Et lite livstegn...

(Bladet Hundekjøring -kan anbefales for de fleste som er aktiv med hund.):-)

Vinteren holder stand- og Maja er lei kulda..veldig lei..! Dette til tross for at vinteraktiviteter med hund ER gøy.. Men det var liksom denne grensa da...hvor endeløs kulde, frostrøyk, "rim-i-barten" og lag-på-lag med klær begynner bli litt i kjedeligste laget. Temp. rundt en -5 hadde vært kjekkere, for å si det sånn...

Vel, kjedelig og kjedelig... Vi fikk oss iallefall en ganske så lang tur hjemover over skauen da Helten presterte låse bilnøklene (og Ask..!) inni bilen- og vi måtte ta fatt på en over to timer lang ferd for å hente ekstranøkler...;-) Om ikke annet var det to usedvanlig glade Marco og Ulva som fikk nyte godt av akkurat den turen! (At vi måtte krysse HELLIG GRUNN(!) - og attpåtil omtrent bli hevet utav lysløypa, der kondomdress-aktivistene får råde, er en heeelt annen sak. Det var jo en NY opplevelse å bli jaga av en sinna mann på tråkkemaskin, får en si...hehe)

Og fritidsaktiviteter sånn utenom mangler det jo ikke akkurat heller på. Særlig når en har fått det for seg at en skal male samtlige møbler i heimen -spisestue og ditto stoler, bord og seksjon..og u name it... Hvor grunning og samtlige to strøk med god gammel (og svært LITE luktfri) oljemaling selvsagt hører med.. Man kan vel si det gjør susen -om ikke annet enn i topplokket...!
Musikk må en selvsagt ha til arbeide- og schizofren i musikkverden som jeg er, gikk ferden til Platecompaniet hvor jeg tydeligvis hadde fått for meg at det var Girl Power Weekend som gjaldt.. Lykkelig spankulerte jeg utav butikken med både Rihanna, Pink, Lady Gaga og Christina Aguilera under armen-- "Let the party begin"...! Så da er det jo en naturlig ting at gode gamle Pretty Maids får kickstarte helgen! ;-) God Helg! :-)

Only the good...

Mens Helten har kidnappet samtlige hunder og med rim i barten svisjer rundt i de dype skoger med sitt unike hundespann, befinner jeg meg akkurat i kveld -strategisk nok (..i kulda..kremt)- hjemme i heimen med ny Kitchen Aid maskin.. Og regner med at innen kvelden er omme kan jeg lokke med et ukjent antall bakeverk.. (De fleste har riktignok fint lite med jul å gjøre...) Hvilket jo ser ut til å gå usedvanlig kjapt unna mens en lytter på musikk... Trikset er vel bare å kjøre musikken ENDA høyere enn nevnte kjøkkenmaskin som helt klart bråker som et uvær..

Ville bare dele denne videoen med de som måtte titte innom min ikke så veldig oppdaterte blogg. Gruppen heter Gotthard - og den mektige stemmen tilhører Steve Lee.. Vokalisten deres, som tragisk nok døde i en ulykke for et par måneder siden..
Så har altså to store musikere gått bort dette året... Ronnie James Dio og Steve Lee...trist... Men musikken lever jo som kjent for alltid, og godt er jo det...

November...

Til tross for bildene(under): Snøen har kommet. Ute er det hvitt, kaldt og vakkert, og det føles nesten som desember. THE Sesong for slede, spark og trekk samt snørekjøring på ski, er allerede kicket vel igang med alle tre hundene debuterende i løypa. Ellers syns jeg det er greitt med denne tida av året- når jakta er over- for det legger helt klart en smule begrensning på bevegelsesfriheten ute i naturen.. (Og hjelper jo ikke akkurat mer når man har en hund som syns det er moro å lete opp jegere(!) som sitter gjemt bak trær og knauser i fullt camo-utstyr og venter på elgen...):)Jeg fant - jeg fant!

