I'm Not Dead....

God Påske! (....med eller uten påskeegg....)

Det blogges nok ikke akkurat jevnt og trutt i disse tider....Og mens årtidenes mest kontroversielle, utspekulerte og heller lite profesjonelt gjennomførte påskekrim utspinner seg in real life, foran øynene på hele det norske folk, har undertegnede rømt ned i kjelleren for å fliselegge vaskekjeller...
Selv om påsken tradisjon (norsk) tro består av en aldri så liten (party) mix av bakglatte ski, fjell, sol og appelsiner, har min kort sagt bestått i en helt annen mix av behørig gjennomførte studier av "Gjør det selv boken", fliselegging og ugjenkallelige antall vendinger med skjea i særdeles klumpete fliselim, tantebesøk, asfalttråkking og byturer med hundene, spysjuk hund, sykling med en annen, et stk loftstrapp som"på eget initiativ"og i full fart tok veien ned fra loftet (og jeg takker de høyere makter for at jeg ikke var akkurat der!).......og til slutt et stk forsvunnet -og til min store tragedie- tømt påskeegg! Og den akk så skyldige mannen var vel heller ingen andre enn den velkjente personen på bloggen med de mørke krøllene... Dette til tross for at jeg i år vitterlig behørig merket egget med mitt navn! (Her skulle med andre ord ikke være rom for misforståelser) Den gang ei...........! Forbaska mannfolk!
Som "kompensasjon" for tømt påskeegg fikk jeg iallefall en kvast med tulipaner....
All den tid vi har hatt Marco, kan jeg ikke huske at glunten noensinne har vært syk..(..ikke engang bilsyk har han vært!) Men det ble han til de grader tidligere i denne uka. Mens jeg står i 2 etg og rydder kommer frk Ulva hoppende opp trappa, og til min forbauselse er det ikke kos hun vil ha....Det er akkurat som om hun vil ha meg med ned... Og i det jeg titter inn i stua blir jeg møtt av det synet. Her var oppkast overalt, og i mengdevis, og midt oppi det hele står en stakkars, og heller laber Marco med skummet rundt kjeften.... Det luktet helt fryktelig. Da var det bare å få med gutten ut og la han tømme seg, samtidig som kluter ,vaskebøtter og tørkeruller behørig ble funnet frem..(.. og far satt i arbeid...) Han var virkelig gåen, og ei stund var jeg virkelig alvorlig redd han hadde fått magevrengning eller det som verre var ettersom hele anfallet kom ikke lenge etter de to hadde racet rundt som gærninger og lekt i hagen. Etterhvert kunne vi vel bare anta at det nok måtte ha vært "noe ekstra på menyen" han hadde fått i seg ettersom han og Ulva går på samme fòr, og hun ikke hadde noen symptomer. Og den store skrekken blir jo da feks rottegift... Etter tre dager er iallfall magen helt bra igjen i dag, og takke gudene for det. Tror det er noe i det ordtaket at man har det som best når alt er tilbake til det normale! Jeg har det virkelig ikke bra når dyra mine ikke er det heller! Litt rydding i bedene har det også blitt tid til - det begynner å våkne til liv der ute også...
Uansett har det blitt turer på glunten de siste dagene; i min gledesrus over våren som endelig ser ut til å ha kommet for å bli, har vi powerwalket asfalten så det griner! Deilig å finne frem lettere klær og ta på seg joggeskoa når en skal ut med hundene! Også sykkelen er tatt opp av kjelleren og børstet støv av- så Ulva har fått mer enn nok med mosjon langs fortauene. Og fornøyd med variasjon er hun! Skogsbilveiene er forøvrig foreløpig altfor grisete til det formålet...
Vi fikk sågar tid til en tur på byen i dag- og alle de hundene vi ikke så i vinter så ut til å ha plukket frem eierern fra sofaen og tatt de med ut i sola.:) Fullt av to- og firbeinte som priset påskeværet hjemme i byen. Herlig var det iallefall å rusle langs elva, og glunten var jo flink! Særdeles lite med boffing på andre firbeinte, og ganske så eksemplarisk adferd! Forseringer manglet ikke på...samtidig som vi også bare satt oss ned for å ganske enkelt titte på livet. (Og sole oss med solbriller slik at man akkurat nå ser ut som en vaskebjørn!) Glunten (han med pelsen) måtte til og med stille opp til fotografering ...og det til totalt ukjente folk som visstnok syns han var så fin. Hyggelig å høre!:)
Men egentlig er det vel her man burde være; i slalåmbakkene. Her ifra en annen påske på Vågslid...
På vei tilbake til bilen ble iallefall deler av the elite-team i brukshundklubben påtruffet: i den ene vendingen med særdeles energiske og trekkende hunder med (tilsynelatende) oppgitt eier på slep (ja, det var jo godt å se man ikke var alene om den biten til tider, he he) ..Og i neste ble deler av ekvipasjen omhyggelig parkert i bilen, mens kongen, klikkeren og vesten i rekordfart ble plukket frem og et stk hund og eier viste seg fra sin mest eksemplariske side... WOW! Vi kunne jo ikke være noe dårligere...tjoho.. Og benyttet også sjansen til å la Marco få prøve"jobbe" med fortyrrelser rundt seg, men etter x antall springmarsj-runder på "fri ved fot" sa vi oss fornøyd med den saken, fant frem vannflaska til varm "polarschæfer" og returnerte hjemover (..med lammestek i sikte...) Våren er definitivt her, og Marco lurer vel fremdeles på "hva han har gjort for å fortjene en så alvorlig tykk pels..." ?!:) (Uansett: Mon tro om vi i dag fikk servert et slags "tegn" på at vi nok bør ta turen innom bruksen sooner or later, eller to a place near by...! ;)
........Da får jeg stikke ned i kjelleren og fuge ferdig flisene mine....! "Lets get the party started" m.a.o..!;) Ha en fortsatt God Påske!"I'm Not Dead", Pink, 2006