Et hus ved havet....

.....skulle jeg mer enn gjerne (også) hatt...:) Et hvitt og vakkert, nyrestaurert, gammelt hus.. Med hvite, florlette gardiner som vaier i sjøbrisen fra åpne vinduer... Et sted der man våkner til måkeskrik og bølgeskvulp.

Og dette "fant jeg" tilfeldigvis på vår tur til sjøen i dag - ikke særlig langt unna der vi bor..Med egen brygge, bryggehus og noen få meter med sand under tærne .. Sier bare *sukk*... Og reality checks in - det var den lommeboka da.. (..og hadde jeg vært eieren hadde jeg garantert aldri solgt det heller!)Men jeg er veldig god på å bære stein, så kanskje jeg også i det minste kan få fylt opp oppkjøreselen med rullestein og skifer, he he... (Nå skjønte jeg plutselig hvor all den hvite, fine rullesteinen tok veien..Har nemlig lett lenge og vel i området etter akkurat dét!)

So long.. Dream on! For det er jo alltids lov å drømme ;-)

(Og best at Miss Cliffhanger og kameraet kom seg ned på trygg grunn etter å ha hengt i de bratte svabergene over tomta...sier nå jeg! Så var det bare å håpe at eier var like lite tilstedeværende som det kunne virke... )

Oppussing og sånn...

Innimellom all hundegalskapen, må man også ta seg tid til LITT andre ting.. Og en av de tingene som lenge har stått på menyen "of things to do"(-"but-don't-wanna-do-yet") er "Prosjekt gulv"... Etter gjentatte episoder med banning og forargelse pga flis i beina pga de forbaska OPPSKRYTTE gamle, slipte tregulvene som ikke ser ut etter en mannsalder med hund i hus, fikk vi med GOD hjelp av vår gode "snekker"-kompis lagt ferdig gulv på kjøkken og gang.(TUUUSEN TAKK!) (Mon tro om det er for sent å melde far i huset på Snekkerlinja på Yrkesskolen ???? ..)Gulvet er det samme som i stua: ALLOC høytrykkslaminat (som tåler bortimot en bulldoser..og 15 dampveisvalsere..) i fargen "smoked oak".(Er en del lysere i fagen enn det ser ut som på bildene) Kan bare få anbefalt dette gulvet på det aller varmeste til andre hundevenner. I tillegg er det flott å se på, og heller ikke kaldt å gå på.. som laminat jo oftest er...

Innimellom slagene var det noen som fant frem gitaren, og vipps var det en full session i hagen med tribute til DIO... Helten drikker PepsiMax og later som han ikke er misunnelig fordi han IKKE kan spille gitar...(og med mye tåmodighet har mor faktisk lært seg noen få skarve grep på gitaren siste månedene..) Kan vel bare konstatere at det HER var det en heeelt annen klasse over - Helt2 er en temmelig dreven gitar spiller med noen års karriere i heavy-band på nakken.. Kanopadling med de samme gode venner på Blindevann stod på menyen i dag - dvs det ble vel mer grilling, kos og røyk-os enn noe annet - samt en noe overivrig Marco som holdt på å grave opp halve holmen i frustrasjon over at Miss rottweiler-venninne syns han var en litt vel voldsom kar å leke med...

Han eeelsker jo disse jakt- og nærkamp lekene... Lykkeligvis traff han en Hassemann-tispe (svensk tjh.oppdrett) på vår tur i Drammen en annen dag -tror sjelden jeg har sett han leke bedre med noe annet individ...Typemessig var de vel mer like. Hunder er vel som oss mennesker - de er forskjellige de også.:-)Selvsagt var det en som da fikk det travelt med diverse selvutnevnte redningsaksjoner...Far måtte helt klart reddes fra drukningsdøden i det dype, faretruende vannet der ute i kanoen...(hadde ikke kamera med, så her er fra en heelt annen redningsaksjon)

