Speechless in Chicago

For det er er nemlig ikke bare fjell, fjord, friluftsliv og hund som står i hodet på blogginnehaver... Storbyliv og reise er nemlig heller ikke å forakte - og nok temmelig så fjernt fra den hverdagen jeg profilerer her inne på bloggen.. Jeg legger vel ikke skjul på at de aller fleste ferier har en tendens til å bli en kombinasjon av hund og ferie - hvilket jo også er noe vi trives med..! Men iblandt er det kanskje også på tide å lufte vingene..man trenger kortsagt påfyll og variasjon. Sånn er det bare.. :-)
USA er og vil alltid være et av mine favoritt-ferieland. Man kan si hva man vil: her ER alt fra storslagen natur til den mest fantastiske storbyjungel.. Og USA HAR virkelig ALT å by på - det kan man ikke fornekte..om man vil eller ikke... Når man i tillegg har søte, koselige og morsomme mennesker en kjenner der borte og som en heller ikke ser for ofte, er jo heller ikke valget så veldig vanskelig. Man kombinerer kort sagt ferie og besøk...!
Med sine ca 9 millioner innbyggere, et mangfold av kulturell, arkitektorisk og historisk "showcase" er Chicago også en playground for det meste - og spør du far i huset var det ikke vanskelig å finne enda mer playground langs Michigan Avenues og the Magnificent Miles utallige butikker..(Jeg sier bare "Welcome to the jungle"!)
Trump Tower i midten
Jungel-life startet vel allerede på bussen vår inntil Chicago..og ble vel ikke mindre ettertrykkelig ettersom vi nærmet oss Freeport og div byer i umiddelbar nærhet til byen.. Kan vel trygt konstatere at det var mye "blanda drops" på bussen inn dit.:-) (...Som Helten kjapt oppsummerte: her manglet det i grunnen bare en person med pil og bue...det fullkomne "Gjøkeredet"..) Lenge var det vel en røslig og godt voksen kar, med en enda større pute under armen, som fikk hovedfokus i bussen. Kanskje ikke så rart da han snorka konstant og høylytt HELE veien fra Minneapolis til Chicago.. og overdøvet det meste.. Selv bussjåførens mang en spede, og enda mer fånyttes forsøk på å bekjentgjøre navnet på ankommende "stasjon" pr mikrofon.. Og ikke minst den laaange, og nøye innøvde menyen på nærmeste Truck-stop...);-)*gjesp*John Hancock v. Water Tower
Et ukjent antall BIG MAMAS som etterhvert entret bussen var definitivt heller ikke lettest å ignorere...Spesielt en av disse med en aldri så liten standup-komiker (eller tre) i magen...som umiddelbart ble commando in chief onboard.. Snorke-mannen hadde fått hard konkurranse - man kunne kort sagt høre henne over hele "prestegjeldet"...og enda lengre. Prisgitt bussing inntil jobben i Chicago hver helg - til "glede og begeistring" for de stakkars skjebnene ombord... overgitt til å høre det samme showet hver helg...
Ettersom klokka nærmet seg 19.30 nærmet vi oss sakte (ehh..eller foooort..amerikanerne kjører som griser!!.)men (u)sikkert vår destinasjon.. Med et ukjent antall skyskrapere stikkende opp av horisonten og solnedgangen i det fjerne, det første IKEA og Hooters vel forsert, og med et enda større antall fly (og biler) fra O`Hare sirklende rundt oss..
Buckingham Fountain med Sears/Willis Tower i bakgrunnnen. Akkurat her starter også ROUTE 66...(Så i realiteten har vi både gått og kjørt deler av the historic route 66..)

Etter ankomst busstasjonen var det en rask spin-off i taxien til hotellet...(Heller ikke ulikt kjøringen til min venninnes 70 år gamle far da han henta oss på flyplassen i Minneapolis.. mens en noe bekymra blogginnehaver ganske så "scared shitless" bare kunne konstatere: "Hjeeeelp, min første dag på amerikansk jord, og vi kommer til å døøøøø i en trafikkulykke.....!!" (Med en søtt, sovende og intetanende helt i baksetet...so to speak...) I USA eksisterer vel knapt noe som heter avstand til kjøretøyet foran en..her gjelder det å henge seg på kroken, og utnytte minst mulig luftmotstand i bakenden på bilen foran..(Selvsagt; bensin er jo "sooo expensive " i USA...Well, try 13 kr litern da, sier nå jeg.....) Sears Tower
Hotellet var vel den største overraskelsen. Hadde booket via nett og for å få ned prisen visste vi i grunn ikke hvilket hotell vi fikk, bare ca hvilken standard...(Og 4 stjerners fikk vi - med "et room with a view.."!) Og sånt kan jo alltids være kjekt å vite. Ergo til samme pris som "the neat and clean hotel"(som det stod i annonsen) med "de søte jentene sirklende utforbi døra " og med blodflekker på dusjforhenget (etter noe som garantert sikkert var et mord begått der inne på badet..*Bank i bordet!*) i erindring fra Chicago-turen vår noen år tidligere...

