Sorry....

Jeg er visst bra dum, jeg….

Kort oppsummering av tidlig kveld her i residensen:
Helten(..min mann):- Det er mørkt hos naboen…
Meg: -Mja…sier du det…(?) Da er de vel ikke hjemme da, konstaterer jeg tørt og ganske så uinteressert..mens jeg putter inn klesvask til tørking i tørketrommel, og setter nok en maskin på vask….
Helten: -Jeg mener…det er mørkt hos ALLE naboene…
Meg: -Oj, kanskje strømmen som har gått. Ja de har jo drevet og gravd og jobbet med noen kabler i nabolaget…(*Takker de høyere makter for at strømmen ikke har gått hos oss også, mens jeg feirer med å sette musikken på anlegget, kjøre på oppvaskmaskinen og samtlige spoter tennes i leiligheten…*)
Helten: Okei. Ja, jeg kjører en tur oppå "tanken" og fyller bensin.. See you later…
Meg: Yepp. *Setter meg foran tvn med fjernkontrollen og underholder meg selv….* Hallo?! Earth Hour (link), var det visst noe som het…. Det hadde jeg heeelt glemt. Jeg som (liker å tro at jeg..) er så flink å ta hensyn til miljøet, som tar beina fatt så ofte jeg kan, som kildesorterer, som bare har én bil, én tv, én pc, ingen varmekabler i gulv (annet enn på badet) og ei heller har jeg innrammet hele utsiden av huset vårt -eller oppkjørselen vår- i den reneste "lysfontene" av spoter.... (Så da passet det liksom litt dårlig at vi akkurat i dag skulle være de eneste som lyste opp hele "bygda" her...!) Og faktisk : jeg som bare vasker klær knapt en gang i uka, og tørker de ute på snora-vanligvis!! Hvordan kunne jeg glemme det? Hvor treg går det an å bli….

Og iroisk nok må jeg bare konstatere at selv akkurat den naboen med de fem bilene, som til min store "glede" har som fulltidshobby å stå og ruse bil dagen lang, har deltatt med iver og "glød"--.
Kanskje var det allikevel nettopp han som trengte det mest?
For litt av poenget med denne Earth Hour må jo være at hver og en av oss bidrar litt med det vi kan i hverdagen, og ikke kun denne korte (og oppskrytte?) timen..
Jeg er jammen spent jeg………….:) Fra Hundefronten:
Mja, litt lydighet har det jo blitt – om ikke annet 5-10 minutt hver dag. Vil at de vanlige grunnmomentene skal sitte godt, så terper litt på det med klikkern. Og klikkertrening kan jeg virkelig ikke få fullrost! Hvilken genial måte å trene hund på..! Til og med lille Huskymor er helt med når den tas frem, og her om dagen toget hun som den største selvfølge etter han da vi trente litt lydighet inne...Stor stas å trene samtidig! Langdekken er iallefall blitt fin, og glunten har blitt litt raskere til å slenge ned ræva når jeg gir han beskjed om det.. :)

Annet enn det har vi hatt noen lange, flotte turer inn i marka på trekk. (12 km et par dager, og bare 2-6 km enkelte andre dager i form av trekk eller sedvanlig rask gange...Spor og feltsøk har det også blitt noen runder med. Sporet var det vel ingen som var 100% fornøyd med. La ut 5 objekter. 150 meter rett frem på bare isen(vei) og null fert (veldig høye krav kanskje, men er jo noe han bør beherske…) og så 4 vinkler. (i alt 200m) …Og ingen kong i sluttspor, fordi mor hadde gleeemt den hjemme….(KRISE!) I alle fall hadde jeg gått opp ruta sånn at jeg gikk sporet tilbake til bilen ganske så nært (maks to meter unna) der jeg hadde lagt sporet –fordi jeg ikke ville ut i snøen og grynne til livet... Kanskje ikke rart det ble VM i bakspor da, for småen var overivrig på å sjekke ut nettopp disse sporene- han skulle nemlig bare ut til venstre og ikke til høyre der sporet begynte- og sjangla i vei som den fylliken..for å få med seg..det meste! Joda, intensiteten på topp, men det er jo ikke bakspor han skal gå da... I alle fall: da vi etterhvert kom til vinklene og avstanden til "tilbakesporet" ble større gikk han spor med nesa i isen så det suste. Alle apportene ble riktignok funnet, så sånn sett var det vel bra… Men det blir kanskje mye forlangt at han skal gå sporet perfekt når underlaget er helt grellt,( samt masse overtråkk fra andre mennesker og dyr, tisseflekker og u name it, men det er sånt han vanligvis ikke bryr seg om eller skal bry seg om! )- også var det altså disse "tilbakesporene" rett opp i nesa på han da...
Så neste dag la vi ut felt. Ca 100x100 m, i snø….tråkket i vei på kryss og tvers inni tjukkeste granskauen. Det ble fire oppsøk på rappen med kun to objekter ved hver runde.(Pinner-Alle funnet og han apporterte/avleverte supert!) Det var andre boller! Storma i vei…dvs. ved første runde løp han i vei og avsøkte området nokså nøye med nesa i bakken..men i neste slag var det overvær som gjaldt. Mulig det blir sånn når man roter med spor og søk samtidig… Men at gutten er flink og har god drive er det ikke tvil om! Han ELSKER denne formen for jobbing, og bare det å få lov å gå sporet/søket i seg selv er belønning god nok for han! Helt herlig å se! Blir spennende å se om han greier prestere det samme som Caro-å kunne forsette å gå sporet selv over viltspor…(!)
Den godeste Caro presterte nemlig engang også å gå forbi trynet på en grevling! (...ja han så den, og ja han hadde jaktlyst så det virkelig holdt – men sporet og jobbing betydde ALLTID mest- i hele verden!) Samme "tunell-synet" hadde han også når han svømte etter pinner midt gjennom andeflokken- han som ellers ville gjort det som stod i sin makt for å ta de.. Jeg er så glad for at jeg har fått en hund med samme intenisteten og den voldsomme gleden over å jobbe som Caro hadde, blir nesten helt rørt her jeg sitter… (Takk Lotta, for en super hund-på alle måter!)
...Og nå må snøen snart forsvinne så vi kan komme oss i vei og trene litt med andre mennesker og få litt tips og råd! Jeg vil på kurs!.... og jeg vil ha ordentlig vår og sommer!