Det er fint der ute i Sandebukta... Og ikke å forglemme: resten av ulveflokken..som jo virkelig har blitt noen fine perlevenner og leker heeeele dagen lang sammen der ute i hundegården..dvs når de ikke er på trekketurer og skogsturer med Marco. (Ask har det forøvrig varmt om nettene og nyter "friluftslivets gleder" ute på pallen til fordel for hundehuset sitt..)Mens enn annen kar tidvis er på banen og trener lydighet og feltsøk, og leker med matmor... Men også han har det varmt i +22 om dagene, og etter nitidig børsting leverte han siste uke inn en hel bærepose med underull...som i samme sleng ble resirkulert til polstring av REIR (!)..til div småfugler som mannsterke jevnlig tropper opp i hagen for å snappe opp ull til bygging av reder i distriktet. De vet tydeligvis hvor "the good stuff"/kvalitetsull er å få tak i.. Og da har jeg ikke engang nevnt Ulvas frakk....(børste-børste-børste-børste...)

Vårfornemmelser, skitur og søkstrening med halsmarkering

Hvor våren har tatt veien har vel lenge vært et aktuelt tema... Og det ser heller ikke ut som de høyere makter er villige til å fikse saken sånn veldig umiddelbart heller.... -16g på nettene er litt i drøøøøyeste lager når man tross alt straksens går mot midten av mars mnd. Og det kan jo ta tid med snøsmeltinga dersom det skal gå i det her fantastiske tempoet..

Den eneste som imidlertid ikke klager er helten, som ser den store fordelen med plussgrader og "smelting" på dagtid kombinert med lave nattetemperaturer = stålisføre i løypene og en umiskjennelig turboopplevelse ute på trekk i løypa med hundene på kveldene..
-

Riktignok fikk vi i dag endelig oppleve noe som lignet "vår/påske"-fornemmleser med sol som varmet deilig godt i kinnene da vi var ute på en lang og fin trekketur med Marco. (*huskyene testes f.t:les under)

Herregud, så deilig etter denne forbaska laange Sibir-vinteren.... Jeg vil ha våååår og ser stooort imot å få gå skogsspor med den velpelsede, unge schæfergutten vår etterhvert!

Såpass på høgget var vi at jeg bestemte meg for å ta noen søk på gutten etter endt tur... Ville ha igang halsmarkering/skallmarkering på gjenstand, og som vanlig kjørte vi vår egen variant der jeg fant frem et par av heltens gamle capser og hang de opp i noen trær. Sendte så Marco uti søket fra ca 50-60m. (selvsagt uten synspåvirkning) Nå er han jo mest vant til å finkjemme på bakkenivå, så var jo litt "spent" på den samme effektiviteten når det gjaldt å løfte nesa og ta overvær... Tror minsann gutten var like glad som jeg for litt forandringer i hverdagen, der han satte i vei i ei turbofart uti søket... Fikk kjapt teften av den første capsen, og satte seg ned og halsmarkerte av hjertens lyst. Det er gutten sin det, som aldri svikter! :) Belønningen var å få leke med capsen... Noe som kanskje straffet seg litt i neste omgang, for da greide han hoppe opp på treet og rive ned capsen...caps kjapt i kjeften og veeeeldig lykkelig hund.. Bytta så i kong da han kom og avleverte...(fordi han avleverte..)

Neste omgang fikk jeg gjemt capsen noe høyere og funn og halsmarkering ble det atter en gang. Belønning med kong. Kjørte samme opplegg noen ganger til -og like stor sucsess på funnene og halsmeldingene.

Ettersom Marco er veldig glad i gjenstander og lek, og elsker å bruke nesa er det jo bare en fryd å holde på med søksøvelser; og ikke er han særlig vanskelig å få til å gi halsmelding heller. (Herregud, han er jo den sanne mester til å halse...)

