Dr. Alban...

Nei, jeg har ikke glemt hundene mine..
(De får sine vanlige doser med sykling, turer og lydighetstrening for tiden.) Det er bare moro å "tulleblogge"!
...Og siden jeg tydeligvis ikke er av den sorten som "blir voksen sånn umiddelbart", tenkte jeg bare jeg måtte dele denne:
Torsdag kveld fra Nydalen/aka Saturday Night Live med Dr Laban...

(Naturlig nok også Doktor, rapper og bror av en viss Dr. Alban...)

Her med sin heeeelt egen versjon av 90-tallets - og altså Dr Albans låt "No Coke".....
(Og selvsagt snakker han svensk, he he)........Enjoy!

Lost...

Totally lost - og fordypt i den nye katalogen! Det er med andre ord ikke bare bra hunder som kommer fra Sverige..Men også IKEA- O-store-IKEA!
Den nye IKEA katalogen ble altså nylig lansert på nett i USA. HER fins minsann maaange godbiter... Fikk rast gjennom katalogen i full fart i dag - så den gir nok rom for et eller flere dybdedykk utpå kvelden og muligheter for å drømme seg litt bort, tenker jeg! Herlige farger, styling og u name it!

...Og altså ikke bare hvitt... ...

Så nå skulle jeg bare hatt en stylist her ... Men reality checks in.. Det blir nok ikke mange varpene på denne sida av jula med tidenes skattesmell som så fint dumpet nedi postkassa her... Muligens også fordi jeg definitivt har brukt opp min del av "kvoten" da jeg ved siste besøk "for kjapp middag" på nevnte varehus snek meg ubemerket inn i kjøkkenavdelinga og faktisk presterte å handle i skjul for mannen. Hvorpå nevnte "frue" samtidig mestret å balansere ut et halvt service i veska.. til slutt omhyggelig gjemt i smug inn i bilen.

(Selv Ulva som må sies å være bortimot PROFF på å grave ned griseører i hundegården -hadde nok blitt ørlite misunnelig på mine ferdigheter)

Og hvorfor smughandling? Faktum er at jeg og mannen var blitt enige om å ikke bruker mer penger på "unødvendige ting"(hrmf!) inntil nevnte skattebeløp er innkassert hos kemnern... Så da blir gode råd - bokstavelig talt - dyre...
Men jeg vedgår gladelig at jeg nok gikk en smule over streken og handlet mot prinsippene - selv om også følelsen av triumf nok var høyst tilstedeværende overfor en intetanende mann i forsetet, og altså en veske proppfull av tallerkener gjemt innimellom setene.. (En annen sak var at han også hadde gjemt sitt lille varp -handlet på sin egen yndlingsbutikk- et helt annet sted i bilen. Nemlig i ene hundeburet...!) So I guess we are even!

Og hvordan mestret så denne dama å få mannen sin med innover til IKEA-det sikkert mest forhatte objekt blandt ektemenn?? Hvor offentlig krangling antar en ny dimensjon? Hvor voksne menn plutselig forvandrer seg til fireåringer; tramper i gulvet og truer med å forlate arenaen med umiddelbar virkning om ikke kjerringa samler sammen alle 5000 stearinlys og glass og innfinner seg i bilen om max 5 minutt...når man tross alt bare har shoppet i 8 timer... ?! (OK, min har nok bedre oppførsel enn som så!)

--

Nettopp det skyldes nok ikke mine ferdigheter! Men..etter nærmere observasjon har strategisk nok enda et varehus ved det nette navn BILTEMA etablert seg i udiskutabel nærhet av nevnte yndlingsobjekt.. Hvilken lykke?! Mor kan nå få handle, drømme, styre i fred og riktig meske seg i varehusets ca 200 avdelinger. Mens masete mann, som ved gjentatte besøk har oppholdt seg mer enn lenge nok i varehusets kafeteria og samtidig spist opp omtrent hele pølsefabrikken, skylt nedpå en hel tank med kaffe OG cola - nå faktisk kan sendes direkte til Biltema... Hvor sjansene er relativt store for at også far vil gjenfinne samme lykken i sin egen lille drømmeverden-med stor utsikt for å utvide skru- og "duppeditt"samlinga si! Virkelig to fluer i ett smekk! Så på vegne av alle koner vil jeg bare si: Takk, Biltema!

