Beautiful Day

Sol fra skyfri himmel, 5-6 g i lufta, noen km gange opp- og innover skogen dekt i høstfarger, knitrende bål med inntak av varm drikke og mat (derav store mengder sjokolade hos visse personer, he he) og ikke minst: selskap av gode venner.

Kort oppsummert :essensen av dagen i dag... som må sies å ha vært svært så vellykket! Vi kom oss heller ikke hjem før mørket seg inn over skogskanten, og det var tid for å dra frem hodelyktene. ("Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur - og ingen ville hjem!". Neste gang blir det vel overnatting..?!;) Og utover dette har vi hatt flere hyggelige oppmøter i lag med venner og aspiring hundefolk. Marco har videre gått sitt første spor lagt av "fremmede".(dvs der den fremmede faktisk var klar over at han ble gått spor etter...ref. mine tidligere "polakk-spor"... ;)

Bank i bordet, han sviktet virkelig ikke og plukket også med seg samtlige pinner! Må innrømmes at jeg var litt spent før vi forsvant uti skogen...det blåste nemlig fra samtlige vindretninger og jeg tenkte bare at: herregud, det er jo så typisk når man endelig skal vise seg frem... Men etter sporoppsøk bar nesa rett i bakken, den. Og med Marco etterfulgt av fire stk kandidater på rekke og rad, gikk gullgutten både ett og to spor før vi gav oss. Og han kunne garantert gått fler, for er det noe den gutten virkelig elsker så er det å få jobbe, jobbe og jobbe! Alltid våken, alltid klar - og man må nesten dra han med seg hjem! Og det er så moro å se han in action også....det lyyyyyser formelig lykke av gutten lange veier!
At han før sporoppsøket attpåtil trekker som en hest i lina og durer rett forbi, og ikke engang bryr seg om å hilse på "favoritt-onkel" (farbror) som står rett ved bildøra, sier vel også sitt!;) Vinterepler - det gror enda i hagen...
Så da har vi fått testet den biten - veit jo at det er hunder som blir såpass preget av å kun gå spor lagt av eier, at de ikke viser interesse for noe annet. Og sånn var det ikke - virkelig ikke. Og i grunnen følte jeg meg vel nokså trygg på at det ikke var tilfelle her! Veit jo at jeg har en himla bra hund!;)

Videre har vi også gått 600 m lange spor i ulendt/delvis beferdet terreng. Og spor-utholdenheten er stor den. Men ved et tilfelle snudde karen seg , tittet på meg og lurte vel på om det skulle være sååå langt mellom spor-pinnene.. "Er det virkelig ikke fler her jeg burde finne??" Det han derimot etterhvert faktisk også markerte på var mine nøkler som hadde ramlet utav lomma mi da jeg la sporet....! Han ble stående å snuse og ville bare ikke gå videre, og jeg visste godt det ikke lå noe sporpinner der..
Så galt kan man ta.. I neste øyeblik står han der med nøkkelknippa i kjeften! Og hvordan skulle så jeg kommet meg hjem uten sporhunden min da - uten bilnøkler - mange kilometer hjemmefra som vi var!?

Vel, nok skryt! ;)Høsten er iallefall min klare favorittid mht hundetrening - hvor spor nå er den klare vinner.(Kjekt å variere treningen iallefall!) Man må benytte seg av sånne fine dager som det er nå...
Litt lur Ulva, myser på stokken til Marco...."Den skal jeg ha"...!
NOT SO BEAUTIFUL DAY: At ikke alle hunder (eller eiere!) er like bra i hodet sitt - kan vel være en heeelt annen sak...! Jepp, vi har vært i konfrontasjon med den samme helvetes airedale terrieren som yppet seg for et par uker siden. Denne gangen var vi på tur i skogen; Marco festet i sele og line og belte rundt livet mitt. Og før vi aner ordet av det er den jævla hunden rett opp i trynet på oss - glefsende etter halsen på Marco så fråden stod utav munnen! Jeg hadde virkelig ingen sjanser for å få skremt den, såpass langt inn i "rød-sona" var den da den gikk til frontal-angrep på Marco. Og selvsagt var jeg også svært lite interessert i alvorlige bitt skader - og hadde intet valg annet enn å lange ut med et velplassert spark for å få vekk udyret! (Takk for solide legger-legger som det muligens ser ut som man har sparket fotball OG kjørt profesjonell utfor med hele ens liv! Tror allikevel jeg skal være glad for de - og at de kom til nytte i en ikke akkurat drømme-situasjon! ) Jeg går virkelig ikke inn med henda på hunder som er inni angreps-modus . Det sier seg selv at det videre er praktisk talt en umulig kombinasjone samtidig som man prøver å holde sin egen hund som fremdeles er i bånd. Og selvsagt vil forsvare seg den også!