Vi var vel ellers innom det meste...til topps i Sears Tower med sine 103 etasjer og "the ledge" (glassbalkong med utsikt de samme 103..rett ned..) John Hancock med sine 93 etg og utsikt over Lake Michigan og hele Chicago..og visstnok 4 stater "on a clear day"--. Restauranter som "The Cheesecakefactory", "USAs beste innbakte pizza" på Giardonos og Ginos East,(liker det enkelt og greitt vi..) et ukjent antall større og kjente museums, Michigan Avenue med Macys og enda fler designer stores, Hardrock Cafè (uungåelig da den strategisk nok lå plassert et steinkast fra hotellet) osv osv.. Det ble MYE gåing rundt i byen ..(..men der er jo vi ganske så harde, he he) Allikevel kunne en utvilsomt vært her ei uke til... Men den uka ble brukt til å besøke venner og "familie". Chicago er tross i dens størrelse en fantastisk fin by, der den ligger plassert ved Lake Michigans strender...og med Chicago River rennende rett gjennom downtown...
Hard Rock Café

En udiskutabel erkjennelse er at jeg om mulig følte meg som verdens verste hundeeier da vi svingte innom pensjonatet der hundene skulle tilbringe sine to uker på koloniferie...

-----

Samtalen laaaaangt etter normal leggetid natta før avreise, og en hønemor med altfor klare og tunge erindringer om brune og store hundeøyne...:

--*Banke, banke, vekke, vekke... *--"Duh, vennen min...Eh, vi skulle ikke bare gitt bort billettene våre, gitt f... i og reise og kjørt og henta hundene i morra...?!"

---*Helten våkner med et rykk*--- "Ja, nei..syns du det? Ja, det kan vi vel kanskje vurdere... Var i grunnen inne på samme tanke..."

(En tanke som slår meg: Jaggu bra vi allikevel ikke har FOR stor påvirkning på hverandre...!)

På besøk hos Cheryl m. familie, som bor fantastisk fint til ved Diamond Lake/Green Lake, Minnesota (Rally-kjøreren til høyre...)
Ny hundebil....Til å være ca under middels bilinteressert gikk allikevel øynene i kryss av å kikke på alle de rå bilene til amerikanerne... Skulle gjerne hatt en sånn en!!!!
Lindas (my newfound shoppingfriend!!)hus like utenfor bydelen Edina midt i Minneapolis. Her var det litt å plukke og velge i av hus i nabolaget, må sies... Vel og merke om en har en 5-6-10 mill..
Mine amerikanske "foreldre"... Dad, den storkjefta, morsomme og ihuga football- og basketentusiast han er (her sees ALLE kampene på TV..HVER dag....Men som nylig pensjonert trener er vel det obligatorisk...!)... Og my sweetest mom... Elvis fan numbero ono... Tenk å ha et eget Elvis-rom....
My american family! Dad ser litt "søkkforfær" ut.. Ganske så ulikt han da...

Og hundenes reaksjon da vi hentet de ? Ask; veldig gladgutt.. Ulva og Marco : SKAMfornærmet..!! *se bildet* (Og det var vel stort sett også samme respons vår gamle, gode Caro også hadde i sin tid, de få gangene han var dømt til å sone ei uke eller to på pensjonat....) Heldigvis: en dag etter var alt i normalt gjenge, og Marco, Ulva og Ask har nå fått sine turer, feltsøk og spor...og alt er såre vel i heimen! Jaggu er det godt å være tilbake til normalen også!

Og ja..forresten..speechless...da aircondition i fly og særdeles mye skravling alltid er en sikker vinner. Legg så på et aldri så lite virus på tilbakereisen (samt enormt lite søvn sånn all in all..)og vi har TO sikre vinnere: en far og ei mor i heimen som kvekker forgjeves som to kråker...

Bye, bye Macys, Vanity, PotteryBarn, Crate and Barrels, Maurices, The Buckle, Shields, Old Navy, Watertower Plaza..osv osv. No more shopping-spree...

Sommer, sol og sjø..

..Er akkurat hvor vi liker oss best for tiden. (..siden vi ikke akkurat bor i umiddelbar nærhet til fjellet..)Kort sagt fordi det er uutholdelig å være hjemme i hagen om ettermiddagene. (Rene "helvetes forgård", spør du meg) Da er det bedre med sjøluft og vind i håret, og hunder som bader...Gad vite hvor mange svømmeturer det ble på karen, men det gikk i ett sett i bortimot TO timer. (Rart HAN er trøtt her han ligger til tørk ved pc´n)Slutter aldri å forundre meg over luktesansen og innsatsviljen til disse schæferne.. Når de ikke ser pinnen/apporten, er det snuta rett i været og overvær over vann som gjelder.. Og det er tydeligvis en aktivitet man aaaaldri blir lei av.. Og Gud-forby om man må lete litt - skam den som gir seg - for det skjer bare ikke! "Apport-pinnen" både skal og må finnes! Det er bortimot en livsnødvendighet! (Den sorte prikken midt på bildet er Marco..he he)I´m coming - I´m coming....Jeg har den - jeg har den!
He he.. Der gikk 50 liter vann...Marco inviterer til enda mer lek.."Kast den - kast den..Nei, forresteeeeen ...jeg vil ha den selv...." Og etterpå var det to til som var klare for kveldsturen sin...