Og egentlig skulle jeg vel vært et helt annet sted nå. Jeg skulle mekket gjerde sammen med "far i huset"... Det har seg nemlig sånn at til tross for at hundene er velsignet med en hundegård, har de også det privilegium at de kan gå fritt ut og inn av hus og hage som de ønsker. Ikke fordi vi bor så veldig landlig til-(desverre) men fordi vi er velsignet med stor og tildels inngjerdet tomt. Samtidig desverre også "velsignet" med en viss trafikert vei utforbi. Derfor inngjerding! Ulva elsker jo sin hundegård med tilhørende hytte,"fliser på badet" og det hele-(mangler vel bare lysekrone i taket) men Marco visst ikke er videre imponert--han befinner seg kun der om han virkelig må! Som schäfere flest vil han jo- selvsagt- "være der det skjer"...(Mildt sagt)

Hm, her ropes det........får vel hjelpe litt til da! Noen som nevnte ordet Lost? Yeah, right...!

"Lost": Coldplay

Kondisjonstrening på sykkel...

...Kondisjontrening for HUNDENE får jeg vel presisere. For det går styggfort unna når man har to store og vitale hunder som løper foran og faktisk trekker hele sykkelen -selv med de ekstra antall kilo det måtte innebære... Om man selv rekker å få tatt i så mye med beina, er jo en annen sak...Man henger vel derimot helst mest på bremsene. (Jevnlig utbytting av bemseklosser sier nok sitt...!)"NÅ må du skynde deg!!! Jeg vil løøøpe og trekke meeeeeeer!

Innimellom besøket vårt her har vi faktisk rukket noen turer - og egentlig er vel sykkelen en genial måte å trene hund på når man ikke har mest tid og samtidig vil ha max utbytte av treningen... For ikke å snakke om når man selv er lei av å tråkke kilometervis på beina i alskens terreng. Man kan faktisk bli lei når man labber så mye som det vi gjør og har gjort i årenes løp.... Variasjon er tingen - både for eier og hund vil jeg tro!Fine områder for trekk på sykkel med hund.....

Når det er sagt foregår trekk med sykkel også totalt på hundens premisser. Helst løping i trav, (hmm..har vel en tendens til å bli noen "flying starts") og temperaturen bør som en gylden regel ikke være mer enn +15 grader pga faren for overoppheting av hundene. Marco er dessuten overhodet ikke glad i varmen- og plages nok litt ekstra på grunn av den solide "frakken" han er utstyrt med. (Han har faktisk mer pels enn en HUSKY, så det er sagt...!)

Trekking i tospann

Kan bare signere under at det har vært litt innkjøring for å få dette til å funke uten at det blir rene skjære villmannskjøringa utav det hele. Ulva var godt innkjørt fra før, men det er først i år at Marco har blitt introdusert til det hele - og det har jo med hans unge alder å gjøre. I fjor var han for ung (og VILL!) og vi hadde dessuten ikke fått røntget han. (Han var bare med på et par aleneturer) Marco har jo vært med på trekk og trukket tospann med Ulva i vinter-så det har utvilsomt hjulpet på slik at de nå er vante til hverandre og Marco vet hva han skal gjøre...som å trekke (og ikke leeeeke...) Han var jo en racer på å bite i båndet i startfasen på trekk med sparken.. Inntil far satte han bakerst som "ankerhund" og Ulva litt foran. Passer jo godt ettersom han er tyngst og sterkest, og Ulva altså fra før er innkjørt. (Og kan få den erverdige tittelen av å være "lederhund", he he)
Flinke vovver! Det ble noen kilometer innover skogsbilveier - og oppoverbakker - og full fres i nedoverbakker på returen hjem....
Vann må man ha!
En liten pause i varmen... Marco syns +20 er i drøyeste laget...

... og Ulva spiller "overlegen"......

Fornøyde hunder på tur hjem i buret sitt! (..enn så lenge!:)

.....og nå mases det om MasterTrail og trehjuling....... Det er vel lov å håpe! Kan nok gå med på at det nok føles litt sikrere med en doning. Men først må man vel se og få cashet inn de 40 000 man pådro seg i skattesmell, vil jeg jo tro....

