Frosty (The Snowman..:) )

Ask titter inn gjennom kjellervinduet ifra hundegården i håp om en godbit eller to... Og bildet er faktisk heller ikke "photoshoppet"...Sånn går det rett og slett når tempen kryper ned til under 20 minus..og kun et lite "kikkerhull" gjør det mulig å titte ut gjennom ruta ..(eh..inn)..

Ser heller ikke rent lite "spøkelsesaktig" ut med frostrøyken liggende over sjøen.. Når det er sagt er nok ikke mest fornøyd med Canon (Ixus) sitt kompaktkamera, men måtte bare ha et lite og lett et til turbruk/ferier osv.. Det blir nok av og til litt veeeeeel "tungvindt" å dra på store fotobager...

Photo-session...

I mangel av så mye annet å skrive om på hundefronten-legger jeg istedet ut noen bilder jeg tok her i forrige uke mens varmen stod på som aller verst. Kan nok ikke skryte av at jeg har vært for ivrig på hverken lydighet, spor eller søksfronten med han "driftige" beboeren i huset. (Hunden, altså...) Og det kommer IKKE av at det lenge etterlengta regnet/monsunen på noen måte har hindret oss . Snarere fordi det er så max herlig å gå laaange turer såvel som å sykle med hundene i dette adskillig mer "veltilpassa" været for denne stakkars nordlendingen i eksil. ("So what" om det snart går mot det 20 året..)

Så vi har travet og gått-og faktisk lagt en del turer inn til skogsområder og herlig turterreng nær byen(!) To fluer i ett smekk: for grabben har ikke vondt av å vedlikeholde litt miljø-trening i forhold til feks andre hannhunder. Joda, han er egentlig fin han! Men blåser andre seg opp, er ikke han heller noe verre-og må liksom ha "et ord med i laget", han med... Schæfergutter seg lik, det...

Men kan vel i det minste få presisere at jeg faktisk tok han med på "appell-banen vår" i går kveld. Ivrig og ikke rent lite forventningsfull kar i buret bak i bilen. Og jeg gledet meg, jeg med...bevæpnet til tenna med pølsebiter og konger, som jeg var. Meeen, hvor lenge var Maja i paradis?..Rekker akkurat å parkere og plukke med meg de svært så dyrebare kongene OG konstatere at han er heit som bare pokker, før samtlige av himmelsens sluser åpenbarer seg rett over hodet mitt. *Neijegkanikkehuskehvajegskreviforrigeinnlegg..Det plaska kort sagt ned. Så var det bare å lokke med seg en litt uvillig og særdeles skuffa kandidat og få han inn i bilen..som stod ti skritt unna. Æ va mildt sagt våt til skinnet før æ fikk parkert ræva inni!

Kunne vel bare medgi at det var nok nabojenta (..hun på 12, og ikke 39!..;) også i det jeg rullet inn oppkjørselen her. Som den glade oppdretter av kaniner(!) hun er, (hun har kjørt noen "kull" på rappen nå-om det var planlagte svangerskap eller ikke, kan sikkert diskuteres) hadde hun mer enn nok med å løpe igjennom hagen på ca 2 mål og sanke sammen samtlige 200 små, lodne vesener som var ute på "frislipp"....... (Hadde nok gått fortere om en viss kar hadde fått lov å delta i jakten..uhumm. Men tok meg i å komme med dårlige forslag..) Når det er sagt, må dette vel sies å være svært så godt ivaretatte små vesener.. Hun trener tross alt "agility" med de daglig.. Dette på sin helt egen lille oppsatte hinderbane..Denne var riktignok i sin tid oppsatt rett utforbi gjerdet vårt (og der er det jo to som spankulerer svært så fritt innenfor)- men har altså strategisk nok nå blitt overflyttet noen hundretalls meter mot vest...

Dette (klikk link) gleder jeg meg forøvrig til å gjennomføre om ikke altfor lenge... Vi har hilst på den ene karen for flere år siden. (link) Nå kan man komme inn forbi innhengningen og hilse på en enda større flokk -vitterlig nok er denne flokken ikke sosialisert på mennesker,(dvs at de er tatt fra moren før fylte tre uker) så denne gangen må man visst holde fingrene av fatet og ikke klappe... I en annen innhengning befinner en flokk på fire habituerte individer seg - og her har vi altså både klappet og koste med den ene ulven years ago. Blir iallefall spennende-det fins ialt syv individer og tre-fire valper etter at den ene tispen fikk valper tidlig i vår...! Og ulvevalper er jo "ikke" søte.... *Smelte!*

Nothing Like The Rain!

