A little bit of everything....

Dagens: Nytter tydeligvis ikke alltid å bare ha fjærprakten i behold...:

Fra hundefronten: Snøen laver fortsatt ned, og det har kommet over 40 cm bare på et døgn. Det påstås at det er over 20 år siden dette sist skjedde-og alle illusjoner i klimadebattens hete om at vintern for alltid er gått tapt avblåses herved for en stakket stund......Til stor glede for ikke minst : våre firbeinte!
Selvsagt har vi kommet oss ut og kost oss - og i grunnen mest det siste. Så veldig struktur på treninga ble det visst ikke, mest lek i form av søk og litt lydighet. "Eksplosiv Innsitt" (...he he) trent mot vegg, og Marco kommer som ei kule: inn på min høyre side, bak og setter seg på venstre. Til å begynne med ville han helst sitte litt bak til venstre for meg(!)-ellers så går han jo alltid rundt. Mente tydeligvis at det ble for trangt for store ham å trenge seg mellom veggen og meg, men det kom seg. Klikk, klikk! Det er jo ikke hunden som er treg til å fatte, heller meg som ikke greier bringe det videre!Så ble det de vanlige sitt, dekk, bliiiiii, utav synsfelt osv. Og det kommer seg. 1.5 minutt utav synsfeltet - hvor skal det hele ende?! :)
Men dekken er ganske så treeeeg om jeg ikke belønner med noe bedre saker enn en stakkars tørr godbit...hmmm. Kongen på plass, og PANG! (Men litt mye motor. Ulva begynner å bli mer vant med Marcos til tider intensive lek; og de har nå stor glede av hverandre. :) Her "drepeleken"; en sann vinner! Hun henger fast i "strupen" på han, og han gaper over hele nakken hennes. Tilliten i orden der, ja!

Søksøvelser fikk vi så vidt trent på. Det hadde seg slik at mor travet i vei til midjen i snø, ganske så mange meter for å gjemme vekk et par pinner - som deretter altså ble gravd nedi en svær snøhaug. Nå hadde jeg tatt Ulva med, og leken som Marco er, regnet jeg (atter engang) med at jeg slapp koble han umiddelbart sånn at han og frøkna kunne buse litt rundt før jeg sendte ham ut. Dengang ei! Tror du ikke den lille rakkern ante ugler i mosen, til tross for at han umulig kunne ha sett meg legge det ut (og mørkt var det også) -og valgte sporet fremfor lek med søstra? Dermed fløy han som en rakett avgårde - strake vegen til snøhaugen- nedi der bak noen trær... Grave, grave,grave - og julekvelden!!! Ja, ja...det går ikke alltid som en planlegger. Men burde gå som en fin markering iallefall - plukker det opp og mor røsker til seg pinnen når han kjeeeempestolt kommer flygende med den. Det er utvilsomt en gøy lek for han, dette...

Smart som jeg naturligvis er (ehemmm..?!) hadde jeg gjemt no "skjit" jeg fant i kjellern i snøhaugen utforbi huset vårt flere timer tidligere på dagen. "Det kan få lov til å ligge der, tenkte jeg". Og det ble vel liggende der i anslagsvis 8 timer. Hadde oss en liten kveldslufting, slapp ham, lot ham få lov til å søke opp. Med iver og innsatsvilje gikk unge Turbo rett på, og måtte byttes i kong for å få til en fin avlevering. Såpass stas var skjerfet som skulle prekiveres på sottippen... Hunder er hunder, de..... :) (Og de syns vel vi er noen ordentlig snålinger de også..!) Gullegode gutten min, syns han er kjempeflink jeg - søkslysten og arbeidslysten er helt upåklagelig iallefall!