Mellan Sommar Och Höst

Jeg har alltid syns at det er noe spesielt ved høsten; fargene i naturen som er som mest intense… Vær og vind; som freskt røsker tak i en det ene øyeblikket, for så å la solen få slippe til ved sitt nærvær med varme stråler mot hud og et øyeblikks tanker om at sommeren kanskje ikke ennå har sluppet taket heeelt allikevel… Og hvert eneste år går en på limpinnen der en kjekt har lagt igjen jakka på vei til jobben og sitter og hakker tenner kun iført en tynn voilékjole ervervet den dagen gradestokken tippet 30. På ferie ved ekvator et sted, og det beint sagt var umulig å ha klær på seg omtrent… Og det var altså IKKE i dag, det, nei….

Noe som i grunnen er enda mer merksnodig er fuglenes evne til alltid å vite EKSAKT når det er på tide å pakke kofferten og ta fatt på reisen nedover til sydligere strøk.. I et øyeblikks vanvidd ser jeg for meg scenarioet utspille seg… Monaco, Madrid, Nice…eller hva med Den Dominikanske Republikk i år…?
-"Uh, nei vi prøver å velge ser du—kona får bestemme i år. Og hvor har dere tenkt dere i år på ferie, da?" (litt overlegent)
-"Åh.. (slenger kjekt på luggen) Nei, i år vurderer vi pakkereise til Thailand. Pappa betaler – hele familien, vettu"
-"Næsj, VI har jo en egen sparekonti da – lånte litt ekstra på redet så vi fikk litt til overs…"

For et års tid sia så vi slik ut...En mengde underull skulle visst også først på plass! (Vel og merke hos HUND..!

Og hvordan får de samlet troppene? Jeg mener; det er sikkert 3-4000 av de der de samles på jordet rett ved der jeg bor, for siden å ta take-off over huset i en perfekt V-formasjon… Hvor kommer de alle fra? Er de samlet sammen utifra fylkeslag der de har tilbrakt sommeren – eller er det trosten i de største byene som rotter seg sammen…? De tøffe kara – de som er "in" å vanke med?
Innimellom spekulerte jeg vel litt her i våres om den glade trubaduren som kvitret overlystig utforbi vinduet her hver eneste morra klokka 03.30 var en utbryterkonge fra Søvnforeninga. Snakkes om å ha døgnrytmen i orden…. Like i orden som meg som trofast sliter ved min lest…

Nei, føglarne om jeg veit…

Det er visst forresten flere her i huset som er litt "mellan sommar och höst". Marco her i huset er desidert i sin mest heftigste tenåringsperiode. Er mye som skjer under topplokket der, ja… Her er det visst hormoner som ulmer og "kroppen og jeg" for alle penga. Her om dagen stod han og regelrett kjeftet på meg fordi jeg ikke lot han få leke med sin Siberian-Husky søster..som.. ja, igjen er i ny løpertidsperiode.("Hurra!") Og det var altså ikke "mor" direkte enig i… Luringen...
Han er virkelig Den Misunnelige Frisøren himself, der han hele tia prøver ha henne under oppsikt… Forøvrig tror jeg Ulva syns han er rimelig masete der han i sin iver mildt sagt løper henne i senk. Her om dagen rundet han svingen i 390 ; hvorpå han regelrett flytta henne flere meter ved å skuffe henne av gårde på huet sitt … Hvilket syn... Stakkar Ulva.. Han er blitt stor og kraftig ja, og… og det merkes når vi er på tur. Så musklene til mor holdes nok også solid ved like...
I et forsøk på å få litt variasjon og spare litt krefter (som om man ikke har store nok muskler i beina.. ) har vi introdusert han til sykkel’n – og han elsker det. Springer bruker vi IKKE. Den fikk en kort karriere. Caro tok den etter ca 3 sekunder, så jeg vet hvor det bærer hen med trekkevillig hund i hus... "SPLÆNG", sa det…og ”f¤%%&##...”,sa far - der han fikk den midt i lårmuskelen. (Og forøvrig har jeg ikke noe til overs for den heller – det er hunden som skal styre farta - ikke en galning som ruller i 100 nedover bakken med stakkar’n på slep i springeren.)

Marco ca 4-5 mndr med tyggebein foran tv'n...
VM i tyggebein er det visst også her f.t . Et rituale som av en eller annen grunn alltid finner sted i 23-24 tia om kvelden. Da er det en som kommer joggende inn fra kjøkkenet med tyggebein i kjeften, kaster seg resolutt ned på teppet foran tv’n og tygger i vei.. Men herremin ; jeg har aldri opplevd en hund som har sånt et tyggebehov..! Han har desidert spist flere enn Caro og Barro presterte i hele sitt liv! (Fordi vi muligens heller ikke tenkte så veldig over det behovet; de fikk av en eller annen grunn bare nøye seg med pinner…) Så for tiden har vi bunkret godt opp i kjøkkenskapet i tilfelle "dårlige tider"– det blir faktisk også noen kr i mnd av den hobbyen!

Vel, da er forresten JEG (mer eller mindre) klar for å gripe dagen ; bevæpnet med ullsokker og tykk genser. Aner jeg at det allikevel blir en varm dag, mon tro?!

"Mellan Sommar Och Höst" : Marie Fredriksson,1992