Av fare for å hisse på meg noen innbitte nordlendinger eller å virke fullstendig bortskjemt: men jeg er faktisk gått alvorlig lei varmen som har regjert over østlandet den siste tiden.....Trodde aldri det skulle skje!
Skyene som kom inn over østlandet her forleden var av den grunn høyst velkomne...! Er bare å konstatere at det desverre er fint lite man får utrettet når temperaturen passerer +30 kombinert med høy luftfuktighet -og jeg har virkelig savnet de lange turene og treningen med hundene- som har hatt mer enn nok med seg selv, de også!Litt i underkant av 2000 lynnedslag og ditto tordenskrall gjorde vitterlig nok de fleste som (fremdeles?) har hørsel og syn intakt mer enn observant på naturen og værets krumspring-og at en viss endring av temperatur såvel som vær var under oppseiling. Det kort sagt pissregnet hele natten -og temperaturen gikk ned med hele 12 grader i løpet av bare én time.....Fascinerende! Måtte jo prøve meg på noen bilder av skyene....!:)*Note to myself:huske på å minne meg selv på dette innlegget når høststormene river i veggen, og regnet styrter ned på 14.de dagen.......Ingen klaging! Og for all del: aldri glem hvilken landsdel du kommer fra....!

"Nothing Like The Rain":2Unlimited

Whole lotta Rosie...

Ja, dagan dæm går no.... Blitt fint lite tid til blogging, og grunnen til det ser man under her!:) Det er fint vær om dagene, og da er det ut på tur og arbeid i hagen som gjelder på fritida. Dvs et forsøk på sistnevnte iallefall....
Det vil igjen si at det har blitt turer og trening på grabben og meg alene, da jeg er overbevist om at frøkna i familien forsøker sette ny verdensrekord i løpetid.. Med det resultat at den unge, mørke herremannen ikke har spist siden forrige mandag....! Til mors store fortvilelse... (Og det til tross for at far og Ulva har vært noen dager utenbys på "rehab" - hjalp imidlertid fint lite, da Marco fortvilet stresset verre rundt her for å oppspore jenta med de gode duftene) Om jeg hadde foret på med biff så hadde han temmelig sikkert ignorert det óg.. Kan tro det derfor var en som riktig HOGG innpå i dag, må vel sørge for å ta igjen alt det tapte...!Men hunden (som av nevnte årsaker for tiden lyder navnet "Freddy Fjern") og jeg kom oss da avsted på lydighetstrening med konkurransegruppa i klubben. Uten at jeg hardnakket skal påstå vi noensinne kommer til å stille til start og i samme slengen leve opp til Marcos forfedres meritter...;) Fortsatt er det mest de andre hundene man er opptatt av, men der kan jeg jo bare takke meg selv fordi jeg ikke har trent nevneverdig med forstyrrelser i form av andre hunder tilstede... annet enn en tur til byen i ny og ne... (Klart man kan være "Mr Lydigheten Himself" i hagen og alene på banen...;) Men: han har unektelig utbytte av øktene - og det har nok også jeg...(!) Var nok å skyte litt over mål å i tillegg stille til fellesdekk med ca. ti andre hunder, men han lå iallefall der (med forbeina pent i kors!) noen minutter,(tror jeg - føltes imidlertid som en hel time!) før han til slutt reiste seg og øyensynlig lurte på hva ialledager dette var for en "slapp gjeng"....?!? Halloooo??? Brukstreninga dagen etter gikk at pipskogen, da vi ikke hadde bil den kvelden. Så satser med friskt mot neste treningskveld!

Nedenfor er iallefall noen bilder fra en dagstur vi hadde - der vi selvsagt også fikk kjørt litt feltsøk.(upplet) Merkelig nok like konsentrert og arbeidsvillig som vanlig- og alltid en fryd å se på når han jobber! (Noen som så hunden?)
I et stille øyeblikk...

