No Rest For The Wicked...;)

Så var vi atter tilbake i skog og mark...
Vi skriver 1.mai...den dagen min aller første hund ble født; min store, staute og kjære Barro - en Curly Coated Retriever-hanne som rakk bli hele 13 år...
Og skog betyr som sagt ergo enda flere spor på den unge mørke herremannen i familien.(Den velpelsa saken, om noen skulle være i tvil om det...) Våknet opp til sol og fint vær, og så var det bare å samle sammen hunder og dra til skogs - --Enn så lenge, før i det vi rekker å parkere åpner himmelens sluser seg på vidt gap...det formelig bøttet ned! Hrmf! Særlig moro når det sitter en temmelig masete kandidat bak der i hundeburet som overhodet ikke er interessert i å vente på opphold og som syns spor er noe av det artigste i hele verden..Da var det bare å legge "prinsessefaktene" til side og skride ut i det våte element- Dvs den her gangen fikk helten oppgaven å legge ut sporet..(I wonder why...)

Mens sporet fikk 20 min på å klargjøre seg var det bare å sette seg i bilen og tålmodig vente mens handlelister for helga omtenksomt ble ført i penn... Og med et sporopptak som gikk i bortimot 190 var det bare å storme etter schæfern og fullføre...Det vil si: denne gang var det "tilfeldigvis" sporgang med Helten dinglende bak lina iført avklipte skinnhansker.. (Tør jeg si han var et mindre heltmodig syn?!)

.

Med dyp og fin nese, og den sedvanlige stramme lina gikk iallefall Marco det vi begge måtte si oss enige om at definitivt var årets beste spor...over viltspor og det hele...og plukket selvsagt med seg samtlige pinner... Helten, som nok iblandt kan være av den mer beskjedne typen var veeeldig imponert...og i det han setter seg i bilen sier han resolutt: -"Han burde virkelig vært med å konkurrert..det er synd og skam at vi ikke gidder gjøre det"... "FINT...!" For er det noe jeg ikke tør i denne verden så er det å utsette meg selv for sånne skumle saker.. Selv om jeg nok følte presset tynge der et øyeblikk innrømmer jeg gladelig at "det har jeg kort sagt verken nerver eller dress til", (...som en jeg kjenner proklamerte da han ble invitert i bryllupet til ex.en...)

For meg er det rett og slett morsomst å trene sammen med hunden, la hunden bruke hodet sitt og se hvilken glede det gir HAN- og selvsagt også se hvilke resultater det gir. Jeg veit jo han er flink! Det holder! (Og hva vet nå hunden om at den konkurrerer - det er vel mest for vår egen skyld..? :))

Hva jeg derimot føler på er at jeg nok skulle brukt han til noe mer "samfunnsmessig" nyttig! DET er en helt annen sak.... Hunder som dette burde jo brukes! :)

Og mens samvittigheten ulmer, har en annen mann fått..ehemm..kjørt med huskyene. Sledeturer er heldigvis en saga blott, og vår og barmark har åpnet vei for trekketurer på sykkel... Nå er vel casen den at jeg ikke syns mye om at han sykler med mer enn to hunder - det er evig nok motor i de om ikke Marco også skal henge foran der. JEG grøsser vel mest av tanken på at noe galt skulle "skje"; eks scenarioer der en flakser over sykkelstyret i en øyeblikks uforvarenhet. Ergo betyr vel det at skal han trekke med tre må det bevilges penger til en Master Trail her... Hm....

Vel, så mangler det vel heller ikke på oppfinnsomheten der i gården, da siste genuine innkjøp er en sykkelvogn til turbruk- som naturlig nok står parkert midt i stua på nåværende tidspunkt....

Back On Track-heit og ladet :)

Tjoho! Sporsesongen er endelig blåst i gang, og hund og eier storfornøyde med det! Skal man bedømme forventningene til Marco i bilen på tur til skogen så kan man vel ikke klage..he he. Og innsatsviljen var såvisst heller ingenting å si på da sporinga var i gang. Har jo ikke gått spor siden i fjor høst (mest min egen latskap..det går jo absolutt an selv om det er vinter..men skogsspor er nå engang morsomst!) - og må vel konstatere at min lille "Blackie" nok ikke skuffet. Full pott på første sporing er absolutt bra!

