Speechless in Chicago

For det er er nemlig ikke bare fjell, fjord, friluftsliv og hund som står i hodet på blogginnehaver... Storbyliv og reise er nemlig heller ikke å forakte - og nok temmelig så fjernt fra den hverdagen jeg profilerer her inne på bloggen.. Jeg legger vel ikke skjul på at de aller fleste ferier har en tendens til å bli en kombinasjon av hund og ferie - hvilket jo også er noe vi trives med..! Men iblandt er det kanskje også på tide å lufte vingene..man trenger kortsagt påfyll og variasjon. Sånn er det bare.. :-)
USA er og vil alltid være et av mine favoritt-ferieland. Man kan si hva man vil: her ER alt fra storslagen natur til den mest fantastiske storbyjungel.. Og USA HAR virkelig ALT å by på - det kan man ikke fornekte..om man vil eller ikke... Når man i tillegg har søte, koselige og morsomme mennesker en kjenner der borte og som en heller ikke ser for ofte, er jo heller ikke valget så veldig vanskelig. Man kombinerer kort sagt ferie og besøk...!
Med sine ca 9 millioner innbyggere, et mangfold av kulturell, arkitektorisk og historisk "showcase" er Chicago også en playground for det meste - og spør du far i huset var det ikke vanskelig å finne enda mer playground langs Michigan Avenues og the Magnificent Miles utallige butikker..(Jeg sier bare "Welcome to the jungle"!)
Trump Tower i midten
Jungel-life startet vel allerede på bussen vår inntil Chicago..og ble vel ikke mindre ettertrykkelig ettersom vi nærmet oss Freeport og div byer i umiddelbar nærhet til byen.. Kan vel trygt konstatere at det var mye "blanda drops" på bussen inn dit.:-) (...Som Helten kjapt oppsummerte: her manglet det i grunnen bare en person med pil og bue...det fullkomne "Gjøkeredet"..) Lenge var det vel en røslig og godt voksen kar, med en enda større pute under armen, som fikk hovedfokus i bussen. Kanskje ikke så rart da han snorka konstant og høylytt HELE veien fra Minneapolis til Chicago.. og overdøvet det meste.. Selv bussjåførens mang en spede, og enda mer fånyttes forsøk på å bekjentgjøre navnet på ankommende "stasjon" pr mikrofon.. Og ikke minst den laaange, og nøye innøvde menyen på nærmeste Truck-stop...);-)*gjesp*John Hancock v. Water Tower
Et ukjent antall BIG MAMAS som etterhvert entret bussen var definitivt heller ikke lettest å ignorere...Spesielt en av disse med en aldri så liten standup-komiker (eller tre) i magen...som umiddelbart ble commando in chief onboard.. Snorke-mannen hadde fått hard konkurranse - man kunne kort sagt høre henne over hele "prestegjeldet"...og enda lengre. Prisgitt bussing inntil jobben i Chicago hver helg - til "glede og begeistring" for de stakkars skjebnene ombord... overgitt til å høre det samme showet hver helg...
Ettersom klokka nærmet seg 19.30 nærmet vi oss sakte (ehh..eller foooort..amerikanerne kjører som griser!!.)men (u)sikkert vår destinasjon.. Med et ukjent antall skyskrapere stikkende opp av horisonten og solnedgangen i det fjerne, det første IKEA og Hooters vel forsert, og med et enda større antall fly (og biler) fra O`Hare sirklende rundt oss..
Buckingham Fountain med Sears/Willis Tower i bakgrunnnen. Akkurat her starter også ROUTE 66...(Så i realiteten har vi både gått og kjørt deler av the historic route 66..)

Etter ankomst busstasjonen var det en rask spin-off i taxien til hotellet...(Heller ikke ulikt kjøringen til min venninnes 70 år gamle far da han henta oss på flyplassen i Minneapolis.. mens en noe bekymra blogginnehaver ganske så "scared shitless" bare kunne konstatere: "Hjeeeelp, min første dag på amerikansk jord, og vi kommer til å døøøøø i en trafikkulykke.....!!" (Med en søtt, sovende og intetanende helt i baksetet...so to speak...) I USA eksisterer vel knapt noe som heter avstand til kjøretøyet foran en..her gjelder det å henge seg på kroken, og utnytte minst mulig luftmotstand i bakenden på bilen foran..(Selvsagt; bensin er jo "sooo expensive " i USA...Well, try 13 kr litern da, sier nå jeg.....) Sears Tower
Hotellet var vel den største overraskelsen. Hadde booket via nett og for å få ned prisen visste vi i grunn ikke hvilket hotell vi fikk, bare ca hvilken standard...(Og 4 stjerners fikk vi - med "et room with a view.."!) Og sånt kan jo alltids være kjekt å vite. Ergo til samme pris som "the neat and clean hotel"(som det stod i annonsen) med "de søte jentene sirklende utforbi døra " og med blodflekker på dusjforhenget (etter noe som garantert sikkert var et mord begått der inne på badet..*Bank i bordet!*) i erindring fra Chicago-turen vår noen år tidligere...

