Mellan Sommar Och Höst

Jeg har alltid syns at det er noe spesielt ved høsten; fargene i naturen som er som mest intense… Vær og vind; som freskt røsker tak i en det ene øyeblikket, for så å la solen få slippe til ved sitt nærvær med varme stråler mot hud og et øyeblikks tanker om at sommeren kanskje ikke ennå har sluppet taket heeelt allikevel… Og hvert eneste år går en på limpinnen der en kjekt har lagt igjen jakka på vei til jobben og sitter og hakker tenner kun iført en tynn voilékjole ervervet den dagen gradestokken tippet 30. På ferie ved ekvator et sted, og det beint sagt var umulig å ha klær på seg omtrent… Og det var altså IKKE i dag, det, nei….

Noe som i grunnen er enda mer merksnodig er fuglenes evne til alltid å vite EKSAKT når det er på tide å pakke kofferten og ta fatt på reisen nedover til sydligere strøk.. I et øyeblikks vanvidd ser jeg for meg scenarioet utspille seg… Monaco, Madrid, Nice…eller hva med Den Dominikanske Republikk i år…?
-"Uh, nei vi prøver å velge ser du—kona får bestemme i år. Og hvor har dere tenkt dere i år på ferie, da?" (litt overlegent)
-"Åh.. (slenger kjekt på luggen) Nei, i år vurderer vi pakkereise til Thailand. Pappa betaler – hele familien, vettu"
-"Næsj, VI har jo en egen sparekonti da – lånte litt ekstra på redet så vi fikk litt til overs…"

For et års tid sia så vi slik ut...En mengde underull skulle visst også først på plass! (Vel og merke hos HUND..!

Og hvordan får de samlet troppene? Jeg mener; det er sikkert 3-4000 av de der de samles på jordet rett ved der jeg bor, for siden å ta take-off over huset i en perfekt V-formasjon… Hvor kommer de alle fra? Er de samlet sammen utifra fylkeslag der de har tilbrakt sommeren – eller er det trosten i de største byene som rotter seg sammen…? De tøffe kara – de som er "in" å vanke med?
Innimellom spekulerte jeg vel litt her i våres om den glade trubaduren som kvitret overlystig utforbi vinduet her hver eneste morra klokka 03.30 var en utbryterkonge fra Søvnforeninga. Snakkes om å ha døgnrytmen i orden…. Like i orden som meg som trofast sliter ved min lest…

Nei, føglarne om jeg veit…

Det er visst forresten flere her i huset som er litt "mellan sommar och höst". Marco her i huset er desidert i sin mest heftigste tenåringsperiode. Er mye som skjer under topplokket der, ja… Her er det visst hormoner som ulmer og "kroppen og jeg" for alle penga. Her om dagen stod han og regelrett kjeftet på meg fordi jeg ikke lot han få leke med sin Siberian-Husky søster..som.. ja, igjen er i ny løpertidsperiode.("Hurra!") Og det var altså ikke "mor" direkte enig i… Luringen...
Han er virkelig Den Misunnelige Frisøren himself, der han hele tia prøver ha henne under oppsikt… Forøvrig tror jeg Ulva syns han er rimelig masete der han i sin iver mildt sagt løper henne i senk. Her om dagen rundet han svingen i 390 ; hvorpå han regelrett flytta henne flere meter ved å skuffe henne av gårde på huet sitt … Hvilket syn... Stakkar Ulva.. Han er blitt stor og kraftig ja, og… og det merkes når vi er på tur. Så musklene til mor holdes nok også solid ved like...
I et forsøk på å få litt variasjon og spare litt krefter (som om man ikke har store nok muskler i beina.. ) har vi introdusert han til sykkel’n – og han elsker det. Springer bruker vi IKKE. Den fikk en kort karriere. Caro tok den etter ca 3 sekunder, så jeg vet hvor det bærer hen med trekkevillig hund i hus... "SPLÆNG", sa det…og ”f¤%%&##...”,sa far - der han fikk den midt i lårmuskelen. (Og forøvrig har jeg ikke noe til overs for den heller – det er hunden som skal styre farta - ikke en galning som ruller i 100 nedover bakken med stakkar’n på slep i springeren.)

Marco ca 4-5 mndr med tyggebein foran tv'n...
VM i tyggebein er det visst også her f.t . Et rituale som av en eller annen grunn alltid finner sted i 23-24 tia om kvelden. Da er det en som kommer joggende inn fra kjøkkenet med tyggebein i kjeften, kaster seg resolutt ned på teppet foran tv’n og tygger i vei.. Men herremin ; jeg har aldri opplevd en hund som har sånt et tyggebehov..! Han har desidert spist flere enn Caro og Barro presterte i hele sitt liv! (Fordi vi muligens heller ikke tenkte så veldig over det behovet; de fikk av en eller annen grunn bare nøye seg med pinner…) Så for tiden har vi bunkret godt opp i kjøkkenskapet i tilfelle "dårlige tider"– det blir faktisk også noen kr i mnd av den hobbyen!