Tempoet er jo det vanlige, det...han er jo veldig sugen på å arbeide og har vel ganske enkelt LITT dårlig tid, men så lenge han sporer bra så gjør jo ikke det så mye! --Og med et formidabelt trykk i lina er det vel ergo heller ingen annen utvei enn å finne frem de akk så berømmelige skinnhanskene så ikke lankene brenner opp av tauverket som fiser gjennom henda.... Andre sporet misset han kun én på, men da hadde det også blåst opp til en real dose motvind, og som hunder flest er det jo fristende å bikke nesa oppover da...ja..6 (alle)pinner og kong avlevert..dvs kongen ble pga div omstendigheter bært over én km på gåtur og tilbake til bilen av den sære hunden min som ikke var storveis happy for å slippe den og samtidig tygde som f.. og riktig mollkoste(=belønnet seg selv) seg underveis... (Verdens stolteste haleføring og u name it. ... Og ingen skal vel heller påstå jeg ikke er god i å bygge opp selvtilliten til karen, selv om han nok allerede har så det monner...!)Djiiises, se og pell frem kongen min...

Litt lydighetstrening har vi også vært innom både med og uten forstyrrelser. I den ene settingen med rottweilervenninne Roxy, men treningen gikk vel ganske ut i null...Koselig å trene med venner, men steike hvor sølete det var! (Sier seg selv når en har søleskvetter mellom øya..;) Tydeligvis lenge siden man hadde hilst på kongen sin for det var MYE skjelling, gitt, så vi tok det heller som kontakttrening (mye "fri ved fot/lineføring") med forstyrrelser... I neste setting var det vel ikke så veeeeldig mye bedre:

FRI VED FOT: Ganske så bra, rak og fin og superbra kontakt. Slevjemerker på lårene sier vel det meste...Og i venstrevendingene holder jeg på å tråkke han på tærne....

DEKK UNDER MARSJ: Legger seg kjapt, men litt skjevt...voff!

AVSTANDSDIRIGERING:

SITT: Kjapt ned i sitt..sitter rakt

LIGG: Legger seg rett (voff-voff..)

STÅ fra DEKK: Gjør som han skal, men tasser noen skritt fremover og voff-voff-vooouff)

LIGG fra STÅ :Stiller seg opp uten å tasse fremover med beina, og vov-vov-vooooooouuuuoooooov!!!

Alle andre posisjonsforandringer /versjoner av sitt/ligg/stå: Utfører kommandoene greitt, men vovvv-vovvv-vovvv-det-her-har-jeg-virkelig-ikke-tid-til-se-å-kast-den-jækla-kongen-min-NÅ!!....Puh!

Så hva er vel da bedre enn å trene på HALSMELDINGER når man nå engang er i det hjørnet?! ;) : "Full pott", men må nesten rope ut som den reneste "der Führer" STIIILLLE!...og da ble det tyst, gitt!:)

Som en skjønner: han hadde virkelig "dagen sin"....tjoho....

Selv om han kanskje ikke fortjente det heeeelt avluttet vi til slutt seansen (vel og merke når han "holdt kjeft" og klarte utføre noen øvelser i stillhet og ro) med "bitepølsefest"... Har jo ikke brukt den bitepølsa så veldig (lettere å stappe en kong i jakka) men gud-bedre...totalt fiksert på den. Kjempestas å omtrent hoppe opp på mor og røske til seg pølsa, dra imot og slite vettet av armene til mor som dansa rundt på plassen der til det gikk rundt i topplokket... Etterhvert ble han iallefall flinkere å vente på klarsignalet og spytte ut pølsa på kommando...(..bytter i kong...)....Tror nok det er fare for at den unge herremannen kunne kost seg noe alvorlig med bitearbeide/skyds, ja...:)

He, he.. Joda, litt moro får en jo ha.... You gotta love'em! En heit og ladet hund er uansett MYE bedre enn en uten futt i...!Joda, jeg KAN stå i ro også....

