So long....

Heltens lenge etterlengtede slede (se over)er i disse dager herved solgt videre... Det antas derfor at tre lykkelige Alaskan Malamuter på dette tidspunkt svisjer rundt i de østfoldske skoger med en like lykkelig nybliven eier bak spakene. Or not!

Responsen etter vi la ut annonsen på nett var iallefall formidabel, etter kun ti minutter på FINN en veldig sein søndagsskveld var salget i boks... I løpet av mandagen var det unektelig en sann "razzia" pr mail, sms og telefon ..Responsen var såpass stor at folk i etterkant prøvde seg på visse stunts som å by over førstemann(!)samt tilfeller av garvede mannfolk som nesten gråtkvalt ikke greide skjule sin bitre fortvilelse over at sleden ble solgt såpass fort.... Og Helten? Joda, han har i dag fått seg maaaang en prat med ukjente trekkhund-entusiaster rundt omkring i det ganske land,(egentlig ikke ham i mot!) og burde vel i følge mor saktens satse på en fremtidig jobb som "Oppusser-av-gamle-sleder"...Han fikk nok litt mer for den enn hva han i sin tid ga - og har nå siktet seg inn på det svenske markedet og en ny og litt mindre og lettere slede ved navn Frøken Bjørkis (se bilde her) som ft sitter og venter på ham i traktene Skjellefteå/Kiruna.

Siden henter vel Postmann Pat sleden og bringer den trygt i havn til svigerfar i sør...hvor helten-den-lykkelige-eier garantert i løpet av mars måned vil stå parat, klar for å hente den...

Men hvorfor denne formidable interessen? Var nok sikkert ikke så mye unikt med vår gamle slede.. MEN kikket nettopp på den samme sleden her i Norge: 10 000,- skulle man ha for den vi nå kjøper for vel 5 000 norske.. UNØDVENDIG DYRT!!! Så det er vel i grunn ikke påfallende rart folk går mann av huse når brukte sleder står for salg....

Da er det vel bare for mor å innstille seg på en masetet og "hardt ventende" ektemann med lengsel i blikket etter en viss frøken Bjørkis som skal innfinne seg i residensen... "Coming soon to a theatre near u!"

Down memory lane...

...Jeg bladde litt i fotoalbumet her om dagen, og vi skriver det herrens år 1997. (Som tiden går...!) Vi er og titter på valper og Caros gamle oppdretter viser oss hva "tikarna duger till"...(og oppdretter er for sikkerhetsskyld sladdet, i tråd med god nett-etikette.. da jeg er noe usikker på om han nødvendigvis har lyst til å profilere seg selv på denne bloggen, he he:)
Har vel hatt litt vel mye fokus på trekk og husky i det siste, så tenkte jeg godt kunne få oppveie for det ved å vise litt av opphavet til Marco såvel som Caro - dvs mye av hva disse hundene er avlet på! Arbeidende hunder med såvel forsvar, masse jakt-, kamp- og byttedrift etc. i seg. Selvsagt kan Marco aldri bli helt på linje med en husky hva gjelder trekk- (Huskyen er ca den eneste rasen som har har bevart utinstinktet der den rasjonerer krefter i likhet med ulven.. Marco kjører på: bånn gass!) Og vise versa skal det nok godt gjøres å få en like bra husky i sporet(ser da muligens bort fra viltspor...hi hi) eller forsvarsarbeide feks.som en god gammel bruksschæfer.

Så er jo dette også litt av det unike med rasene vi gjennom tidenes tann har avlet frem: hvert til sitt bruk! Ergo sier jeg ikke at man alltids kan strebe etter å få frem også andre egenskaper enn hva våre hunder nødvendigvis er avlet på - og bruke hundene våre variert- Men som eier av både husky og schæfer, så er det klart at det ER forskjeller og at de er "best" på hva de er avlet til, og veien frem til å nå visse mål en måtte ha er også lettere om man velger rett rase eller avl.
Sånn er det bare! :)


Ingen dårlige saker det der, iallefall! :)

Og HURRA for Norge med to GULL i langrenn, 2 i skiskyting og 1 i Super G i OL siste par dagene!!

Påskestemning i februar!:)

....Det er ikke så veeeldig vanskelig å velge hvor man skal dra eller hva man skal finne på når været viser seg fra denne siden:

Huskyene i trekk....
Mainn min - godt polstra!
Ulva og Ask
Ulva har skrudd inn nesa i retning noe villspor...

