- Antall skritt tilbakelagt: 13-14 mill.
- Antall observerte stein: Utallige...
- Antall kjappe nedturer pga tykt skylag sigende innover/mørke/regn(velg): Én
- Antall minutter tilbakelagt til Rjukan pga veiarbeid/stengt vei pga nattearbeid: 5 ?
- Antall observerte fjellgeiter: 1
- Seint på dagen?: Could be..
- Melkesyre: Ja.
For noen dager siden tok vi (endelig) turen til Gaustatoppen. Da Grand Teton(bildet i headingen) i laaangt overskuelig fremtid neppe vil bli et fullt realistisk mål, får man "ta til takke" med det man har rundt seg, he he. Hva førtnevnte topp angår, så har vi har vel pratet om den sørgelig lenge nok nå.. Det har imidlertid bare ikke blitt noe av pga forskjellige omstendigheter. Iallefall var motivasjonen på topp her en solfylt, torsdag ettermiddag ..For hvem orker vel å gå i KØ i fjellet om en kan unngå helgene? - Om enn én noe sen beslutning hva tiden på dagen angår.. spesielt med tanke på at det i tillegg er et par timers kjøring til Tuddal...
Til Gaustadtoppen er det forøvrig estimert ca 3 timers gange fra foten av fjellet til toppen. Toppen ligger anslagsvis ca 1880 m.o.h - og på en godværsdag regnes dette for å være bortimot den videste utsikten du kan betrakte her i Norden.
Med et noe mer eller mindre overutviklet konkurranse-instinkt (på visse områder) stilte vi til "start" ved foten av fjellet; meg, mannen og Marco. Da også hundene våre ser ut til å være innehaver av et (om mulig) enda større konkurranseinstinkt seg i mellom - måtte vi nesten se an terrenget før vi la ut på tur med to hunder som girer hverandre så totalt opp på fart også i nedoverbakker..
Terreng? Vel, uhumm..stein var det iallefall. På vår vandring oppover - hvor utsikten vel og merke var intakt etter ikke mange metrene - traff vi noen få kandidater på vei ned. Rent bortsett fra en kar som mer eller mindre neppe kan betegnes som intet annet enn ei fjellgeit - hva formen angår (..og ikke hva sorte tights angår )- på vei oppover.. "Helt sikkert en toppidrettsutøver fra idrettshøyskolen"...he he. Med en kjapp,"galopperende" gange og som et vindsus forsvant han forbi oss i steinura... Man kunne jo bli mer eller mindre irritert - jeg liker alldeles ikke å bli forbigått!!! Og særlig ikke når melkesyra står oppover beina. Hrmf! Også i og med at unggutten på høyfjellshotellet, der vi forhørte oss angående vei til foten av fjellet, eplekjekt hadde antydet "2 timer som normal gange til topps" hadde jeg HELT klart også dette målet i bakhodet... Vel, det gikk forsåvidt bra..Utsikten var formidabel. Hva annet kan man si...? Marco imponerte stort der han joggende hoppet og kløv over all steinen på vei oppover - og far var helt klar på at vi burde få han godkjent som ruinsøkshund, ha ha.. Han var iallefall helt med på notene og virkelig nøt turen i fulle drag. (Han måtte tom søke oss rett vei til toppen da vi kom til et lite skille: -"Left or Right?!" (..sier vel litt om vår stedssans)... "Finne mannen" (fjellgeita); og småen tok resolutt overvær og viste rett vei..
Griseøre i belønning - kjapt nedtygd før vi nærmer oss toppen..
Enda kjappere ble nok nedturen; skyene kommer fort innover toppen her, og kveld, mørke og regn(!) var forsåvidt også rett rundt hjørnet. I tillegg hadde vi en relativt kort tidsfrist for å rekke ned til Rjukan pga nattestengte veier allerede ved 20-tiden pga veiarbeid. Og til Rjukan skulle vi selvsagt en tur når vi allerede var kommet så langt på vår vei... I mørket... Da var det vel kanskje allikevel cheesburger'n på tanken som fristet mer, he he..
Og hjalp en såpass fresk tur på søvnen til denne unge dama? Njet... Mannen sovnet kjapt - og sov godt. Og dette kan vel betegnes som normalt. Jeg derimot; holdt det gående inn i de små timer - totalt giret. Det ble de vanlige 2-3 t, det. Noen som sa nevnte ordet high..? Natural high i så måte..."Ain't No Mountain High Enough" : Marvin Gaye & Tammi Terrell (-67) Michael Mc Donald (Denne versjonen)
No comments:
Post a Comment