Det merkelige var jo at da eier endelig dukket opp, ble hun stående der ti meter unna og torde ikke engang gripe inn! Tør jeg si jeg var forbannet? Det kokte mildt sagt under topplokket da jeg kommanderte henne til å se å få den jæ--hunden i bånd. Men nei... Da den endelig pauset mellom angrepene etter det tydelig velplasserte sparket, kom endelig mannen til unnsetning. Gad vite hvor han i mellomtiden hadde stått gjemt mellom trærne?!

Hva er det med enkelte hundeeiere? Og hvorfor skal man på død og liv ha løs hunder som er aggressive mot andre? (Eiers svar: det er ikke så mange som går turer her. Right! Bygdas mest populære turområde...!) Og hvorfor har en i det hele tatt hund når man ikke engang tør gripe inn? Gang etter gang? Jeg bryr meg filla i at overnevnte hund selv hadde blitt angrepet av hunder en gang i tidenes morgen og derav i sin tid ble aggressiv- det gir eierne ingen rett -whatsoever- til å ikke ta ansvar slik at sirkelen bare fortsetter og eventuelle andre hunder blir angrepet, full av bittskader og ødelagt i hodet de også!

Nå ble jo heldigvis ikke dette utfallet her. Marco er heldivis en stødig kar i topplokket og har heldigvis evnen til å kjapt skake av seg ubehageligheter - og takk og lov for det! Byturen dagen etter der vi passerte flere hunder var som den pleier. Men jeg føler meg så forbannet maktesløs når andre eiere ikke tar ansvar for dyra sine, og andre, uskyldige hunder (og eiere) ender med å måtte svi for dette. (Nå altså for andre gang!) Man blir gående på "tå-hev" og kikke til høyre og venstre.. Når blir neste gang dette skjer - og hvor kan man i det hele tatt ferdes trygt?? At det ikke ble bittskader denne gangen var virkelig bare pur flaks...(og litt kan man vel denne gangen også takke den tykke gode pelsen til gullgutten!) Men jeg undres - og det er ingen god følelse.

"Beautiful Day": U2

Ulvebesøk...

I et praktfullt høstvær tok vi (omsider) forrige helg turen til Langedrag Naturpark,(link) i Nore og Uvdal kommune... En to-tre timer lang biltur gjennom vakre fjell og landskap i fantastisk fine høstfarger. Og enda mer fantastisk må vel også vårt besøk sies å ha vært. Det innfridde virkelig totalt til forventingene.

-"Husk nå å nyte øyeblikket her og nå, og ikke kun bli opphengt i fotografering og tilværelsen BAK linsa", sa "guiden" i det vi ble loset inn gjennom slusa til ulvegården.

-"Jeg ser poenget", sa jeg....

...Og endte naturligvis opp med godt over 80 bilder....

Nå er jo saken slik at vi ved et par tidligere anledninger også har avlagt ulvene et besøk. En unik mulighet til å se, tilegne seg mer kunnskap og oppleve ulv, da sannsynligheten for å møte den i vill tilstand er så uendelig liten. Det mest minneverdige var nok dette besøket (link) som ble avviklet for noen år siden, og hvor vi fikk hilse på de sosialiserte ulvene Ask og Embla. Denne "attraksjonen" er imidlertid nå stengt for besøkende, og såvidt jeg forsto var noe av årsaken at de som drifter parken og har ansvaret for ulvene registrerte at ulvene ble noe "stresset" av stadig besøk av fremmede inne på territoriet-og at de faktisk var tilbøyelig til å reagere/endre adferd mot enkelte mennesker.

De 8-9 ulvene vi nå besøkte var imidlertid ikke sosialiserte (som ulvene på Polar Zoo og i Kolmgården) - og med andre ord fantes intet rom for å klappe ulvene. De kunne kort sagt betegnes som ville - men habituert til situasjonen der mennesker kommer inn forbi innhengningen- vel og merke på deres premisser. Selv sitter jeg igjen med inntrykket at selv om de til å begynne med var sky og forsiktige, allikevel virket veldig rolige og veltilpasset til tross for oss menneskers tilstedeværelse..