Marco trakk den ene etappen....Utover det har han fått bry topplokket med å leite opp kongen sin i snøen.:)
Alle tre i trekk langt der fremme.......

Ca det næmeste man kommer bilde av meg på bloggen...he he

Sjøen nedforbi oss - totalt islagt den også- hvor det forøvrig også er et yrende badeliv om sommern,vel og merke:)

Enkelt og greitt så får bildene fra dagen i dag stort sett tale for seg selv:) Og : apropos så vurderer jeg anskaffe et nytt digitalkamera for lettere å ha med seg når man er ute på tur/el trener hund...(!)speilreflekskameraet blir nok desverre "noe" tungvindt i lengden... Hvis noen har anbefalinger å komme med så er jeg iallefall høyst mottakelig!

Håper også du som titter innom har hatt en like fin helg!

(Og kryss i taket for at jeg har fått til to blogge-innlegg på ei helg.....!)

Vinterdag med hundekjøring over islagt vann, lydighetstrening mm.

Første trekketuren over islagt vann... (Vannet er egentlig ganske så stort men kamerasikten forsvinner, der det frosne vannet fortsetter til venstre inn i bildet...)

Samme vannet ca en times tid i forveien - Som alle ser har tråkkemaskinen laget fine spor - "spesiallaget" til Helten, vil jeg tro....he he...
Marco poserer i frostrøyk... (Ser så stille og rolig ut - men det var vel riktignok like før han bare mååtte ytre noen meninger om "tingenes tilstand" et par sek seinere da....)
....Marco gir jernet! Budføring...Titt- tei!Kan jo nesten SE hvor kaldt det er... -18 i dag også. Helten gjør seg klar til å kjøre huskyene utover islagt vann...og har fått streng beskjed om å forholde seg rolig så man kan få tatt noen bilder her...Pinnejegeren....klatrer i tung løssnø.
TIMBEEEER!!!! Hoppsannnnn...!...i vill fart tilbake for å avlevere pinne -rett over alle tømmerstokkene..

....Som vi sier nordpå: "Ja, dagan dæm går no! " ...

Og de har jammen en tendens til å gå styggfort også! Før man vet ordet av det er uka bare borte på et mystisk vis...

Kulden kom også tilbake etter at jeg og Marco eeendelig fikk oss ei økt med lydighetstrening i noe som nærmest fortonet seg som reneste vårværet der mor og en særdeles ivrig Marco i baksetet, svingte inn til fotballbanen på skolen... Bare et par minusgrader og sol som faktisk varmet i kinnene!!

Selv om vinteren er nydelig den også, er det ikke fritt for at man også gleder seg til tiden som står foran oss med vår, sol, snøsmelting, og varmere og lysere dager...

Vidunderbarnet var selvsagt i vårstemning han også..(som alltid!) Så ut som kyrne når de blir sluppet ut av fjøset om våren etter en lang vinter...ALLTID like glad og begeistret..og arbeidsvillig! (Og egentlig er vel DET Marco i et nøtteskall: han må garantert være en av de gladeste hundene som svisjer rundt på denne jord. En del "meninger" har han vel, men det syns jeg bare er artig og med på å gi han nettopp den personligheten han har...Litt "utfordringer" må man ha - det er jo presis sånn jeg liker det!:) Og for å ha det sagt: skulle vi noen gang ha flere hunder må det definitivt bli på disse linjene! Så betatt er jeg faktisk!)

På en noe glatt bane gikk vi(..eller rettere sagt balanserte mor seg) gjennom "det vanlige" programmet..: Innkalling, fri ved fot, svinger, dekk under marsj, holdt, bli, avstandsdirigering med: dekk, sitt fra dekk, stå fra sitt, stå fra dekk osv. Noe av det artigste jeg vet er vel det siste...fordi jeg engang neppe trodde at Marco med alle sine lopper i blodet ville ha evnen til å samle seg såpass. Han hadde jo mye "meninger" om dette da vi engang begynte treningen--rask til å bjeffe etter kongen f.eks...selv om den er aldri så mye skjult og gjemt i jakka mi.(...Dermed ble Herr Kong også like raskt byttet ut med pølsebiter) Treningen i dag gikk vel egentlig ganske så bra, og innkallingene var iallefall kanon...han gav virkelig jernet og det hvinte omtrent i bremsene da han prøvde stoppe..for så å skli rett forbi og i snøhaugen like bak meg, he he!