Mor og far har vært og sniksett på hus og eiendom.. Sjekk fascilitetene rundt.. Roooo og fred og skogsterreng med muligheter for hundetrening...(..hva ellers?! )(Ellers: Elva "Lågen" og laksefiskemuligheter innen 100 meters rekkevidde....:) Kan så å si kaste med stang fra balkongen...)

Sukk, men om det blir noe av den saken vites ikke....men er jo lov å drømme!:)

Home Sweet Home...

Da er vi hjemme igjen etter langhelg i Mariestad med tilhørende bursdagsfeiring.. Og Gud så deilig det var å komme seg litt bort! Sol og ca +15 var nok heller ikke å forakte.. Som seg hør og bør reiser altså vi vekk FØR påsken setter inn, mens andre (selvsagt) gjør motsatt.. Stooor takk til gode venner som stilte så snilt opp og ordnet med tilsyn til Ask og Ulva hver eneste dag, mens schæfergutt gjorde svenske av seg. (Sant nok; han er jo svenske han, da!:)

Den enkle forklaringen på at bare Marco ble med er jo at huskiene våre bor ute - og stortrives med det - samtidig som de jo ikke er noe utpregede "varslere". Marco stortrives ute han også, meeeen HAN varsler. Punktum. Og det skal vel stort sett schæfere sørge for.. Men, det funker ikke nødvendigvis med naboer rundt seg på alle kanter en ellers dørgende stille vårnatt...Dessuten: tre hunder på besøk i blokk blir både styrete og sikkert ikke rent lite populært...;)Rulle-rulle-rull..Crocodille Dundee klar for nye oppdrag!

Så mens huskiene har vært hjemme og hundepasser har sørget for at de har trivdes med det, har Marco levd livets glade dager i Sverige.. Han har kost seg med ball på beachen, gått sjarmørrunder i nabolaget og langs Vänern og trent på forseringer av et ukjent antall hunder (...jaaadaaaa..), trålt bygater og handlesentre(!), (..og ehh..kremt: sovet i dobbeltsenga til bestefar.."fordi det fikk han nemlig lov til som valp"..og DET har man tydeligvis ikke glemt!...Så gjett hvem som KASTET seg oppi senga når vi sovnet..?) Videre har karen selvsagt tatt på seg "vaktmesteroppdrag" for hele borettslaget... (Marco: Jepp, noen må nemlig sørge for "sikkerheten" - tross alt....)

Varmt har han nok tidvis hatt det; han er jo den som forlanger å sove i vinterhagen om natta..spesielt om vinteren når tempen går ned mot +2 der ute. Meeen, det gikk rett og slett ikke som et substitutt å sove med verandadøra åpen i ei blokk med Marco LUTTER ØRE rett innforbi.. Voff,voff...

OG siden bestefar bor i tredje etasje i blokk med svingete, svinglatte rare trappetrinn har han fått lære seg hvor det funker best å gå i trappa..nytter lite å ha dårlig tid og frese ned på ei stupbratt innside da...

Og selvsagt har vi handlet så det monner....Med tre proppfulle frysere vil vi mest sannsynlig overleve langt inn i år 2020...(Ergo: en godt bevoktet bil på tur gjennom tolla...) Og jeg blir vel neppe fri for klær heller.. sånn umiddelbart. Spørsmålet er vel heller: hvor mange topper trenger en EGENTLIG?? Jeg går jo stort sett i bruksklær uansett og har ikke en jobb der jeg behøver "fjonge" meg så veldig...

OG dessuten: hvor mange seler og bånd behøver egentlig hundene? Helten er nemlig storshopper av ditto utstyr, og lar aldri en anledning gå fra seg... Iallfall ikke om en reiser til Sverige og får det meste for halve prisen...

Alltid godt humør! Verdens triveligste vovve! *smile*

Og ikke minst: Heltens lenge etterlengtede Frøken Bjørkis er avhentet og har allerede fått seg en testetur! (..men gad jeg finne frem kamera og forevige den stolte guttungen...? Huff, nei...)
Helten tyner den siste biten med snø....

..og demonstrerer samtidig hvordan man går "FOOOOT"!