Gårdagens tur gikk iaf i solid oppoverbakke-fin trening det.... ....og premien er selvsagt upåklagelig utsikt over bygda og fjorden...Bratt terreng.....Helten mente jeg "utfordret sjebnen" ved å klatre så langt utpå tippen for å fotografere... Med en mine som ikke levnet tvil om hva han mente kunne han bare konstatere at: "Ja, ramler du nå, er du FERDIG!.." Det syns jo jeg imidlertid var å ta litt vel hardt i, og for riktig å "opponere" sklidde jeg (som fireåringer flest!) selvsagt enda lengre ut......En annen liten premie for Marcos del var selvsagt at Ulva var med-mao. ikke lengre separate turer...
..selvsagt var det noe Ulva også var særdeles fornøyd med...her "prater hun" svært så lykkelig i vei.....
Søtnos, men rimelig intens søtnos ft--- Har blitt et par overnattinger i bilen siste uke...eneste stedet hun holder fred og ikke uler...(!)Endelig skriver vi mai-måned...! Naturen har omtrent eksplodert den siste uka..Slenger med noen bilder fra fjorden rett ved her vi bor - og også et flott turområdeSkywatch!
Skywatch II - fin himmel! :)

...og her har jeg tilbragt noen timer med ræva i været... Fant ut jeg ville ha stein rundt blomsterbedet,(som ft ikke akkurat har "eksplodert" med sine ca.tre tulipaner...gadd vite hvem som grov opp all blomsterløken i vinter...?!?) Selvsagt måtte jeg velge presis de steinene som veide intet mindre enn 15kg pr stk, så denne jenta fikk visst også trimmet armmusklene i samme slengen...

Litt internt stoff: Forresten så kom jeg over en sak på nett her en kveld jeg satt og googlet Marcos farfar Task Vom Haus Milinda.. (se ink)... alltid vært litt nyfiken på ham. Hun som hadde Task boende hos seg de siste årene av sitt liv, skriver her om denne hunden. Nå er det engang sånn at det er svææært lenge siden jeg sist børstet støv av mine tyskkunnskaper fra skolen, men det meste vil jeg tro jeg allkevel maktet å forstå...Det som slo meg var at jeg tror minsann det gode lynnet og "friskheten" denne hunden så ut til å være utrustet med også har fått sin innflytelse på generasjoner etter han. Iallefall var det svært så mye jeg kjente igjen hva dette angår på vår Marco. ;)

"Whole lotta Rosie" : ACDC

Bark At The Moon! (Gimme-Gimme!)

...Jepp, for alle som har hannhund og tispe i hus med løpetid må vel det sies å kort kunne oppsummere siste ukens eskapader.... Frøkna som både fortvilt og tappert uler som reneste ulven ute i hundegården i håp om at en make finner frem (..ikke rart jeg ble halvnervøs da jeg så Mikkel Rev skritte forbi her ute en sen kveld...) OG unge Hr.Marco i sitt ess-her er det virkelig ingen som skal gå glipp av noenting som helst! Høres ut som jeg holder på å ta livet av han når jeg går ut døra-helt villmann,jo!

"Mon tro hvor hun er nå-tenk å gi slipp på en sånn mann som meg?!"

Heldigvis har også siste uke bestått av litt annet enn bare løpetid. Kan vel trygt si vi har tilbakelagt en uke med svært mye hund på programmet.. Vi har bl.a endelig beveget oss mot brukshundklubben. *Gratulerer meg selv!* Tirsdag var det duket for trening med lydighetsgruppa hvor også de fleste er aktive innenfor konkurranse; alt fra deltakere i NM til lavere klasser...og så var det oss da. Kan vel bare konstatere at lille schæfergutt var meget opptatt av alt annet som befant seg ute på appell-plassen: snakk om å være heldig... Konger, baller og godbiter som flakset i luften, og noen hotte babes av noen tisper, tipper vi... YESS! Kontakt? Vel, han gjorde vel stort sett som han fikk beskjed om, men fokuset var...totalt andre steder..for det meste. Har jo nesten ikke trent med forstyrrelser i det hele tatt. Derfor var det innimellom også greitt å lære seg til å være i roooo mens de andre figurerte ute på banen. Fikk øvd litt på fot i forskj. gangarter, utgangsstilling,"sitt" på avstand, "sitt" under marsj mm..."Morsomt" å manøvrere to konger og en langline (satser på en liten "navlestreng" all den tid vi ikke har hatt han løs med andre hunder under trening) ..spesielt når man bare har to hender- blir vel den første i historien til å håndtere klikkern mellom tenna, antar jeg.......;)

Skinnet bedrar..veldig!"Nei, jeg er bare søt og kosete og blir aldri hverken manisk eller vill etter å leke!!! Varsle og bjeffe gjør jeg selvsagt ikke heller...!"