Just cute....:)

Måtte bare dele på bloggen - denne var for søt!:)

Vi har sommergjester på besøk ft, så her er to stk hund som tydelig "syns livet er tooootalt meningsløst" siden aktivitetene tydeligvis ikke stiller til forventningene... Men noen få sykkelturer har det iallefall blitt!:)

Ha en riktig fin helg så lenge!

Miss you...

I dag er det nøyaktig to år siden Caro forlot denne verden... Det føles så fryktelig lenge siden jeg sist så ham, kunne klappe ham, kose med ham og kjenne lukta av den go'e pelsen hans... Samtidig som jeg husker hvert eneste minutt, hver eneste sekund den dagen i utrolig klar detalj... Den vil for alltid vil stå risset inn i minnet mitt som den tyngste dagen i hele mitt liv...

Savner deg så veldig, gutten min...

R.I.P, kjære Caro

"How do you pick up the threads of an old life? How do you go on, when in your heart you begin to understand there is no going back. There are some things that time can not mend. Some hurts that go too deep...that have taken hold.”

------------------------------------------------

Her er minneordene jeg engang skrev til han....

------------------------------------------------

Men i dag har jeg ikke lyst til å bare være trist- jeg vil heller minnes han som den flotte hunden han var, den motoren han var ute i felten, sterk og arbeidsivrig, på tur i fjellet og som treningskamerat, temperamentsfull og samtidig så snill og GO'!

Som for mange andre betyr musikk også mye for meg- og jeg velger meg derfor denne låten...sånn vil jeg huske ham!!:) Sånn var han, jo!

Lydighet og Feltsøk

Kompanjongen (-3kg ull som ft er blitt børstet vekk) og jeg tok turen inntil byen for å få litt forstyrrelser mens vi trente lydighet-alltid bra med nye omgivelser for oss begge! Fotballbaner(..ehemm) er jo ideelle for slike øvelser-spesielt når det går turløype i umiddelbar nærhet med mye folk og hund. (Vel, det kan jo alltids bli enda fler,etter min mening...)

Wrooom! Fin fart rett uti søket!:)

Fikk lagt inn et feltsøk på ca halve banen. Mye overtråkk pga at det naturlig nok var blitt spilt fotball der like før. La ut fire små pinner-og glunten spurtet overlykkelig ut i fin fart -og i løpet av relativt kort tid var også alle pinner sport opp og avlevert hos like lykkelig eier. Dette var så altfor tydelig noe han hadde savnet-"kun" lange turer blir booooring og er absolutt ikke nok for å tilfredsstille denne karen!;)
Mental aktivitet er alltid toppers!

..og halve banen gjennomsøkt i løpet av knappe to minutter...

Ingen tvil om at det Järverud skriver i sin bok om at alle hunder har behov for stimulering og nesearbeide er så sant som det er sagt - og også noe flere hundeeiere burde huske på. Nesearbeide i form av enten spor, felt og rundering betyr nemlig mye for en hunds psykiske helse. Og er en "naturlig" aktivitet som såklart også skal stimuleres - også ved siden av lydighetsprogrammet. Nettopp dette har jeg overhodet ingen problemer med å forstå er tilfelle-for Marco er virkelig i sitt ess når han får lov å holde på -og blir også en mer avslappet og tilfreds hund i etterkant.(Selv om han ikke er noe mase-kråke - vel, dvs man har jo alltids lov å prøøøve seg..!) Selv Ulva går sine små spor - om enn ikke så lange! (Det vil si :ved siden av å være borimot profesjonell på å spore opp mus....uhummm!!)

Mission completed...Lykkelig tyggende hund:) (Tygginga er vi derimot altså ikke kvitt...:)
Det morsomme er at han lenge nå har skjønt det her med dirigering. Om jeg ønsker at han skal lete i et spesielt område, så gjør han også det. (Erfaring tilsier at der fins det ofte noe!) Men på banen ordnet han såklart biffen selv. Er bare moro å vite at han faktisk kan-om man har behov!

