November...

Til tross for bildene(under): Snøen har kommet. Ute er det hvitt, kaldt og vakkert, og det føles nesten som desember. THE Sesong for slede, spark og trekk samt snørekjøring på ski, er allerede kicket vel igang med alle tre hundene debuterende i løypa. Ellers syns jeg det er greitt med denne tida av året- når jakta er over- for det legger helt klart en smule begrensning på bevegelsesfriheten ute i naturen.. (Og hjelper jo ikke akkurat mer når man har en hund som syns det er moro å lete opp jegere(!) som sitter gjemt bak trær og knauser i fullt camo-utstyr og venter på elgen...):)Jeg fant - jeg fant!

Den som nok overrasket mest var Marco som med sine krefter dro for to... Og det gikk jo unna så det grein når han løper i sitt ess! Jaggu dro han ikke forbi huskyene...! Vet ikke hvem som hadde det gøyest - hundene eller oss..? (Ble jo svært fristende å spørre far om vi ikke skulle utvide spannet med et par schæfere til, he he...)
Ellers har vi kjørt en del felstsøk på "Blackie Lawless"- er litt gøy med fart i søket også (og ikke bare sporing)- og ikke ham i mot akkurat der han stormer avsted. Avleveringa går veldig fint, men det hender vel at han fillerister funnene sine og ikke greier stoppe heeelt før han er ti meter forbi meg...men så har jeg vel ikke pirket så veldig mye på de tingene så lenge han ellers kommer og avleverer på en ordentlig måte.

Ellers må innrømmes at gullgutten begynner å bli litt "bondehund" og stor i kjeften mot andre hannhunder... Nå skal vel ikke HAN klandres for det- heller jeg som ikke har vært flink nok til å ha han med inn til byen og oppsøke litt "folk og fe".. Dermed har vi også begynt å legge inn noen turer i og rundt byen der det faktisk fins hunder å se.... (Vel, det bor jo hunder her også, men det er bare så sjelden å se noen) Debuten var "finfin" den- møtte på selveste "Hundehviskeren" med syv stk løse hunder av rasene rottweiler, schæfer, gran danois...(som senere viste seg være brukshunddommer..) "Voff-voff-voff", sa mors store stolthet.... Veeel, vi skal nok få plukket vekk det der...! Inne på det området, så leser man så mangt rundtomkring på bloggene: Nå fins det jo mange slags grunner til at (hann)hunder er store i kjeften- og det er slett ikke sånn at samtlige er "redde og nervøse". Ofte(st) kan det være det direkte motsatte -og at man ikke har avlært sånne nykkere hos hunder med såvel dominans som territorial/revirforsvar osv. At schæfere (eller andre med instinktet intakt-so to speak) som er en såkalt "voktende hund" passer på hus og heim, er vel heller ikke noe bombe... Men om man ikke ønsker denne type adferden så må man avlære hunden dette eller rett og slett la den stå et annet sted der den ikke får overoppsyn med ALT (når den er ute) slik at man ender opp med å forsterke uønsket adferd. (Mao man har feilplassert hunden-og det er såvisst ikke hundens feil) Personlig syns jeg at det er helt greitt at min schæfer passer på hus og hjem -og heller ikke noe jeg kommer til å avlære han. (MEN han får heller ikke lov å stå ute og bjeffe huet av seg ute i oppkjørselen...!)
Siste båltur før snøen (Men egentlig er jo ikke det heller noen hindring på denne mørke tida av året.. Det er jo bare å utnytte lyset når man kan eller finne frem hodelykta!)

Mørketid gir også rom for å finne på andre ting- som å gå på konsert med feks Odd Nordstoga... Siden man er gift med ein gut med sine røtter frå Vinje i Telemark og i tillegg syns Odd både synger og spiller veldig bra, så passer jo det utmerket. (Ja, jeg er veldig schizofren når det kommer til musikk -og jeg liker faktisk ikke baaaare (hard)rock!)