Ulvene var ikke synlige da vi kom inn - de befant seg inne i terrenget på den vel 40 mål store boltringsplassen sin innenforbi en solid innhengning. Men èn etter èn dukket de opp etter at vi: en gruppe ulveinteresserte-mennesker på 8-10 personer -rolig spaserte inn i "formasjon" og satte oss ned på en anvist plass i gruppe. Og mye av grunnen til nysgerrigheten var nok også tilgangen til vafler fra personalet som stod i spissen....:0)

Vi ruslet rolig inn i ulvegården i samlet tropp på rekke og rad - hvor de eldste og mest dårlige tilbeins faktisk ble henvist til ikke å gå bakerst... (Usikker på om det hadde noe med adferd og kroppsspråk/ulvens tolkning av signaler...)

Som mangeårig hundeeier var det ikke vanskelig å se likhetstrekkene i ulvens kroppsspråk kontra tamhunden. Den er presis lik, og flere ganger tok jeg meg i å tenke at dette her er jo som hunder...!Ulvevalp født i mai-måned og still growing!Stille og forsiktig kom de mot oss... Hele tiden på noen meters avstand.Før vi fikk anledning til å komme inn i innhengningen var ulvene blitt godt fóret med mat... Her en litt trøtt ulv - hvor øynene hang på glipp etter matinntaket..........
Øyekontakt med ulvevalpen. Uforvarende kom jeg til å knekke noen tynne strå som sperret utsikten foran linsa - det reagerte den naturligvis på og ble litt skeptisk...
Sky, men allikevel så veltilpasset og rolig...Her en lavrang ulv. Man kan se arrene i ansiktet etter kamp/jaktlekene i flokken/rangordning som noen gang gikk litt vel hardt for seg-hvor de ranghøye ofte biter de langrave i ansiktet. Tjihi, liten Marco? :0)

Må tilføye at jeg brukte en 55-200mm linse - DET er grunnen til at det ser ut som alle ulvene er "up close"....

Vil til slutt anbefale boken "Ulv i Norge", skrevet av Unsgård og Vigerstøl". Denne tar for seg ulven som art, ulveflokken og ulvespråket mm, samt ulven som tamhundens forfedre.

Spor til begjær!:)

Kan jeg få fem minutter til å skryte av den unge, mørke velpelsede i dag? Stolt hønemor er vel noe jeg bare må vedgå at jeg er. Og blir, sånn anyways.

Som de fleste andre "hundemødre" - og kanskje mødre generelt. For i mine øyne blir man jo det når man har hunder som elsker å jobbe! Hunder som VIL jobbe

Men i dag hadde jeg vitterlig også god grunn til å meske meg i endeløs stolthet over lille prinsen..! Gullgutten gikk nemlig et bortimot knirkefritt spor til tross for kort liggetid. Og liggetiden? Kun ca 15 minutt - men ditto vanskeligere er det jo med vitringer "overalt" i fertgata, og ergo forestilte jeg meg litt sånn "full mann på vei hjem fra puben-tendenser" før vi gikk ut og jobbet... Tankegangen var vel i realiteten at: det er bedre å få lagt ut et spor enn ikke å gå noe i det hele tatt .(..når man ikke har tid til å la det ligge lengre. )Ung, studerende "Ferdinand"..."My God, hva ER det der? Okser-hva-for-noe???"

...Og lengden på sporet? Tipper ca 300 meter. Noen vinkler ble også lagt til. Og sporet det gikk over grusvei, sti, lyng, masse kratt, felte trær og stein. Det var nok kort sagt et like krevende terreng for mor å gå i.. Når sant skal sies var det vel en luring som løfta huet opp av sporet og riktig sniffet goooodt inn lufta der vinkelen kom, snudde ørlite på hodet bare for å påpeke at: der gikk du! Men enda lurere som jeg liker å tro jeg er,(hrmf) holdt jeg han litt igjen i sporlina .. Innen ca 5 sekunder var nesa vendt ned igjen: Da hadde iallefall ikke jeg noe grunn til å klage. Han gikk jo som en gud!