Det jeg imidlertid ikke visst var at det var båndtvang pga all snøen og viltet, så hadde han litt løs da vi kjørte innover marka...og etterhvert møtte vi på en skiløper rundt en sving. Marco hadde en veldig fin adferd og brydde seg heldigvis ikke nevneverdig der han løp litt foran meg. Litt nysgjerrig men hørte på meg da jeg bad han stoppe. Kom i prat med damen damen som jo heldigvis var av det blide og hundevennlige slaget----og samtidig ikke fikk fullrost hvilken fiiin hund... (Når sant skal sies får vi veldig mange fine ord om gutten-det har nesten blitt sånn at det er nesten "obligatorisk" hver gang man møter på fremmede. Og svært hyggelig er det å kunne fronte rasen på en sånn måte!:) Presiserer jo alltid at "det her er gode, gamle brukslinjer og ikke utstillingslinjer..."(gudforby!) At han har har vel så mye i topplokket/bruksegenskaper i seg som han er fin å se på... Det er jo tross alt det viktigste...:) Ikke sant?Hm...sa jeg eksemplarisk...?? Virkelig? Vel, leken som han er tok det ikke lange tiden før jeg leste det noe velkjente blikket hans, som denne gangen nærmest sa: "Næmmen, sååååå fiiiiine staver du har....vi skal ikke tilfedligvis leke???"......og i det damen høflig sa adjø og fortsatte videre på sin ferd var det en som ..ehh..travet i vei etter og forsøkte smånappe i stavene for å få igang leken.... *blush* (Ok, i en mentaltest er det vel høyst lovlig å leke med figgen) Oiii...var jo bare å rope han inn med mydig stemme, og for-sikkerhetsskyld (den alltid sikre vinneren): "Finne far!"......(som hadde gått i forveien forlengs der vi stod og skravlet) Da var det en som kom som et skudd!Bilde tatt på Hovden i mars i fjor...sukk!

Huskyene? Vel, vi driver denne helga å teste ut hvordan de fikser å være uten sine 10 km om dagen med trekk...Reiser bort om litt og skal ha venner til å kikke til de og kan jo ikke akkurat forlange at de kjører ei mil med de hver dag når de tross alt så snilt stiller opp... Ask og Ulva ser ut til å fikse det bra, stille og rolige som de er i hundegården.. Den som fikser det dårligst ser nok imidlertid ut til å være helten, som savner sine turer dypt og inderlig...og nærmer seg vel egentlig status smågretten... Puhhh!

Alt som står i hodet på han ft er nok mer i denne retningen.... (Musikken må høres, og legg så på vidder og hundespann og the freedom of life, eller noe sånt...!) *mor i huset som har gjort et dybdedykk i heltens cd-samling...*

....Og siden jeg er så klar for våren(!) har jeg gått til anskaffelse av nye fjellski : Atomic Mountain Fjellski, og ditto nye Alpina skisko, staver samt "Stormberg" jakke+skibukse...(total ca kr 4000 usj!! )*Og kryss i taket for at jeg ikke kjøpte sort jakke denne gangen,(for jeg har jo bare ca 70 sorte jakker i skapet) men faktisk cerise-rød....helt unikt!

God Jul! (Hundelivets gleder...)

Først litt Christmas-spirit: Ingen Jul uten den årlige post-forsendelsen med sjokolade og diverse accessories fra "Junaiten".. (USA....Og jepp, jeg har vært å snikspist av karamellene..yummmy!)

Så litt hundestoff, med litt mer om "Hundelivets gleder ":

"Helten" er trofast leser av "Postlista"; et nettforum for hundekjørere. Artikkelen under er fritt sakset herfra.Tydeligvis er erfaringene en gjør ute i felten "så som så", og noen av oss er kanskje mer ærlige enn andre...
Måtte allikevel le litt - det hele er temmelig tragikomisk!

"Nå avliver jeg snart meg selv... Nå ligger jeg på sofaen og lurer på om det var så lurt å begynne med hundekjøring og trenger helt klart psykoterapi.

Jeg har hatt et firespann i 1,5 år og har hatt det flott med de. Dessverre måtte jeg avlive ledertispa mi. Da stod jeg igjen med tre. Tre er jo alt for lite og det endte med at jeg fikk overta fire av en venn. Så nå fyker jeg rundt i Nordmarka uten kontroll og med syv trekkvillige hunder.
Nå har alle tispene hatt løpetid i løpet av de tre ukene jeg har hatt syvspann og den siste er nå høyløpsk. Gutta begynner å bygge opp en frustrasjon som når nye høyder og her begynner dagens moro…:.