Så var det dags for litt lydighet på programmet. Vi trente:
FRI VED FOT/VENDINGER -venstre-vendinger har vi (av uforklarlig grunn)ikke trent så mye på, så her må vi trene mer. Ellers gikk han kanonfint og veeeeldig tett-fin førlighet. (Slevjemerker på lårene sier jo det meste....!)
INNKALLING(MED SITT/DEKK) UTGANGSSTILLING - Kanonflink i dag!
SITT UNDER MARSJ -Han er blitt flink, men kan bli bittelitt kjappere.
DEKK FRA HOLDT (15 METER) -Veldig bra!
SITT OPP FRA DEKK (KONTROLL OVER HUNDEN PÅ AVSTAND-(15 M) -Tja, jeg måtte korte inn distansen en del for å få inn sitt opp fra dekk. Vi har jo ikke øvd så mye før.
LINEFØRING -Veldig bra den også! Han følger så ivrig og fint med!

Til tross for varmen-som absolutt ikke er noe favoritt av glunten,(han plages nemlig max!) så syns jeg han viste seg fra sin beste side. Dette også til tross for forstyrrelser - og at jeg ved sist trening gjorde det man overhodet ikke skal gjøre: nemlig det at jeg med viten og vilje lot han få lov til å leke med en hund som kom helt opp til oss mens vi trente....Marco elsker nemlig å leke..men det er så sjelden han får anledning til å leke med andre hunder da Miss Husky her i huset er ordentlig Primadonna og sjelden nedlater seg til nettopp det! (Jeg blir omtrent like frustrert som hunden, bare så det er sagt...!) Well, crap! Det er jo bare hunder- og litt moro må de få lov å ha! Så får jeg vel heller bryne meg på nettopp det en annen gang....he he.

Beklager til slutt dårlige bilder med gammel HP i sterk sol...!Ingen god kombinasjon...

Veteranbil, my ass!

Da var bilen reist på verksted for å få stilt en diagnose, og forhåpentligvis rett behandling. Vi snakker det totale bilhavari... Joa, vi har riktignok i løpet av de siste månedene anskaffet oss en bil til, en litt eldre en, og jeg kan vitterlig ikke lengre skryte av at vi er så ufattelig miljøbevisste at vi lengre er eiere av kun den ene bilen...Som seg hør og bør i enhver storfamilie har vi nå altså "hele" to stk...

Samtidig er det uungåelig at undertegnede ikke blir både svett og klam ved tanken på verksted, eldre biler og ordet nedgangstider... Jeg ser helt klart for meg scenarioet utspinne seg på nærmeste offentlig godkjente verkstedhall som står i stygg fare for nedleggelse:
Oversjefen: (Litt vel overlystig i stemmen) Vi har i dag fått inn en Pontiac Transport..en -94 modell!
Ute på verkstedhallen: (Stemningen stiger-endelig noe for karene å gjøre etter månedsvis med ørkesløs tørke,lite arbeid, permitteringer og tomme lønningsposer)
Oversjefen: Da tar vi litt brainstorming, gutter! Alt dere makter finne på på en såpass gammel bil.....! (---Kan jo ikke være vanskelig---) Børre, Cato, Ronny - dere først!
Børre: Hva med nye bremseklosser og skiver?
Cato:....og forhjulslager
Ronny: ...samt bakhjulslager OG registerreim
Oversjefen (klør seg i skjegget) og nikker ivrig! Jaaaa , det er ikke verst. Bare sett igang: skift alt dere kan komme på!

Om varsellampa ikke direkte lyste på displayet på dashen i bilen da tidligere eier (litt vel) ivrig ved overdragelse av bil oppsummerte at han hadde kjøpt inn et større og billig parti olje og samtidig fylt halve bilen med diverse flasker-burde vitterlig nok en lignende lampe ha blinket faretruende oppi huet hos en annen..
Og uungåelig nok går mine tanker til fordums tider, og en viss Saab. 18 år gammel og min første bil. Friheten -og ergo selve livet- stod naturlig nok for tur! Selvsagt var selve lykken også ensbetydende med bare det å få lov til å eie en bil. Men samtidig må jeg vel erkjenne at det var mer enn en gang jeg var forbanna og oppgitt over den gamle 77-modellen som hadde gått i arv fra min far.(mao. det man kaller gjennom generasjoner...!) Når ting røyk, hadde det en stygg tendes til å bare fortsette- og falle som det berømmelige korthuset... Var det ikke det ene så var det iallefall det andre. Og det ble ikke minst dyrt og kjøre den gamle bilen inn på verksted ..stadig vekk. Særlig når man var evig student!Nå kan jeg derimot le litt mer av det hele,: som den ene gangen jeg hadde fått motorhavari rett utforbi garasjen til byens Begravelsesbyrå (not kidding!) og hvorpå det etterhvert befant seg tre stk sortkledde menn i dress fra nevnte begravelsesbyrå,(mao hva man kaller begravelsesagenter..) som panisk og stressa stod og kikka under panseret, slik at man kunne få flyttet bilen og de kunne fortsette arbeidsdagen sin... og ta de oppdrag som røynet på... Det var ikke bare de som var stressa, det kan jeg love deg....!

