Sommer, sol og sjø..

..Er akkurat hvor vi liker oss best for tiden. (..siden vi ikke akkurat bor i umiddelbar nærhet til fjellet..)Kort sagt fordi det er uutholdelig å være hjemme i hagen om ettermiddagene. (Rene "helvetes forgård", spør du meg) Da er det bedre med sjøluft og vind i håret, og hunder som bader...Gad vite hvor mange svømmeturer det ble på karen, men det gikk i ett sett i bortimot TO timer. (Rart HAN er trøtt her han ligger til tørk ved pc´n)Slutter aldri å forundre meg over luktesansen og innsatsviljen til disse schæferne.. Når de ikke ser pinnen/apporten, er det snuta rett i været og overvær over vann som gjelder.. Og det er tydeligvis en aktivitet man aaaaldri blir lei av.. Og Gud-forby om man må lete litt - skam den som gir seg - for det skjer bare ikke! "Apport-pinnen" både skal og må finnes! Det er bortimot en livsnødvendighet! (Den sorte prikken midt på bildet er Marco..he he)I´m coming - I´m coming....Jeg har den - jeg har den!
He he.. Der gikk 50 liter vann...Marco inviterer til enda mer lek.."Kast den - kast den..Nei, forresteeeeen ...jeg vil ha den selv...." Og etterpå var det to til som var klare for kveldsturen sin...

Et hus ved havet....

.....skulle jeg mer enn gjerne (også) hatt...:) Et hvitt og vakkert, nyrestaurert, gammelt hus.. Med hvite, florlette gardiner som vaier i sjøbrisen fra åpne vinduer... Et sted der man våkner til måkeskrik og bølgeskvulp.

Og dette "fant jeg" tilfeldigvis på vår tur til sjøen i dag - ikke særlig langt unna der vi bor..Med egen brygge, bryggehus og noen få meter med sand under tærne .. Sier bare *sukk*... Og reality checks in - det var den lommeboka da.. (..og hadde jeg vært eieren hadde jeg garantert aldri solgt det heller!)Men jeg er veldig god på å bære stein, så kanskje jeg også i det minste kan få fylt opp oppkjøreselen med rullestein og skifer, he he... (Nå skjønte jeg plutselig hvor all den hvite, fine rullesteinen tok veien..Har nemlig lett lenge og vel i området etter akkurat dét!)

So long.. Dream on! For det er jo alltids lov å drømme ;-)

(Og best at Miss Cliffhanger og kameraet kom seg ned på trygg grunn etter å ha hengt i de bratte svabergene over tomta...sier nå jeg! Så var det bare å håpe at eier var like lite tilstedeværende som det kunne virke... )

Topptur til Blefjell...igjen

Rettere sagt... Topptur til Blefjell/Bletoppen med Heltens gamle mobilkamera ettersom digitalkamera gikk fløyten og speilrefleksen ble for stor og tung å dra med seg i sekken... Ergo har vi med andre ord forklaringen på hvorfor samtlige bilder ser ut som de er noe gammelt oppgulp fra 1970-eller noe sånt..... Men, men..de gir iallefall en liten idè om fjell, sommer og sol - og en særdeles fin tur!:-)Marco... Fjellets løve...ehemm..raggete hund...Ca 1400 m.o.h
Om ikke bildekvaliteten var spesielt mye å ta av seg hatten for, så var iallefall turen uforglemmelig! Og herlig avkjølende for en stakkars velpelset "polar-schæfer"...som klatret i vei som han aldri har gått annet enn i fjellet... En som nok langt foretrekker det herlige, forfriskende klimaet til fjells enn akkurat de 25+ vi for tiden nyter her nede på "landejorda"... (Og der er jeg faktisk enig med ham!) Sukk, man skulle bare bodd en smule nærmere fjellheimen, slik at sånne turer kunne gjøres langt, laaangt oftere...!

Det er ikke med det letteste hjertet at en bare tar med seg kun én hund til fjells, men sannheten er den at både Ask og Ulva er trekkhunder så det holder...hvilket innebærer at de trekker like godt nedover fjellskrentene som oppover.. Det betyr igjen rene risikosporten for ekstremsportsutøveren som måtte befinne seg bak de i lina...*bare prøv* (Så her har far i huset en jobb med å pelle av dem akkurat det.. ) Det gikk til nød før med bare Ulva, men det har også skjedd at vi har måtte bære(!) henne ned fra fjellet..spesielt om hun har fått øye på sau... Et sikkert priceless syn det også...! Fenomenal utsikt fra toppen - og flere og bedre bilder fra forrige (topp)turer ligger her og her! (klikk link)

Begge har som polare raser flest et altfor godt utviklet jaktinstinkt så av den grunn kan vi heller aldri ha de løse på fjellet. (Selv om far i huset sikkert ikke hadde hatt noe imot å få fylt opp fryseren med det dusinet med ryper vi spaserte rett på- på vår vei oppover fjellsia.)

Andre serverdigheter som vi møtte på vår vei nedover, var et helt infanteri av løse Dachshunder (vel..6-7 stk iallefall..) som voktet reviret sitt (les:teltet!) med hud og hår og som kom løpende sinna som et uvær imot oss på sine små, korte ben.. Hva er nå oddsen for å oppleve akkurat DET ...på fjellet?! Joda, de fikk "grei beskjed" av en viss Marco,(i bånd) og spredt ble de for alle vinder utover fjellheimen, med en skrikende eier etter seg...som forhåpentligvis ikke løper rundt i fjellheimen og leter fremdeles... (Kanskje "koppla hunden" next time?!) "Det blæs no på toppan".. Se så..t.o.m blogginnehaver var med på turen.... (I know - det eksisterer vel knapt et bilde av meg her inne!)