Som kjent er han jo (fremdeles) ikke av typen som somler i sporet akkurat, og trykket i lina er absolutt tilstedeværende. (Og hansker må nok allikevel innrømmes at man bruker) Men finne alle apportene (pinner) og markere - det gjør han!
Vel, litt usikker på hvor mye (..og hvordan?) jeg skal jobbe med å få ned farta når han allikevel går så bra...*Gruble*

Dagens kommentar fra medbragt observatør-kompis/rottweiler-eier-soon-to-be som ivrig forklarer observatør-konemor : "Det nytter ikke å gjemme noe for Marco - han finner ALT uansett". *Glis*

_________________________________
Mitt første lille spor: (..samt elendig kamera) Liten gutt på ca 11 uker som går "spor" etter kongen sin... Da felte mor en liten gledeståre..(og sms'er ble utsendt i øst og vest, he he) Minte visst litt vel mye om schæfergutten vi hadde før vi fikk Marco. Moro å få bekreftet at de liker å jobbe - og at det er noe de kommer til å ha stor glede av!

...seeee hva jeg fant, da!

My Guy...

Fotografert i sitt rette element...På fjellet et sted i Telemark med Marco, ca 1 år

Min kjekke, snille og samtidig ganske så "gale" mann fyller år i dag...
(31 tror jeg det var?? *plystre*)
Gratulerer så inderlig masse med dagen!

Ønsker deg alt godt på dagen din.

Du betyr så veldig masse for oss, kjære gutten min.

You're the wind beneath my wings...akkurat som de sang i bryllupet vårt for noen år siden nå...

Glad i deg, Varme klemmer fra Maja og vovsene

Fotografert i et heeeelt annet element: Sjefsulven med bursdagskake...(Dvs før man fikk malt veggene og byttet ut litt stæsj noterer jeg med et enda større GRØSS mens kuldegysninger sakte går nedover ryggen...)

Jeg ba Helten velge "bursdagssang", og da ble det denne...he he. Filmet directly from GAUSTADTOPPEN, (KLIKK LINK) der vi for ca et år siden kravlet oss til topps. Dog betviler jeg at disse karene akkurat KLATRET opp....


(..Og flagget ble naturligvis medbrakt i anledning bursdagen til Helten...;)

Seven Days to the Wolves...

"Northern Lights over lighted teepees", Yellowknife, Canada... Pretty!!

Det nydelige høstværet ser ut til å fortsette - og El Ninjo-or whatever-et-eller-annet-sted ut i Atlanteren ser ut til å yte hva den har lovet. Noe jeg forsåvidt lenge inderlig håpte på etter den relativt lusne sommeren man nå kan se tilbake på.

Og hva bedriver man så f.eks lørdagskvelder med - unge, urbane og vitale som man er?(!;) Fest og spill?! Hm... Hundegal som man definitivt er så har vel diverse andre lørdagskvelder forsåvidt også vært benyttet i hundetreningens øyemed. Men akkurat denne kvelden bestemte mor og far i huset seg for å ganske enkelt pakke sekken og siktet seg inn på skogsvandring i nærliggende områder. En av disse typisk "plutselige innskytelsene" og babling "om å ta vare på dagene"..og kveldene likeså...

Som sagt så gjort... Ca 15 km med trasking på to- og firbeinte, ble det...

Og hvilken nydelig kveld det også ble!! Stjerneklart og vakkert, mens kaffekjelen ble glo'varm og pølsene fikk brenne i fred på bålet...(...Her snakker vi ikke om å steke mat på glør..mannen forlanger flammer-og det skal være enorme flammer!! Slik at hele byen ikke kan unngå å se at far i huset er ute på tur en lørdag kveld! Prøv å forklar ham "the right way of cooking", liksom...*plystre*... )

Og stjerneklart og vakkert fortsatte det vel stort sett med å være innen vi rakk hjem i 12-01 tiden om natta. Det viste seg jo etterhvert at far kun hadde pakket ned kun ett stk hodelykt. Frustrasjon? Hm, ja...prøv å jogge etter hverandre ned steinurer i det tjukkeste mørke med kun den ene lykta...samtidig som hundene går foran koblet til magebeltet og trekker det de makter, he he... Ikke fritt fram for at man tryna en gang eller to...;) Lekeslossing er imidlertid gøy! "Uæææh! Careful now med mitt vakre ytre, Ulvamor..!"

