Spor til begjær!:)

Kan jeg få fem minutter til å skryte av den unge, mørke velpelsede i dag? Stolt hønemor er vel noe jeg bare må vedgå at jeg er. Og blir, sånn anyways.

Som de fleste andre "hundemødre" - og kanskje mødre generelt. For i mine øyne blir man jo det når man har hunder som elsker å jobbe! Hunder som VIL jobbe

Men i dag hadde jeg vitterlig også god grunn til å meske meg i endeløs stolthet over lille prinsen..! Gullgutten gikk nemlig et bortimot knirkefritt spor til tross for kort liggetid. Og liggetiden? Kun ca 15 minutt - men ditto vanskeligere er det jo med vitringer "overalt" i fertgata, og ergo forestilte jeg meg litt sånn "full mann på vei hjem fra puben-tendenser" før vi gikk ut og jobbet... Tankegangen var vel i realiteten at: det er bedre å få lagt ut et spor enn ikke å gå noe i det hele tatt .(..når man ikke har tid til å la det ligge lengre. )Ung, studerende "Ferdinand"..."My God, hva ER det der? Okser-hva-for-noe???"

...Og lengden på sporet? Tipper ca 300 meter. Noen vinkler ble også lagt til. Og sporet det gikk over grusvei, sti, lyng, masse kratt, felte trær og stein. Det var nok kort sagt et like krevende terreng for mor å gå i.. Når sant skal sies var det vel en luring som løfta huet opp av sporet og riktig sniffet goooodt inn lufta der vinkelen kom, snudde ørlite på hodet bare for å påpeke at: der gikk du! Men enda lurere som jeg liker å tro jeg er,(hrmf) holdt jeg han litt igjen i sporlina .. Innen ca 5 sekunder var nesa vendt ned igjen: Da hadde iallefall ikke jeg noe grunn til å klage. Han gikk jo som en gud!

Som kjent er han jo (fremdeles) ikke av typen som somler i sporet akkurat, og trykket i lina er absolutt tilstedeværende. (Og hansker må nok allikevel innrømmes at man bruker) Men finne alle apportene (pinner) og markere - det gjør han!
Vel, litt usikker på hvor mye (..og hvordan?) jeg skal jobbe med å få ned farta når han allikevel går så bra...*Gruble*

Dagens kommentar fra medbragt observatør-kompis/rottweiler-eier-soon-to-be som ivrig forklarer observatør-konemor : "Det nytter ikke å gjemme noe for Marco - han finner ALT uansett". *Glis*

_________________________________
Mitt første lille spor: (..samt elendig kamera) Liten gutt på ca 11 uker som går "spor" etter kongen sin... Da felte mor en liten gledeståre..(og sms'er ble utsendt i øst og vest, he he) Minte visst litt vel mye om schæfergutten vi hadde før vi fikk Marco. Moro å få bekreftet at de liker å jobbe - og at det er noe de kommer til å ha stor glede av!

...seeee hva jeg fant, da!