Vårfornemmelser, skitur og søkstrening med halsmarkering

Hvor våren har tatt veien har vel lenge vært et aktuelt tema... Og det ser heller ikke ut som de høyere makter er villige til å fikse saken sånn veldig umiddelbart heller.... -16g på nettene er litt i drøøøøyeste lager når man tross alt straksens går mot midten av mars mnd. Og det kan jo ta tid med snøsmeltinga dersom det skal gå i det her fantastiske tempoet..

Den eneste som imidlertid ikke klager er helten, som ser den store fordelen med plussgrader og "smelting" på dagtid kombinert med lave nattetemperaturer = stålisføre i løypene og en umiskjennelig turboopplevelse ute på trekk i løypa med hundene på kveldene..
-

Riktignok fikk vi i dag endelig oppleve noe som lignet "vår/påske"-fornemmleser med sol som varmet deilig godt i kinnene da vi var ute på en lang og fin trekketur med Marco. (*huskyene testes f.t:les under)

Herregud, så deilig etter denne forbaska laange Sibir-vinteren.... Jeg vil ha våååår og ser stooort imot å få gå skogsspor med den velpelsede, unge schæfergutten vår etterhvert!

Såpass på høgget var vi at jeg bestemte meg for å ta noen søk på gutten etter endt tur... Ville ha igang halsmarkering/skallmarkering på gjenstand, og som vanlig kjørte vi vår egen variant der jeg fant frem et par av heltens gamle capser og hang de opp i noen trær. Sendte så Marco uti søket fra ca 50-60m. (selvsagt uten synspåvirkning) Nå er han jo mest vant til å finkjemme på bakkenivå, så var jo litt "spent" på den samme effektiviteten når det gjaldt å løfte nesa og ta overvær... Tror minsann gutten var like glad som jeg for litt forandringer i hverdagen, der han satte i vei i ei turbofart uti søket... Fikk kjapt teften av den første capsen, og satte seg ned og halsmarkerte av hjertens lyst. Det er gutten sin det, som aldri svikter! :) Belønningen var å få leke med capsen... Noe som kanskje straffet seg litt i neste omgang, for da greide han hoppe opp på treet og rive ned capsen...caps kjapt i kjeften og veeeeldig lykkelig hund.. Bytta så i kong da han kom og avleverte...(fordi han avleverte..)

Neste omgang fikk jeg gjemt capsen noe høyere og funn og halsmarkering ble det atter en gang. Belønning med kong. Kjørte samme opplegg noen ganger til -og like stor sucsess på funnene og halsmeldingene.

Ettersom Marco er veldig glad i gjenstander og lek, og elsker å bruke nesa er det jo bare en fryd å holde på med søksøvelser; og ikke er han særlig vanskelig å få til å gi halsmelding heller. (Herregud, han er jo den sanne mester til å halse...)

Det jeg imidlertid ikke visst var at det var båndtvang pga all snøen og viltet, så hadde han litt løs da vi kjørte innover marka...og etterhvert møtte vi på en skiløper rundt en sving. Marco hadde en veldig fin adferd og brydde seg heldigvis ikke nevneverdig der han løp litt foran meg. Litt nysgjerrig men hørte på meg da jeg bad han stoppe. Kom i prat med damen damen som jo heldigvis var av det blide og hundevennlige slaget----og samtidig ikke fikk fullrost hvilken fiiin hund... (Når sant skal sies får vi veldig mange fine ord om gutten-det har nesten blitt sånn at det er nesten "obligatorisk" hver gang man møter på fremmede. Og svært hyggelig er det å kunne fronte rasen på en sånn måte!:) Presiserer jo alltid at "det her er gode, gamle brukslinjer og ikke utstillingslinjer..."(gudforby!) At han har har vel så mye i topplokket/bruksegenskaper i seg som han er fin å se på... Det er jo tross alt det viktigste...:) Ikke sant?Hm...sa jeg eksemplarisk...?? Virkelig? Vel, leken som han er tok det ikke lange tiden før jeg leste det noe velkjente blikket hans, som denne gangen nærmest sa: "Næmmen, sååååå fiiiiine staver du har....vi skal ikke tilfedligvis leke???"......og i det damen høflig sa adjø og fortsatte videre på sin ferd var det en som ..ehh..travet i vei etter og forsøkte smånappe i stavene for å få igang leken.... *blush* (Ok, i en mentaltest er det vel høyst lovlig å leke med figgen) Oiii...var jo bare å rope han inn med mydig stemme, og for-sikkerhetsskyld (den alltid sikre vinneren): "Finne far!"......(som hadde gått i forveien forlengs der vi stod og skravlet) Da var det en som kom som et skudd!Bilde tatt på Hovden i mars i fjor...sukk!

Huskyene? Vel, vi driver denne helga å teste ut hvordan de fikser å være uten sine 10 km om dagen med trekk...Reiser bort om litt og skal ha venner til å kikke til de og kan jo ikke akkurat forlange at de kjører ei mil med de hver dag når de tross alt så snilt stiller opp... Ask og Ulva ser ut til å fikse det bra, stille og rolige som de er i hundegården.. Den som fikser det dårligst ser nok imidlertid ut til å være helten, som savner sine turer dypt og inderlig...og nærmer seg vel egentlig status smågretten... Puhhh!

Alt som står i hodet på han ft er nok mer i denne retningen.... (Musikken må høres, og legg så på vidder og hundespann og the freedom of life, eller noe sånt...!) *mor i huset som har gjort et dybdedykk i heltens cd-samling...*

....Og siden jeg er så klar for våren(!) har jeg gått til anskaffelse av nye fjellski : Atomic Mountain Fjellski, og ditto nye Alpina skisko, staver samt "Stormberg" jakke+skibukse...(total ca kr 4000 usj!! )*Og kryss i taket for at jeg ikke kjøpte sort jakke denne gangen,(for jeg har jo bare ca 70 sorte jakker i skapet) men faktisk cerise-rød....helt unikt!