Jeg kjøre avgårde fra Skar og kom ut på vannet Øyungen. Siden jeg ikke har noe god leder enda begynte de å surre ute på vannet. Jeg klarte med nød og neppe og stoppe spannet på isen for å forsøke å korrigere kursen. Hannen jeg hadde i front så nå sitt snitt til å få seg litt og snudde seg rundt for å gjøre et forsøk.

Det skulle ikke hann-hundene lengre bak i spannet ha noe av og la seg i selen for å få være med på morroa. Bakerst står jeg og har ikke en mulighet til å stoppe på den blanke isen. Det ender med en stor ball med hunder. To av hannene ryker selvfølgelig i hop. Midt ute på isen må jeg prøve å skille de to som sloss, samtidig som jeg må prøve å forhindre at flere blir med på slosskampen. Mens jeg prøver å skille de må jeg få løs de andre gutta av linesettet så de kommer seg unna. Jeg klarer tilslutt å skille de, men da renner allerede blodet friskt.

Og nå er jentene klare for å sloss. Jeg får tatt ut to av tispene av linesettet og klarer med det å forhindre en ny kamp. Nå står jeg med tre hunder igjen i spannet. To ankerhunder som er klare for mer tur og en som blør ganske kraftig. Jeg får dratt spannet inn til land for å få festet de, men i mellomtiden så er de andre gutta i full gang med å få parret seg litt. Jeg løper rundt i området som en gal mann for å forsøke å få stoppet parreleken og klarer tilslutt å få festet løpske tispa med en nakkeline til en busk nærme nok til at jeg kan gå i sleden uten at gutta prøver seg. I sleden får jeg henter oppstallingskjettingen som jeg heldigvis hadde med.

Jeg får hanket inn resten av bikkjene og klarer tilslutt å få snudd sleden, satt ankeret godt på plass og satt bikkjene tilbake i spannet. To av de må løpe uten bakline på grunn av skadene. Så bærer det tilbake og rett til veterinæren. Begge er skambitt og den ene har i tillegg brekt et bein i foten.

Og nå lurer jeg på om jeg bør gi meg "før noen blir skadet...

******************************************************************

...Og blir undertegnede frisk fra influensaen hun er berammet med for tiden hadde det jo vært suverent! Ingen god strategi å få besøk av Herr Svin like før jula ringes inn, syns nå jeg..hrmf! Og ikke er det gøy å måtte "isolere seg" fra omverdenen heller av frykt for å smitte andre. Men det mest kritiske er vel situasjonen for mannen som frykter en jul uten kaker...hvordan overlever man det, mon tro...?! He he.. Vel, det ordner seg nok for snille barn!:)

Riktig God JUl til de som måtte titte innom!

Dr. Alban...

Nei, jeg har ikke glemt hundene mine..
(De får sine vanlige doser med sykling, turer og lydighetstrening for tiden.) Det er bare moro å "tulleblogge"!
...Og siden jeg tydeligvis ikke er av den sorten som "blir voksen sånn umiddelbart", tenkte jeg bare jeg måtte dele denne:
Torsdag kveld fra Nydalen/aka Saturday Night Live med Dr Laban...

(Naturlig nok også Doktor, rapper og bror av en viss Dr. Alban...)

Her med sin heeeelt egen versjon av 90-tallets - og altså Dr Albans låt "No Coke".....
(Og selvsagt snakker han svensk, he he)........Enjoy!

Lost...

Totally lost - og fordypt i den nye katalogen! Det er med andre ord ikke bare bra hunder som kommer fra Sverige..Men også IKEA- O-store-IKEA!
Den nye IKEA katalogen ble altså nylig lansert på nett i USA. HER fins minsann maaange godbiter... Fikk rast gjennom katalogen i full fart i dag - så den gir nok rom for et eller flere dybdedykk utpå kvelden og muligheter for å drømme seg litt bort, tenker jeg! Herlige farger, styling og u name it!

...Og altså ikke bare hvitt... ...