Eller dengangen jeg som svært fersk bileeier fikk stans midt i Tromsø by. Frustrasjonen lå tykt utpå meg, samtidig som jeg øynet håp da et par italiernere- (og noe som etterhvert desverre viste seg å være et helt italiensk fotballag) ruslet forbi og til slutt forbarmet seg over den stakkars jenta med den gamle bilen... Tror dere jeg holdt kjeft da jeg skjønte at det denne (ene) gangen faktisk ikke var motoren, men ganske enkelt det faktum at jeg hadde gått tom for bensin, som var selve årsaken til havariet...?! Mjo! Det er mange historier som fulgte med den bilen der - ikke bare gav den rom for frihet og påfunn med jentene, men det var som sagt også en del frustrasjon inne i bildet. Jeg husker det som det var i går: dengang min venninne og jeg bestemte oss for å flytte fra Tromsø og ned til Oslo. Bilen ble pakket full :med to hele jenterom fulle av gods og gull..og alt som tenkes kunne! Så bar det ut "på tur" med Thelma og Louise. Visst hadde vi en flott tur nedover, de ca 200 milene distansen tross alt var- Og visst kjørte vi som noen svin, og en stolt venninne fikk øvelseskjøre med meg som "kjøreskolelærer".(Og sikkert jeg enda stoltere..) I et øde kryss langt nord i Sverige forsvant vi riktignok såvidt uti grøfta, men ingen skade skjedd på hverken bil eller eiere-og videre bar det. Ned gjennom hele Sverige, beina utav vinduet, og full gass på kassett(!)spilleren inntil vi nærmet oss grensa seint på natta..(I vår iver bestemte vi oss for å gasse på slik at vi tross alt nådde vår destinasjon i løpet av et par dager..)

Dengang ei, midt i det mest øde territorie vi kunne tenke oss dukket det opp en litt vel gjenkjennelig lukt..sterk røykos..som selvsagt kom fra inn under panseret på bilen. Driftsstans! Så da ble det overnatting i bilen, mens vi skremte vettet av hverandre...Stygge historier fra nyhetsbildet om en morder som hadde gått berserk langs øde veistrekninger i nordsverige fikk plutselig en helt annen og nyansert mening...
Den gang eksisterte det vel knapt en mobiltelefon, så dagen etter måtte man oppdrive en telefonkiosk og få den fordømte bilen inn på et verksted...uten så mye ekstra gryn at det gjorde noe. (...de skulle vi jo tross alt shoppe klær for i Oslo...) MEN den verste historien var vel da hele bilen tok fyr. Jeg skulle feire Nyttår med venninner i Oslo. Parkerte bil og skridet fornøyd og forventningsfull inn døra til ventende jenter. I det jeg fikk hengt av meg jakka, og vinkorker ble åpnet hørte jeg lyden av sirener..og da vi forfjamset tittet utav vinduet stod en hel ansamling av folk i sirkel rundt en bil....min bil....! Som rett og slett hadde antent seg selv-dvs motorn hadde faktisk tatt fyr...ehemm! -------------------Brann slukket, bil fikset og bil på hjulene igjen. Man var da tross alt "ikke" avhengig av bil...

..OG den godeste bilen nøyde seg ikke med det.. et års tid senere gjentok samme historien seg. Jeg tror det var sånn ca da jeg fikk nok. Gruelig nok! Ikke bare var mannen fra forsikringsselskapet frekk og påståelig da han mer enn antydet, men rett og slett hardnakket påstod jeg hadde satt fyr på bilen selv....Yeah, right.."After all these years, all those memories"... Det trenger man jo ikke når man har en bil som ordner den biffen selv....Selv om tanken i grunnen ikke var så dum! Det var da jeg lovde meg selv at aldri mer skal jeg eie en gammel Saab... En gammel Pontiac får vel holde..?!