Uansett: jeg er iallefall "determined" om at, til tross for at jeg er verdens største frysepinne, nå skal hive meg i kast med utelivets gleder (bokstavelig talt!) og overnatte mer i det fri! I promise! Vinter-soveposen er bestilt-og "spenstig" som man er må jeg vel røpe at det er av extreme-varianten. Ikke fordi jeg noensinne satser på overnatting om vinteren, (...nei, gud forby) men simpelthen fordi de er de eneste som funker for denne dama om sommeren såvel som om høsten (Heltens vintersovepose er utprøvd-og til tross for mas om overtaglese var det tydeligvis svært lite aktuelt fra hans side.. Derimot overnatter jo faktisk han ute om vinteren...)

Ytterligere et par lange skogsturer har siden blitt avviklet denne uka. Og hundene har vært mer enn nok fornøyde! Marco er i likhet med Ulva blitt storveis flink på å slappe av når vi raster - leker med seg sjøl og knasker pinner så det står etter. Og det er jo greitt, det! Nå var han jo forsåvidt heldig nok med utbyttet av turen, da han fikk lov til å spore ca én km med ku-spor(!) Dyp og fin nese der ja, he he he... Mens Ulva som tydelig var hellig overbevist om at dette måtte være sau (vi så de ikke) pga velkjent bjelle-klang i øst og vest- simpelthen måtte bæres ned! Hun trakk som en tulling, og far ble oppriktig drittlei.... Hun er forbaska sterk (og sta!), den lille ulven vår! Marco henger seg på bakfoten...som ulver flest når de nedlegger byttet, vil jeg jo tro?! Ulvas pels? He he, forsåvidt lik en vorsteher i disse dager pga utstrakt røyting...

Selvsagt har gull-gutten fått lov til å gå et par ordentlige spor eller tre i tillegg. Det vanlige opplegget: parkere bil, gå lengst mulig utav syne for så å tråkke opp spor, for til slutt å manøvrere hunden utav bilen og i motsatt retning med tur i sikte, slik at sporet kan få sette seg en times tid...

Veldig "lett" når Marco tar sporoppsøket rett fra bildøra og haler frenetisk i lina i retning sporet...!

I det jeg nå sist gang skal til å ta Marco utav bilen, kommer plutselig en Airedale Terrier (tror jeg de heter-litt større med "permanentert" pels) løpende fra intet i full fres rett i mot oss. Dette skulle vise seg å være en skikkelig suring; knurret og glefset og var - av alle ting i hele verden -på vei inn i angrep. Og Marco vet jo samtidig å passe på bilen/reviret sitt, han - så selvsagt stod han på sitt og besvarte utfallet til den andre hunden mens jeg stod å niholdt ham i båndet! (Men han springer derimot ikke bort til andre hunders eiendommer/revir eller biler for å pøble - det bryr han seg jo bare ikke om!") Omsider fikk jeg heldigvis kommandert han inn i buret igjen. Farsken, så lei man kan bli av folk som bare slipper løs hundene sine og ikke tar ansvar! Og toppen av kransekaka er jo når man ikke engang ser trynet av eieren!Dirrty! Litt dirty ulve-tricks under utprøving - sjekk Ulva gape over Marcos labber...

Etter endt opptrinn enset jeg den andre delen av "ekvipasjen" i det fjerne - en dame som så ut til å bry seg midt i panna, der hun var på vei i full galopp i retning skogen på andre sida(!) Noe småsur (naturlig nok!) ropte jeg på henne for å underrette at villdyret var løs, samtidig som man naturlig nok ytret ønske om at hun også burde vurdere koble hunden. (Er jo tross alt også andre husdyr i området-som sau og kyr) Og gjerne begge hundene sine... ( Joda, hun hadde nemlig enda en løs hund...av typen rottweiler, løpende rundt beina der hun for døve ører fortsatte "powerwalke" avgårde i motsatt retning.)

No reaction -whatsoever! Snakk om å ta ansvar...

Siden har vi hatt et par turer bort på fotballbanen og trent litt lydighet - og den mørke kandidaten i buret bak i bilen kakler jo alltid som reneste (særdeles høylytte)høna (og bjeffer nok tildels også...) hele veien til banen .. Han har vel lenge kunnet alle rutene til skogen -eller hvor det enn er vi bruker trene. Å påstå han er ivrig er vel en underdrivelse... Han er mildt sagt overykkelig!!