Vel, da er forresten JEG (mer eller mindre) klar for å gripe dagen ; bevæpnet med ullsokker og tykk genser. Aner jeg at det allikevel blir en varm dag, mon tro?!

"Mellan Sommar Och Höst" : Marie Fredriksson,1992

Ain't No Mountain High Enough...

• Antall skritt tilbakelagt: 13-14 mill.
• Antall observerte stein: Utallige...
• Antall kjappe nedturer pga tykt skylag sigende innover/mørke/regn(velg): Én
• Antall minutter tilbakelagt til Rjukan pga veiarbeid/stengt vei pga nattearbeid: 5 ?
• Antall observerte fjellgeiter: 1
• Seint på dagen?: Could be..
• Melkesyre: Ja.
  

For noen dager siden tok vi (endelig) turen til Gaustatoppen. Da Grand Teton(bildet i headingen) i laaangt overskuelig fremtid neppe vil bli et fullt realistisk mål, får man "ta til takke" med det man har rundt seg, he he. Hva førtnevnte topp angår, så har vi har vel pratet om den sørgelig lenge nok nå.. Det har imidlertid bare ikke blitt noe av pga forskjellige omstendigheter. Iallefall var motivasjonen på topp her en solfylt, torsdag ettermiddag ..For hvem orker vel å gå i KØ i fjellet om en kan unngå helgene? - Om enn én noe sen beslutning hva tiden på dagen angår.. spesielt med tanke på at det i tillegg er et par timers kjøring til Tuddal...
Til Gaustadtoppen er det forøvrig estimert ca 3 timers gange fra foten av fjellet til toppen. Toppen ligger anslagsvis ca 1880 m.o.h - og på en godværsdag regnes dette for å være bortimot den videste utsikten du kan betrakte her i Norden.
Med et noe mer eller mindre overutviklet konkurranse-instinkt (på visse områder) stilte vi til "start" ved foten av fjellet; meg, mannen og Marco. Da også hundene våre ser ut til å være innehaver av et (om mulig) enda større konkurranseinstinkt seg i mellom - måtte vi nesten se an terrenget før vi la ut på tur med to hunder som girer hverandre så totalt opp på fart også i nedoverbakker..

Marco har observert biler(?) langt nedi der..

Terreng? Vel, uhumm..stein var det iallefall. På vår vandring oppover - hvor utsikten vel og merke var intakt etter ikke mange metrene - traff vi noen få kandidater på vei ned. Rent bortsett fra en kar som mer eller mindre neppe kan betegnes som intet annet enn ei fjellgeit - hva formen angår (..og ikke hva sorte tights angår )- på vei oppover.. "Helt sikkert en toppidrettsutøver fra idrettshøyskolen"...he he. Med en kjapp,"galopperende" gange og som et vindsus forsvant han forbi oss i steinura... Man kunne jo bli mer eller mindre irritert - jeg liker alldeles ikke å bli forbigått!!! Og særlig ikke når melkesyra står oppover beina. Hrmf! Også i og med at unggutten på høyfjellshotellet, der vi forhørte oss angående vei til foten av fjellet, eplekjekt hadde antydet "2 timer som normal gange til topps" hadde jeg HELT klart også dette målet i bakhodet... Vel, det gikk forsåvidt bra..Utsikten var formidabel. Hva annet kan man si...? Marco imponerte stort der han joggende hoppet og kløv over all steinen på vei oppover - og far var helt klar på at vi burde få han godkjent som ruinsøkshund, ha ha.. Han var iallefall helt med på notene og virkelig nøt turen i fulle drag. (Han måtte tom søke oss rett vei til toppen da vi kom til et lite skille: -"Left or Right?!" (..sier vel litt om vår stedssans)... "Finne mannen" (fjellgeita); og småen tok resolutt overvær og viste rett vei..

Griseøre i belønning - kjapt nedtygd før vi nærmer oss toppen..

Enda kjappere ble nok nedturen; skyene kommer fort innover toppen her, og kveld, mørke og regn(!) var forsåvidt også rett rundt hjørnet. I tillegg hadde vi en relativt kort tidsfrist for å rekke ned til Rjukan pga nattestengte veier allerede ved 20-tiden pga veiarbeid. Og til Rjukan skulle vi selvsagt en tur når vi allerede var kommet så langt på vår vei... I mørket... Da var det vel kanskje allikevel cheesburger'n på tanken som fristet mer, he he..

