Sunday, April 26, 2009

Bark At The Moon! (Gimme-Gimme!)

...Jepp, for alle som har hannhund og tispe i hus med løpetid må vel det sies å kort kunne oppsummere siste ukens eskapader.... Frøkna som både fortvilt og tappert uler som reneste ulven ute i hundegården i håp om at en make finner frem (..ikke rart jeg ble halvnervøs da jeg så Mikkel Rev skritte forbi her ute en sen kveld...) OG unge Hr.Marco i sitt ess-her er det virkelig ingen som skal gå glipp av noenting som helst! Høres ut som jeg holder på å ta livet av han når jeg går ut døra-helt villmann,jo!
"Mon tro hvor hun er nå-tenk å gi slipp på en sånn mann som meg?!"
Heldigvis har også siste uke bestått av litt annet enn bare løpetid. Kan vel trygt si vi har tilbakelagt en uke med svært mye hund på programmet.. Vi har bl.a endelig beveget oss mot brukshundklubben. *Gratulerer meg selv!* Tirsdag var det duket for trening med lydighetsgruppa hvor også de fleste er aktive innenfor konkurranse; alt fra deltakere i NM til lavere klasser...og så var det oss da. Kan vel bare konstatere at lille schæfergutt var meget opptatt av alt annet som befant seg ute på appell-plassen: snakk om å være heldig... Konger, baller og godbiter som flakset i luften, og noen hotte babes av noen tisper, tipper vi... YESS! Kontakt? Vel, han gjorde vel stort sett som han fikk beskjed om, men fokuset var...totalt andre steder..for det meste. Har jo nesten ikke trent med forstyrrelser i det hele tatt. Derfor var det innimellom også greitt å lære seg til å være i roooo mens de andre figurerte ute på banen. Fikk øvd litt på fot i forskj. gangarter, utgangsstilling,"sitt" på avstand, "sitt" under marsj mm..."Morsomt" å manøvrere to konger og en langline (satser på en liten "navlestreng" all den tid vi ikke har hatt han løs med andre hunder under trening) ..spesielt når man bare har to hender- blir vel den første i historien til å håndtere klikkern mellom tenna, antar jeg.......;)
Skinnet bedrar..veldig!"Nei, jeg er bare søt og kosete og blir aldri hverken manisk eller vill etter å leke!!! Varsle og bjeffe gjør jeg selvsagt ikke heller...!"
Så var det tid for Brukshundgruppa(rundering/felt/spor) onsdag, også her en hel masse kjempeflinke folk som konkurrerer i alt fra høyere til lavere klasser. Virker som en fin gjeng, og noen kjente vi jo fra før. Derav ledern for gruppa som hadde pappan til vår kjære Caro... Han hadde slettes ikke glemt Caro han heller...Og kom med en historie vi for lengst hadde glemt. Som litt yngre og ferske hundeeiere (og med mer hund mellom hendene enn hva vi noensinne hadde drømt om) troppet vi nemlig for noen år siden opp på kenneltreff sammen med adskillig mer erfarne hundefolk og politi. Min mann hadde nettopp, såvidt fått befatning med ordet "spor" og litt ivrig på den saken ville han ha litt guiding for "hvorvidt vi var på rett vei eller ikke". Som sagt så gjort... Helten skrittet optimistisk i vei; først omhyggelig over hele apellbanen, over noen veier, og inn i skogen, mens sporpinnene ble plassert underveis....Og rundt om stod nevnte gruppe og bivånet det hele, mens hr.O og en jeg ikke husker hvem var, sikkert ikke rent lite himmelfalne stod og klødde seg i skjegget. Deretter bar det ut på seanse med de to hakk i hel...Dette kunne jo ikke bli intet annet enn en real katastrofe eller det motsatte.Meg og Caro ute i felten...
... Men Caro sviktet ikke, og gikk spor i ordets rette forstand-og han (og fars) debut gikk altså hele veien over apellplassen, over nevnte veier og inn i mørkeste skogen. Og det hele var intet annet enn perfekt! For de som har gått spor før, så vet man jo at akkurat det er litt mer avansert...og kanskje ikke noe en som nybegynner hiver seg i kast med...med mindre man er litt "naiv" og ikke vet bedre..eller har voldsomt høye forventninger...! Caro var med andre ord det man helt sikkert kan kalle et "naturtalent"... Litt artig historie egentlig (uansett hvordan vi måtte fremstå, he he), og koselig med minner om vår kjære hund. Vår kjære Caro - vi glemmer deg aldri...
Når det er sagt mener far i huset at Marco slett ikke viser tendenser til å være noe særlig dårligere - grus og asfaltspor har vi faktisk også gått.:) Når det gjelder vår trening denne dagen, så ble det mest lydighetsøvelser, samt fellesdekk med skudd. Vi stilte oss litt på sidelinja med dekk (siden vi aldri har øvd på det i fellesskap) mens skuddene smalt. Og der lå Marco i den mest slække dekken jeg har sett med forbena i kors...(bare en øl og en sigar som manglet..)Og kan jo bare konstatere at hverken far eller hund er skuddredde-men det visste vi vel fra før. Neste gang er det ut i skogen, og det gleder vi oss selvsagt til!!! Også han som er så over-interessert i lukter og de nye "kameratene/rivalene"..pissing både her og der og (enda fler) tisper som løper...Ja,ja... Blir spennende det! Vi har iallefall meldt oss på kurs i rundering-og håper det kommer i gang snart! Marco er en type med mye fart i, i tillegg til at han elsker søksøvelser, så jeg tror nettopp det kan være noe for ham.:) Torsdag hadde jeg lyst å ta en tur å kikke på redningshund-gruppa, men det får bli til en annen gang - blir litt vel lang kjøring mellom her og Kongsberg.Iallefall har vi etter den obligatoriske 1.5 t. turen i dag øvd inn dekk på avstand med kong, og herregud å mye fortere innnlæringa gikk med såpass god positiv forsterker. Alt går så utrolig mye fortere å lære inn!! Nå kan jeg faktisk trampe i bakken med ene foten(uten å si et kvekk!), mens gutten legger seg på 10 m. avstand! Gud så moro! Han som lenge nå har hatt den sørgelige VM rekorden i verdens-garantert-tregeste-dekk... Far debuterer med ny Harley-dvs mens andre kjøper motorsykkel til "40-års krisa", kjøper far slede....
På slutten av uka tok vi turen ned til Eidanger. Helten har fått tak i hundeslede som skal brukes til neste vinter-og sleda har vel gått lengre enn vi noensinne kommer til å gå.. (bl.a Finnmarksløpet)-men får man tak i brukt som ser bra ut så kan man jo like gjerne kjøpe det som nytt! Han vi kjøpte den oss var en alfa-aktiv hund- og friluftsmann som hadde kjørt løp på kryss og tvers, og med bl.a verdens nydeligste alaskan husky tispe i hundegården som også hadde debutert i Iditarod. Helten kikket haaardt og nøye på hundene-vet jo han svært gjerne vil utvide spannet...og det må han vel tid om stunder så stor som den sleda så ut, he he. Heldigvis ser den både adskillig større og tyngre ut enn hva den i realiteten er. Han har faktisk rukket prøve den på Ulva og Marco (på de stakkars snøflekkene som ennå befinner seg i høyden)-og med Ulva med løpetid foran og Marco bak gikk det jo strålende......:) På tur opp Spiralen-upåklagelig utsikt...
Noe som imidlertid ikke var så stas var at vi havnet midt oppi en motorsykkelulykke i det vi kom kjørende hjem fra trening. Det har vel aldri vært min drøm akkurat å havne som førstemann oppi en ulykke på veien,(det er vel strengt tatt ingen andres heller!) og langt fra heller å debutere som "operativ leder på skadestedet". Det så virkelig ikke bra ut til å begynne med der tre rådyr sprang ut i veien foran motorsykkelen som kom i 80-90 km/t, hvorpå gutten ble slengt og kullkastet rundt i veibanen før han havnet i grøfta. Ringte ambulansen umiddelbart, mens jeg forsøkte bidra med det lille jeg kunne foreta meg, mens jeg roet ned gutten før de kom og hentet han.. Helt utrolig at det hele gikk bra. Han hadde virkelig "englevinger".... Vel, i kveld har vi iallefall vasket og spylt plattingene ute som er klar for oljing (og sommer) , og også Marco befant seg i nærheten... Hva skal jeg si?! Prøvde fortvilt å roe ned "temperaturen", men han "klikket" helt og var helt villmann etter vannstrålen...har ikke sett han hoppe og bite så høyt før...er nok disse skydslinjene i han som tar overhånd, dette.;) Leken kan iallefall ingen påstå den unge mannen ikke er! For det er han-og det til den store gullmedalje! Måtte skysse inn hele hunden og legge han i buret sitt-det gikk bare ikke å kombinere den oppgaven der. Men vi lekte litt med lydighetsøvelser etterpå, og spesielt på dette med å slippe kongen.(Det vante..) Ca 498 kast og slipp-men han er lurere enn meg og slipper ikke før han virkelig ser kong nr to komme seilende gjennom lufta-da slipper han...! Men med klikker greier han faktisk legge den foran meg-enda kong nr to ikke er synlig..
Siden Marco og Ulva har vært separert de siste dagene med adskilte turer har jeg kun nye bilder av det ene vidunderbarnet-Ulva har syklet sine kilometer med far hver dag.....og snart er det vel bare å finne frem den berømmelige lavoen...slik at far kan stikke til skogs med ene hunden...!
Bilde fra andre siden av byen...tatt i vinter.

