Våren banker på...

Man skulle ikke tro at Ulva snart runder 11 år. Sjelden har jeg sett makan til aktiv og ivrig jente, og bånn ærlig så ser jeg heldigvs heller ingen særlig forskjell på formen hennes fra hennes yngre dager..Og like søt det er hun, godjenta mi!

Vi skriver begnnelsen av mars. Våren banker på døra...sola stikker frem og varmer deilig på nesetippen mens tempen tipper gjenkallelige 10+ for så å skape varmerekord så langt dette året...takrenner drypper lystig og snøen er iferd med å forvinne for godt rundt hushjørnet.. Tja, hva er vel bedre da enn å i vane tro stikke av til fjells for å gjenskape... akkurat...vinterfølelsen?! (Men når det er sagt er nok våren akkurat den årtida jeg liker best...!) And so it was ... Med bil nedlesset med et tonn equipment for å tilfredsstille ymse utendørs- og innendørs-behov gikk ferden gikk ikke heller uventet til Vinje, og hundenes paradis på denne jord. Ingen tvil om at våre besøk her er en sikker vinner skal en tro hundenes ivrige bjeff (les :øredøvende med en viss Blackie i ledelsen..) i det vi svinger inn til hasciendaen hvor Casa del Traume fremdeles står i all din prakt siden forrige besøk så altfor lenge siden.I det vi gjøre vår entré levnes vel heller ingen tvil om at det har blitt noen mndr (les ca et halvt år) siden sist.. En finfin overraskelse i form av et kjøleskap som har bestemt seg for at ensomheten ble for stor og kjøleskapdøden tydeligvis var eneste utvei (med ditto deilige lukt) var neppe højdaren da vi stakk nesa inn forbi døra. Bevæpnet med bøtte og klut og en forrykende oppfyring i ovnen ble allikevel kvelden reddet og dagene klare for å gripes an med The Art of Simple Living,(..minus mobilt bredbånd...akk!) hundekjøring, snørekjøring på ski, oppover-,bortover- og nedoverski samt luffeturer rundt verdens fineste sandstrand...Really!

Heller ikke alle kan vel skimte av å ha en ekte schäfergutt i spannet som kjører på for full rock´n roll og som tidvis blir utvist fra det gode selskap dersom fristelsen for å rive i båndet skulle bli for stor.;) (Og kanskje den eneste hunden som nok hadde vurdert trekke spannet sitt etter tenna over Hardangervidda...) Det er noe der med jakt/gjeterinstinket som bare går totalt overboard når de andre løper foran, men i tospann går det så det suser...:o)

Og ja.. jeg har savnet blogginga..en koselig ting i grunn som før gav rom for avslapning og null stress..samt inspirasjon fra andre kjekke jenter med samme hobby.. Hvorfor det skulle være så vanskelig å følge dette opp, er jummen ikke lett å svare på..kanskje noe av grunnen var at en bevegde seg innpå andre -og særdeles tidskonsumerende- medier (les:FB...) *plystre*

Til å få tårer i øynene av...