Så var det tid for Brukshundgruppa(rundering/felt/spor) onsdag, også her en hel masse kjempeflinke folk som konkurrerer i alt fra høyere til lavere klasser. Virker som en fin gjeng, og noen kjente vi jo fra før. Derav ledern for gruppa som hadde pappan til vår kjære Caro... Han hadde slettes ikke glemt Caro han heller...Og kom med en historie vi for lengst hadde glemt. Som litt yngre og ferske hundeeiere (og med mer hund mellom hendene enn hva vi noensinne hadde drømt om) troppet vi nemlig for noen år siden opp på kenneltreff sammen med adskillig mer erfarne hundefolk og politi. Min mann hadde nettopp, såvidt fått befatning med ordet "spor" og litt ivrig på den saken ville han ha litt guiding for "hvorvidt vi var på rett vei eller ikke". Som sagt så gjort... Helten skrittet optimistisk i vei; først omhyggelig over hele apellbanen, over noen veier, og inn i skogen, mens sporpinnene ble plassert underveis....Og rundt om stod nevnte gruppe og bivånet det hele, mens hr.O og en jeg ikke husker hvem var, sikkert ikke rent lite himmelfalne stod og klødde seg i skjegget. Deretter bar det ut på seanse med de to hakk i hel...Dette kunne jo ikke bli intet annet enn en real katastrofe eller det motsatte.Meg og Caro ute i felten...
... Men Caro sviktet ikke, og gikk spor i ordets rette forstand-og han (og fars) debut gikk altså hele veien over apellplassen, over nevnte veier og inn i mørkeste skogen. Og det hele var intet annet enn perfekt! For de som har gått spor før, så vet man jo at akkurat det er litt mer avansert...og kanskje ikke noe en som nybegynner hiver seg i kast med...med mindre man er litt "naiv" og ikke vet bedre..eller har voldsomt høye forventninger...! Caro var med andre ord det man helt sikkert kan kalle et "naturtalent"... Litt artig historie egentlig (uansett hvordan vi måtte fremstå, he he), og koselig med minner om vår kjære hund. Vår kjære Caro - vi glemmer deg aldri...
Når det er sagt mener far i huset at Marco slett ikke viser tendenser til å være noe særlig dårligere - grus og asfaltspor har vi faktisk også gått.:) Når det gjelder vår trening denne dagen, så ble det mest lydighetsøvelser, samt fellesdekk med skudd. Vi stilte oss litt på sidelinja med dekk (siden vi aldri har øvd på det i fellesskap) mens skuddene smalt. Og der lå Marco i den mest slække dekken jeg har sett med forbena i kors...(bare en øl og en sigar som manglet..)Og kan jo bare konstatere at hverken far eller hund er skuddredde-men det visste vi vel fra før. Neste gang er det ut i skogen, og det gleder vi oss selvsagt til!!! Også han som er så over-interessert i lukter og de nye "kameratene/rivalene"..pissing både her og der og (enda fler) tisper som løper...Ja,ja... Blir spennende det! Vi har iallefall meldt oss på kurs i rundering-og håper det kommer i gang snart! Marco er en type med mye fart i, i tillegg til at han elsker søksøvelser, så jeg tror nettopp det kan være noe for ham.:) Torsdag hadde jeg lyst å ta en tur å kikke på redningshund-gruppa, men det får bli til en annen gang - blir litt vel lang kjøring mellom her og Kongsberg.Iallefall har vi etter den obligatoriske 1.5 t. turen i dag øvd inn dekk på avstand med kong, og herregud å mye fortere innnlæringa gikk med såpass god positiv forsterker. Alt går så utrolig mye fortere å lære inn!! Nå kan jeg faktisk trampe i bakken med ene foten(uten å si et kvekk!), mens gutten legger seg på 10 m. avstand! Gud så moro! Han som lenge nå har hatt den sørgelige VM rekorden i verdens-garantert-tregeste-dekk... Far debuterer med ny Harley-dvs mens andre kjøper motorsykkel til "40-års krisa", kjøper far slede....

