Ramble On...

Grand Teton, Yellowstone Nasjonalpark, WY

(A touch of) INDIAN SUMMER: Akkurat i det en var blitt vant til kjøligere dager og ditto innpakning i klesveien, ser det ut som sommeren banker på døra for et siste krampetrekk.. Tror du ikke tempen viste seg være +37 i solveggen utforbi her da jeg overmodig åpnet døra her i formidddag iført ullgenseren? Kan vel si jeg kom meg raskt inn for klesbytte, mens Marco gjødde som besatt fordi han umiddelbart ikke kom seg ut allikevel..til Ulva som stod klar og ventet ved hundegården.(!)

Vi skriver midtveis i uka allerede, og nok en uke er atter tilbakelagt uten altfor mye oppsummering her inne på bloggen..Far og Ulva tilbragte forrige helg på fjellet og har hatt det kjempefint der med muligheter for turer, trekking på sykkel og fisking... I mellomtiden var vaktmesteren og jeg avskrevet med å være "home-alone". Og det med bil med totalt resignert batteri... Passet jo særdeles dårlig det, jeg som faktisk hadde store planer for glunten.. Så da ble det lydighets-trening her hjemme (*Kjappeste dekken/liggen jeg har sett under marsj!*) og miljøtrening rundt bygda...(*Bank i bordet ikke et eneste boff på andre hann-hunder!*)

Ja ja, jeg kan jo forøvrig bare tørt konstatere at det nok ikke er så mange som kan prestere å komme seg usett inn i residensen her iallefall...Vaktholdet kan nok neppe klages på...;)

Anyways, litt av siste tidens "begivenheter" på hundefronten:

SPOR: Eeendelig har det blitt tid til litt sporing med den velpelsede unge, mørke herren i huset! Og når tiden var slagen for det, fant også mor ut at hun ville prøve seg på et spor av den mer lengre varianten.. Så til skogs bar det og undertegnede skrittet flittig opp minst 700 meter med skogsspor, vinkler etc så schäfergutt skulle få noe å bryne topplokket med. Mens sporet fikk satt seg ble en litt lengre tur i nærliggende terreng avviklet.. Dvs. litt strevsomt var det vel, ettersom en alltid våken og beredt ung mann skrudde nesa inn på sporoppsøk fra grusveien hvor nevnte tur skulle finne sted. Så da var det bare å holde fast til de "verste" god-duftene var vel passert. (Men ikke tro at han IKKE hadde glemt det ved retur til bilen..samme overivrige draginga i selen. Og han fikk i allefall ikke lov å være løs, for da vet jeg en som hadde rast avgårde i rakettfart med sporet i sikte!) Vel tilbake til bilen ble han satt på sporoppsøket, og ivrig som han var snurret han rundt litt før han fikk satt seg ordentlig på sporet. Da gikk han så det grein! Fremdeles er det vel en som har det litt travelt i løypa, men gudforby: han misser jo knapt en eneste pinne, den gutten!:) Og selvsagt ikke slutt-apporten heller...(Ja, jeg planta kongen allikevel..) Fornøyd hund og fornøyd mor! Når sant skal sies ble også sporet krysset av en ukjent antall bær- og sopp-plukkere på utflukt, så litt forstyrrelser ble det jo:) Det tar vi som et bonus!
...Og da undertegnede, til sin store glede, registrerte at nevnte sporterreng også var proppfullt av store, fine blåbær, var det bare å raske frem bær-plukkern fra koffertlokket og begi seg i gang med VM i blåbær-plukking. 5 kg ble ialt rasket frem fra sidemenyen -på i underkant av en time. Dette mens far -riktignok noe makelig anlagt hva bærplukking angår - hadde resignert til bilen og musikk på spillern. Det er vel en underdrivelse å si at jeg ikke hadde blåbær fra øyebryna og ned; kort sagt over hele meg da oppdrag "fylle frysern med bær" var vel unnagjort-og antioksydanter og smoothies for en hel vinter sikret! (Vel, noen mndr iallefall! Jeg har fått dilla på smoothies!)
SØK! Søkstrening! Hadde tenkt jeg skulle følge prinsippet til Järverud og ikke trene mer (felt)søk nå mens vi var igang med spor igjen. (Dette for at han skal bli enda bedre på det han gjør - har iallfall forstått det sånn at det kan lønne seg å ikke "blande" for mye med søk OG spor i "startfasen")