Alle bildene hentet fra "National Geographics Picture Of The Year". Desverre vet jeg ikke hva fotografene heter slik at jeg kan referere til hvem de her. (Og det burde jeg jo - strengt tatt!)

Iallefall får de symbolisere litt av den vanvittig vakre skaperverket og naturen planeten vår har å by på... Det sier seg selv at vi alle får gjøre vårt beste for å ta vare på den...!

"Sorry" : Madonna, 2005

Where The River Flows...

....Og hva gjør man så når våren banker på døra her på østlandet? Man pakker selvsagt sekken og drar til fjells- for å oppsøke mer vinter.....! Dvs; forrige helg fikk vi en solid forsmak på påsken i det vi tok turen til Telemark for å gå på ski med hundene i fjella... Noe vi lenge har sett frem til å gjøre! Vi satset oss hovedsakelig inn på Haukeli og Hovdens langstrakte hvite vidder og fjell.... og nettopp fjellet er jo noe jeg som Tromsøværing er oppvokst med rundt ørene, så selvsagt vekker det til live minner og dette med å "føle seg hjemme"... Jeg har vel heller aldri lagt så veldig skjul på det at jeg kunne tenkt meg enda mer natur rundt meg enn det vi finner her nede...Selv om jeg sjølsagt ikke skal klage..for vi har da tross alt ganske bra natur rundt oss her vi bor, til tross for fravær av den langt villere naturen Telemark kan tilby!
Og klage hadde vi absolutt ingen grunn til å gjøre i det vi forventningsfulle la ut på tur med niste(inkl. selvsagt enorme mengder "Bamsemums"!), noe varmt å drikke og griseører attåt hundene i sekken - og med knallblå himmel og deilig sol som sørget for noen ekstra fregner i fjeset på undertegnede... Her var det bare å brette opp ermene og la det stå til og virkelig nyte dagene i fulle trekk! Det ble noen kilometer på ski det, dvs når man kjører med hund kan man jo bokstavelig talt bare stå og "cruise" på skiene bak hunden og la de få lov å jobbe på...iallefall over slettene. Herlig!Selv om jeg ikke fikk tid til å gjenta "sukessen" fra i fjor...(se link om du tør...) koste vi oss stort i mer "rustikke" omgivelser enn hva vi til daglig må sies å være vant med. Og det har man kanskje ikke så vondt av heller; uten tv, pc , men med kalde dusjer,én kokeplate til å varme opp vann og mat, sovepose og liggeunderlag, fyr på peisen om kveldene, enkel og god mat(det meste smaker etter en hel dag ute på ski!) så har en jo det fremdeles faktisk veldig bra! Derimot føles det jo som man senere kommer hjem til reneste luxusen... Ellers må vel undertegnede sies å være bortimot den eneste personen under 80 år som er innehaver av et par TRE-SKI! Vel, inntil nå trodde jeg vel reelt sett at jeg var det etter (*trommehvirvel*) å faktisk ha registrert flere treski-entusiaster oppi fjellheimen....på min alder! Dvs det var vel knapt to stykker...og kanskje var de allikevel ti år eldre...eller noen år til...:)
Dvs... jeg har riktignok gjennom tidene også vært eier av x-antall mer moderne ski av glassfiber-varianten (både med og uten stålkanter,) men en etter en har de blitt behørig parkert i garasjen mens de utrolig attraktive klenodiene av noen treski har fått fortsette å blomstre i skiløypa og på fjellet opp gjennom årene...iallefall når gradestokken krymper flere grader under null og føret ikke kladder....(DA er det utrolig kjipe saker for en som ikke gidder smøre..