På slutten av uka tok vi turen ned til Eidanger. Helten har fått tak i hundeslede som skal brukes til neste vinter-og sleda har vel gått lengre enn vi noensinne kommer til å gå.. (bl.a Finnmarksløpet)-men får man tak i brukt som ser bra ut så kan man jo like gjerne kjøpe det som nytt! Han vi kjøpte den oss var en alfa-aktiv hund- og friluftsmann som hadde kjørt løp på kryss og tvers, og med bl.a verdens nydeligste alaskan husky tispe i hundegården som også hadde debutert i Iditarod. Helten kikket haaardt og nøye på hundene-vet jo han svært gjerne vil utvide spannet...og det må han vel tid om stunder så stor som den sleda så ut, he he. Heldigvis ser den både adskillig større og tyngre ut enn hva den i realiteten er. Han har faktisk rukket prøve den på Ulva og Marco (på de stakkars snøflekkene som ennå befinner seg i høyden)-og med Ulva med løpetid foran og Marco bak gikk det jo strålende......:) På tur opp Spiralen-upåklagelig utsikt...
Noe som imidlertid ikke var så stas var at vi havnet midt oppi en motorsykkelulykke i det vi kom kjørende hjem fra trening. Det har vel aldri vært min drøm akkurat å havne som førstemann oppi en ulykke på veien,(det er vel strengt tatt ingen andres heller!) og langt fra heller å debutere som "operativ leder på skadestedet". Det så virkelig ikke bra ut til å begynne med der tre rådyr sprang ut i veien foran motorsykkelen som kom i 80-90 km/t, hvorpå gutten ble slengt og kullkastet rundt i veibanen før han havnet i grøfta. Ringte ambulansen umiddelbart, mens jeg forsøkte bidra med det lille jeg kunne foreta meg, mens jeg roet ned gutten før de kom og hentet han.. Helt utrolig at det hele gikk bra. Han hadde virkelig "englevinger".... Vel, i kveld har vi iallefall vasket og spylt plattingene ute som er klar for oljing (og sommer) , og også Marco befant seg i nærheten... Hva skal jeg si?! Prøvde fortvilt å roe ned "temperaturen", men han "klikket" helt og var helt villmann etter vannstrålen...har ikke sett han hoppe og bite så høyt før...er nok disse skydslinjene i han som tar overhånd, dette.;) Leken kan iallefall ingen påstå den unge mannen ikke er! For det er han-og det til den store gullmedalje! Måtte skysse inn hele hunden og legge han i buret sitt-det gikk bare ikke å kombinere den oppgaven der. Men vi lekte litt med lydighetsøvelser etterpå, og spesielt på dette med å slippe kongen.(Det vante..) Ca 498 kast og slipp-men han er lurere enn meg og slipper ikke før han virkelig ser kong nr to komme seilende gjennom lufta-da slipper han...! Men med klikker greier han faktisk legge den foran meg-enda kong nr to ikke er synlig..
Siden Marco og Ulva har vært separert de siste dagene med adskilte turer har jeg kun nye bilder av det ene vidunderbarnet-Ulva har syklet sine kilometer med far hver dag.....og snart er det vel bare å finne frem den berømmelige lavoen...slik at far kan stikke til skogs med ene hunden...!

Bilde fra andre siden av byen...tatt i vinter.

"Bark At The Moon": Ozzy Osbourne

I'm Not Dead....

God Påske! (....med eller uten påskeegg....)

