Bark At The Moon! (Gimme-Gimme!)

...Jepp, for alle som har hannhund og tispe i hus med løpetid må vel det sies å kort kunne oppsummere siste ukens eskapader.... Frøkna som både fortvilt og tappert uler som reneste ulven ute i hundegården i håp om at en make finner frem (..ikke rart jeg ble halvnervøs da jeg så Mikkel Rev skritte forbi her ute en sen kveld...) OG unge Hr.Marco i sitt ess-her er det virkelig ingen som skal gå glipp av noenting som helst! Høres ut som jeg holder på å ta livet av han når jeg går ut døra-helt villmann,jo!

"Mon tro hvor hun er nå-tenk å gi slipp på en sånn mann som meg?!"

Heldigvis har også siste uke bestått av litt annet enn bare løpetid. Kan vel trygt si vi har tilbakelagt en uke med svært mye hund på programmet.. Vi har bl.a endelig beveget oss mot brukshundklubben. *Gratulerer meg selv!* Tirsdag var det duket for trening med lydighetsgruppa hvor også de fleste er aktive innenfor konkurranse; alt fra deltakere i NM til lavere klasser...og så var det oss da. Kan vel bare konstatere at lille schæfergutt var meget opptatt av alt annet som befant seg ute på appell-plassen: snakk om å være heldig... Konger, baller og godbiter som flakset i luften, og noen hotte babes av noen tisper, tipper vi... YESS! Kontakt? Vel, han gjorde vel stort sett som han fikk beskjed om, men fokuset var...totalt andre steder..for det meste. Har jo nesten ikke trent med forstyrrelser i det hele tatt. Derfor var det innimellom også greitt å lære seg til å være i roooo mens de andre figurerte ute på banen. Fikk øvd litt på fot i forskj. gangarter, utgangsstilling,"sitt" på avstand, "sitt" under marsj mm..."Morsomt" å manøvrere to konger og en langline (satser på en liten "navlestreng" all den tid vi ikke har hatt han løs med andre hunder under trening) ..spesielt når man bare har to hender- blir vel den første i historien til å håndtere klikkern mellom tenna, antar jeg.......;)

Skinnet bedrar..veldig!"Nei, jeg er bare søt og kosete og blir aldri hverken manisk eller vill etter å leke!!! Varsle og bjeffe gjør jeg selvsagt ikke heller...!"

Så var det tid for Brukshundgruppa(rundering/felt/spor) onsdag, også her en hel masse kjempeflinke folk som konkurrerer i alt fra høyere til lavere klasser. Virker som en fin gjeng, og noen kjente vi jo fra før. Derav ledern for gruppa som hadde pappan til vår kjære Caro... Han hadde slettes ikke glemt Caro han heller...Og kom med en historie vi for lengst hadde glemt. Som litt yngre og ferske hundeeiere (og med mer hund mellom hendene enn hva vi noensinne hadde drømt om) troppet vi nemlig for noen år siden opp på kenneltreff sammen med adskillig mer erfarne hundefolk og politi. Min mann hadde nettopp, såvidt fått befatning med ordet "spor" og litt ivrig på den saken ville han ha litt guiding for "hvorvidt vi var på rett vei eller ikke". Som sagt så gjort... Helten skrittet optimistisk i vei; først omhyggelig over hele apellbanen, over noen veier, og inn i skogen, mens sporpinnene ble plassert underveis....Og rundt om stod nevnte gruppe og bivånet det hele, mens hr.O og en jeg ikke husker hvem var, sikkert ikke rent lite himmelfalne stod og klødde seg i skjegget. Deretter bar det ut på seanse med de to hakk i hel...Dette kunne jo ikke bli intet annet enn en real katastrofe eller det motsatte.Meg og Caro ute i felten...
... Men Caro sviktet ikke, og gikk spor i ordets rette forstand-og han (og fars) debut gikk altså hele veien over apellplassen, over nevnte veier og inn i mørkeste skogen. Og det hele var intet annet enn perfekt! For de som har gått spor før, så vet man jo at akkurat det er litt mer avansert...og kanskje ikke noe en som nybegynner hiver seg i kast med...med mindre man er litt "naiv" og ikke vet bedre..eller har voldsomt høye forventninger...! Caro var med andre ord det man helt sikkert kan kalle et "naturtalent"... Litt artig historie egentlig (uansett hvordan vi måtte fremstå, he he), og koselig med minner om vår kjære hund. Vår kjære Caro - vi glemmer deg aldri...
Når det er sagt mener far i huset at Marco slett ikke viser tendenser til å være noe særlig dårligere - grus og asfaltspor har vi faktisk også gått.:) Når det gjelder vår trening denne dagen, så ble det mest lydighetsøvelser, samt fellesdekk med skudd. Vi stilte oss litt på sidelinja med dekk (siden vi aldri har øvd på det i fellesskap) mens skuddene smalt. Og der lå Marco i den mest slække dekken jeg har sett med forbena i kors...(bare en øl og en sigar som manglet..)Og kan jo bare konstatere at hverken far eller hund er skuddredde-men det visste vi vel fra før. Neste gang er det ut i skogen, og det gleder vi oss selvsagt til!!! Også han som er så over-interessert i lukter og de nye "kameratene/rivalene"..pissing både her og der og (enda fler) tisper som løper...Ja,ja... Blir spennende det! Vi har iallefall meldt oss på kurs i rundering-og håper det kommer i gang snart! Marco er en type med mye fart i, i tillegg til at han elsker søksøvelser, så jeg tror nettopp det kan være noe for ham.:) Torsdag hadde jeg lyst å ta en tur å kikke på redningshund-gruppa, men det får bli til en annen gang - blir litt vel lang kjøring mellom her og Kongsberg.Iallefall har vi etter den obligatoriske 1.5 t. turen i dag øvd inn dekk på avstand med kong, og herregud å mye fortere innnlæringa gikk med såpass god positiv forsterker. Alt går så utrolig mye fortere å lære inn!! Nå kan jeg faktisk trampe i bakken med ene foten(uten å si et kvekk!), mens gutten legger seg på 10 m. avstand! Gud så moro! Han som lenge nå har hatt den sørgelige VM rekorden i verdens-garantert-tregeste-dekk... Far debuterer med ny Harley-dvs mens andre kjøper motorsykkel til "40-års krisa", kjøper far slede....