Så nå skulle jeg bare hatt en stylist her ... Men reality checks in.. Det blir nok ikke mange varpene på denne sida av jula med tidenes skattesmell som så fint dumpet nedi postkassa her... Muligens også fordi jeg definitivt har brukt opp min del av "kvoten" da jeg ved siste besøk "for kjapp middag" på nevnte varehus snek meg ubemerket inn i kjøkkenavdelinga og faktisk presterte å handle i skjul for mannen. Hvorpå nevnte "frue" samtidig mestret å balansere ut et halvt service i veska.. til slutt omhyggelig gjemt i smug inn i bilen.

(Selv Ulva som må sies å være bortimot PROFF på å grave ned griseører i hundegården -hadde nok blitt ørlite misunnelig på mine ferdigheter)

Og hvorfor smughandling? Faktum er at jeg og mannen var blitt enige om å ikke bruker mer penger på "unødvendige ting"(hrmf!) inntil nevnte skattebeløp er innkassert hos kemnern... Så da blir gode råd - bokstavelig talt - dyre...
Men jeg vedgår gladelig at jeg nok gikk en smule over streken og handlet mot prinsippene - selv om også følelsen av triumf nok var høyst tilstedeværende overfor en intetanende mann i forsetet, og altså en veske proppfull av tallerkener gjemt innimellom setene.. (En annen sak var at han også hadde gjemt sitt lille varp -handlet på sin egen yndlingsbutikk- et helt annet sted i bilen. Nemlig i ene hundeburet...!) So I guess we are even!

Og hvordan mestret så denne dama å få mannen sin med innover til IKEA-det sikkert mest forhatte objekt blandt ektemenn?? Hvor offentlig krangling antar en ny dimensjon? Hvor voksne menn plutselig forvandrer seg til fireåringer; tramper i gulvet og truer med å forlate arenaen med umiddelbar virkning om ikke kjerringa samler sammen alle 5000 stearinlys og glass og innfinner seg i bilen om max 5 minutt...når man tross alt bare har shoppet i 8 timer... ?! (OK, min har nok bedre oppførsel enn som så!)

--

Nettopp det skyldes nok ikke mine ferdigheter! Men..etter nærmere observasjon har strategisk nok enda et varehus ved det nette navn BILTEMA etablert seg i udiskutabel nærhet av nevnte yndlingsobjekt.. Hvilken lykke?! Mor kan nå få handle, drømme, styre i fred og riktig meske seg i varehusets ca 200 avdelinger. Mens masete mann, som ved gjentatte besøk har oppholdt seg mer enn lenge nok i varehusets kafeteria og samtidig spist opp omtrent hele pølsefabrikken, skylt nedpå en hel tank med kaffe OG cola - nå faktisk kan sendes direkte til Biltema... Hvor sjansene er relativt store for at også far vil gjenfinne samme lykken i sin egen lille drømmeverden-med stor utsikt for å utvide skru- og "duppeditt"samlinga si! Virkelig to fluer i ett smekk! Så på vegne av alle koner vil jeg bare si: Takk, Biltema!

Og egentlig skulle jeg vel vært et helt annet sted nå. Jeg skulle mekket gjerde sammen med "far i huset"... Det har seg nemlig sånn at til tross for at hundene er velsignet med en hundegård, har de også det privilegium at de kan gå fritt ut og inn av hus og hage som de ønsker. Ikke fordi vi bor så veldig landlig til-(desverre) men fordi vi er velsignet med stor og tildels inngjerdet tomt. Samtidig desverre også "velsignet" med en viss trafikert vei utforbi. Derfor inngjerding! Ulva elsker jo sin hundegård med tilhørende hytte,"fliser på badet" og det hele-(mangler vel bare lysekrone i taket) men Marco visst ikke er videre imponert--han befinner seg kun der om han virkelig må! Som schäfere flest vil han jo- selvsagt- "være der det skjer"...(Mildt sagt)

Hm, her ropes det........får vel hjelpe litt til da! Noen som nevnte ordet Lost? Yeah, right...!

"Lost": Coldplay