Ny beboer i hundegården:)

Marco og Ulva er blitt velsignet med "søsken". For snart tre uker siden flyttet det nemlig inn en staut og velpelset Alaska Husky-gutt i det ene hundehuset. Ett år gammel, og lyder (ikke) navnet Troll. (Derfor en liten diskusjon hvorvidt det blir en ny dåp hvor navnebytte foretas...) Han har hele sitt unge liv bodd sammen med 15 andre AH som ble brukt til aktiv hundekjøring - men kennelen ble avviklet og hele gjengen ble av den grunn omplassert. Må vel si at de første døgnene her hjemme bar preg av MYE stress for den unge mannen pga omplasseringen...og uling som reneste ulven hver morgen presis på slaget åtte.;) (=Fóringstid) Skal vi leke???

I tillegg er han nok ikke utpreget sosial... (Sånn ca like sky som ulvene på Langedrag, vil jeg muligens tro...) Noe som enten kan skyldes linjene/avl eller rett og slett det faktum at han kanskje ikke har blitt mest preget på mennesker i valpekassa/tidlig oppvekst.

Nå er jo enkelte AH og SH tilbøyelige til å være en smule tilbaketrukne da dette jo er såkalte urhunder, MEN det er ikke ønskelig at de innenfor avl er så sky. Og egentlig var det vel ikke direkte ønskelig fra vår side heller at han skulle være nettopp det. Jeg hadde aldri feks ville hatt en schæfer eller annen rase med de 'egenskapene'....(Men så sitter også forsvaret i AH/SH veldig, veldig langt inne. Det kan jo noen ganger være en smal linje mellom frykt/aggresjon i hunder generelt)

Første forsiktige møte..

Men til det positive: det går fremover. Han har fremfor alt et svært klart og tydelig språk og er lett å lese - selv om han ei stund her viste SAMTLIGE av alle de dempende signalene Turid Rugås skriver om i sin bok "Dempende Signaler"... Pelsen både lukter og ser adskilllig freshere ut - noe den nok ikke kan påstås gjorde her tidligere pga all stresset ved omplasseringa. Ikke minst SER han adskillig mer avlsappet og rolig ut, og tar nå smått om senn kontakt.

Fra å veksle på å dingle bak far i lina/rase som en rakett i ring rundt oss har han nå forflyttet seg til oppløpssia og strutter av selvtillit i selen sin der han får lov å gjøre presis det han er avlet på: trekk!

Tjo hei!

Ser nok litt tøffere ut enn hva man egentlig er...:)

En annen ting er at han faktisk også lærer mye av å være sammen med Marco og Ulva. Hunder er utrolige sånn. Han tør mer opp, og forhåpentligvis lærer han seg til å bli et tøffere individ. Slik ser det iallefall ut! Han har nok ikke vært med på så altfor mye i sitt korte liv, og tror nok aldri han har møtt større utfordringer enn de han har hatt de siste ukene. Og Marco da? Undertegnede var vel mer enn spent på hvordan akkurat Marco ville takle en ny broder i familien. Men som den herlige, fine og trygge hunden han er så har jo dette gått over all forventning! Fordi Troll er så enkel å lese han også. Han kjører ikke på med kamplekene sine- istedenfor har de hatt noen artige jaktleker uti hagen her der de har fått lov å more seg som hunder bør få lov til! (Umulig å få avbildet de-det gikk så fort unna!)Moro å se hvor glade og fornøyde de er - spesielt Troll da som knapt nok har lekt siden valpekassa! Med Ulva funker det selvsagt utrolig bra - og han har tydeligvis blitt veldig glad i henne. Så sånn sett har han tilpasset seg flokken veldig bra! Og motsatt også selvsagt! (Hey, han har jo havnet hos selveste FAMILIEN KOS, så det her bør jo gå bra:)Sjekk cowboyen i bakgrunnen...fnis:)

Helten da? Kan vel si han har hintet vel og leeeeenge om å utvide spannet sitt - og da var det vel på tide å gjøre noe med saken. Den andre halvdelen her kunne jo feks blitt gal av mindre masing... Videre antok jeg vel det kunne bli visse innskrenkninger på mitt og Marcos (trenings)forhold om han utelukkende skulle kjøre han i spann hele vinteren! ;) Og det vil vi jo ikke ha noe av!Ulva prater og "sjårrer" så det står etter...

Så i går foregikk debuten på barmarks-kjøring. En "mørk og stormfull aften" var det en stolt og ivrig mann som selte opp spannet sitt -og avsted bar det med sykkelen på slep. Med sikkert verdens tøffeste spann bestående av en Alaska Husky, en Siberian Husky,og en Schäfer (som jo iallefall trekker for to!)

Bare for å konstatere at man ikke var alene om den saken...

...Oppe i marka møtte han nemlig sin "overmann "med hele ti stk siberian huskies i spannet ...he he:))) (Sikkert et tegn fra oven om at han burde få fler...iflg Helten)

Uansett: debuten på barmarkskjøring gikk veldig bra! Troll hang i lina og hjalp til så godt han kunne- og i løpet av vinteren får vi nok garantert se mer av Speedy Gonzales in action. I følge stamtavla har han mye bra å slektes på - og som navnet tilsier så ser jeg amerikanske navn (fra Alaska) på hundene tre ledd bakover i stamtavla hans. Blir jo spennende å se! Så nå kan vinteren bare komme. Jeg er dessuten dritlei regn og mørke!!!

SPORHUNDEN SLÅR TIL IGJEN: Selvsagt er ikke SELVESTE vidunderbarnet blitt glemt mitt oppi "familieforøkelsen"... Marco har vært og gått spor en av disse våte, mørke dagene. Der også mørket i tillegg kom på (og man måtte ta frem hodelykta=mørkespor) og hvor snøen hadde dekt pinnene innen sporet fikk lagt seg, snuste Marco seg frem til ti stk sporpinner. Det ble med andre ord full fangst: ti av ti mulige. ;) Han e sååååå flink, den gutten!WITH SPECIAL THANKS TO: For å avlutte dette megainnlegget: Jeg har lenge lovet dyrt og hellig at jeg skulle gjøre ære på de to Heltene som på slutten av sommeren her la (etterlengtet) nytt og fint gulv i stua! Her kan jeg presentere de to kjekke håndverkerne:Udo Birkenschneider og Toro Pesch. Begge kommer fra den lille byen Anton Bergolius i Polen, hvor de begge tidligere-som de fleste andre polske håndverkere her tillands- har bak seg en lang karriere som lærere.

Faktisk hadde han ene Helten med seg sin egen lille valp: rottweileren Roxy. Som forøvrig må sies å være en "lugn" liten sak i forhold til diverse schæfervalper som har vokst opp i denne residensen...:) Det var vel egentlig aldri så mye som aktuelt å engang vurdere ordet "besøk" med et villdyr av en schäferulve-valp som utelukkende kun hang i foten og bare ville kampe og leke med alt og alle han så den gangen....