Sunday, May 31, 2009

Run To The Hills..?

....Ihvertfall føles det som det er akkurat det vi gjør når vi i blandt legger ut på tur i fjellet. Man bestemmer seg helt plutselig: nå eller aldri! (Spesielt når man allerede fra morgenen har fått det for seg i form av visse "tegn fra oven" som: "vi -kårer-årets-hills-låt" på klokkeradioen.(!) (..bl.a en av kandidatene i overskriften) Akkurat, så da var det bare å pakke sekken i full fart etter jobb og heade i retning Bolkesjø og Blefjell, vår nærmeste fjellheim ca ti mil fra hvor vi bor...Destinasjonen vår...Som alle ser var Ulva sherpa: det er jo en naturlig sak når man er den største og kraftigste hunden... Er det ikke? Ehemm...! Det vil vel egentlig si at vi ikke har kjøpt kløv til Marco ennå. (Han passer selvsagt ikke Ulvas pga størrelsen) Vi hadde aldri vært i dette turterrenget før, så det ble jo et helt lite prosjekt før vi kunne ta fatt på gåinga. Først (etter 10 mil i bil) var det å finne utgangspunktet for turen som sågveeeldig opplagt ut på kartet... Mjoho! Av naturlig årsaker ble det i tillegg litt vel spennende å kikke på bensinnåla etterhvert- og selvsagt var det ikke lett å oppspore en bensinstasjon i umiddelbar nærhet heller... (Derfor husker man å fylle tanken full neste gang man legger ut på langtur!) var det å finne grusveien som tok oss inn til parkeringa ved foten av fjellet. "Kjempelett" når samtlige små grusveier i dette landet også er utstyrt med solide bommer! Brumm-brumm! (Alt for at folk ikke skal komme seg ut og nyte naturen..?) Da riktig bomvei var funnet var det å rasle frem 60 kr i exact change...! Vi hadde en herlig tur oppover, og timene har jo som sagt en tendens til å gå veeeeldig fort når man koser seg! Flott mosjon for eier og hund- hvor sistnevnte neppe har behov for å trene så mye kroppskontroll på si når man balanserer over tømmerstokker over fossefall, og i god fart manøvrerer seg over store steiner der labbene fort kan trå feil... Blir dessuten fine muskler på de to av å stadig vekk trene i motbakke - så her er intet behov for å trekke dekk iallefall!:). Marco var som vanlig løs mesteparten av turen, da han jo aldri stikker ifra oss. Kan vel ikke påstå han akkurat rasjonerer kreftene, for han løper og hopper rundt i den farta, og gir stadige invitter til søstern om å leike...(Hadde han fått det som han ville hadde han nok leika seg hele veien til topps!:) Hva mosjon hos eier angår så er det faktisk sånn for en som sjelden sover mer enn fire timer i døgnet, at man faktisk kjenner den berømmelige melkesyra i muskulaturen lenge før en begynner tenke på å klatre fjell pga muskler som jo faktisk også trenger hvile...og sjelden altså får det. Godt man iallefall ikke hadde behov for en jakokse ved retur hjem.... (Og som kommentar til bildet og den historien kan jeg bare tilføye: what do you expect når du tripper opp til toppen av Everest UTEN oksygen??! Mannen hadde virkelig mer enn flaks!)Vann må man ha....deilig, avkjølende vann!Greitt å dokumentere at også jeg - og ikke bare fotomodellene i familien - var med på turen - i ført haremsbukser? (..Neida, bare jakka som er knytt fast i livet!:)Fjellvann med nydelig sandbunn......ga rom for rotbløyte og elleville hunder som badet...
Godt mulig det er noen damer som bader i fjellvannet,hehe....??........eller noen villrein i nærheten? (Sjekk overværet...)Black and White??! Som den fangstmann far er, fikset han naturlig nok med griseører til vovsene...
....og seg selv...Mat og kaffe må man ha! Om så det bare er midtveis i turen......(Egentlig drømte jeg vel litt om en brus-automat med iskald Pepsimax oppå toppen der...Real Turmat er tingen!
Trøtt liten Ulv hviler hodet på en stein....
...og hjemturen gikk fortere enn svint den! Som vanlig var det bare å komme seg ned fra fjellet før mørket satte inn.. Påfallende lik denne turen... Så av naturlige grunner kunne vi ikke fortsette gå helt til Bletoppen. Men det var selvsagt ikke målet denne gangen-først og fremst var det å komme seg ut og nyte godværet som nå har seget inn over landet. I skrivende stund nærmer også tempen seg 30 grader ute i hagen - til hundenes store "glede" (NOT!) Tenker vi heller får satse på noen kveldsturer og spor. Misunner iallefall ikke hverken hunder eller eiere som deltar i Runderings-stevne på Kongsberg denne helga -med denne varmen..Nei, vi holder oss foreløpig til spor, vi! Blir litt lite å trene søk/rundering bare en gang annen hver uke, syns nå jeg-------Forøvrig rakk vi gå et realt jorde-spor med glunten forleden-samme opplegget som sist: jeg fant meg ei fin rute der det var gått spor i før og behørig merket (mao aldri så lite forstyrrelse) ..samt real vind (enda mer forstyrrelser..) Man kan jo si at gutten hadde et suverent spor-oppsøk som han peila inn på 50 meters avstand, og drog selvsagt som en hest i båndet til vi ankom sporstart. Men han greidde jobbe bra i vinden, med nesa ned. Misset bare en pinne denne gangen. Han begynner jo en rimelig høy finne-pinne-frekvens på merittlista-det er sjelden han misser en eneste en, syns jeg...
Men jeg...jeg vil på fjellet igjen så snart som mulig......! Selv om det kan være tungt som pokker i de verste kneikene, så er det heller ingen andre steder jeg slapper bedre av...enn ute i naturen. Og den go'følelsen en får når en kommer hjem etter en hel dag ute i det fri er jo også uslåelig...!