På slutten av uka tok vi turen ned til Eidanger. Helten har fått tak i hundeslede som skal brukes til neste vinter-og sleda har vel gått lengre enn vi noensinne kommer til å gå.. (bl.a Finnmarksløpet)-men får man tak i brukt som ser bra ut så kan man jo like gjerne kjøpe det som nytt! Han vi kjøpte den oss var en alfa-aktiv hund- og friluftsmann som hadde kjørt løp på kryss og tvers, og med bl.a verdens nydeligste alaskan husky tispe i hundegården som også hadde debutert i Iditarod. Helten kikket haaardt og nøye på hundene-vet jo han svært gjerne vil utvide spannet...og det må han vel tid om stunder så stor som den sleda så ut, he he. Heldigvis ser den både adskillig større og tyngre ut enn hva den i realiteten er. Han har faktisk rukket prøve den på Ulva og Marco (på de stakkars snøflekkene som ennå befinner seg i høyden)-og med Ulva med løpetid foran og Marco bak gikk det jo strålende......:) På tur opp Spiralen-upåklagelig utsikt...
Noe som imidlertid ikke var så stas var at vi havnet midt oppi en motorsykkelulykke i det vi kom kjørende hjem fra trening. Det har vel aldri vært min drøm akkurat å havne som førstemann oppi en ulykke på veien,(det er vel strengt tatt ingen andres heller!) og langt fra heller å debutere som "operativ leder på skadestedet". Det så virkelig ikke bra ut til å begynne med der tre rådyr sprang ut i veien foran motorsykkelen som kom i 80-90 km/t, hvorpå gutten ble slengt og kullkastet rundt i veibanen før han havnet i grøfta. Ringte ambulansen umiddelbart, mens jeg forsøkte bidra med det lille jeg kunne foreta meg, mens jeg roet ned gutten før de kom og hentet han.. Helt utrolig at det hele gikk bra. Han hadde virkelig "englevinger".... Vel, i kveld har vi iallefall vasket og spylt plattingene ute som er klar for oljing (og sommer) , og også Marco befant seg i nærheten... Hva skal jeg si?! Prøvde fortvilt å roe ned "temperaturen", men han "klikket" helt og var helt villmann etter vannstrålen...har ikke sett han hoppe og bite så høyt før...er nok disse skydslinjene i han som tar overhånd, dette.;) Leken kan iallefall ingen påstå den unge mannen ikke er! For det er han-og det til den store gullmedalje! Måtte skysse inn hele hunden og legge han i buret sitt-det gikk bare ikke å kombinere den oppgaven der. Men vi lekte litt med lydighetsøvelser etterpå, og spesielt på dette med å slippe kongen.(Det vante..) Ca 498 kast og slipp-men han er lurere enn meg og slipper ikke før han virkelig ser kong nr to komme seilende gjennom lufta-da slipper han...! Men med klikker greier han faktisk legge den foran meg-enda kong nr to ikke er synlig..
Siden Marco og Ulva har vært separert de siste dagene med adskilte turer har jeg kun nye bilder av det ene vidunderbarnet-Ulva har syklet sine kilometer med far hver dag.....og snart er det vel bare å finne frem den berømmelige lavoen...slik at far kan stikke til skogs med ene hunden...!