Jepp, nå er det to stykker her som hopper ivrig rundt og er klare for trening. Det er trekketur på sykkel på menyen i dag. Heldig er man iallefall som har så ivrige og treningsglade hunder!

Ukens höjdare: Etter ca 5 000 ørkesløst kjedelige episoder med "Familien Knurrhår", har Animal Planet begynt vise K9-dogs on TV!! Jipppi-jeiiii! Endelig noe interessant å se på, sier nå jeg!

...Og da Photosession'en var over kom dette (førerløse? he he) flyet seilende inn over hustaket... Lurer fremdeles på den laserstrålen under, jeg... ?

"Seven Days To The Wolwes": Nightwish

Ramble On...

Grand Teton, Yellowstone Nasjonalpark, WY

(A touch of) INDIAN SUMMER: Akkurat i det en var blitt vant til kjøligere dager og ditto innpakning i klesveien, ser det ut som sommeren banker på døra for et siste krampetrekk.. Tror du ikke tempen viste seg være +37 i solveggen utforbi her da jeg overmodig åpnet døra her i formidddag iført ullgenseren? Kan vel si jeg kom meg raskt inn for klesbytte, mens Marco gjødde som besatt fordi han umiddelbart ikke kom seg ut allikevel..til Ulva som stod klar og ventet ved hundegården.(!)

Vi skriver midtveis i uka allerede, og nok en uke er atter tilbakelagt uten altfor mye oppsummering her inne på bloggen..Far og Ulva tilbragte forrige helg på fjellet og har hatt det kjempefint der med muligheter for turer, trekking på sykkel og fisking... I mellomtiden var vaktmesteren og jeg avskrevet med å være "home-alone". Og det med bil med totalt resignert batteri... Passet jo særdeles dårlig det, jeg som faktisk hadde store planer for glunten.. Så da ble det lydighets-trening her hjemme (*Kjappeste dekken/liggen jeg har sett under marsj!*) og miljøtrening rundt bygda...(*Bank i bordet ikke et eneste boff på andre hann-hunder!*)

Ja ja, jeg kan jo forøvrig bare tørt konstatere at det nok ikke er så mange som kan prestere å komme seg usett inn i residensen her iallefall...Vaktholdet kan nok neppe klages på...;)

Anyways, litt av siste tidens "begivenheter" på hundefronten:

SPOR: Eeendelig har det blitt tid til litt sporing med den velpelsede unge, mørke herren i huset! Og når tiden var slagen for det, fant også mor ut at hun ville prøve seg på et spor av den mer lengre varianten.. Så til skogs bar det og undertegnede skrittet flittig opp minst 700 meter med skogsspor, vinkler etc så schäfergutt skulle få noe å bryne topplokket med. Mens sporet fikk satt seg ble en litt lengre tur i nærliggende terreng avviklet.. Dvs. litt strevsomt var det vel, ettersom en alltid våken og beredt ung mann skrudde nesa inn på sporoppsøk fra grusveien hvor nevnte tur skulle finne sted. Så da var det bare å holde fast til de "verste" god-duftene var vel passert. (Men ikke tro at han IKKE hadde glemt det ved retur til bilen..samme overivrige draginga i selen. Og han fikk i allefall ikke lov å være løs, for da vet jeg en som hadde rast avgårde i rakettfart med sporet i sikte!) Vel tilbake til bilen ble han satt på sporoppsøket, og ivrig som han var snurret han rundt litt før han fikk satt seg ordentlig på sporet. Da gikk han så det grein! Fremdeles er det vel en som har det litt travelt i løypa, men gudforby: han misser jo knapt en eneste pinne, den gutten!:) Og selvsagt ikke slutt-apporten heller...(Ja, jeg planta kongen allikevel..) Fornøyd hund og fornøyd mor! Når sant skal sies ble også sporet krysset av en ukjent antall bær- og sopp-plukkere på utflukt, så litt forstyrrelser ble det jo:) Det tar vi som et bonus!
...Og da undertegnede, til sin store glede, registrerte at nevnte sporterreng også var proppfullt av store, fine blåbær, var det bare å raske frem bær-plukkern fra koffertlokket og begi seg i gang med VM i blåbær-plukking. 5 kg ble ialt rasket frem fra sidemenyen -på i underkant av en time. Dette mens far -riktignok noe makelig anlagt hva bærplukking angår - hadde resignert til bilen og musikk på spillern. Det er vel en underdrivelse å si at jeg ikke hadde blåbær fra øyebryna og ned; kort sagt over hele meg da oppdrag "fylle frysern med bær" var vel unnagjort-og antioksydanter og smoothies for en hel vinter sikret! (Vel, noen mndr iallefall! Jeg har fått dilla på smoothies!)
SØK! Søkstrening! Hadde tenkt jeg skulle følge prinsippet til Järverud og ikke trene mer (felt)søk nå mens vi var igang med spor igjen. (Dette for at han skal bli enda bedre på det han gjør - har iallfall forstått det sånn at det kan lønne seg å ikke "blande" for mye med søk OG spor i "startfasen")