Dårlig betalt fotomodell....

Hemmeligheten er jo selvsagt at jeg da kan grisekjøre som bare det i nedoverbakkene og fortsatt ankomme "mål" i enden av fjellet med "stil" -uten å tryne galant- som diverse andre Helter som fulgte med gjorde..he he. (..kanskje fordi jeg også har gammeldags binding rundt skiskoa...yeah!) Kunne jo bare konstatere det da jeg stakk hue over skuldra på vei ned fra fjellet og samtidig registrere en grønnkledd mann som kavet noe kolosalt med ski og staver i været, mens han kjapt prøvde komme seg på føttene før kona hadde avslørt fadesen...:) Marco og Ulva "moll-koste" seg, naturlig nok. Var riktignok ikke alltid at skaren bar Marco, som gikk tvers igjennom mens dronninga i familien (og det er ikke meg,(?!) men Ulva....) kunne fortsette å spankulere oppå...Han ble nok litt tung, grabben! Her har vi huskymor foreviget utforbi residensen mens hun soler seg og selvsagt (!)nyter alle de 100 biologiske funksjoner som det påstås sola sørger for å sette igang i kroppen! :)

Ut på tur- og nyt solen og lyyyyset, folkens!! ;)

Uthuset ble plutselig et interessant fotoobjekt... Var vel kontrasten med det gamle vakre treet, og skjulet som for lengst har sett bedre tider....Ellers fulgte min gamle HP-digital på slep...
"Where The River Flows": Scorpions, 1996

Danser Mot Vår...

....Eller snuser seg i vei mot vår?..For det er vel det som har stått på "menyen" her de siste dagene...Til tross for at det ikke ser ut som det er noen overhengende fare for at snøen vil forsvinne sånn umiddelbart håper jeg våren ikke er så veldig langt om hjørnet...?! ("Ber tynt...") En aktiv høytrykksrygg ser ut til å endelig ha funnet frem til denne delen av landet,(og for den del verdensdel!) og flere plussgrader og sol fra knallblå himmel har bidratt til å gjøre tilværelsen litt lysere på mange måter! Deilig å kunne sette seg i sørveggen med en kopp sjokoladekaffe(!) med varme solstråler mot fjeset, samtidig som man lykkelig kan registrere dryppende og sildrende takrenner der snøen har måtte gi tapt mot de varme strålene .. (- og ikke minst de ca 3 m med snø i hagen som MINST har krympet med 10 cm......Det er også håp i hengende snøre...)!

Uansett er dette en deilig årstid, der livet i naturen sakte men sikkert er i ferd med å våkne til liv...! At skiføret har vært like glitrende, må vel sies å være en kraftig underdrivelse - kall det heller stålis-føre eller noe i den retningen. Uten hund står man bare og spinner, og med hund forsvinner man i en rakettfart bortover sletta, og ikke minst nedover bakkene... Da må en bare slippe hundene og la de løpe foran, mens man beiner utfor som den alpintløperen.... Ulva har iblandt en fin tendens til å ta litt ekstra fart (jada, hun har jaktlyst så det holder!)- men Herr Ulv her i huset har funnet den geniale løsningen; hver bidige gang tar han fatt i enden av lina hun har hengende etter seg, holder henne igjen og guider henne sånn ca mot oss, eller gjerne forbi....! Skal tro hun er forundret - og sikkert ikke liiiite irritert, he he.

Ellers , hva hundetrening angår har jeg hatt litt drahjelp av mannen min, og hatt Marco til å gjøre et søk på oss begge med halsmelding.(sv.skallmarkering) (Og som vanlig uten noe form for påvirkning... vel og merke...) Slapp meg av i bil, kjørte vekk og kom tilbake til området en halv time senere for å sette Marco i søk. (Herregud hva man ikke finner på) Da hadde jeg funnet den ideelle gjemmeplass ca 500 meter unna "start" -dvs jeg holdt også simpelthen på å drukne i snø, he he. Plutselig forsvant all fotgrep under meg og jeg stod til skuldrene i snø... Fikk kravla meg litt opp så i det minste hodet syntes.. What a sight..Registrerte da en velpelset sak som kom løpende i 390 rett forbi veien jeg hadde tråkka langs, MEN etter 7-8 meter bråstoppa han så det omtrent hvinte i bremsene, og fra hva jeg kunne se (han kunne ikke se meg) var det en kar som løfta hodet og snuten rakt i lufta og umiddelbart fikk ferten av meg på overvær, og løp så rett på. Halsmeldinga satt kanon, og han bjeffet faktisk taktfast og fint - og ikke helt villmann! Artig! Da er det vel bare på tide å få seg treningskompiser! Snuser alvorlig på saken om å få meldt oss på et runderingskurs, og kanskje jeg iallefall kan få tatt en tur til den "lokale" avd til NRH etterhvert og sett hva som skjer der...mon tro om det kunne vært noe for oss...? :)

Myse, myse.....Ble visst litt mye sol på gutten.....