Bilde fra andre siden av byen...tatt i vinter.

"Bark At The Moon": Ozzy Osbourne

Who Knows...

"Fin stil"....sånn ser de oftest ut når vi sporer...Trykket i lina er upåklagelig - desverre glemte jeg hanskene, så det svei jo bra i hendene...derav delvis opprullet line... Meg karakter-5, Marco +9. Virkelig FLOTT når mannen fotograferer...;)

Etter et relativt urbant liv med hele 3 byturer denne uka, inkl påtruffet 3-4 stk diverse suringer av noen hunder samt en stk "Obama-hund" (Portugisisk vannhund, var det vel...) syns nok Asfaltkongen og jeg det var på tide med litt spor i skogen! Med temp som viste +16 , upåklagelig sol fra skyfri himmel og snø som den siste uka har smeltet i rekordfart var det full fres i retning skogen.....og barmark! (Nesten!)"Jeg kommer, jeg kommer!" Pinne nr 1
Og full fres -var vel -kort oppsummert -Marcos første skikkelige skogsspor uten masse snø- dette året! Sååå glad gutt! Hadde selvsagt ikke med meg fler enn fire pinner i sekken,(hvor blir de av?) og tre ble funnet. i sporløypa, dvs nr 4 ble riktignok også oppsport på vei tilbake til bilen... Flinke plutte!Avleverer i front...."Var jeg flink nå? Og kan vi gå videre snart??!"

Etterpå var det tid for litt lydighetstrening med klikker, og uten kong....da kong nr 2 er ødelagt og har funnet veien til de "evige jaktmarker", og Marco enda ikke har feid av veien faktene med å helst ville beholde "byttet" selv...(Ergo ingenting å trene på å bytte I...Og jeg syns ikke det er noen vits i å gjøre ting om det ikke gjøres ordentlig!) Trente mest på "ligg"(avstand), "stå" (avstand) med litt forstyrrelser. Han greier jo ligge stille noen minutter nå...mens "stå" er et relativt nytt moment for han, så forlanger ikke så lenge der. Til slutt fri ved fot i forskjellige gangarter, og "sitt" under marsj."Ohoiii, nok en pinne..." "Yeahh...Oh lykke, kongen MIN jo...!"
"En hard dag"....På programmet stod også bilvask med far og leken: "Fang vannstrålen"......
På vei ut av butikken i dag ble jeg møtt av en rumener-av den mer korpulente typen.. om mulig den mest "korpulente" man kan forestille seg- i ført en gedigen refleksvest med påskriften: REDD GATEBARNA! ...Og naturlig nok ditto påskrift på koppen han holdt i handa-for å samle inn penger til nevnte gatebarn.

Av ymse omstendigheter greidde vi, typisk nok, glemme kjøpe melk (var vel egentlig derfor vi dro dit da, he he) og mannen min ble sendt inn igjen på "fullføre-oppdrag".. I mellomtiden ble jeg sittende og betrakte rumeneren i bilspeilet-kan ikke hjelpe for det, er vel ett eller annet med den jobben jeg har hatt i flere år nå samt min innebygde naturlige kvinnelige intuisjon...;)(Eller kall det gjerne skepsis...!;) Folk kommer og går, og mange unge barnefamilier stopper og gir, samtidig som egen samvittighet døyves for de stakkars gatebarna i Romania.. Og mannen er i og for seg også mest pågående mot nevnte gruppe...Det er imidlertid noe som "ikke stemmer"-folk står da ikke bare sånn og rasler med koppen og prøver kikke nedi hvor mye penger de har fått -dersom det ikke går til eget formål...?