Ask har dessuten fått prøvd seg litt på alenetrening i hundegården uten Ulva. Han er jo veldig vant med henne, og sikkert ikke lite avhengig blitt av henne heller...enda så "bitchete" hun kan være. (Her er det enormt strenge regler for hvem som får bruke det akkurat DA mest populære hundehuset til hvilket som helst tid på døgnet, og hun kan faktisk

finne på å kjeppjage han fra hytta si midt på natta.. Snakk om kjærring !) Og Gud forby om han stjeler pinnen "hennes".. Skjønte ikke hvor alle ble av, inntil jeg fant fem stykker under halmen inni hytta hennes....*kokkeliko*

Heldigvis har det gått veldig fint med Ask´s alenetrening. I tillegg har han fått egen "tisse-stubbe" (!)da han har hatt en kjeeeeempefin tendens til å pisse på husveggen som står rett opp i hundegården.. Selvsagt ser mor for seg scenarioet der husveggen formelig smulderer vekk hvorpå huset selvsagt også står i overhengende fare for å rase sammen pga pissinga..Helten ble således kommandert ut i skogen, og stubbe ble raskt hentet..) Og stubbe funket, det! Men stakkars den karen som ufovarende skulle komme til å sette seg på den...he he...Heldigvis var hundepasser informert om DEN saken!;)
Og ang. hundetrening: så har det ergo ikke blitt så mye av den sorten- ved siden av trekk. Har heller dårlig samvittighet overfor Marco mht mentale utfordringer. (Å leite opp snøballer er vel in-the-end egentlig mer stress-betont enn noe annet..selv om han eeelsker det!) På den andre siden: fysisk sett er han jo i kjempeform! Men looking at the positive aspects of things: dagene er lengre og det mørkner ikke før rundt 20, det er varmere i været og det kan se ut som det tross alt blir våååår i år også med utsikter for spor om ikke altfor lenge! Gud, som jeg gleder meg til mange og lange skogsspor med gutten, og treningsøkter med lydighet på banen!
I mellomtiden er det jo mulig jeg etter tips fra hundevenner finner frem til nærmeste kunstgress-matte(!) og trener litt lydighet..inntil man blir kjeppjaget, eller ikke...;) Høres iallefall sørgelig fristende ut for mor å slippe snø og søle...;)

God Påske! ..til de som fremdeles måtte titte innom en noe laidback blogger...:)

Vårfornemmelser, skitur og søkstrening med halsmarkering

Hvor våren har tatt veien har vel lenge vært et aktuelt tema... Og det ser heller ikke ut som de høyere makter er villige til å fikse saken sånn veldig umiddelbart heller.... -16g på nettene er litt i drøøøøyeste lager når man tross alt straksens går mot midten av mars mnd. Og det kan jo ta tid med snøsmeltinga dersom det skal gå i det her fantastiske tempoet..

Den eneste som imidlertid ikke klager er helten, som ser den store fordelen med plussgrader og "smelting" på dagtid kombinert med lave nattetemperaturer = stålisføre i løypene og en umiskjennelig turboopplevelse ute på trekk i løypa med hundene på kveldene..
-

Riktignok fikk vi i dag endelig oppleve noe som lignet "vår/påske"-fornemmleser med sol som varmet deilig godt i kinnene da vi var ute på en lang og fin trekketur med Marco. (*huskyene testes f.t:les under)

Herregud, så deilig etter denne forbaska laange Sibir-vinteren.... Jeg vil ha våååår og ser stooort imot å få gå skogsspor med den velpelsede, unge schæfergutten vår etterhvert!

Såpass på høgget var vi at jeg bestemte meg for å ta noen søk på gutten etter endt tur... Ville ha igang halsmarkering/skallmarkering på gjenstand, og som vanlig kjørte vi vår egen variant der jeg fant frem et par av heltens gamle capser og hang de opp i noen trær. Sendte så Marco uti søket fra ca 50-60m. (selvsagt uten synspåvirkning) Nå er han jo mest vant til å finkjemme på bakkenivå, så var jo litt "spent" på den samme effektiviteten når det gjaldt å løfte nesa og ta overvær... Tror minsann gutten var like glad som jeg for litt forandringer i hverdagen, der han satte i vei i ei turbofart uti søket... Fikk kjapt teften av den første capsen, og satte seg ned og halsmarkerte av hjertens lyst. Det er gutten sin det, som aldri svikter! :) Belønningen var å få leke med capsen... Noe som kanskje straffet seg litt i neste omgang, for da greide han hoppe opp på treet og rive ned capsen...caps kjapt i kjeften og veeeeldig lykkelig hund.. Bytta så i kong da han kom og avleverte...(fordi han avleverte..)