Den som nok overrasket mest var Marco som med sine krefter dro for to... Og det gikk jo unna så det grein når han løper i sitt ess! Jaggu dro han ikke forbi huskyene...! Vet ikke hvem som hadde det gøyest - hundene eller oss..? (Ble jo svært fristende å spørre far om vi ikke skulle utvide spannet med et par schæfere til, he he...)
Ellers har vi kjørt en del felstsøk på "Blackie Lawless"- er litt gøy med fart i søket også (og ikke bare sporing)- og ikke ham i mot akkurat der han stormer avsted. Avleveringa går veldig fint, men det hender vel at han fillerister funnene sine og ikke greier stoppe heeelt før han er ti meter forbi meg...men så har jeg vel ikke pirket så veldig mye på de tingene så lenge han ellers kommer og avleverer på en ordentlig måte.

Ellers må innrømmes at gullgutten begynner å bli litt "bondehund" og stor i kjeften mot andre hannhunder... Nå skal vel ikke HAN klandres for det- heller jeg som ikke har vært flink nok til å ha han med inn til byen og oppsøke litt "folk og fe".. Dermed har vi også begynt å legge inn noen turer i og rundt byen der det faktisk fins hunder å se.... (Vel, det bor jo hunder her også, men det er bare så sjelden å se noen) Debuten var "finfin" den- møtte på selveste "Hundehviskeren" med syv stk løse hunder av rasene rottweiler, schæfer, gran danois...(som senere viste seg være brukshunddommer..) "Voff-voff-voff", sa mors store stolthet.... Veeel, vi skal nok få plukket vekk det der...! Inne på det området, så leser man så mangt rundtomkring på bloggene: Nå fins det jo mange slags grunner til at (hann)hunder er store i kjeften- og det er slett ikke sånn at samtlige er "redde og nervøse". Ofte(st) kan det være det direkte motsatte -og at man ikke har avlært sånne nykkere hos hunder med såvel dominans som territorial/revirforsvar osv. At schæfere (eller andre med instinktet intakt-so to speak) som er en såkalt "voktende hund" passer på hus og heim, er vel heller ikke noe bombe... Men om man ikke ønsker denne type adferden så må man avlære hunden dette eller rett og slett la den stå et annet sted der den ikke får overoppsyn med ALT (når den er ute) slik at man ender opp med å forsterke uønsket adferd. (Mao man har feilplassert hunden-og det er såvisst ikke hundens feil) Personlig syns jeg at det er helt greitt at min schæfer passer på hus og hjem -og heller ikke noe jeg kommer til å avlære han. (MEN han får heller ikke lov å stå ute og bjeffe huet av seg ute i oppkjørselen...!)
Siste båltur før snøen (Men egentlig er jo ikke det heller noen hindring på denne mørke tida av året.. Det er jo bare å utnytte lyset når man kan eller finne frem hodelykta!)

Mørketid gir også rom for å finne på andre ting- som å gå på konsert med feks Odd Nordstoga... Siden man er gift med ein gut med sine røtter frå Vinje i Telemark og i tillegg syns Odd både synger og spiller veldig bra, så passer jo det utmerket. (Ja, jeg er veldig schizofren når det kommer til musikk -og jeg liker faktisk ikke baaaare (hard)rock!)

Stålkontroll...:-)

Denne videoen er et "must-see"! Moro å se den kontrollen hundekjøreren har på sine 14 Siberian Huskies - på vei rett gjennom Gjøvik sentrum...! Må si jeg bøyer meg i støvet for den!!!!! Glem ikke å ha på lyd - musikken er jo just perfect...ha ha!! Herlig!

Så litt gavedryss - spor og skogstur...

Ulva er først ute og "modellerer" de nye, amerikanske "Buffalo halsbåndene" til henne og Ask.. (faktisk..made in Colorado - og NOT China..) Marco skulle jo selvsagt også hatt, men av erfaring har denne type halsbånd en tendens til å forsvinne i manken på han.. Han må ha de en good del bredere for at de skal synes...
Se så dame jeg er da... Strass-smykke hører visst også med, he he...