Og hjalp en såpass fresk tur på søvnen til denne unge dama? Njet... Mannen sovnet kjapt - og sov godt. Og dette kan vel betegnes som normalt. Jeg derimot; holdt det gående inn i de små timer - totalt giret. Det ble de vanlige 2-3 t, det. Noen som sa nevnte ordet high..? Natural high i så måte...

"Ain't No Mountain High Enough" : Marvin Gaye & Tammi Terrell (-67) Michael Mc Donald (Denne versjonen)

Summer Moved On

Ikke vet jeg hvor sommeren egentlig ble av - som vanlig kom den og forsvant aldeles for fort. Høsten er ugjenkallelig tilstede med sitt nærvær ; litt hustigere i lufta, kortere dager og trekkfuglene er i ferd med å pakke kofferten med varmere strøk i sikte. Egentlig en tid på året jeg trives godt med. Det blir regelrett FOR lyst for en natteravn i disse månedene som nå er passert; og minimalt med søvn blir det deretter. Jeg greier simpelthen ikke slå av bryter'n og det jeg sitter igjen med blir da en 2-3 timer med søvn pr natt. Det blir man ikke spesielt opplagt av - og langtfra geni-erklært heller...

Jeg lar allikevel bildene tale for seg. Litt fikk jeg da med meg!

Først i juni gikk vinterfrakken til isbjørnungen i huset. Var en del som skulle av... Jeg nevner ikke med et ord all støvsuginga innendørs, selv om snuppa stort sett bor utendørs i sitt HØYT elskede hundehus..

Det ble også avlagt et besøk hos Rugg... (Sjekk posituren, he he) Mest fordi jeg aldri har sett bjørn "live".Selvsagt er det å foretrekke at de lever ute i naturen i vill tilstand. Vi var svært heldige som fikk en helt "egen" guide i det vi ankom Vassfaret noe sent utpå dagen. Super service, det!
... I vinter avla forresten en av Rugg's ville artsfrender en liten visitt innom Telemark og vakre Vinje (under) Tvillingene var kule! For en fart - og med en presisjon uten like... Meeen jeg legger IKKE skjul på at jeg syns veldig lite om at de blir tatt av dage etter et par sesonger pga plassmangel... Omplassering til andre dyreparker var visst en umulig affære...
Man kommer aldri utenom en tur til Vinje. Og også i år ble det fokus på kanopadling, ørretfiske og selvsagt turer med hundene i fjellet i nærområdet og på Vågslid og Haukeli...

On the beach!! ...En hel masse bading ble det også tid til. Her har SIberian Huskysnuppa gravd seg ned i sanda for anledningen - når det er varmt og en trenger å avkjøle seg får man bruke fantasien...
"Ohoi...! Noen som har sett en ulv på vidvanke her...?????"

Med utsikt fra residensen; Playa del Traume...

Det går unna med to trekkevillige hunder i nedoverbakke....

Marco's første tur i fjellheimen - og han digga det selvsagt villt!

Samtidig har småen vokst seg til og blitt en mørk og vakker schæfer - med et underverk av en pels.. Det ble en varm sommer..... Så det er nok en gutt her som også imøteser høsten med stor glede. Det skal bli deilig å slippe vente helt til sola går ned for å trene og ta turene sine....
Mye oppmerksomhet får han visst også. Skulle tro det var utstillingslinjer man hadde valgt - men det vil jeg altså ikke ha på meg!! (Og heller ikke Marco...)Han er min nye "Thunderstruck" på spor, feltsøk og på tur- og overbeviste stort her om dagen da han gikk én km på asfaltspor...Ikke helt planlagt da..men far hadde flere timer tidligere gått fra oss og den eneste som vis(s)te vei var småen....Godt man allikevel kan brukes til noe fornuftig her! Dvs. forutenom å strategisk nok bli utnytta kynisk til å finne sjokoladen far stadig vekk gjemmer vekk her og der i huset. Han har nemlig sine egne, helt spesielle lagerdepot gjemt i reserve på ymse steder i huset i tilfelle drastisk blodsukkerfall...(En livsfarlig tilstand for en "sugarholic"...)

I grunnen er det forresten nesten en skam at vi ikke trener skyds med Marco også, så mye som bor innabords både av motor, kamp-, jakt-, og byttedrift. Men han er den han er - og bedre blir det vel ikke?!

Han vokter iallefall sitt hjem med en kraftig og grov røst - men det skal han også få lov til!

"Summer Moved On" : A-HA, 2000 (Trykk og du har videoen der..)