Siden Brukshundklubben etter min mening er litt dårlig plassert på kartet (..Iallefall i henhold til hvor jeg bor...) kan man jo allikevel øyne mulighetene i enhver situasjon-hvilket gjenspeiler det faktum at man har tatt i bruk deler av herrens venneflokk i hundetreningens øyemed. ;)Strategisk nok har jeg etter noen morsomme turer, hvor iallefall humor har vært vel så selvskreven som mosjonen, riktig elget meg innpå... (Tro meg, det er noe helt "eget" å være med "Gutta på tur"...!)

Og sant å si så fikk vi til en søkstrening med Marco som virkelig sa pang! Vi kjørte tre stk oppsøk med ca 100 meter ut i tjukkeste skogen, uten påvirkning. Hver og en av oss gikk i tur og orden ut og gjemte oss mens Marco ble ført bak ei hytte så han "ikke fikk med seg opptrinnet". Var jo litt spent siden han ikke virker sååå kjeeempeinteressert i "fremmede". Så feil kan man ta - gutten løp som en kanon ut fra "midtlinja", tok resolutt overvær og løp rett på figurant. (To av oss godt gjemt bak noe trær, mens jeg hadde lagt meg i ei grop (!)bak noen trær...) Han var dyktig - drev ikke å støtet, men satt (og stod vel ved et tilfelle) ca en meter ifra figurant og gav halsmelding. Kunne jo kjørt på med flere slag siden han jo virker elske denne formen for trening,(i likhet med alle typer trening, egentlig!) men sluttet mens leken var god. Det er gutten til moooor, det!På turen vår påtraff vi denne karen-dvs Marco fant (og skremte..ehemm) den. Vår gode (og vel så gale..) venn øynet straks muligheten i situasjonen og kom med "gode" forslag om å anskaffe seg en orrhane-hatt til bruk når han skulle i butikken å handle(!)..Ikke at jeg noensinne har sett en... men jeg kan faktisk levende godt forestille meg synet! Ha ha ha!
BORN TO RUN! .. Apropos løping..Mor i huset har funnet ut at formen kunne vært bedre - Gad vite hva som rørte seg under topplokket. Hvorvidt det egentlig var et øyeblikk av pur overmot iblandet nostalgi, og håp om å bli presis like flittig med jogginga som man engang i tidenes morgen vitterlig var.. Glansdager som riktignok passerte for sånn ca 20 år siden, og ditto 20 kilo siden...vil jeg jo også tro...! Iallefall har disse mer eller mindre veldokumenterte unnskyldningene for ikke å jogge i årtider nå ligget smørt utpå en som en tykt lag... (Men litt hjelper det jo på samvittigheten at man (mer eller mindre frivillig?) power-walker hunder og klatrer pittelitt fjell innimellom...)

Anyways, løpetur ble det... Og gjett om jeg følte meg flinkis der jeg hadde sett meg ut en litt vel mørk kveld da startskuddet skulle gå...sånn at man ikke risikerte vekke altfor mye oppsikt... Jommen sa jeg smør..i det jeg runder hjørnet skimtet jeg en liten herremann på ca 10-12, med capsen på snei som står og iakttar "strandet hval på løpetur"... "HOPPLA- HOPPLA", hører jeg høyt og tydelig i det jeg passerer... Visste ikke om jeg skulle le eller gråte...Ha ha ha! Unger kan jummen få det sagt! Kanskje på tide å snøre inn litt her og der og få opp dampen?!:)

Untill next time: Hoppla!:)

"Ramble On": Led Zeppelin