I et praktfullt høstvær tok vi (omsider) forrige helg turen til Langedrag Naturpark,(link) i Nore og Uvdal kommune... En to-tre timer lang biltur gjennom vakre fjell og landskap i fantastisk fine høstfarger. Og enda mer fantastisk må vel også vårt besøk sies å ha vært. Det innfridde virkelig totalt til forventingene.
Nå er jo saken slik at vi ved et par tidligere anledninger også har avlagt ulvene et besøk. En unik mulighet til å se, tilegne seg mer kunnskap og oppleve ulv, da sannsynligheten for å møte den i vill tilstand er så uendelig liten. Det mest minneverdige var nok dette besøket (link) som ble avviklet for noen år siden, og hvor vi fikk hilse på de sosialiserte ulvene Ask og Embla. Denne "attraksjonen" er imidlertid nå stengt for besøkende, og såvidt jeg forsto var noe av årsaken at de som drifter parken og har ansvaret for ulvene registrerte at ulvene ble noe "stresset" av stadig besøk av fremmede inne på territoriet-og at de faktisk var tilbøyelig til å reagere/endre adferd mot enkelte mennesker.
De 8-9 ulvene vi nå besøkte var imidlertid ikke sosialiserte (som ulvene på Polar Zoo og i Kolmgården) - og med andre ord fantes intet rom for å klappe ulvene. De kunne kort sagt betegnes som ville - men habituert til situasjonen der mennesker kommer inn forbi innhengningen- vel og merke på deres premisser. Selv sitter jeg igjen med inntrykket at selv om de til å begynne med var sky og forsiktige, allikevel virket veldig rolige og veltilpasset til tross for oss menneskers tilstedeværelse..
Ulvene var ikke synlige da vi kom inn - de befant seg inne i terrenget på den vel 40 mål store boltringsplassen sin innenforbi en solid innhengning. Men èn etter èn dukket de opp etter at vi: en gruppe ulveinteresserte-mennesker på 8-10 personer -rolig spaserte inn i "formasjon" og satte oss ned på en anvist plass i gruppe. Og mye av grunnen til nysgerrigheten var nok også tilgangen til vafler fra personalet som stod i spissen....:0)
Vi ruslet rolig inn i ulvegården i samlet tropp på rekke og rad - hvor de eldste og mest dårlige tilbeins faktisk ble henvist til ikke å gå bakerst... (Usikker på om det hadde noe med adferd og kroppsspråk/ulvens tolkning av signaler...)
Som mangeårig hundeeier var det ikke vanskelig å se likhetstrekkene i ulvens kroppsspråk kontra tamhunden. Den er presis lik, og flere ganger tok jeg meg i å tenke at dette her er jo som hunder...!
Ulvevalp født i mai-måned og still growing!
Stille og forsiktig kom de mot oss... Hele tiden på noen meters avstand.
Før vi fikk anledning til å komme inn i innhengningen var ulvene blitt godt fóret med mat... Her en litt trøtt ulv - hvor øynene hang på glipp etter matinntaket..........
Øyekontakt med ulvevalpen. Uforvarende kom jeg til å knekke noen tynne strå som sperret utsikten foran linsa - det reagerte den naturligvis på og ble litt skeptisk...
Sky, men allikevel så veltilpasset og rolig...Her en lavrang ulv. Man kan se arrene i ansiktet etter kamp/jaktlekene i flokken/rangordning som noen gang gikk litt vel hardt for seg-hvor de ranghøye ofte biter de langrave i ansiktet. 
Tjihi, liten Marco? :0)
Må tilføye at jeg brukte en 55-200mm linse - DET er grunnen til at det ser ut som alle ulvene er "up close"....
Vil til slutt anbefale boken "Ulv i Norge", skrevet av Unsgård og Vigerstøl". Denne tar for seg ulven som art, ulveflokken og ulvespråket mm, samt ulven som tamhundens forfedre.
