Home Sweet Home...

Da er vi hjemme igjen etter langhelg i Mariestad med tilhørende bursdagsfeiring.. Og Gud så deilig det var å komme seg litt bort! Sol og ca +15 var nok heller ikke å forakte.. Som seg hør og bør reiser altså vi vekk FØR påsken setter inn, mens andre (selvsagt) gjør motsatt.. Stooor takk til gode venner som stilte så snilt opp og ordnet med tilsyn til Ask og Ulva hver eneste dag, mens schæfergutt gjorde svenske av seg. (Sant nok; han er jo svenske han, da!:)

Den enkle forklaringen på at bare Marco ble med er jo at huskiene våre bor ute - og stortrives med det - samtidig som de jo ikke er noe utpregede "varslere". Marco stortrives ute han også, meeeen HAN varsler. Punktum. Og det skal vel stort sett schæfere sørge for.. Men, det funker ikke nødvendigvis med naboer rundt seg på alle kanter en ellers dørgende stille vårnatt...Dessuten: tre hunder på besøk i blokk blir både styrete og sikkert ikke rent lite populært...;)Rulle-rulle-rull..Crocodille Dundee klar for nye oppdrag!

Så mens huskiene har vært hjemme og hundepasser har sørget for at de har trivdes med det, har Marco levd livets glade dager i Sverige.. Han har kost seg med ball på beachen, gått sjarmørrunder i nabolaget og langs Vänern og trent på forseringer av et ukjent antall hunder (...jaaadaaaa..), trålt bygater og handlesentre(!), (..og ehh..kremt: sovet i dobbeltsenga til bestefar.."fordi det fikk han nemlig lov til som valp"..og DET har man tydeligvis ikke glemt!...Så gjett hvem som KASTET seg oppi senga når vi sovnet..?) Videre har karen selvsagt tatt på seg "vaktmesteroppdrag" for hele borettslaget... (Marco: Jepp, noen må nemlig sørge for "sikkerheten" - tross alt....)

Varmt har han nok tidvis hatt det; han er jo den som forlanger å sove i vinterhagen om natta..spesielt om vinteren når tempen går ned mot +2 der ute. Meeen, det gikk rett og slett ikke som et substitutt å sove med verandadøra åpen i ei blokk med Marco LUTTER ØRE rett innforbi.. Voff,voff...

OG siden bestefar bor i tredje etasje i blokk med svingete, svinglatte rare trappetrinn har han fått lære seg hvor det funker best å gå i trappa..nytter lite å ha dårlig tid og frese ned på ei stupbratt innside da...

Og selvsagt har vi handlet så det monner....Med tre proppfulle frysere vil vi mest sannsynlig overleve langt inn i år 2020...(Ergo: en godt bevoktet bil på tur gjennom tolla...) Og jeg blir vel neppe fri for klær heller.. sånn umiddelbart. Spørsmålet er vel heller: hvor mange topper trenger en EGENTLIG?? Jeg går jo stort sett i bruksklær uansett og har ikke en jobb der jeg behøver "fjonge" meg så veldig...

OG dessuten: hvor mange seler og bånd behøver egentlig hundene? Helten er nemlig storshopper av ditto utstyr, og lar aldri en anledning gå fra seg... Iallfall ikke om en reiser til Sverige og får det meste for halve prisen...

Alltid godt humør! Verdens triveligste vovve! *smile*

Og ikke minst: Heltens lenge etterlengtede Frøken Bjørkis er avhentet og har allerede fått seg en testetur! (..men gad jeg finne frem kamera og forevige den stolte guttungen...? Huff, nei...)
Helten tyner den siste biten med snø....

..og demonstrerer samtidig hvordan man går "FOOOOT"!

Ask har dessuten fått prøvd seg litt på alenetrening i hundegården uten Ulva. Han er jo veldig vant med henne, og sikkert ikke lite avhengig blitt av henne heller...enda så "bitchete" hun kan være. (Her er det enormt strenge regler for hvem som får bruke det akkurat DA mest populære hundehuset til hvilket som helst tid på døgnet, og hun kan faktisk

finne på å kjeppjage han fra hytta si midt på natta.. Snakk om kjærring !) Og Gud forby om han stjeler pinnen "hennes".. Skjønte ikke hvor alle ble av, inntil jeg fant fem stykker under halmen inni hytta hennes....*kokkeliko*

Heldigvis har det gått veldig fint med Ask´s alenetrening. I tillegg har han fått egen "tisse-stubbe" (!)da han har hatt en kjeeeeempefin tendens til å pisse på husveggen som står rett opp i hundegården.. Selvsagt ser mor for seg scenarioet der husveggen formelig smulderer vekk hvorpå huset selvsagt også står i overhengende fare for å rase sammen pga pissinga..Helten ble således kommandert ut i skogen, og stubbe ble raskt hentet..) Og stubbe funket, det! Men stakkars den karen som ufovarende skulle komme til å sette seg på den...he he...Heldigvis var hundepasser informert om DEN saken!;)
Og ang. hundetrening: så har det ergo ikke blitt så mye av den sorten- ved siden av trekk. Har heller dårlig samvittighet overfor Marco mht mentale utfordringer. (Å leite opp snøballer er vel in-the-end egentlig mer stress-betont enn noe annet..selv om han eeelsker det!) På den andre siden: fysisk sett er han jo i kjempeform! Men looking at the positive aspects of things: dagene er lengre og det mørkner ikke før rundt 20, det er varmere i været og det kan se ut som det tross alt blir våååår i år også med utsikter for spor om ikke altfor lenge! Gud, som jeg gleder meg til mange og lange skogsspor med gutten, og treningsøkter med lydighet på banen!
I mellomtiden er det jo mulig jeg etter tips fra hundevenner finner frem til nærmeste kunstgress-matte(!) og trener litt lydighet..inntil man blir kjeppjaget, eller ikke...;) Høres iallefall sørgelig fristende ut for mor å slippe snø og søle...;)

God Påske! ..til de som fremdeles måtte titte innom en noe laidback blogger...:)