Vi var vel ellers innom det meste...til topps i Sears Tower med sine 103 etasjer og "the ledge" (glassbalkong med utsikt de samme 103..rett ned..) John Hancock med sine 93 etg og utsikt over Lake Michigan og hele Chicago..og visstnok 4 stater "on a clear day"--. Restauranter som "The Cheesecakefactory", "USAs beste innbakte pizza" på Giardonos og Ginos East,(liker det enkelt og greitt vi..) et ukjent antall større og kjente museums, Michigan Avenue med Macys og enda fler designer stores, Hardrock Cafè (uungåelig da den strategisk nok lå plassert et steinkast fra hotellet) osv osv.. Det ble MYE gåing rundt i byen ..(..men der er jo vi ganske så harde, he he) Allikevel kunne en utvilsomt vært her ei uke til... Men den uka ble brukt til å besøke venner og "familie". Chicago er tross i dens størrelse en fantastisk fin by, der den ligger plassert ved Lake Michigans strender...og med Chicago River rennende rett gjennom downtown...
Hard Rock Café

En udiskutabel erkjennelse er at jeg om mulig følte meg som verdens verste hundeeier da vi svingte innom pensjonatet der hundene skulle tilbringe sine to uker på koloniferie...

-----

Samtalen laaaaangt etter normal leggetid natta før avreise, og en hønemor med altfor klare og tunge erindringer om brune og store hundeøyne...:

--*Banke, banke, vekke, vekke... *--"Duh, vennen min...Eh, vi skulle ikke bare gitt bort billettene våre, gitt f... i og reise og kjørt og henta hundene i morra...?!"

---*Helten våkner med et rykk*--- "Ja, nei..syns du det? Ja, det kan vi vel kanskje vurdere... Var i grunnen inne på samme tanke..."

(En tanke som slår meg: Jaggu bra vi allikevel ikke har FOR stor påvirkning på hverandre...!)

På besøk hos Cheryl m. familie, som bor fantastisk fint til ved Diamond Lake/Green Lake, Minnesota (Rally-kjøreren til høyre...)
Ny hundebil....Til å være ca under middels bilinteressert gikk allikevel øynene i kryss av å kikke på alle de rå bilene til amerikanerne... Skulle gjerne hatt en sånn en!!!!
Lindas (my newfound shoppingfriend!!)hus like utenfor bydelen Edina midt i Minneapolis. Her var det litt å plukke og velge i av hus i nabolaget, må sies... Vel og merke om en har en 5-6-10 mill..
Mine amerikanske "foreldre"... Dad, den storkjefta, morsomme og ihuga football- og basketentusiast han er (her sees ALLE kampene på TV..HVER dag....Men som nylig pensjonert trener er vel det obligatorisk...!)... Og my sweetest mom... Elvis fan numbero ono... Tenk å ha et eget Elvis-rom....
My american family! Dad ser litt "søkkforfær" ut.. Ganske så ulikt han da...

Og hundenes reaksjon da vi hentet de ? Ask; veldig gladgutt.. Ulva og Marco : SKAMfornærmet..!! *se bildet* (Og det var vel stort sett også samme respons vår gamle, gode Caro også hadde i sin tid, de få gangene han var dømt til å sone ei uke eller to på pensjonat....) Heldigvis: en dag etter var alt i normalt gjenge, og Marco, Ulva og Ask har nå fått sine turer, feltsøk og spor...og alt er såre vel i heimen! Jaggu er det godt å være tilbake til normalen også!

Og ja..forresten..speechless...da aircondition i fly og særdeles mye skravling alltid er en sikker vinner. Legg så på et aldri så lite virus på tilbakereisen (samt enormt lite søvn sånn all in all..)og vi har TO sikre vinnere: en far og ei mor i heimen som kvekker forgjeves som to kråker...

Bye, bye Macys, Vanity, PotteryBarn, Crate and Barrels, Maurices, The Buckle, Shields, Old Navy, Watertower Plaza..osv osv. No more shopping-spree...