Og Marco fikk hva han liker best her i verden: ny koooong! Samt ny klikker til oss begge :-) Kjekt med en som henger rundt armleddet... I tillegg kom det visst en leveranse fra Sverige med hele FEM KILO(!) godbiter til en rimelig pæng... (Leverbiter kjøpt på Rusta som alle hundene er helt ville etter...)

Ble skogstur på oss i finværet i uka som var. Hundene forsvarlig i bånd pga all jaktaktivitetene rundt øra.. Selvsagt var det en jeger som hadde mista kontrollen på hunden som hadde vært vekke i litt for mange timer. Den fant derimot vi...nå lykkelig gjenforent med eier... (..ikke at jeg skjønner det gøye med å jakte kaniner - bortsett fra at hunden helt sikkert syns det er en moro aktivitet, da..)
Stolt kar med bred kasse..he he.. Jepp, må kjetting til på denne karen - han gneger over det meste...Mens vi venter på at sporet skal få satt seg...

Sporing med Marco - det gikk som vanlig så det suste - og som vanlig også "FULL POTT" og alle pinnene vel berget. (Han gikk forøvrig også noen flotte vinkler.) Fikk tatt to spor rett etter hverandre - og ett av de gikk gjennom en sann URskog av et terreng, og var vel ikke akkurat mest framkommelig for oss tobeinte... (Typiskt når far legger ut sporet...) Har nesten ikke gått spor i hele sommer pga all flåtten (samt ormen som mor ikke er overvettes glad i...) Og til slutt er det beste sporterrrenget MIDT i saueeldoradoet om sommern- very boring... Men nå er vi på gang igjen! OG: Hvilken arbeidsglede, konsentrasjon og intensitet Marco har når ha sporer- det er jo bare gøy å se på!! Dette er jo noe han virkelig eeeeelsker!

FELTSØK har vi også fått unnagjort noen runder med - og gutten tok helt av siden det var så lenge siden sist, stakkar. Suste ut i feltet i 390, og presis samme fart tilbake med funnene sine...og greidde ikke stoppe før han var 50 meter forbi meg mens han ristet som bare pokker på gjenstandene, he he! Det var GLAAAAD vovve... Beats å stå oppstallet på hundegård i to lange uker, vil jeg tro...!

"Aske-busk"...

Vårfornemmelser, skitur og søkstrening med halsmarkering

Hvor våren har tatt veien har vel lenge vært et aktuelt tema... Og det ser heller ikke ut som de høyere makter er villige til å fikse saken sånn veldig umiddelbart heller.... -16g på nettene er litt i drøøøøyeste lager når man tross alt straksens går mot midten av mars mnd. Og det kan jo ta tid med snøsmeltinga dersom det skal gå i det her fantastiske tempoet..

Den eneste som imidlertid ikke klager er helten, som ser den store fordelen med plussgrader og "smelting" på dagtid kombinert med lave nattetemperaturer = stålisføre i løypene og en umiskjennelig turboopplevelse ute på trekk i løypa med hundene på kveldene..
-

Riktignok fikk vi i dag endelig oppleve noe som lignet "vår/påske"-fornemmleser med sol som varmet deilig godt i kinnene da vi var ute på en lang og fin trekketur med Marco. (*huskyene testes f.t:les under)

Herregud, så deilig etter denne forbaska laange Sibir-vinteren.... Jeg vil ha våååår og ser stooort imot å få gå skogsspor med den velpelsede, unge schæfergutten vår etterhvert!