Lost Highway

Ja dagan dæm går no… og mens dagene sakte men sikkert blir "pittelitt" kortere og været innimellom noe kjøligere, kan man bare konstatere at også denne sommeren er på hell. Tiden har helt klart ikke blitt benyttet mest foran skjermen: det er bare å få med seg det lyset man kan få utendørs og prøve å aktivisere seg selv og hunder sånn noenlunde når tid og bedre dager er der...!
Ferien ble derfor atter en gang lagt til Telemark; det høver seg bedre med friluftsferie og fjell når man tross alt har to aktive brukshunder i hus...

Det føles som større deler av sommeren også har vært viet musikk og en reise tilbake til det glade 80 tall. Sammen med et femsifret antall mennesker gikk en vel 20 år gammel drøm(iallefall for midt vedkommende!)i oppfyllelse en kveld i midten av juni.
Drømmen startet det året jeg var utvekslingelev i USA. Jeg kan ennå minnes det hele; OG det lange, mørke håret hadde ennå ikke fått seg en alvorlig omgang med hverken sur- ,alkalisk eller rot(!!!)permanent. Jeg var 16, og sammen med min "sister" Melissa og min venninne Cheryl -på besøk fra Minnesota- rulla vi nedover highway'en med musikken på full guff i "mom and dads'" gamle Buick. Skoleåret var nettopp startet og det meste dreide seg om å prøve å prate engelsk "the american way",(man skulle da integreres) gedigne shoppingmalls og klær og ikke minst kikke på gutter! Hvilken rekkefølge det hele foregikk kom an på dagsformen, men i bunn og grunn følte jeg meg vel litt sånn "Runaway".. (Ok..lyden i klippet er visst bedre enn kvaliteten på videoen) Et helt Atlanterhav skilte meg og mine kjære der hjemme - men ingen grunn til å savne de; jeg hadde det allikevel så altfor godt med et FUNN av en vertsfamilie. Med vinduene nede - og tre veeldig (u)modne jenter som sammen hyylte "Ohhh,she's a liiiittle runnnawayy!!" .....Could it be better?!

Etterhvert har det vel blitt mindre hårspray både på meg og gutta i Bon Jovi ..men med 30 000 medvokalister på Ullevål var jeg allikevel atter en gang 16 år.... Publikummet på denne konserten var forsåvidt spredt hva årgang måtte defineres. Alt fra unger på konsert med mamma og pappa til rockehelter en del år eldre enn meg...(!) Noen ladies kan vel også sies å praktisk talt ha spasert rett utfra 80 tallet og inn på arenaen iført boots og trange skinnskjørt...Men shit, det er kult at noen tør..!

Det runger bra når såpass mange er samlet på en konsert; og med "You Give Love A Bad Name" våknet også de fleste! "Bed Of Roses" fikk en antakelse av mer betydningsfull dimensjon når 30 000 korer - og "Aaaaalwaaays"fikk definitivt samtlige tilstedeværende jentene til å iallefall delta på refrenget! "It's My Life", "Bad Medicine" og "Keep The Faith" rocka som de aldri før har gjort - og det ulltimate klimaks måtte vel være når "Living On A Prayer" og "Runaway" stod på agendaen=verdensrekord i allsangrock.. og nok en gang en rimelig hes undertegnende.. Hvilken lykke.. Det fikk i gunnen det å være 16 for alltid til å virke som en svært, svært smart idé....!

Men min drøm er iallefall endelig oppfylt og med et smil om munnen kan jeg bare konstatere at Jon Bon Jovi's stemme, gitarriffene til Richie Sambora og diverse låter for "Always" er udødeliggjort innlullet i en stemning man også bare kan la seg imponere over...

Gamle helter dør aldri!

..................Da var det bare å finne Highway'en home blandt de 30 000 andre som også skulle med trikken.....

Bon Jovi, Lost Highway Tour

18. juni, 2008, Ullevaal stadion

Publikum: ca 30 000

*En liten stemningsrapport fra Ullevaal med video:

Bon Jovi (Det er selvsagt meg han kaller Babe, hehe..)

Jon Bon Jovi - vokalist, gitar, piano, munnspill (1983–)
Richie Sambora - gitar, vokal, talkbox (1983–)
Tico Torres - trommer, perkusjon (1983–)
David Bryan - keyboard, vokal (1983–)

med turnemedlemmer:
Hugh McDonald - bass, vokal (1994–)
Bobby Bandiera - gitar (2003–) (turnemedlem)
Lorenza Ponce - fiolin (2006–) (turnemedlem)
Kurt Johnston - Hawaii-gitar (2006–) (turnemedlem

"Lost Highway" : Bon Jovi, 2007