(....og det er vel derfor man behøver filter på kamera i vårsola :for å ikke få slør på bildene....)

Hunting High And Low!

Far og Marco går lydighet...

Trodde aldri jeg skulle bli lei snø...men det ble jeg altså! Og det til gang! Og mye fordi jeg er ivrig på å komme igang med søk og sportrening med småen. Tross holke og slaps tok jeg han allikevel med på en parkeringsplass i nærheten av skaukanten og la inn noen oppgaver for han. Ikke rare ferten å få sikkert; absolutt ingenting som het knust vegetasjon..utelukkende overnevnte underlag. Vindstille var det også. Siden dette ble ca årets først spor gikk jeg ut ca 200 m i mest mulig rett linje langs en vei, og la inn kun to vinkler. 5 sporpinner på ca 12 cm i lengde ble lagt ut. Kan tro Marco var både vill og glad da han skjønte hva som var på gang...leeenge siden sist nå!!

Oppsøk til sporet gikk fort! Når vi så var igang var nesa dyp og fin...og lina alt annet enn slakk...!Til tross for at han var sugen på spor og omtrent lå i sela, konsentrerte han seg fint -og fant,plukket opp og avleverte alle 5 apportene. Dvs i ene vinkelen surret han vel en hel del pga mye overtråkk og underlag med lite fert i. Men han gir jo aldri opp, så jeg lot han få jobbe seg inn....

"Kjapp sitt under marsj":"....Også sitter du her mens jeg går fra deg...."

Neste oppgave var å se om jeg fikk inn en halsmelding på gjenstand. (Vi har tyvtrent litt inne på oppsøk av gjenstander som ligger plassert litt høyt og lagt inn halsmelding her... Dessuten melder han jo når vi kjører personsøk) Og det gikk kjempebra! Marco inn i buret på bilen og jeg utav syne. Gikk så opp et kort felt i snøen (ca 200 m. inn i skogen fordi jeg ikke orka grynne, he he)og gjemte bitepølsa hans langt oppi et tre..vel 2 meter opp, liggende å hvile på to grener .(...hva man ikke finner på..hehe) Marco ble så satt i søket og gjøv på med stor innsatsvilje; han har jo ei kanonfart og han gir seg virkelig ikke før han har funnet gjenstanden! Forskjellen nå var at jeg for det meste har kjørt på med lav nese, og nå skulle nesa opp! Men han fiksa det flott, og markerte på treet og bitepølsa ved å sette seg ved siden av og gi halsmelding(sv.:skallmarkering )- intenst! ...Dvs først forsøkte han vel ganske tappert å KLATRE oppi treet!.. og fikser man det ikke selv får man gi beskjed! Og der har han jo skjønt sammenhengen...

Etterpå ble det fest og dragkamp med bitepølsa-som han jo ikke har sett på lenge. Ruska og reiv så det stod etter og var helt i himmelen!(...og mor nesten utslitt-han er jo stor og sterk gutt blitt!!) ---men klart man blir sliten når man prøver "løfte" hele 40 kg hund i bitepølsa...

Jaha, det kan vel gå-selv om man har lopper i blodet... Aldri så lite foroverbøyd! Boooooring!!!

Neste objekt var et par fjellstøvler. Også de gjemt i et tre. Ble intenst søkt opp,og fikk gitt "klar beskjed" i form av halsmelding/skallmarkering om at han var i mål!

Så er saken; hvordan legger man opp til halsmelding (sv:skallmarkering) av objekter på bakken(eks en ryggsekk) uten at han begynner å slepe de med seg? (mistenker nemlig at han kommer til å gjøre det) Noen tips?! Det blir jo mye som å rundere det, bare at det er en gjenstand som skal varsles på og ikke en figurant. (Jeg vet det er noen veldig fagkyndige bruks-eksperter innom heriblandt så hadde vært suverent med et tips!) Når man er alene og virkelig i nøden og ønsker lære dette inn hos hunden.. Eller må jeg rett og slett ha hjelp her, troppe opp på Brukshundklubben og lære oss å rundere ordentlig og ta dette etterhvert? (Det hadde vel egentlig ikke vært så dumt, ettersom jeg absolutt trenger litt drahjelp og veiledning!)

