Dette hadde jeg ventet på leeenge! Torsdag forrige uke var det duket for konsert med selveste Whitesnake! Et band som jeg mer eller mindre vokste opp med på det glade 80-tall og som jeg alltid har vært stor fan av. Det er vel ikke å stikke under en stol at jeg vil påstå at mye av den beste musikken ble laget allerede den gang. Det var alltid en fryd å stikke ned i platesjappa hver fredag etter skoletid for å sjekke om det var no mer en kunne utvide samlinga med. Det var tider det.....Permanent i håret (som av den grunn aldri ble riiiiktig langt nok pga "permen" som hadde en stygg tendens til at håret krympet en smule etter endt prosedyre) naglbelte, slitte jeans og musikken som aldri kunne bli høy nok...selv ikke på kassett-spillern(!) i bilen, hehe...
...Også ikke minst tror jeg de fleste kandidtatene rundt meg inne på Sentrum Scene også hadde sine glansdager rundt de tider; gutter og jenter i sin beste alder med eller uten gråstenk i håret… Ready to Rock!
Forventningene var skyhøye da vi stod i kø inn til Sentrum scene. Såpass høye at jeg i grunnen var redd for å bli skuffa…ville jo være typisk meg det…Meeen det var det nok INGEN grunn til.
Det har gått noen år siden siste konsert vi var på (nærmere sagt Iron Maiden i -03)– dog har jeg aldri vært heldig nok til å få med meg selveste Whitesnake. Som nordboer i fra Tromsø måtte en i de dager bare pent avfinne seg med at det var til Drammenshallen alle de store gruppene dro – noe heldiggrisen av min mann har dratt stor nytte av opp gjennom tidene som ivrig, langhåra knuffer up stage…OG den eminente evnen til å alltid greie få seg en back-stage pass. Humm! Sjalu jeg?! Neida, jeg skulle så visst ikke hatt så veldig mye i mot å få hilst på Coverdale og co....selv ikke den dag i dag, he he.
Og FOR en kveld dette ble!!! I det lyset ble dimmet, spoten ble rettet mot Coverdale og co som trådte inn på scenen mens gitarriffene og bassen dundret gjennom kroppen…var konserten i gang med et PANG med låta "Best Years" fra siste album. David Coverdal leverte 1000% all the way og har fortsatt en stemmeprakt det står solid respekt av – Jeg er overbevist om at han fortsatt er i en ypperste-klasse for seg i lag med bl.a Ronnie James Dio. Selv om bandet ikke er intakt slik det var den gang i mine ”hay-days” så var det definitivt et band som leverte vel så godt - om ikke enda bedre!
Doug Aldrich og Reb Beach tro til med gitarsoloer så ståpelsen formelig stod nedover ryggen, og trommis Chris Frazier løftet også taket himmelhøyt da han slapp til med en durabelig trommesolo. Allsangfaktoren underveis var også definitivt total. Ikke minst relativt godt representert med undertegnede…*rødme*..som til tider tok fullstendig av og som atter var 20 år igjen!! Taket løftet seg om mulig enda mer under "Here I go Again" og publikumsvolumet var definitivt ikke mye lavere under "Ain't no love in the heart of the city". Låter som vekker minner til liv og hvorpå tiden totalt hviskes ut….
OG hvorfor i all verden skal man sitte under en rockekonsert av de store – det er beint sagt ikke mulig,det!!! …Allikevel har jeg sjelden blitt såå svett av å sitte/hoppe under en konsert….for ikke å snakke om hes! Jeg gliste hele veien til "BURN"! Men neste gang skal jeg ut på gulvet å rocke - you bet'cha!
Nei, rocken har ingen aldersgrense i alle fall – minnene om en festaften av de svært, svært sjeldne vil være der for alltid. Det er noe spesielt med sånne konserter; når man står og rocker og synger i lag med folk en knapt nok kjenner...Klapper hverandre på skuldra mens en ljomer og gliser fra øre til øre…
..Og som noen så vel uttalte det: ”Etter Whitesnake-konserten kan jeg dø som en lykkelig mann”…hehe!
Jeg tror ennå ikke det er sant at jeg har vært så heldig å få oppleve et band som har skrevet seg så totalt inn i musikkhistorien—som presterer og leverer såpass stort (..også nytt materiale) den dag i dag- at de igjen kan hevde seg på rocke-tronen! I en verden der mye av musikken er basert på gamle coverlåter i ny drakt er det ingenting som slår gode, gamle rockere!
….og som Coverdale avlsuttet konserten med: Be happy..don’t let anyone let you down….! For en mann! Jeg bøyer meg i respekt..........
Til sist; litt mimring fra You Tube: Whitesnake
Og et lite utvalg av mine egne favoritter. Her fra den helt MAGISKE DVD'en fra Hammersmith stadion, London - garantert intet mindre stemning på Sentrum Scene!!
*Cryin' In The Rain I og part II fra DVD
*Burn
*Is This Love (from the old days..)
*Gjør oppmerksom på at alle bilder er lastet ned fra Internett - desverre er det ikke Whitesnake som står i bakgården min..! * (Pictures downloaded from Internet.)
12 juni 2008. Sentrum Scene
Publikum: Stappfullt!
Låter som ble spilt::
- Best Years
- Fool for your lovin
- Can you hear the wind blow
- All I want All I need
- Love ain’t no stranger
- Lay down your love
- Deeper the love
- Is this love
- A fool in love
- Ain’t gonna cry
- Ain't no Love
- Give me all Your love
- Here I go again
- Still of the night
- Burn
David Coverdale - vokal
Dough Aldrich- gitar
Reb Beach – gitar
Uriah Duffy – bass
Chris Frazier. – trommer
Timothy Drury – keyboard
"Still Of The Night" : Whitesnake, 1987
No comments:
Post a Comment