Sunday, March 7, 2010

Vårfornemmelser, skitur og søkstrening med halsmarkering

Hvor våren har tatt veien har vel lenge vært et aktuelt tema... Og det ser heller ikke ut som de høyere makter er villige til å fikse saken sånn veldig umiddelbart heller.... -16g på nettene er litt i drøøøøyeste lager når man tross alt straksens går mot midten av mars mnd. Og det kan jo ta tid med snøsmeltinga dersom det skal gå i det her fantastiske tempoet..
Den eneste som imidlertid ikke klager er helten, som ser den store fordelen med plussgrader og "smelting" på dagtid kombinert med lave nattetemperaturer = stålisføre i løypene og en umiskjennelig turboopplevelse ute på trekk i løypa med hundene på kveldene..
-
Riktignok fikk vi i dag endelig oppleve noe som lignet "vår/påske"-fornemmleser med sol som varmet deilig godt i kinnene da vi var ute på en lang og fin trekketur med Marco. (*huskyene testes f.t:les under)
Herregud, så deilig etter denne forbaska laange Sibir-vinteren.... Jeg vil ha våååår og ser stooort imot å få gå skogsspor med den velpelsede, unge schæfergutten vår etterhvert!
Såpass på høgget var vi at jeg bestemte meg for å ta noen søk på gutten etter endt tur... Ville ha igang halsmarkering/skallmarkering på gjenstand, og som vanlig kjørte vi vår egen variant der jeg fant frem et par av heltens gamle capser og hang de opp i noen trær. Sendte så Marco uti søket fra ca 50-60m. (selvsagt uten synspåvirkning) Nå er han jo mest vant til å finkjemme på bakkenivå, så var jo litt "spent" på den samme effektiviteten når det gjaldt å løfte nesa og ta overvær... Tror minsann gutten var like glad som jeg for litt forandringer i hverdagen, der han satte i vei i ei turbofart uti søket... Fikk kjapt teften av den første capsen, og satte seg ned og halsmarkerte av hjertens lyst. Det er gutten sin det, som aldri svikter! :) Belønningen var å få leke med capsen... Noe som kanskje straffet seg litt i neste omgang, for da greide han hoppe opp på treet og rive ned capsen...caps kjapt i kjeften og veeeeldig lykkelig hund.. Bytta så i kong da han kom og avleverte...(fordi han avleverte..)

Neste omgang fikk jeg gjemt capsen noe høyere og funn og halsmarkering ble det atter en gang. Belønning med kong. Kjørte samme opplegg noen ganger til -og like stor sucsess på funnene og halsmeldingene.
Ettersom Marco er veldig glad i gjenstander og lek, og elsker å bruke nesa er det jo bare en fryd å holde på med søksøvelser; og ikke er han særlig vanskelig å få til å gi halsmelding heller. (Herregud, han er jo den sanne mester til å halse...)
Det jeg imidlertid ikke visst var at det var båndtvang pga all snøen og viltet, så hadde han litt løs da vi kjørte innover marka...og etterhvert møtte vi på en skiløper rundt en sving. Marco hadde en veldig fin adferd og brydde seg heldigvis ikke nevneverdig der han løp litt foran meg. Litt nysgjerrig men hørte på meg da jeg bad han stoppe. Kom i prat med damen damen som jo heldigvis var av det blide og hundevennlige slaget----og samtidig ikke fikk fullrost hvilken fiiin hund... (Når sant skal sies får vi veldig mange fine ord om gutten-det har nesten blitt sånn at det er nesten "obligatorisk" hver gang man møter på fremmede. Og svært hyggelig er det å kunne fronte rasen på en sånn måte!:) Presiserer jo alltid at "det her er gode, gamle brukslinjer og ikke utstillingslinjer..."(gudforby!) At han har har vel så mye i topplokket/bruksegenskaper i seg som han er fin å se på... Det er jo tross alt det viktigste...:) Ikke sant?Hm...sa jeg eksemplarisk...?? Virkelig? Vel, leken som han er tok det ikke lange tiden før jeg leste det noe velkjente blikket hans, som denne gangen nærmest sa: "Næmmen, sååååå fiiiiine staver du har....vi skal ikke tilfedligvis leke???"......og i det damen høflig sa adjø og fortsatte videre på sin ferd var det en som ..ehh..travet i vei etter og forsøkte smånappe i stavene for å få igang leken.... *blush* (Ok, i en mentaltest er det vel høyst lovlig å leke med figgen) Oiii...var jo bare å rope han inn med mydig stemme, og for-sikkerhetsskyld (den alltid sikre vinneren): "Finne far!"......(som hadde gått i forveien forlengs der vi stod og skravlet) Da var det en som kom som et skudd!Bilde tatt på Hovden i mars i fjor...sukk!
Huskyene? Vel, vi driver denne helga å teste ut hvordan de fikser å være uten sine 10 km om dagen med trekk...Reiser bort om litt og skal ha venner til å kikke til de og kan jo ikke akkurat forlange at de kjører ei mil med de hver dag når de tross alt så snilt stiller opp... Ask og Ulva ser ut til å fikse det bra, stille og rolige som de er i hundegården.. Den som fikser det dårligst ser nok imidlertid ut til å være helten, som savner sine turer dypt og inderlig...og nærmer seg vel egentlig status smågretten... Puhhh!
Alt som står i hodet på han ft er nok mer i denne retningen.... (Musikken må høres, og legg så på vidder og hundespann og the freedom of life, eller noe sånt...!) *mor i huset som har gjort et dybdedykk i heltens cd-samling...*


....Og siden jeg er så klar for våren(!) har jeg gått til anskaffelse av nye fjellski : Atomic Mountain Fjellski, og ditto nye Alpina skisko, staver samt "Stormberg" jakke+skibukse...(total ca kr 4000 usj!! )*Og kryss i taket for at jeg ikke kjøpte sort jakke denne gangen,(for jeg har jo bare ca 70 sorte jakker i skapet) men faktisk cerise-rød....helt unikt!

