Da var bilen reist på verksted for å få stilt en diagnose, og forhåpentligvis rett behandling. Vi snakker det totale bilhavari... Joa, vi har riktignok i løpet av de siste månedene anskaffet oss en bil til, en litt eldre en, og jeg kan vitterlig ikke lengre skryte av at vi er så ufattelig miljøbevisste at vi lengre er eiere av kun den ene bilen...Som seg hør og bør i enhver storfamilie har vi nå altså "hele" to stk...Samtidig er det uungåelig at undertegnede ikke blir både svett og klam ved tanken på verksted, eldre biler og ordet nedgangstider... Jeg ser helt klart for meg scenarioet utspinne seg på nærmeste offentlig godkjente verkstedhall som står i stygg fare for nedleggelse:
Oversjefen: (Litt vel overlystig i stemmen) Vi har i dag fått inn en Pontiac Transport..en -94 modell!
Ute på verkstedhallen: (Stemningen stiger-endelig noe for karene å gjøre etter månedsvis med ørkesløs tørke,lite arbeid, permitteringer og tomme lønningsposer)
Oversjefen: Da tar vi litt brainstorming, gutter! Alt dere makter finne på på en såpass gammel bil.....! (---Kan jo ikke være vanskelig---) Børre, Cato, Ronny - dere først!
Børre: Hva med nye bremseklosser og skiver?
Cato:....og forhjulslager
Ronny: ...samt bakhjulslager OG registerreim
Oversjefen (klør seg i skjegget) og nikker ivrig! Jaaaa , det er ikke verst. Bare sett igang: skift alt dere kan komme på!
Om varsellampa ikke direkte lyste på displayet på dashen i bilen da tidligere eier (litt vel) ivrig ved overdragelse av bil oppsummerte at han hadde kjøpt inn et større og billig parti olje og samtidig fylt halve bilen med diverse flasker-burde vitterlig nok en lignende lampe ha blinket faretruende oppi huet hos en annen..
Og uungåelig nok går mine tanker til fordums tider, og en viss Saab. 18 år gammel og min første bil. Friheten -og ergo selve livet- stod naturlig nok for tur! Selvsagt var selve lykken også ensbetydende med bare det å få lov til å eie en bil. Men samtidig må jeg vel erkjenne at det var mer enn en gang jeg var forbanna og oppgitt over den gamle 77-modellen som hadde gått i arv fra min far.(mao. det man kaller gjennom generasjoner...!) Når ting røyk, hadde det en stygg tendes til å bare fortsette- og falle som det berømmelige korthuset... Var det ikke det ene så var det iallefall det andre. Og det ble ikke minst dyrt og kjøre den gamle bilen inn på verksted ..stadig vekk. Særlig når man var evig student!
Nå kan jeg derimot le litt mer av det hele,: som den ene gangen jeg hadde fått motorhavari rett utforbi garasjen til byens Begravelsesbyrå (not kidding!) og hvorpå det etterhvert befant seg tre stk sortkledde menn i dress fra nevnte begravelsesbyrå,(mao hva man kaller begravelsesagenter..) som panisk og stressa stod og kikka under panseret, slik at man kunne få flyttet bilen og de kunne fortsette arbeidsdagen sin... og ta de oppdrag som røynet på... Det var ikke bare de som var stressa, det kan jeg love deg....!
Eller dengangen jeg som svært fersk bileeier fikk stans midt i Tromsø by. Frustrasjonen lå tykt utpå meg, samtidig som jeg øynet håp da et par italiernere- (og noe som etterhvert desverre viste seg å være et helt italiensk fotballag) ruslet forbi og til slutt forbarmet seg over den stakkars jenta med den gamle bilen... Tror dere jeg holdt kjeft da jeg skjønte at det denne (ene) gangen faktisk ikke var motoren, men ganske enkelt det faktum at jeg hadde gått tom for bensin, som var selve årsaken til havariet...?! Mjo!
Det er mange historier som fulgte med den bilen der - ikke bare gav den rom for frihet og påfunn med jentene, men det var som sagt også en del frustrasjon inne i bildet. Jeg husker det som det var i går: dengang min venninne og jeg bestemte oss for å flytte fra Tromsø og ned til Oslo. Bilen ble pakket full :med to hele jenterom fulle av gods og gull..og alt som tenkes kunne! Så bar det ut "på tur" med Thelma og Louise. Visst hadde vi en flott tur nedover, de ca 200 milene distansen tross alt var- Og visst kjørte vi som noen svin, og en stolt venninne fikk øvelseskjøre med meg som "kjøreskolelærer".(Og sikkert jeg enda stoltere..) I et øde kryss langt nord i Sverige forsvant vi riktignok såvidt uti grøfta, men ingen skade skjedd på hverken bil eller eiere-og videre bar det. Ned gjennom hele Sverige, beina utav vinduet, og full gass på kassett(!)spilleren inntil vi nærmet oss grensa seint på natta..(I vår iver bestemte vi oss for å gasse på slik at vi tross alt nådde vår destinasjon i løpet av et par dager..)
Dengang ei, midt i det mest øde territorie vi kunne tenke oss dukket det opp en litt vel gjenkjennelig lukt..sterk røykos..som selvsagt kom fra inn under panseret på bilen. Driftsstans! Så da ble det overnatting i bilen, mens vi skremte vettet av hverandre...Stygge historier fra nyhetsbildet om en morder som hadde gått berserk langs øde veistrekninger i nordsverige fikk plutselig en helt annen og nyansert mening...
Den gang eksisterte det vel knapt en mobiltelefon, så dagen etter måtte man oppdrive en telefonkiosk og få den fordømte bilen inn på et verksted...uten så mye ekstra gryn at det gjorde noe. (...de skulle vi jo tross alt shoppe klær for i Oslo...) MEN den verste historien var vel da hele bilen tok fyr. Jeg skulle feire Nyttår med venninner i Oslo. Parkerte bil og skridet fornøyd og forventningsfull inn døra til ventende jenter. I det jeg fikk hengt av meg jakka, og vinkorker ble åpnet hørte jeg lyden av sirener..og da vi forfjamset tittet utav vinduet stod en hel ansamling av folk i sirkel rundt en bil....min bil....! Som rett og slett hadde antent seg selv-dvs motorn hadde faktisk tatt fyr...ehemm! -------------------Brann slukket, bil fikset og bil på hjulene igjen. Man var da tross alt "ikke" avhengig av bil...
..OG den godeste bilen nøyde seg ikke med det.. et års tid senere gjentok samme historien seg. Jeg tror det var sånn ca da jeg fikk nok. Gruelig nok! Ikke bare var mannen fra forsikringsselskapet frekk og påståelig da han mer enn antydet, men rett og slett hardnakket påstod jeg hadde satt fyr på bilen selv....Yeah, right.."After all these years, all those memories"... Det trenger man jo ikke når man har en bil som ordner den biffen selv....Selv om tanken i grunnen ikke var så dum! Det var da jeg lovde meg selv at aldri mer skal jeg eie en gammel Saab... En gammel Pontiac får vel holde..?!
(...Og "point idea": selve "nostalgien" ved å eie en gammel, bedriten bil - og mekke og styre som bare mannfolk kan- det har jeg bare aldri skjønt meg på....!)
...og rekk opp hånda alle som gadd lese dette lange innlegget.....;))))Tuddelu!
No comments:
Post a Comment