Siden Brukshundklubben etter min mening er litt dårlig plassert på kartet (..Iallefall i henhold til hvor jeg bor...) kan man jo allikevel øyne mulighetene i enhver situasjon-hvilket gjenspeiler det faktum at man har tatt i bruk deler av herrens venneflokk i hundetreningens øyemed. ;)Strategisk nok har jeg etter noen morsomme turer, hvor iallefall humor har vært vel så selvskreven som mosjonen, riktig elget meg innpå... (Tro meg, det er noe helt "eget" å være med "Gutta på tur"...!)

Og sant å si så fikk vi til en søkstrening med Marco som virkelig sa pang! Vi kjørte tre stk oppsøk med ca 100 meter ut i tjukkeste skogen, uten påvirkning. Hver og en av oss gikk i tur og orden ut og gjemte oss mens Marco ble ført bak ei hytte så han "ikke fikk med seg opptrinnet". Var jo litt spent siden han ikke virker sååå kjeeempeinteressert i "fremmede". Så feil kan man ta - gutten løp som en kanon ut fra "midtlinja", tok resolutt overvær og løp rett på figurant. (To av oss godt gjemt bak noe trær, mens jeg hadde lagt meg i ei grop (!)bak noen trær...) Han var dyktig - drev ikke å støtet, men satt (og stod vel ved et tilfelle) ca en meter ifra figurant og gav halsmelding. Kunne jo kjørt på med flere slag siden han jo virker elske denne formen for trening,(i likhet med alle typer trening, egentlig!) men sluttet mens leken var god. Det er gutten til moooor, det!På turen vår påtraff vi denne karen-dvs Marco fant (og skremte..ehemm) den. Vår gode (og vel så gale..) venn øynet straks muligheten i situasjonen og kom med "gode" forslag om å anskaffe seg en orrhane-hatt til bruk når han skulle i butikken å handle(!)..Ikke at jeg noensinne har sett en... men jeg kan faktisk levende godt forestille meg synet! Ha ha ha!
BORN TO RUN! .. Apropos løping..Mor i huset har funnet ut at formen kunne vært bedre - Gad vite hva som rørte seg under topplokket. Hvorvidt det egentlig var et øyeblikk av pur overmot iblandet nostalgi, og håp om å bli presis like flittig med jogginga som man engang i tidenes morgen vitterlig var.. Glansdager som riktignok passerte for sånn ca 20 år siden, og ditto 20 kilo siden...vil jeg jo også tro...! Iallefall har disse mer eller mindre veldokumenterte unnskyldningene for ikke å jogge i årtider nå ligget smørt utpå en som en tykt lag... (Men litt hjelper det jo på samvittigheten at man (mer eller mindre frivillig?) power-walker hunder og klatrer pittelitt fjell innimellom...)

Anyways, løpetur ble det... Og gjett om jeg følte meg flinkis der jeg hadde sett meg ut en litt vel mørk kveld da startskuddet skulle gå...sånn at man ikke risikerte vekke altfor mye oppsikt... Jommen sa jeg smør..i det jeg runder hjørnet skimtet jeg en liten herremann på ca 10-12, med capsen på snei som står og iakttar "strandet hval på løpetur"... "HOPPLA- HOPPLA", hører jeg høyt og tydelig i det jeg passerer... Visste ikke om jeg skulle le eller gråte...Ha ha ha! Unger kan jummen få det sagt! Kanskje på tide å snøre inn litt her og der og få opp dampen?!:)

Untill next time: Hoppla!:)

"Ramble On": Led Zeppelin