Får ikke mannen helt utav hodet, og når vi kommer hjem tar jeg et raskt Google søk.......Joda, her har det ikke manglet på kasuser av svindlere fra respektive land som påstår de samler inn penger til en iddeel organisasjon-("nødhjelp" etc, og selvsagt også "Gatebarn i Romania") og idet jeg sjekker ut Stavanger Aftenblad må jeg bare rope på mannen: JOO, det er han..mannen fra butikken....... Et stort bilde-hvis fjes og kroppsfasong ikke lemnet noe tvil. Hva gjør man så...spesielt all den tid politiet står maktesløse og det er svært så vanskelig å få sjekket opp alle som driver på med denne "hobbyen"...? Om det er av nød eller ikke som driver de... I og for seg hadde jeg aldeles ikke brydd meg så mye om ikke personen nettopp spilte så veldig på vår moral og samvittighet og påberopet seg rollen som penge-innsamler til nevnte gatebarn.....Det er hyklersk, forkastelig og intet annet enn svindel i ordets rette betydning! Man blir rett og slett forbannet!

....Ja, jeg ringte butikken...og mannen forsvant..sikkert til et annet sted. Og egentlig burde jeg ringt politiet... Kanskje er dette et lite varsku om at vi alle må ha øynene åpne, og være var for hvem og hva en gir pengene våre til. Så tragisk har verden blitt...man utnytter andres nød...barn som det er umulig å forstille seg hvor ille de egentlig har det.. Dette for en skruppelløs´persons/liga eget ve og vel.. Man har funnet et "konsept" som helt klart appellerer til folks samvittighet og hjerte. Det er synd å si det: men vær våken på hvem du gir pengene dine til - de opererer med fake bevis for organisasjoner som overhodet ikke eksisterer eller er mulige å oppspore iflg media og politi.... Kort sagt: Tror iflg media sjansen er rimelig stor for at dette er svindel-ligaer. Så tro desverre ikke på alle....

(Oppdatering:) Nysgjerrig nok sjekket jeg opp" id.kortet" til en øst-europeisk "kollega" av overnevnte som stod oppstilt utforbi en annen butikk en lørdag formiddag, mens hun ivrig raslet i bøsja og ba om penger fra forbipasserende mens den samme store refleksvesten blendet de fleste.. Web.adressen til den organisasjonen de påstår de samler inn penger til eksisterer neppe- iflg Google og et raskt nettsøk iallefall... Og ikke noe som helst ble heller funnet ved søk på nevnte organisasjon...(..med om mulig historiens lengste tull-og-tøv-navn på intent mindre enn ca 30 bokstaver....(!) Hvilket jeg faktisk var "frekk" nok til å nevne for vedkommende etter at jeg hadde stått og "småpratet" litt med henne. Da hadde hun tre sekunder i forveien, på klingende svensk-norsk, proklamert at de hadde kommet til Norge for t r e dager siden for å samle inn penger.... Fristelsen til å svare ble da ganske så stor :"-Å, ja jeg hilste på kollegaen din her nede i gata allerede for to uker siden jeg, da..." (Og ved enda mer googling ser jeg jo at de har oppholdt seg her i landet ganske så mye lenge..) Da kom det en del gloser på rumensk i retur...og plutselig forstod hun ikke så mye mer norsk (eller engelsk...)allikevel .. Antar jeg etter dette ble "ganet" opp og i mente....;)

****Til noe langt hyggeligere (siden dette tross alt er en hundeblogg): Ta en titt på denne videoen for god underholdning......:) 7 uker gamle schæfervalper (bruks) A "must see"! ****

...har jeg endelig fått til å legge ut en video , montro?

"Who Knows":Avril Lavigne

I'm Not Dead....

God Påske! (....med eller uten påskeegg....)