(...Og "point idea": selve "nostalgien" ved å eie en gammel, bedriten bil - og mekke og styre som bare mannfolk kan- det har jeg bare aldri skjønt meg på....!)

...og rekk opp hånda alle som gadd lese dette lange innlegget.....;))))Tuddelu!

Photo-session...

I mangel av så mye annet å skrive om på hundefronten-legger jeg istedet ut noen bilder jeg tok her i forrige uke mens varmen stod på som aller verst. Kan nok ikke skryte av at jeg har vært for ivrig på hverken lydighet, spor eller søksfronten med han "driftige" beboeren i huset. (Hunden, altså...) Og det kommer IKKE av at det lenge etterlengta regnet/monsunen på noen måte har hindret oss . Snarere fordi det er så max herlig å gå laaange turer såvel som å sykle med hundene i dette adskillig mer "veltilpassa" været for denne stakkars nordlendingen i eksil. ("So what" om det snart går mot det 20 året..)

Så vi har travet og gått-og faktisk lagt en del turer inn til skogsområder og herlig turterreng nær byen(!) To fluer i ett smekk: for grabben har ikke vondt av å vedlikeholde litt miljø-trening i forhold til feks andre hannhunder. Joda, han er egentlig fin han! Men blåser andre seg opp, er ikke han heller noe verre-og må liksom ha "et ord med i laget", han med... Schæfergutter seg lik, det...

Men kan vel i det minste få presisere at jeg faktisk tok han med på "appell-banen vår" i går kveld. Ivrig og ikke rent lite forventningsfull kar i buret bak i bilen. Og jeg gledet meg, jeg med...bevæpnet til tenna med pølsebiter og konger, som jeg var. Meeen, hvor lenge var Maja i paradis?..Rekker akkurat å parkere og plukke med meg de svært så dyrebare kongene OG konstatere at han er heit som bare pokker, før samtlige av himmelsens sluser åpenbarer seg rett over hodet mitt. *Neijegkanikkehuskehvajegskreviforrigeinnlegg..Det plaska kort sagt ned. Så var det bare å lokke med seg en litt uvillig og særdeles skuffa kandidat og få han inn i bilen..som stod ti skritt unna. Æ va mildt sagt våt til skinnet før æ fikk parkert ræva inni!

Kunne vel bare medgi at det var nok nabojenta (..hun på 12, og ikke 39!..;) også i det jeg rullet inn oppkjørselen her. Som den glade oppdretter av kaniner(!) hun er, (hun har kjørt noen "kull" på rappen nå-om det var planlagte svangerskap eller ikke, kan sikkert diskuteres) hadde hun mer enn nok med å løpe igjennom hagen på ca 2 mål og sanke sammen samtlige 200 små, lodne vesener som var ute på "frislipp"....... (Hadde nok gått fortere om en viss kar hadde fått lov å delta i jakten..uhumm. Men tok meg i å komme med dårlige forslag..) Når det er sagt, må dette vel sies å være svært så godt ivaretatte små vesener.. Hun trener tross alt "agility" med de daglig.. Dette på sin helt egen lille oppsatte hinderbane..Denne var riktignok i sin tid oppsatt rett utforbi gjerdet vårt (og der er det jo to som spankulerer svært så fritt innenfor)- men har altså strategisk nok nå blitt overflyttet noen hundretalls meter mot vest...

Dette (klikk link) gleder jeg meg forøvrig til å gjennomføre om ikke altfor lenge... Vi har hilst på den ene karen for flere år siden. (link) Nå kan man komme inn forbi innhengningen og hilse på en enda større flokk -vitterlig nok er denne flokken ikke sosialisert på mennesker,(dvs at de er tatt fra moren før fylte tre uker) så denne gangen må man visst holde fingrene av fatet og ikke klappe... I en annen innhengning befinner en flokk på fire habituerte individer seg - og her har vi altså både klappet og koste med den ene ulven years ago. Blir iallefall spennende-det fins ialt syv individer og tre-fire valper etter at den ene tispen fikk valper tidlig i vår...! Og ulvevalper er jo "ikke" søte.... *Smelte!*