Kanskje litt mye på engang,(liker ikke å trene spor og søk samme dagen da jeg ikke vil han skal bli forvirret over "hva er hva"...dessuten er jeg ikke akkurat superkyndig og småen er jo realtivt ung og fersk i gamet) men fikk på toppen av det hele lagt inn litt lydighetstrening med det resultat av hele tauet til kongen løsna....trallala! Gjett tre ganger hvem som vant drakampen og ble "the lucky winner"? Trente de vanlige momentene (innlegg litt under) inkl sitt og dekk under fort gange. Og det gikk helt fint for lille urokråka med lopper i blodet. Forsøker legge inn et dekk ved å stampe med ene foten i bakken, og dekken er han jo som kjent ikke kjappeste gutten i klassen på, men det kommer seg...tror jeg! Også dekk på avstand jobbes med. Belønte med godbiter for at det ikke skulle koke over i toppen. Og etter alle momentene var gjennomført;den elskede kongen.... Steingal etter den kongen, og klatret og hoppa i full galopp oppi 2-3 meter høye snøskavler for å få fatt på den - han gir seg virkelig ikke på "tørre møkka"!. (Hvilket også resulterte i litt gratis-oppsøk, da den selvsagt forsvaaaant under snøen)

Jiiiiiiihaaaaaaa...........KONG!!!!!
KING KONG! (=MARCO)

Svært fornøyd gutt da vi kom hjem. Han trengte helt klart litt hodearbeide etter tre dager med ski-/ og trekk denne uka. Ja, dvs far i huset skal bestille slede til neste år.....som ser slik ut:

Tror du han gleder seg?! Japp, omtrent som en unge i godtebutikken - snakker ikke om stort annet ft... Og hva med Marco ,tenker jo selvsagt jeg!! Marco er jo "min"!!!!!! (Hysj,hysj! ) Og JEG vil også slippe til med andre former for trening med ham... Må vel gi etter da og la han få en trekkhund til da....? Og schæfer er jo gode trekkhunder de også...! HMMMM!!!

"...Og den er MIN - og baaaare MIIIIN!!!!!!!!!"

(Bilder fra lydighetstrening tidligere denne uka. Sorry, var ganske overskyet og seint på dagen så bildene ble vel ikke optimale akkurat.

Får desverre heller ikke til å fotografere alene mens vi trener i søket!)

God helg til dere som titter innom her! :)

Dagens høydare:Cecilia Brækhus som tok VM tittelen i boksing, kvinner, i dag!!

OG Inger-Marie Haaland som vant hele Finnmarksløpet, 1000 km. for noen dager siden. Helt rått! (GIRL POWER!)

"Hunting High And Low": A-ha, 1985

Get Together...

Fotos fra en tidligere Sverigetur (i april mnd..) med HP'en på slep...

"What are yo' lookin' at...?"
Long time no see..... Noen dagers vinterferie er ft vel tilbakelagt i Sverige...nærmere sagt Mariestad. Vårfornemmelser med sol og BARMARK er atter en saga blott, her vi har returnert til vinter og snø...og det til de grader! For her er det snø opp til stuevinduene og det virker ikke som det kommer til å slutte å lave ned i umiddelbar fremtid...heller.

(Et lite PS til de høyere makter; jeg er unektelig veldig klar over at jeg for bare noen måneder siden ba TYNT, og faktisk på mine knær,om litt snø her.. JEG TAR HERVED ALT JEG SA TILBAKE! Samtidig: er det bittelitt mulig å fordele snøen utover vinteren istedenfor å slippe alt i hodet på oss...sånn på engang? Og gjerne "fullført oppdrag" innen våren offisielt skal være her?... Takk!:)

Nei, jeg skal vel ikke klage, er kanskje bedre enn å trene og gå turer i sølepytter opptil ørene..)Solnedgang over Vänern
Ny GPS ble også tatt i bruk, og måtte selvsagt testes ut... En suveren sak mht til at den faktisk plinger hver gang man nærmer seg en fartsboks - Sistnevnte ble faktisk en dyrkjøpt erfaring ved forrige Sverige visitt, der jeg suste forbi i 70km/t i 50-sona.. flerfoldig kroner fattigere, og med et hakk mer labilt humør. (For ikke å snakke om at jeg faktisk måtte inn til *flaut* politiavhør *skrik*hos en heller-heldigvis-lattermild politibetjent "satt på sin livs sak" her i Norge. For sånn er regelen når man må betale bot til utlandet.. Man må inn og identifisere bildet fra fotoboksen!) Ufattelig sure og unødvendige penger! Så man lærer så lenge man lever....
"Ingen MAT sier du??! Da stikker jeg...NÅ! "

Imidlertid tror jeg GPS-dama;dvs. hun som har den fortryllende jobben med å sitte å prate og guide inni GPSen..(Gjør de ikke? ) ikke helt "hadde dagen", eller om mulig hadde vært på en fuktig fest dagen i forveien. Ordet Veiarbeid satte hun definitivtikke videre pris på å måtte forholde seg til.... :

-Sving til venstre om 350 m

-sving til venstre nå!!