Det blogges nok ikke akkurat jevnt og trutt i disse tider....Og mens årtidenes mest kontroversielle, utspekulerte og heller lite profesjonelt gjennomførte påskekrim utspinner seg in real life, foran øynene på hele det norske folk, har undertegnede rømt ned i kjelleren for å fliselegge vaskekjeller...
Selv om påsken tradisjon (norsk) tro består av en aldri så liten (party) mix av bakglatte ski, fjell, sol og appelsiner, har min kort sagt bestått i en helt annen mix av behørig gjennomførte studier av "Gjør det selv boken", fliselegging og ugjenkallelige antall vendinger med skjea i særdeles klumpete fliselim, tantebesøk, asfalttråkking og byturer med hundene, spysjuk hund, sykling med en annen, et stk loftstrapp som"på eget initiativ"og i full fart tok veien ned fra loftet (og jeg takker de høyere makter for at jeg ikke var akkurat der!).......og til slutt et stk forsvunnet -og til min store tragedie- tømt påskeegg! Og den akk så skyldige mannen var vel heller ingen andre enn den velkjente personen på bloggen med de mørke krøllene... Dette til tross for at jeg i år vitterlig behørig merket egget med mitt navn! (Her skulle med andre ord ikke være rom for misforståelser) Den gang ei...........! Forbaska mannfolk!
Som "kompensasjon" for tømt påskeegg fikk jeg iallefall en kvast med tulipaner....
All den tid vi har hatt Marco, kan jeg ikke huske at glunten noensinne har vært syk..(..ikke engang bilsyk har han vært!) Men det ble han til de grader tidligere i denne uka. Mens jeg står i 2 etg og rydder kommer frk Ulva hoppende opp trappa, og til min forbauselse er det ikke kos hun vil ha....Det er akkurat som om hun vil ha meg med ned... Og i det jeg titter inn i stua blir jeg møtt av det synet. Her var oppkast overalt, og i mengdevis, og midt oppi det hele står en stakkars, og heller laber Marco med skummet rundt kjeften.... Det luktet helt fryktelig. Da var det bare å få med gutten ut og la han tømme seg, samtidig som kluter ,vaskebøtter og tørkeruller behørig ble funnet frem..(.. og far satt i arbeid...) Han var virkelig gåen, og ei stund var jeg virkelig alvorlig redd han hadde fått magevrengning eller det som verre var ettersom hele anfallet kom ikke lenge etter de to hadde racet rundt som gærninger og lekt i hagen. Etterhvert kunne vi vel bare anta at det nok måtte ha vært "noe ekstra på menyen" han hadde fått i seg ettersom han og Ulva går på samme fòr, og hun ikke hadde noen symptomer. Og den store skrekken blir jo da feks rottegift... Etter tre dager er iallfall magen helt bra igjen i dag, og takke gudene for det. Tror det er noe i det ordtaket at man har det som best når alt er tilbake til det normale! Jeg har det virkelig ikke bra når dyra mine ikke er det heller! Litt rydding i bedene har det også blitt tid til - det begynner å våkne til liv der ute også...
Uansett har det blitt turer på glunten de siste dagene; i min gledesrus over våren som endelig ser ut til å ha kommet for å bli, har vi powerwalket asfalten så det griner! Deilig å finne frem lettere klær og ta på seg joggeskoa når en skal ut med hundene! Også sykkelen er tatt opp av kjelleren og børstet støv av- så Ulva har fått mer enn nok med mosjon langs fortauene. Og fornøyd med variasjon er hun! Skogsbilveiene er forøvrig foreløpig altfor grisete til det formålet...
Vi fikk sågar tid til en tur på byen i dag- og alle de hundene vi ikke så i vinter så ut til å ha plukket frem eierern fra sofaen og tatt de med ut i sola.:) Fullt av to- og firbeinte som priset påskeværet hjemme i byen. Herlig var det iallefall å rusle langs elva, og glunten var jo flink! Særdeles lite med boffing på andre firbeinte, og ganske så eksemplarisk adferd! Forseringer manglet ikke på...samtidig som vi også bare satt oss ned for å ganske enkelt titte på livet. (Og sole oss med solbriller slik at man akkurat nå ser ut som en vaskebjørn!) Glunten (han med pelsen) måtte til og med stille opp til fotografering ...og det til totalt ukjente folk som visstnok syns han var så fin. Hyggelig å høre!:)
Men egentlig er det vel her man burde være; i slalåmbakkene. Her ifra en annen påske på Vågslid...
På vei tilbake til bilen ble iallefall deler av the elite-team i brukshundklubben påtruffet: i den ene vendingen med særdeles energiske og trekkende hunder med (tilsynelatende) oppgitt eier på slep (ja, det var jo godt å se man ikke var alene om den biten til tider, he he) ..Og i neste ble deler av ekvipasjen omhyggelig parkert i bilen, mens kongen, klikkeren og vesten i rekordfart ble plukket frem og et stk hund og eier viste seg fra sin mest eksemplariske side... WOW! Vi kunne jo ikke være noe dårligere...tjoho.. Og benyttet også sjansen til å la Marco få prøve"jobbe" med fortyrrelser rundt seg, men etter x antall springmarsj-runder på "fri ved fot" sa vi oss fornøyd med den saken, fant frem vannflaska til varm "polarschæfer" og returnerte hjemover (..med lammestek i sikte...) Våren er definitivt her, og Marco lurer vel fremdeles på "hva han har gjort for å fortjene en så alvorlig tykk pels..." ?!:) (Uansett: Mon tro om vi i dag fikk servert et slags "tegn" på at vi nok bør ta turen innom bruksen sooner or later, eller to a place near by...! ;)
........Da får jeg stikke ned i kjelleren og fuge ferdig flisene mine....! "Lets get the party started" m.a.o..!;) Ha en fortsatt God Påske!"I'm Not Dead", Pink, 2006