Alle bildene tatt med HP-en..Ble litt mye å dra med speilrefleksen på fjellet.. (TENK om man ramlet i en foss og knuste kamera osv-osv)

"Run To The Hills": Iron Maiden

3 comments:

Anna&Odjuren said...

Oh vad mysigt ni ser ut att ha haft!! Fu vad jag vill ha körkort, man kan ju bara dra iväg när man får lust! Och sån fin natur oxå :)
Era hundar har det verligen bra!

Njae, inte så mycket manuellt. Kanske nån bild ibland dock ;p
Näää, alltså Axa blev fästingbiten när jag bodde i Hudik. Därifrån flyttade jag i mars förra året, så det lär ha varit runt 2 år sen hon blev biten då.... :S Konstigt, för det finns mer fästingar här än i Hudik, Trassel fick en hel del förra sommaren!
Symtomen på borrelia kan vara väldigt skiftande visst, och väldigt svåra att hitta. Ibland. Hoppas på att hon ska bli bättre av penicilinet!! I fredags hade hon ju ont i magen igen stackarn.. Man känner sig så maktlös när hon skriker, det finns ju lixom inget man kan säga eller göra för att få henne att förstå...
Aja..

Men se där ett sånt långt inlägg detta blev! Kvälls läsning till dig igen :p

KRAM!

Jennie och Exxa said...

Jaaa hon är så duktig! *stolt matte* Tycker det är synd att fler huskyägare inte håller på med lydnad och agility, det har man igen i draget sen tycker jag.
Haha jag känner igen det där, har en man hemma som också vill ha en till NU :) Om du kollar på valpen Milli så är hon en kopia av Exxa som valp.
Gud vilka härliga bilder! Jag och Exxa vill också följa med er upp på fjället och vandra!!

Anna med flock said...

Åh vilka härliga bilder, va mysigt det ser ut att vandra så där...naturen är verkligen otroligt vacker! Jag skulle vilja vandra med mina hundar men jag tror inte Tim klarar det med din (höft/musker), iallafall ingen längre sträcka så jag får väl ta bara Ina någon gång istället kanske eller så får det bli en kortare tur. Ulva ser ut att trivas ypperligt med sin uppgift som bärare av klövjeväskan.

LinkWithin

Blog Widget by LinkWithin