-sving til VENSTRE, jeg gjentar TIL VENSTRE....

-vi kalkulerer........

-vi KALKULERER.......og kalkulerer...

-SVING TIL VEEEEENSTRE, TIL VEEENSTRE, VENSTRE... for helsike....!!

...og hva gjør man så når "til venstre" = tjukkeste skogen/gigantiske kornåkre eller blått hav?!

Bilde av en lucky (for anledningen kortklipt) "photo-winner", nok engang.....

Etter en real rundtur rundt Strømstad fattet jeg iallefall at GPS-damer skal man være forsiktig med å utelukkende stole på, og min gode gamle retningssans fortjente heller en sjanse til å bli gjenoppfrisket. GPS ble fra nuh utelukkende brukt til å bremse ned før fartsboksene...helst ca 50 km/t under gjeldende fartsgrense for å være på den skråsikre siden.......Imellomtiden kunne jeg jo alltids fordrive tiden med å kikke på bakluka til bilen foran som var fint pyntet med følgende logo:www.kustmarken.se"Vil de bli fodervert?" ....Og det nesten hele veien til Trollhättan... Jaja, flere her i "samme klubben" som var ute på kjedelig biltur iallefall.......

"....og her har jeg det forresten veldig fint! Gjerrige nordbåggar....!"

Og barmark?! Hm, som hundeeier og ivrig tur- og sporgjenger i skogen (liker jeg iallefall å tro) er det utvilsomt et ord som lokker frem smil, om mulig gråtkvalt glede og forventinger! (..Vel, iallefall nesten..) Men fikk desverre ikke utfoldet oss så veldig pga at vi jo -tross alt- var der på besøk...og ikke for å trene hund... Sukk! Turene ble derfor redusert til minimalistiske 1 timers turer på asfalt for to (en smule) bortskjemte hunder... Miljøtrening, dvs trening på passering av hund, manglet iallefall ikke på... For i Mariestad har tydeligvis nesten alle hund-som de faktisk går turer med! Det dukket formelig opp hunder fra hver en tenkelig og utenkelig plass. Suverent! Hva som "bedre var" er at "Voktende Ulv" her i huset også hadde ei HEL blokk å passe på; hvilken drømmesituasjon for han.... Imidlertid tok småen det med fatning og skjønte etterhvert at det faktisk ikke bare var han her i hele verden som ft bodde i det borettslaget. Og kanskje like greitt at flere av beboerne bruker leilighetene som sommer/feriebolig....og mao ikke var spesielt nærgående på aktuelle tidspunkt vi var der...

Fikk iallefall shoppet masse - så (min umettelige)bedre halvdel har iallfall fór i fryseren noen måneder frem i tid.. (Jeg spiser jo selvsagt "ikke"...) Og også hundene fikk nytt utstyr på en billig og bra hundebutikk i Skøvde. Marco fikk sin første apportbukk på vel 1 kg (aner ikke hva som passer, har aldri kjøpt før...), nytt teppe ..som han ikke orker ligge på da det selvsagt ble for varmt for "pelsen og meg" - lå nemlig i en PØL krøllet i hjørnet ved siste sjekk i vinterhagen. Utakknemligheten lenge lever! Og apropos: Tips for ikke å tygge apporten ihjel mottas med takk - skulle vel hatt en i metall da, kanskje....?!

YouTube:"Get Together" :Madonna, 2005

Kunsten å velge rett hundesport....

Her kommer en veiledning til de forskjellige hundesportgrenene (...vel, noen av dem) med utgangspunkt i din egen personlighet! Enten velger du gren ut ifra hvor bra beskrivelsen passer på deg selv (vær ærlig!) eller, enda mer spennende: se på de grenene du selv (eller dine venner!) holder på med og se hva ditt valg avslører om deg som person! OBS!! Ikke klag! Det er ikke min feil att du er som du er! ;-) (Så håper jeg inderlig alle tar dette like humoristisk som jeg gjorde da jeg leste dette.. Selv om jeg kanskje mistenker en og annen hundeeier/oppdretter som har viet sitt liv til utstillingsringen for å stå bak denne, he he...)

Sjekk hvem som jakter på hvem her....

