Kickstart...

Ja, her går det jo kjapt i svingene.... Men "superbloggeren" er atter tilbake, om enn i en noe medtatt form. (Men er nok av den typen moro som går over, så det er sagt!) Derav bloggpause - og derfor mer arbeid på far. Og av den grunn en ekstra takk til helten i huset som har ivaretatt samtlige av hundenes behov den siste tiden--. Kong Vinter ser nemlig også ut til å fortsetter å vise seg fra sin beste side, med ned mot 20 kalde, og knitrende fine dager..

Når sant skal sies ble vel Marco "midlertidig diskvalifisert" fra hundekjører-teamet til Helten da han ved siste seanse med sleden nok engang fikk det for seg at det er MYE morsommere å HENGE etter midtlina og rive og slite. (Det er vel noe med det der med to hunder foran han som trigger jaktlysta noe så veeeeldig- for i tospann går det jo så det suser!) Far i huset blei lei av korrigeringer og stadige stopp på spannet, og noe lettere sur fant han frem munnkurven i en fei--og dermed var det slutt på DEN moroa for den unge, viltre og lekne karen i familien...PLUPP! Bare så synd man ikke fikk foreviget den seansen med fotoapparatet.. Trekkhund MED munnkurv...

Vi tester munnkurv - her en ca 5 mndr ung Hannibal Lechter....

Om det mao ikke har vært mest lydighetstrening, så har vi iallefall fått kjørt en del søksøvinger på Marco, sånn at også HAN er 100% tilfreds med tilværelsen. Kortere sagt søksøvelser i snøen... Veldig moro å se han jobbe, for innsatsviljen har vi vel aldri kunnet klagd på... Han slenger seg opp de bratteste skråninger, og selv om det er over en meter snø i hengene og omtrent hele hunden forsvinner og han ikke alltid får helt taket, så jumper han på med liv og lyst, KLORER seg fast og klatrer i vei og gir seg ikke før han når målet. Hva gjør man ikke for en sporpinne eller en vott?! He he.. Ypperlig trening for musklene også vil jeg tro! (Mors trim av muskler var det visst verre med etter en uke vel plassert i heimen...)

.

Forøvrig har alle tre -inklusive gasellen -til far fått løpt løse på skogen... DET ble det fart av, og jaktleken (etter hverandre, so to speak) var en sikker vinner... Og hvilken GLAD Ask...et eneste stort smil fra øre til øre! Ellers kan vi vel konstatere at unge herr Ask ikke virker mye tilbøyelig til å stikke av...Han holder seg til flokken, han. Når de er løse holder han seg til Marco... Og når jeg ber Marco "løpe og finne far", sprinter like greitt han også i vei sammen med Marco for å finne ut hvor helten er...(...og sist gang ble det vel ca ei halv skiløype..."Budføring" på høyt plan, he he... Han hadde sluppet de løse foran seg da de tok runden på spark - jeg derimot satt "ensom,forlatt og syk og svak" i bilen og ventet...juhu..)

....og angående nettopp SPARK...Denne måtte jeg bare stjele da jeg så den inne på denne fine bloggen....Så nå tenker jeg det ikke er lenge før helten trimmer sparken sin han også...

Forøvrig har Herr Ask fått sin første runde med børsten..Det skjønte han visst fint lite av der han stod og stirret på far og lurte på hva i vide verden det der skulle være godt for...