"Utmaning".......

Jeg har blitt "utmanad"av Sussi, Vilda og Pebbels
Man skal svare på spørsmålene, siden velge ut fire stykker man selv utmanar. Akkurat den biten hopper jeg bedagelig over og sier som så at du som leser dette kan jo ta utmaningen...;) (Men pip gjerne ifra så kan jeg også få en titt på hva du har skrevet!;)

*Vilken mat äter du ofta?
Maja: Kyllling, salat og ris(!)
Marco- Royal Canin Schæfer-fór tilsatt Vom&Hundemat eller Norwegian Polar (ferskfor)- ellers det meste som er spiselig-eller ikke!
Ulva- Pro-Plan og Vom&Hundemat eller Norwegian Polar (vi bytter litt på det)

*När du är på kalas, är du den personen som sitter, eller hjälper du till med att duka av?
Maja- Kommer an på hvor mett jeg er, he he. Nei, selvsagt hjelper jeg til!!
Marco og Ulva- Alltid beredt! Sørger alltid for rent og plettfritt gulv og tar gjerne i mot evt rester.............

* Var sitter du helst när du bloggar?
Maja- skrivebordet i stua ved stasjonær pc
Marco og Ulva - Marco foretrekker oftest en kjølig vinterhage, "på posten sin" ved utgangsdøra el ved min el."fars"side... Ulva det samme eller sitt høyt elskede hundehus...
* Köper du ofta Triss-lotter?
Maja - What's that? (Om det er flaxlodd, så hender det en veldig sjelden gang...Vinner aldri allikevel! )
Marco og Ulva- What?! Er det spiselig?!

* Vilken stad eller land har varit din bästa semester?
Maja - USA, Cuba og Dominikanske Republikk
Marco og Ulva- Har ikke pass ennå, men Sverige bruker være finfint, derimot er nok Telemark og fjellet en suveren vinner!

* Vilken TV-kanal tittar du mest på?
Maja- Ser egentlig ikke så mye tv, men blir enten de norske kanalene, Animal Planet, Discovery eller BBCLifestyle
Marco- Anything!!!(Tv-slave de luxe!)Animal Planet, Disney el. hva som helst av dyreprogram eller krim (Rex)er dog en vinner...
Ulva - Animal Planet,så klart! Polarekspededisjoner på Discovery...

The evidence: Marco som valp titter intenst på Disney mens han tygger bein...

Hung Up!