Såpass på høgget var vi at jeg bestemte meg for å ta noen søk på gutten etter endt tur... Ville ha igang halsmarkering/skallmarkering på gjenstand, og som vanlig kjørte vi vår egen variant der jeg fant frem et par av heltens gamle capser og hang de opp i noen trær. Sendte så Marco uti søket fra ca 50-60m. (selvsagt uten synspåvirkning) Nå er han jo mest vant til å finkjemme på bakkenivå, så var jo litt "spent" på den samme effektiviteten når det gjaldt å løfte nesa og ta overvær... Tror minsann gutten var like glad som jeg for litt forandringer i hverdagen, der han satte i vei i ei turbofart uti søket... Fikk kjapt teften av den første capsen, og satte seg ned og halsmarkerte av hjertens lyst. Det er gutten sin det, som aldri svikter! :) Belønningen var å få leke med capsen... Noe som kanskje straffet seg litt i neste omgang, for da greide han hoppe opp på treet og rive ned capsen...caps kjapt i kjeften og veeeeldig lykkelig hund.. Bytta så i kong da han kom og avleverte...(fordi han avleverte..)

Neste omgang fikk jeg gjemt capsen noe høyere og funn og halsmarkering ble det atter en gang. Belønning med kong. Kjørte samme opplegg noen ganger til -og like stor sucsess på funnene og halsmeldingene.

Ettersom Marco er veldig glad i gjenstander og lek, og elsker å bruke nesa er det jo bare en fryd å holde på med søksøvelser; og ikke er han særlig vanskelig å få til å gi halsmelding heller. (Herregud, han er jo den sanne mester til å halse...)

Det jeg imidlertid ikke visst var at det var båndtvang pga all snøen og viltet, så hadde han litt løs da vi kjørte innover marka...og etterhvert møtte vi på en skiløper rundt en sving. Marco hadde en veldig fin adferd og brydde seg heldigvis ikke nevneverdig der han løp litt foran meg. Litt nysgjerrig men hørte på meg da jeg bad han stoppe. Kom i prat med damen damen som jo heldigvis var av det blide og hundevennlige slaget----og samtidig ikke fikk fullrost hvilken fiiin hund... (Når sant skal sies får vi veldig mange fine ord om gutten-det har nesten blitt sånn at det er nesten "obligatorisk" hver gang man møter på fremmede. Og svært hyggelig er det å kunne fronte rasen på en sånn måte!:) Presiserer jo alltid at "det her er gode, gamle brukslinjer og ikke utstillingslinjer..."(gudforby!) At han har har vel så mye i topplokket/bruksegenskaper i seg som han er fin å se på... Det er jo tross alt det viktigste...:) Ikke sant?Hm...sa jeg eksemplarisk...?? Virkelig? Vel, leken som han er tok det ikke lange tiden før jeg leste det noe velkjente blikket hans, som denne gangen nærmest sa: "Næmmen, sååååå fiiiiine staver du har....vi skal ikke tilfedligvis leke???"......og i det damen høflig sa adjø og fortsatte videre på sin ferd var det en som ..ehh..travet i vei etter og forsøkte smånappe i stavene for å få igang leken.... *blush* (Ok, i en mentaltest er det vel høyst lovlig å leke med figgen) Oiii...var jo bare å rope han inn med mydig stemme, og for-sikkerhetsskyld (den alltid sikre vinneren): "Finne far!"......(som hadde gått i forveien forlengs der vi stod og skravlet) Da var det en som kom som et skudd!Bilde tatt på Hovden i mars i fjor...sukk!

Huskyene? Vel, vi driver denne helga å teste ut hvordan de fikser å være uten sine 10 km om dagen med trekk...Reiser bort om litt og skal ha venner til å kikke til de og kan jo ikke akkurat forlange at de kjører ei mil med de hver dag når de tross alt så snilt stiller opp... Ask og Ulva ser ut til å fikse det bra, stille og rolige som de er i hundegården.. Den som fikser det dårligst ser nok imidlertid ut til å være helten, som savner sine turer dypt og inderlig...og nærmer seg vel egentlig status smågretten... Puhhh!