Innkallingen da vi skulle pakke sammen for å dra hjem var det vel kanskje bare en en smule verre med....

Vi avrundet akkurat den dagen med å overvære ishockey-match på skøytebanen med en noe storøyd Marco sittende ved min side. Ikke vanskelig å se hva HAN tenkte der han satt som et tindrende julelys og stirret...:

"My God, de spiller ishockey med KONG"!!! ..

Og bare for å ha nevnt det: med en viss varme i kinnene av flauhet husker mor like krystallklart en ca 4-5 mndr gammel velpelset gråschæfer ved navn Marco-Ronaldo som fant straka vegen inn på en fotballbane..midt i en match! Kan tro det var usigelig flaut å skride inn på den banen for å fange hunden som løp ellevill av glede rundt med en fotball i kjeften, mens gutta lo...og tildels prøvde fange han de også... (No can do) Så vi er nok ikke heeelt der at jeg tør slippe han ved sånne "events" uten en solid forsterker i lomma!

********Bildene over får tale for seg!:) **********

...Og en riktig god helg til de som måtte titte innom!

Kickstart...

Ja, her går det jo kjapt i svingene.... Men "superbloggeren" er atter tilbake, om enn i en noe medtatt form. (Men er nok av den typen moro som går over, så det er sagt!) Derav bloggpause - og derfor mer arbeid på far. Og av den grunn en ekstra takk til helten i huset som har ivaretatt samtlige av hundenes behov den siste tiden--. Kong Vinter ser nemlig også ut til å fortsetter å vise seg fra sin beste side, med ned mot 20 kalde, og knitrende fine dager..

Når sant skal sies ble vel Marco "midlertidig diskvalifisert" fra hundekjører-teamet til Helten da han ved siste seanse med sleden nok engang fikk det for seg at det er MYE morsommere å HENGE etter midtlina og rive og slite. (Det er vel noe med det der med to hunder foran han som trigger jaktlysta noe så veeeeldig- for i tospann går det jo så det suser!) Far i huset blei lei av korrigeringer og stadige stopp på spannet, og noe lettere sur fant han frem munnkurven i en fei--og dermed var det slutt på DEN moroa for den unge, viltre og lekne karen i familien...PLUPP! Bare så synd man ikke fikk foreviget den seansen med fotoapparatet.. Trekkhund MED munnkurv...

Vi tester munnkurv - her en ca 5 mndr ung Hannibal Lechter....

Om det mao ikke har vært mest lydighetstrening, så har vi iallefall fått kjørt en del søksøvinger på Marco, sånn at også HAN er 100% tilfreds med tilværelsen. Kortere sagt søksøvelser i snøen... Veldig moro å se han jobbe, for innsatsviljen har vi vel aldri kunnet klagd på... Han slenger seg opp de bratteste skråninger, og selv om det er over en meter snø i hengene og omtrent hele hunden forsvinner og han ikke alltid får helt taket, så jumper han på med liv og lyst, KLORER seg fast og klatrer i vei og gir seg ikke før han når målet. Hva gjør man ikke for en sporpinne eller en vott?! He he.. Ypperlig trening for musklene også vil jeg tro! (Mors trim av muskler var det visst verre med etter en uke vel plassert i heimen...)

.

Forøvrig har alle tre -inklusive gasellen -til far fått løpt løse på skogen... DET ble det fart av, og jaktleken (etter hverandre, so to speak) var en sikker vinner... Og hvilken GLAD Ask...et eneste stort smil fra øre til øre! Ellers kan vi vel konstatere at unge herr Ask ikke virker mye tilbøyelig til å stikke av...Han holder seg til flokken, han. Når de er løse holder han seg til Marco... Og når jeg ber Marco "løpe og finne far", sprinter like greitt han også i vei sammen med Marco for å finne ut hvor helten er...(...og sist gang ble det vel ca ei halv skiløype..."Budføring" på høyt plan, he he... Han hadde sluppet de løse foran seg da de tok runden på spark - jeg derimot satt "ensom,forlatt og syk og svak" i bilen og ventet...juhu..)

....og angående nettopp SPARK...Denne måtte jeg bare stjele da jeg så den inne på denne fine bloggen....Så nå tenker jeg det ikke er lenge før helten trimmer sparken sin han også...

Forøvrig har Herr Ask fått sin første runde med børsten..Det skjønte han visst fint lite av der han stod og stirret på far og lurte på hva i vide verden det der skulle være godt for...