"Bark At The Moon": Ozzy Osbourne

3 comments:

Anna&Odjuren said...

Jättefina foton, som vanligt!! :D
Oj då, Caro var verkligen en riktig naturbegåvning på spår, vad roligt! :D

Åh vilken härlig släde, hoppas den går kanon till nästa vinter!!
Ska försöka mig på att åka längdskidor med Tora jag, kan iofs inte åka ännu, men man får vällära sig ;p ;p

Jaa, tror verkligen att Axa fått för sig något sånt... Hemma i Örbyhus håller hon inte alls på så här!
Hon vaktade tillomed när Tora tuggade ben, då jäklar flög hon på Adde igen..
När hon ligger i soffan och Adde kommer in får jag passa henne, Adde har ju börjat svara på henne "utfall" och det kan ju sluta illa om jag har otur..
Men men, det går ganska bra iaf, gäller bara att ha lite bättre koll på dem :)

KRAM!

Susanne och Pebbels said...

Håller med Anna, superfina bilder som vanligt! Kul att ni kommit iväg till klubben och tränat. Jag känner mig lite som dig när jag är och tränar på klubben, alla verkar kunna mer och siktar mot tävling, men inte jag, Inte ännu iaf ;)

Vilken underbar bild på fröken när hon ligger ned. Hon är såååå vacker!

Nej, det är inte där vi bor bilden är tagen. Bilden är tagen efter vid klubben.

KRAM

Anna med flock said...

Du har fullt upp med höglöpp och ylande hundar ser jag...visst är det ganska jobbigt, jag är glad att jag kan lämna bort en hund då. Vilken go historia om Caro och underbara bilder som vanligt.

Kul att träningen med Marco verkar gå så bra nu!

LinkWithin

Blog Widget by LinkWithin