Danser Mot Vår...

....Eller snuser seg i vei mot vår?..For det er vel det som har stått på "menyen" her de siste dagene...Til tross for at det ikke ser ut som det er noen overhengende fare for at snøen vil forsvinne sånn umiddelbart håper jeg våren ikke er så veldig langt om hjørnet...?! ("Ber tynt...") En aktiv høytrykksrygg ser ut til å endelig ha funnet frem til denne delen av landet,(og for den del verdensdel!) og flere plussgrader og sol fra knallblå himmel har bidratt til å gjøre tilværelsen litt lysere på mange måter! Deilig å kunne sette seg i sørveggen med en kopp sjokoladekaffe(!) med varme solstråler mot fjeset, samtidig som man lykkelig kan registrere dryppende og sildrende takrenner der snøen har måtte gi tapt mot de varme strålene .. (- og ikke minst de ca 3 m med snø i hagen som MINST har krympet med 10 cm......Det er også håp i hengende snøre...)!

Uansett er dette en deilig årstid, der livet i naturen sakte men sikkert er i ferd med å våkne til liv...! At skiføret har vært like glitrende, må vel sies å være en kraftig underdrivelse - kall det heller stålis-føre eller noe i den retningen. Uten hund står man bare og spinner, og med hund forsvinner man i en rakettfart bortover sletta, og ikke minst nedover bakkene... Da må en bare slippe hundene og la de løpe foran, mens man beiner utfor som den alpintløperen.... Ulva har iblandt en fin tendens til å ta litt ekstra fart (jada, hun har jaktlyst så det holder!)- men Herr Ulv her i huset har funnet den geniale løsningen; hver bidige gang tar han fatt i enden av lina hun har hengende etter seg, holder henne igjen og guider henne sånn ca mot oss, eller gjerne forbi....! Skal tro hun er forundret - og sikkert ikke liiiite irritert, he he.

Ellers , hva hundetrening angår har jeg hatt litt drahjelp av mannen min, og hatt Marco til å gjøre et søk på oss begge med halsmelding.(sv.skallmarkering) (Og som vanlig uten noe form for påvirkning... vel og merke...) Slapp meg av i bil, kjørte vekk og kom tilbake til området en halv time senere for å sette Marco i søk. (Herregud hva man ikke finner på) Da hadde jeg funnet den ideelle gjemmeplass ca 500 meter unna "start" -dvs jeg holdt også simpelthen på å drukne i snø, he he. Plutselig forsvant all fotgrep under meg og jeg stod til skuldrene i snø... Fikk kravla meg litt opp så i det minste hodet syntes.. What a sight..Registrerte da en velpelset sak som kom løpende i 390 rett forbi veien jeg hadde tråkka langs, MEN etter 7-8 meter bråstoppa han så det omtrent hvinte i bremsene, og fra hva jeg kunne se (han kunne ikke se meg) var det en kar som løfta hodet og snuten rakt i lufta og umiddelbart fikk ferten av meg på overvær, og løp så rett på. Halsmeldinga satt kanon, og han bjeffet faktisk taktfast og fint - og ikke helt villmann! Artig! Da er det vel bare på tide å få seg treningskompiser! Snuser alvorlig på saken om å få meldt oss på et runderingskurs, og kanskje jeg iallefall kan få tatt en tur til den "lokale" avd til NRH etterhvert og sett hva som skjer der...mon tro om det kunne vært noe for oss...? :)

Myse, myse.....Ble visst litt mye sol på gutten.....

(....og det er vel derfor man behøver filter på kamera i vårsola :for å ikke få slør på bildene....)