Et hus ved havet....

.....skulle jeg mer enn gjerne (også) hatt...:) Et hvitt og vakkert, nyrestaurert, gammelt hus.. Med hvite, florlette gardiner som vaier i sjøbrisen fra åpne vinduer... Et sted der man våkner til måkeskrik og bølgeskvulp.

Og dette "fant jeg" tilfeldigvis på vår tur til sjøen i dag - ikke særlig langt unna der vi bor..Med egen brygge, bryggehus og noen få meter med sand under tærne .. Sier bare *sukk*... Og reality checks in - det var den lommeboka da.. (..og hadde jeg vært eieren hadde jeg garantert aldri solgt det heller!)Men jeg er veldig god på å bære stein, så kanskje jeg også i det minste kan få fylt opp oppkjøreselen med rullestein og skifer, he he... (Nå skjønte jeg plutselig hvor all den hvite, fine rullesteinen tok veien..Har nemlig lett lenge og vel i området etter akkurat dét!)

So long.. Dream on! For det er jo alltids lov å drømme ;-)

(Og best at Miss Cliffhanger og kameraet kom seg ned på trygg grunn etter å ha hengt i de bratte svabergene over tomta...sier nå jeg! Så var det bare å håpe at eier var like lite tilstedeværende som det kunne virke... )

Topptur til Blefjell...igjen

Rettere sagt... Topptur til Blefjell/Bletoppen med Heltens gamle mobilkamera ettersom digitalkamera gikk fløyten og speilrefleksen ble for stor og tung å dra med seg i sekken... Ergo har vi med andre ord forklaringen på hvorfor samtlige bilder ser ut som de er noe gammelt oppgulp fra 1970-eller noe sånt..... Men, men..de gir iallefall en liten idè om fjell, sommer og sol - og en særdeles fin tur!:-)Marco... Fjellets løve...ehemm..raggete hund...Ca 1400 m.o.h
Om ikke bildekvaliteten var spesielt mye å ta av seg hatten for, så var iallefall turen uforglemmelig! Og herlig avkjølende for en stakkars velpelset "polar-schæfer"...som klatret i vei som han aldri har gått annet enn i fjellet... En som nok langt foretrekker det herlige, forfriskende klimaet til fjells enn akkurat de 25+ vi for tiden nyter her nede på "landejorda"... (Og der er jeg faktisk enig med ham!) Sukk, man skulle bare bodd en smule nærmere fjellheimen, slik at sånne turer kunne gjøres langt, laaangt oftere...!

Det er ikke med det letteste hjertet at en bare tar med seg kun én hund til fjells, men sannheten er den at både Ask og Ulva er trekkhunder så det holder...hvilket innebærer at de trekker like godt nedover fjellskrentene som oppover.. Det betyr igjen rene risikosporten for ekstremsportsutøveren som måtte befinne seg bak de i lina...*bare prøv* (Så her har far i huset en jobb med å pelle av dem akkurat det.. ) Det gikk til nød før med bare Ulva, men det har også skjedd at vi har måtte bære(!) henne ned fra fjellet..spesielt om hun har fått øye på sau... Et sikkert priceless syn det også...! Fenomenal utsikt fra toppen - og flere og bedre bilder fra forrige (topp)turer ligger her og her! (klikk link)

Begge har som polare raser flest et altfor godt utviklet jaktinstinkt så av den grunn kan vi heller aldri ha de løse på fjellet. (Selv om far i huset sikkert ikke hadde hatt noe imot å få fylt opp fryseren med det dusinet med ryper vi spaserte rett på- på vår vei oppover fjellsia.)

Andre serverdigheter som vi møtte på vår vei nedover, var et helt infanteri av løse Dachshunder (vel..6-7 stk iallefall..) som voktet reviret sitt (les:teltet!) med hud og hår og som kom løpende sinna som et uvær imot oss på sine små, korte ben.. Hva er nå oddsen for å oppleve akkurat DET ...på fjellet?! Joda, de fikk "grei beskjed" av en viss Marco,(i bånd) og spredt ble de for alle vinder utover fjellheimen, med en skrikende eier etter seg...som forhåpentligvis ikke løper rundt i fjellheimen og leter fremdeles... (Kanskje "koppla hunden" next time?!) "Det blæs no på toppan".. Se så..t.o.m blogginnehaver var med på turen.... (I know - det eksisterer vel knapt et bilde av meg her inne!)