SPOR:Sporten for den sanne individualisten! Kan utøves helt uten at man behøver ta hensyn til andre mennesker, noe som du ser som ett stort pluss. Spormenneske vet alltid selv best, og ettersom ingen annen følger med ut i skogen, er spor den overlegne grenen når det gjelder bortforklaringer. Ingen annen enn DU vet hva som egentlig hendte der ute i skogen! Heller ikke dine tabber er synlige. Det er helt opp till din egen romslige samvittighet hvordan du vil beskrive hvordan ditt spor har gått! (Enkelte spormennesker tar alltid med seg ekstra sporapporter for å kunne skjule et eventuelt mislykket spor, også på konkurranse!)

Viktige kjennetegn: Einstøing. Flink til å telle skritt og pinner. Skarpt syn (føreren tar apporten, ikke hunden). Beveger seg ganske lett i terrenget. God på å finne på unnskyldninger. Grusom sangstemme for å skremme bort elg er ett pluss! ....til en viss kars store glede!

RUNDERING: Sporets motsetning! Perfekt for deg som vil studere hvordan mennesker fungerer i gruppe. Intriger, maktbalanse, skiftende lederskap. En bra øving for framtidig deltagelse i "Expedition Robinsson".. Du kommer garantert til å ville stemme bort minst en deltager pr. treningskveld! Bra sport for den som ikke har så bra orienteringssans, selv den mest svimete pleier å finne tilbake de 50 meterne til midtlinja etter noen timer. Bakdelen med rundering er at alle de andre i gruppa vet eksakt hvor dårlig hunden din går - men samtidig har du fordelen av å kunne legge inn noen feil hos de andre i gruppa også! Dårlige figuranter og slarv på midtlinja kan jo få det beste runderingsemne til å miste suget! Hadde du bare hatt en bedre treningsgruppe så...

Viktige kjennetegn:Elsker å argumentere, god på å skylde på andre. Beveger seg meget godt i terrenget (elsker du å kaste deg utfor stup og sleipe bergknatter i 100 km. er rundering en glimrende gren for deg!). Du må klare å ligge stille i et snødrev eller innlåst i en nedgravd kasse i flere timer uten å forfryse eller få klaustrofobi. Ei heller miste fatningen når myggen og kleggen spiser deg opp mens dine treningskamerater går for å drikke kaffe og nyte medbrakt eplekake og har glemt å si ifra til deg at den hunden som skulle finne deg ikke hadde "dagen"!!

Litt sur Huskymor (ha-ha) etter litt vel mange runder med KLEGGEN på slep....!

RAPPORT:Grenen for den sanne latsabben! Du lar hunden og hjelpeføreren gjøre hele jobben og sitter selv og drikker kaffe på A - stasjonen! En rapporthundefører bør ha masse is i magen og gjerne leve etter filosofien "Går det så går det". For hunden kommer du ikke å se snurten av under hela treningsøkta. Du bør ha en stor forkjærlighet for å sitte og drikke kaffe, filosofere eller halvsove lange perioder i strekk. Kommer ikke hunden tilbake, kan du finne på hvilke forklaring som helst, ingen har jo sett snurten av hunden, så hvordan skulle de andre i treningsgjengen kunne avgjøre hva som er sant?

Viktige kjennetegn: Rolig, lat, optimist. Tar dagen (og treningen) som den kommer. Forkjærlighet for lange kaffepauser.

AGILITY:Grenen for deg som innbiller deg att du kan springe like fort som hunden din, og i tillegg skrike og vifte med armene på samme tid! Du er den evige optimisten som tror at til tross for at din hund ble disket i tre løp på rad, så kommer den allikevel å vinne i det fjerde (og det vanskeligste) løpet! Håpet overgir deg aldri, men det kan det hende hunden gjør!! Men du er like glad for det. ”Det kommer flere løp” sier du. Du har tusen forklaringer på hva som gikk feil og hvorfor. Du er ekspert på å se alle "dommermisser" og vet så vel at den ene kloen FAKTISK var på kontaktfeltet, så det så! Du konkurrerer mest for å treffe andre glade optimister - som heller ikke kommer noen vei med sine hunder. Du synes det burde deles ut flere og større premier og tar glatt imot jumborosetter.

Viktige kjennetegn: Elsker å springe og bli svett. Må kunne vifte, skrike og hoppe opp og ned samtidig når hunden disker i et løp. God på bortforklaringer. Rosett – jeger...