Det blogges nok ikke akkurat jevnt og trutt i disse tider....Og mens årtidenes mest kontroversielle, utspekulerte og heller lite profesjonelt gjennomførte påskekrim utspinner seg in real life, foran øynene på hele det norske folk, har undertegnede rømt ned i kjelleren for å fliselegge vaskekjeller...
Selv om påsken tradisjon (norsk) tro består av en aldri så liten (party) mix av bakglatte ski, fjell, sol og appelsiner, har min kort sagt bestått i en helt annen mix av behørig gjennomførte studier av "Gjør det selv boken", fliselegging og ugjenkallelige antall vendinger med skjea i særdeles klumpete fliselim, tantebesøk, asfalttråkking og byturer med hundene, spysjuk hund, sykling med en annen, et stk loftstrapp som"på eget initiativ"og i full fart tok veien ned fra loftet (og jeg takker de høyere makter for at jeg ikke var akkurat der!).......og til slutt et stk forsvunnet -og til min store tragedie- tømt påskeegg! Og den akk så skyldige mannen var vel heller ingen andre enn den velkjente personen på bloggen med de mørke krøllene... Dette til tross for at jeg i år vitterlig behørig merket egget med mitt navn! (Her skulle med andre ord ikke være rom for misforståelser) Den gang ei...........! Forbaska mannfolk!
Som "kompensasjon" for tømt påskeegg fikk jeg iallefall en kvast med tulipaner....
All den tid vi har hatt Marco, kan jeg ikke huske at glunten noensinne har vært syk..(..ikke engang bilsyk har han vært!) Men det ble han til de grader tidligere i denne uka. Mens jeg står i 2 etg og rydder kommer frk Ulva hoppende opp trappa, og til min forbauselse er det ikke kos hun vil ha....Det er akkurat som om hun vil ha meg med ned... Og i det jeg titter inn i stua blir jeg møtt av det synet. Her var oppkast overalt, og i mengdevis, og midt oppi det hele står en stakkars, og heller laber Marco med skummet rundt kjeften.... Det luktet helt fryktelig. Da var det bare å få med gutten ut og la han tømme seg, samtidig som kluter ,vaskebøtter og tørkeruller behørig ble funnet frem..(.. og far satt i arbeid...) Han var virkelig gåen, og ei stund var jeg virkelig alvorlig redd han hadde fått magevrengning eller det som verre var ettersom hele anfallet kom ikke lenge etter de to hadde racet rundt som gærninger og lekt i hagen. Etterhvert kunne vi vel bare anta at det nok måtte ha vært "noe ekstra på menyen" han hadde fått i seg ettersom han og Ulva går på samme fòr, og hun ikke hadde noen symptomer. Og den store skrekken blir jo da feks rottegift... Etter tre dager er iallfall magen helt bra igjen i dag, og takke gudene for det. Tror det er noe i det ordtaket at man har det som best når alt er tilbake til det normale! Jeg har det virkelig ikke bra når dyra mine ikke er det heller! Litt rydding i bedene har det også blitt tid til - det begynner å våkne til liv der ute også...
Uansett har det blitt turer på glunten de siste dagene; i min gledesrus over våren som endelig ser ut til å ha kommet for å bli, har vi powerwalket asfalten så det griner! Deilig å finne frem lettere klær og ta på seg joggeskoa når en skal ut med hundene! Også sykkelen er tatt opp av kjelleren og børstet støv av- så Ulva har fått mer enn nok med mosjon langs fortauene. Og fornøyd med variasjon er hun! Skogsbilveiene er forøvrig foreløpig altfor grisete til det formålet...
Vi fikk sågar tid til en tur på byen i dag- og alle de hundene vi ikke så i vinter så ut til å ha plukket frem eierern fra sofaen og tatt de med ut i sola.:) Fullt av to- og firbeinte som priset påskeværet hjemme i byen. Herlig var det iallefall å rusle langs elva, og glunten var jo flink! Særdeles lite med boffing på andre firbeinte, og ganske så eksemplarisk adferd! Forseringer manglet ikke på...samtidig som vi også bare satt oss ned for å ganske enkelt titte på livet. (Og sole oss med solbriller slik at man akkurat nå ser ut som en vaskebjørn!) Glunten (han med pelsen) måtte til og med stille opp til fotografering ...og det til totalt ukjente folk som visstnok syns han var så fin. Hyggelig å høre!:)
Men egentlig er det vel her man burde være; i slalåmbakkene. Her ifra en annen påske på Vågslid...
På vei tilbake til bilen ble iallefall deler av the elite-team i brukshundklubben påtruffet: i den ene vendingen med særdeles energiske og trekkende hunder med (tilsynelatende) oppgitt eier på slep (ja, det var jo godt å se man ikke var alene om den biten til tider, he he) ..Og i neste ble deler av ekvipasjen omhyggelig parkert i bilen, mens kongen, klikkeren og vesten i rekordfart ble plukket frem og et stk hund og eier viste seg fra sin mest eksemplariske side... WOW! Vi kunne jo ikke være noe dårligere...tjoho.. Og benyttet også sjansen til å la Marco få prøve"jobbe" med fortyrrelser rundt seg, men etter x antall springmarsj-runder på "fri ved fot" sa vi oss fornøyd med den saken, fant frem vannflaska til varm "polarschæfer" og returnerte hjemover (..med lammestek i sikte...) Våren er definitivt her, og Marco lurer vel fremdeles på "hva han har gjort for å fortjene en så alvorlig tykk pels..." ?!:) (Uansett: Mon tro om vi i dag fikk servert et slags "tegn" på at vi nok bør ta turen innom bruksen sooner or later, eller to a place near by...! ;)
........Da får jeg stikke ned i kjelleren og fuge ferdig flisene mine....! "Lets get the party started" m.a.o..!;) Ha en fortsatt God Påske!"I'm Not Dead", Pink, 2006