Alt som står i hodet på han ft er nok mer i denne retningen.... (Musikken må høres, og legg så på vidder og hundespann og the freedom of life, eller noe sånt...!) *mor i huset som har gjort et dybdedykk i heltens cd-samling...*

....Og siden jeg er så klar for våren(!) har jeg gått til anskaffelse av nye fjellski : Atomic Mountain Fjellski, og ditto nye Alpina skisko, staver samt "Stormberg" jakke+skibukse...(total ca kr 4000 usj!! )*Og kryss i taket for at jeg ikke kjøpte sort jakke denne gangen,(for jeg har jo bare ca 70 sorte jakker i skapet) men faktisk cerise-rød....helt unikt!

Kickstart...

Ja, her går det jo kjapt i svingene.... Men "superbloggeren" er atter tilbake, om enn i en noe medtatt form. (Men er nok av den typen moro som går over, så det er sagt!) Derav bloggpause - og derfor mer arbeid på far. Og av den grunn en ekstra takk til helten i huset som har ivaretatt samtlige av hundenes behov den siste tiden--. Kong Vinter ser nemlig også ut til å fortsetter å vise seg fra sin beste side, med ned mot 20 kalde, og knitrende fine dager..

Når sant skal sies ble vel Marco "midlertidig diskvalifisert" fra hundekjører-teamet til Helten da han ved siste seanse med sleden nok engang fikk det for seg at det er MYE morsommere å HENGE etter midtlina og rive og slite. (Det er vel noe med det der med to hunder foran han som trigger jaktlysta noe så veeeeldig- for i tospann går det jo så det suser!) Far i huset blei lei av korrigeringer og stadige stopp på spannet, og noe lettere sur fant han frem munnkurven i en fei--og dermed var det slutt på DEN moroa for den unge, viltre og lekne karen i familien...PLUPP! Bare så synd man ikke fikk foreviget den seansen med fotoapparatet.. Trekkhund MED munnkurv...

Vi tester munnkurv - her en ca 5 mndr ung Hannibal Lechter....

Om det mao ikke har vært mest lydighetstrening, så har vi iallefall fått kjørt en del søksøvinger på Marco, sånn at også HAN er 100% tilfreds med tilværelsen. Kortere sagt søksøvelser i snøen... Veldig moro å se han jobbe, for innsatsviljen har vi vel aldri kunnet klagd på... Han slenger seg opp de bratteste skråninger, og selv om det er over en meter snø i hengene og omtrent hele hunden forsvinner og han ikke alltid får helt taket, så jumper han på med liv og lyst, KLORER seg fast og klatrer i vei og gir seg ikke før han når målet. Hva gjør man ikke for en sporpinne eller en vott?! He he.. Ypperlig trening for musklene også vil jeg tro! (Mors trim av muskler var det visst verre med etter en uke vel plassert i heimen...)

.

Forøvrig har alle tre -inklusive gasellen -til far fått løpt løse på skogen... DET ble det fart av, og jaktleken (etter hverandre, so to speak) var en sikker vinner... Og hvilken GLAD Ask...et eneste stort smil fra øre til øre! Ellers kan vi vel konstatere at unge herr Ask ikke virker mye tilbøyelig til å stikke av...Han holder seg til flokken, han. Når de er løse holder han seg til Marco... Og når jeg ber Marco "løpe og finne far", sprinter like greitt han også i vei sammen med Marco for å finne ut hvor helten er...(...og sist gang ble det vel ca ei halv skiløype..."Budføring" på høyt plan, he he... Han hadde sluppet de løse foran seg da de tok runden på spark - jeg derimot satt "ensom,forlatt og syk og svak" i bilen og ventet...juhu..)

....og angående nettopp SPARK...Denne måtte jeg bare stjele da jeg så den inne på denne fine bloggen....Så nå tenker jeg det ikke er lenge før helten trimmer sparken sin han også...

Forøvrig har Herr Ask fått sin første runde med børsten..Det skjønte han visst fint lite av der han stod og stirret på far og lurte på hva i vide verden det der skulle være godt for...

Turlivets gleder...

Kristian Valen i sin geniale figur Kjartan. Fra Valens Frokost TV som sendes på TV Norge.

Her møter Kjartan Helt og polfarer Børge Ousland, og sammen skal de se på utstyrspakka....