4 comments:

Anna&Odjuren said...

hahahhaha skrattar mig nästan av stolen när jag läser om Marcos inbjudan till damen med skidor/stavar! :D
Och han är verkligen stilig! Ser ut som en mysig, lurvig björn :)

Vad snabblärd han verkar vara, börjar med skallmarkering vid första försök?! Underbart :)
Åh, vi längtar oxå till vår och barmark!!! Vill komma igång med spår igen... Siktar in oss på att ta viltspårschampionat detta år ;p
Sen hoppas jag på att Tora ska tycka att personspår är superkul oxå, och jobba bättre med nosen! hittills har hon inte varit så jätte imponerad av pers.spår utan vimsar runt lite. När jag provade ett viltspår så formligen låg hon som ett rep i spåret, så hon kan om hon vill! :)

Var den förra släden för tung för två huskies, eler varför blev den såld?
Vad ska Ask och Ulva dra när det blir barmark förresten?
Jaa men verkligen! Jättebra träning med drag ju :)
Vi har inte kommit så långt egentligen. Vi har tränat ett pass med kätting och ska iväg med den snart igen.
När det är barmark så ska vi träna med sparkcykeln, förhoppningsvis ska Tora tycka det är roligt!

Hehe vart en hel hög med boxerfoton på min blogg nu, men oj oj så roligt de har! :D
Längtar tills man själv kan skaffa ännu en boxer, kan tro att de kommer ha så kul tillsammans :)

Ha en kanon vecka!

Kram

Anna&Odjuren said...

Ah okey! Ja det lär gå mycket fortare med en mindre släde oxå :)

mastertrail? Är det typ någon sån där vagn med 4 hjul då typ? Det ser så himla kul ut att fara efter hund i sånna!! :D
Ska han börja tävla med Ask & Ulva?
Absolut, det ska jag göra :)
Det är ingen avancerad sparkcykel dock, lite av en sådan som barn åker på, fast med större hjul så man tar sig fram riktigt bra och har bra balans :)
Hoppas på att Tora ska tycka att det är roligt! :)

Jag vet faktiskt inte riktigt om Tora har kopplat ihop selen med drag ännu, men tror att det kommer :) Vi ska träna med kättingen i morrn igen, om vädret tillåter.
Hon har jue samma sele när vi har spårat, men jag tror absolut att hundar kan lära sig att skilja på situationer även fast samma utrustning används.
De är smarta, våra hundar :)

Ja, jag har av vissa hört att man isf ska börja med personspår, medans andra säger att det inte spelar någon roll.
Jag tänker lite så här just nu:
Jag har ju lagt en del personspår åt Tora, men hon har lixom inte riktigt varit helt på! Ett viltspår har jag lagt, och det spårade hon på ett helt annat sätt! Mycket mera intresse och spårnogranhet :) Så jag tänkte nog ta och köra igång med viltspåret så fort snön försvinner, och hoppas på att Tora ska tycka det är superkul.
Sen tänker jag få in lite personspår oxå, och hoppas på att Tora har med sig den positiva känslan som viltspåret ger henne. Då kanske hon ser själva spåret som belöning och tycker det är roligare? Tänker så klart jobba mer med belöningarna i personspåret oxå, så hon blir mer triggad.
Hur jag än gör, så är ju Tora så pass ung ännu så jag hoppas på att vi kommer att klara både personspår och viltspår med bravur :)
Axa började jag förresten med viltspår på, något hon så klart älskade :)
Sen, efter hon klarat anlagsprovet och sånt, gick jag över lite mer till personspår, då det är mycket lättare att lägga ut om man är ensam utan körkort, oxå har det ju inte lika lång liggtid heller.
Och Axa spårade precis lika fint i personspåret som i viltspåret! :) Det var själva spårningen hon tyckte var kul, så bara att få spåra blev ju lixom som en belöning.
Aja, vi får se lite hur det går :)

hehe, du det här blev oxå en novell, happy reading! ;p

Kram!

Anna&Odjuren said...

Glömde ju skriva om detta med ännu en boxer, så det kommer här! :)

Jo, en tik boxertik vill vi absolut ha, men inte ännu på ett tag. Dels vill vi ha bil/körkort och ha flyttat till något större, förhoppningsvis hus ;)
Sen vill jag ju ha kommit ganska långt med Tora, så hon inte behöver samma tid för inlärning som hon behöver nu - för jag vill inte behöva dela på tiden för två krävande hundar just nu, Tora förtjänar att få allt av mig just nu! :)

Kram!

Karin said...

Fina bilder som vanligt! Härligt ändå med skidturer i vårsolen. Här är ganska kallt på natten och varmt på dagen. Snön börjar så sakteliga smälta bort och det känns som om det blir en vår och sommar i pr också :-)

LinkWithin

Blog Widget by LinkWithin