Bedre med en kong i kjeften.....enn ti i lomma til mor. Var det ikke sånn det ordtaket var?! Hmm... Iallefall har Marco og jeg vært aleine i heimen noen få dager da far skulle i vei på jobb et annet sted. Og Huskymor ble med hun også. Tydeligvis har Der Kommisar skjønt at han er herren i huset, for her passes på så det står etter...Puh! Kommer ikke mange fremmede biler i nærheten av tunet her uten at alarmsentralen går, nei...Men det er jo greitt - så mye rart som det er rundtforbi med den nye, og ikke mindre utbredte "trenden" med ran i hus når folk er hjemme... Da kan han jo godt få vise hva han er god for.... Se det ja..for de som har lurt på den saken.. her har vi et "unikt" bilde av meg ute i felten. Ikke så veldig "stylet" akkurat til tross for "premieren"..men prøver lære gubbelure å fotografere litt..dvs slippe han til på mitt nye kamera, heter det vel..Vel,blir sikkert lenge til neste gang det kommer bilde av meg her...dette føltes veeeldig snålt!:)
Vi fant veien til skogen i ettermiddag - nytt område denne gangen for variasjon. Helt fryktelig å ta seg frem på skogsbilveiene ft- et gjørme og leirekaos av dimensjoner - trodde et øyeblikk jeg skulle skli ut da jeg mistet veigrepet i den bratteste skrenten - of course... Marco var baksete-passasjer, ("Oh,lykke!" ) -en litt slitsom en til tider pga et par andre observerte hunder langs hovedveien... Men etterhvert hørte han faktisk når jeg måtte korrigere - himmelsk masse rooos og "duttelutten-og-godgutten-til-moooor" når han var stille. Ellers hadde det blitt øreklokker neste, for det gjaller virkelig i ørene med den typen der rett bak ryggen.. Men ellers satt han naturligvis der staut som en kar! Viste seg at låsen til bakdøra var kaputt, og vi fikk den ikke opp sånn at jeg fikk plassert han i hundeburet sitt...derav oppgradert posisjon til baksete ft! Far hisser Marco opp med pinner...(..ikke akkurat noe behov lengre sånn sett!)

Kjørte bare noen enkle øvelser på han, og fremfor alt å avlevere kongen. Han er jo (som sagt..) fremdeles himmelsk sær på den! Leking eller ikke- å beholde byttet er uansett virkelig den største stas i hele verden! Glemte den andre kongen i bilen, og frustrert og rød i topplokket (uavhengig av sol!) satt jeg meg bare nedi sola og lot som jeg ikke brydde meg...(Ja, gjett om jeg gjorde! Grrr!) Og tror du han hadde det gøy? Vidunderbarnet løp rundt og kosa seg verre,la seg under et tre og gnagde i vilden sky, for så å løpe mot meg på ert!! Fikk samlet meg og vasset i vei til bilen og henta den og klikkern. Nååååå eller aldri- nå må vi få dette til! Vet ikke hvor mange runder jeg kjørte på det... Slenge kong...og når han slapp den ene kom en ny ut i i lufta. (Mao kjempehøy stressor) Men iaf endte det med at han fikk sitt klikk etter å ha sluppet kongen foran beina på meg -og til slutt med kommando "taaakk" uten at den andre var synlig...slik at jeg kunne kaste ut kong nr 2... (snakk om å være bortskjemt!) Men han slipper uansett ikke om det ikke er like gjevt, så kan bare glemme det der.. Til slutt kunne jeg ta alt enkelt og greitt ifra han.. (uten en masse gnell og kjefting..!Fra hans side vel og merke..)Gikk også et felt med han. Det ble en salgs korridor, 50 meter frem og 10 i bredda-og masse overtråkk. Han ser ikke ut til å bli det spøtt lei oppgaven, like herlig begeistret hver eneste gang - og fiser i vei for å hente pinnene. Leter de opp konsentrert og fin. Ja, jeg har gått tilbake til å legge pinner i feltet foreløpig, fordi han er mye flinkere på å avlevere de på en ordentlig måte. Vet ikke hva det er med votter og sko, men det er tydelig at det er ganske så jevt, og må ha kongen frem for å få til en grei avlevering - ellers vil han helst beholde det selv.... Ble en lengre kveldstur ("powerwalk" blir vel rette uttrykket, he he) i kveld slik at Marco kunne få være litt asfaltsliper, og også mor få litt trim, samt et aaaldri så lite håp om å treffe en hund eller to man kunne passere, men dengang ei... Vi må nok ta oss en bytur sooner than later...! Det er ellers tungt om dagene - kan ikke huske sist jeg sov mer enn 3-4 timer i strekk.(Dvs det totale på et døgn) Det er slitsomt når dagene, ukene og månedene går på det viset, ettersom det ikke bare er snakk om en eller to foreseelser i uka akkurat. Sånn er det hver dag - hele tiden! Det er altså absolutt ikke uvant til å være meg - og det er og blir ganske så slitsomt.

Tenk å være "normal"..og fått sovet 7-8 timer i blandt.... Så deilig det må være!..*Sukk*! ...Så her sitter jeg altså fremdeles..klokka tikker mot 03. Sliten er jeg selvsagt etter forrige natt, og natten før der osv...men søvnen kicker bare ikke inn før 4-5 tiden om morgenen... Hung up!?Eller: Hung Up på kong.....(..og uten ører...?!)

"Hung Up": Madonna, 2005