Neste omgang fikk jeg gjemt capsen noe høyere og funn og halsmarkering ble det atter en gang. Belønning med kong. Kjørte samme opplegg noen ganger til -og like stor sucsess på funnene og halsmeldingene.

Ettersom Marco er veldig glad i gjenstander og lek, og elsker å bruke nesa er det jo bare en fryd å holde på med søksøvelser; og ikke er han særlig vanskelig å få til å gi halsmelding heller. (Herregud, han er jo den sanne mester til å halse...)

Det jeg imidlertid ikke visst var at det var båndtvang pga all snøen og viltet, så hadde han litt løs da vi kjørte innover marka...og etterhvert møtte vi på en skiløper rundt en sving. Marco hadde en veldig fin adferd og brydde seg heldigvis ikke nevneverdig der han løp litt foran meg. Litt nysgjerrig men hørte på meg da jeg bad han stoppe. Kom i prat med damen damen som jo heldigvis var av det blide og hundevennlige slaget----og samtidig ikke fikk fullrost hvilken fiiin hund... (Når sant skal sies får vi veldig mange fine ord om gutten-det har nesten blitt sånn at det er nesten "obligatorisk" hver gang man møter på fremmede. Og svært hyggelig er det å kunne fronte rasen på en sånn måte!:) Presiserer jo alltid at "det her er gode, gamle brukslinjer og ikke utstillingslinjer..."(gudforby!) At han har har vel så mye i topplokket/bruksegenskaper i seg som han er fin å se på... Det er jo tross alt det viktigste...:) Ikke sant?Hm...sa jeg eksemplarisk...?? Virkelig? Vel, leken som han er tok det ikke lange tiden før jeg leste det noe velkjente blikket hans, som denne gangen nærmest sa: "Næmmen, sååååå fiiiiine staver du har....vi skal ikke tilfedligvis leke???"......og i det damen høflig sa adjø og fortsatte videre på sin ferd var det en som ..ehh..travet i vei etter og forsøkte smånappe i stavene for å få igang leken.... *blush* (Ok, i en mentaltest er det vel høyst lovlig å leke med figgen) Oiii...var jo bare å rope han inn med mydig stemme, og for-sikkerhetsskyld (den alltid sikre vinneren): "Finne far!"......(som hadde gått i forveien forlengs der vi stod og skravlet) Da var det en som kom som et skudd!Bilde tatt på Hovden i mars i fjor...sukk!

Huskyene? Vel, vi driver denne helga å teste ut hvordan de fikser å være uten sine 10 km om dagen med trekk...Reiser bort om litt og skal ha venner til å kikke til de og kan jo ikke akkurat forlange at de kjører ei mil med de hver dag når de tross alt så snilt stiller opp... Ask og Ulva ser ut til å fikse det bra, stille og rolige som de er i hundegården.. Den som fikser det dårligst ser nok imidlertid ut til å være helten, som savner sine turer dypt og inderlig...og nærmer seg vel egentlig status smågretten... Puhhh!

Alt som står i hodet på han ft er nok mer i denne retningen.... (Musikken må høres, og legg så på vidder og hundespann og the freedom of life, eller noe sånt...!) *mor i huset som har gjort et dybdedykk i heltens cd-samling...*

....Og siden jeg er så klar for våren(!) har jeg gått til anskaffelse av nye fjellski : Atomic Mountain Fjellski, og ditto nye Alpina skisko, staver samt "Stormberg" jakke+skibukse...(total ca kr 4000 usj!! )*Og kryss i taket for at jeg ikke kjøpte sort jakke denne gangen,(for jeg har jo bare ca 70 sorte jakker i skapet) men faktisk cerise-rød....helt unikt!