LYDIGHET: Grenen for deg som ikke vil ta et steg selv uten å bli kommandert! Passer alle uten fantasi og evnen til å ta initiativ. Treningen utføres med slavisk nøyaktighet og forandres aldri. I lydighet risikerer du aldri å begi deg ut i skogen, men kan trygt og godt bli værende på din kortklipte gressplen eller på klubbens flotte treningsbane. Eller ganske enkelt hjemme i stua! Krever minimal kondis og smidighet av føreren. Passer den som ikke vil at hunden skal tenke og arbeide selvstendig, den skal bare lyde! Perfekt gren for de som ønsker å la hunden lide for alle dine feil, liten selvstendighet og maktbegjær. Endelig har du fått noen du kan bestemme over og herse med!
Viktige kjennetegn: Maktgal, langsint, fantasiløs. Må like å terpe på de samme triste momentene om og om igjen. Liker å motta ordre fra andre uten å tenke selv.
SKYDDS: Grenen for dem som egentlig ville bli yrkesmilitær eller politi, eller bare å være vanlig vekter, men som egentlig ikke engang får bli dørvakt på byens verste bule. En stor forkjærlighet for militærgrønt og kamuflasje er et must! Du liker ikke å forandre på treningsmetodene, for de har vært de samme i 30 år, og du forstår fremdeles ikke hva alle de forskjellige selskapshundene har på Brukshundklubben å gjøre!? Du har vanskelig for å kjenne igjen andre raser enn schæfer og begynner gjerne dine argument med "på MIN tid..." eller "det var bedre før!". Du tilhører det lille fåtall som syns att pigghalsbånd faktisk er kjempetøft... En perfekt sport for den som vil fylle sin bil med munnkurver, skyddsarmer og andre ting som viser at du er et skikkelig brukshundmenneske.
Viktige kjennetegn:Selvsikker, kraftig, bakoverlendt. Ser nedlatende på alle andre hundesportgrener. Macho. Sverger til hundedressur a la 60-talet... Bruker ord som "dycktig" og "attakk" da dette kun er en lovlig sport for sivilister i Sverige, og du kanskje skulle ha flyttet dit!
IPO Grenen for deg som mislykkes i andre bruksgrener og som raskt behøver å få tilbake din selvtillit. I IPO kan nesten alle bli verdensmester, for mest sannsynlig konkurrerer du aleine fra din klubb! Ett klart overtak! Ettersom ingen andre forstår din trening, kan de heller se dine bommerter, og om de tror de ser noen sånne, så forklarer du bare at "nede på KONTINENTET" så vil de ha akkurat slike hunder som din. (Ta det med ro, du behøver ikke å ha vært på "kontinentet" for å anvende dette knepet, det holder med å ha hørt noen annen si at sånn er det...) IPO har også den fordelen at sporet går i makelig takt over vel klipte gressplener - ingen fare for at du skal tvinges til å få bra kondisjon eller måtte bevege deg i terrenget.
Viktige kjennetegn:Misforståtte verdensmestere. Macho, utstyrsfreak, forakter svenskeskyddet og anser at alt som kommer fra utlandet automatisk må være bedre enn det vi har her hjemme i Norge. Bruker ord som "belastbar" og "drifter" som ingen andre skjønner noen ting av.
Og mens vi er inne på brukshundsport:hvorfor ikke sjekke ut disse amerikanske linkene/videosnuttene?!

og denne: (spor)




Her var det definitivt hunder med fart i! Litt lydighet til å begynne med, og midtveis en del heite hunder i skydsarbeid... Måtte le litt av den ene gråschæfern som henger fast i figgen mens han løper for bare livet... :) Og hvordan får man forøvrig til å spore UTEN line? Har jeg ikke sett før faktisk...! Syns det var suverent gjennomført iallefall!

Anyway: her ble man visst litt treningssugen!! Våre meritter denne helgen har stort sett bestått i noen km med trekk (news?) og så har vi kjørt lydighet med kong.(...gjemt inni jakka-kan ikke ha den dinglende/altfor synlig, da er sjansen stor for at han begynner hoppe og støte ivrig) Skal si deg gutten var fornøøøøyd! (Mor har blitt litt gjerrig og kjørt på med godbit og klikker for å roe ned topplokket på småen under treningsøkter) Vel, kort sagt : gjensynsgleden var enorm! Vi øvde på følgende (vanlige grunnmomenter) momenter:

*fri ved fot i forskjellige gangarter
*vendinger osv.
*stå (han vil helst sitte - sikkert fordi vi har lært han til å sitte hver gang vi stopper opp)
*ligge og sitte stille mens mor går rundt på banen
*på plass/utgangsstilling
*halsmelding/STILLE (hovedsakelig siste)

Neste gang øve mer på å sette seg i front/avlevere kongen.... Kremt..! *plystre*

Marco var nok også litt sugen på spor i dag; kjørte en runde trekk sammen med de, og neste runde kjørte far i huset tospann med begge. Da de kom inn fikk Marco for seg at jeg muligens kunne ha lagt ut spor til han... (?!)begynte med engang å ta opp ferten av der jeg hadde vært og gått. Så jeg tror vi må gjøre noe med den saken og legge ut et spor sooner than later! Fikk nesten litt dårlig samvittighet...