Dagens tur gikk til sjøkanten - labbet i vei rundt ei vakker øy utforbi her. Tenkte jeg måtte legge ut noen bilder av gullklumpen. Han vokser stadig: herunder 7 mndr. Er nå vel 63 cm og veier 33 kg. Fargene hans har forandret seg mye siden 3-4 mndrs alderen;og han er i ferd med å vokse seg til en utrolig flott,mørk og vakker hund....(Selv om han også var en spesielt fin valpis!) En godt pelset bundle of joy, so to speak!
På sporet sammens med far! Her er det ingen som behøver å "sparkes" uti sporet iallefall, for her går det unna! :-) Mangler hverken på interesse eller innsatsvilje. "Forsterker" behøvs ikke i større grad, når selve forsterkeren ganske enkelt er omtrent bare det å få lov til å gå sporet i seg selv - akkurat som hos Caro. :-) Så her ulmer det av drifter iallefall. Føler omtrent at jeg må løpe etter han; begynner bli en sterk liten kar! Syns han er veldig flink til å være så liten; han plukker opp pinner (og hva ellers vi måtte finne på å legge i sporruta) så det står etter. Tror han kan bli like flink som "storebror"...det hadde jeg nesten ikke trodd. Må innrømme jeg ble veldig rørt da jeg noterte meg at han hadde sånn voldsom interesse for spor/feltsøk....allerede som 3 mndr gammel valp. Det var jo nettopp det vi ble så fascinert av når det gjaldt Caroen vår. Han var temmelig unik der, og utmerket seg tidlig selv om vi aldri konkurrerte med ham. Gode skussmål manglet det ikke på fra de i brukshundmiljøet som konkurrerte selv. (Han hadde forøvrig en far som ble Nordisk mester i spor)
Vi begynte gå de første sporene med Marco da han var 3-4 mndr. (Før den tid var det mest godbit-søk på plenen.. Og med matlysta på topp var det jo ingen sak! ) Den gang la vi ut pølsespor eller kong/ball i sluttsporet. Utover det passa jeg på å kaste fra meg votter etc i grøftekanten langs ruta vi gikk tur for å se om han var "våken" i det vi returnerte. Disse ble som regel alltid funnet igjen av en stolt liten valp!
Det var i grunnen ingen sak å få han til å begynne å ta pinnene når vi begynte med det. Nå har vi lagt inn noen vinkler og varierer terrenget noe; noe er jo mer avansert å gå på enn annet. Når den tid kommer går han vel asfaltspor han også, som Caro gjorde den gang. Jeg må innrømme at jeg er veldig stolt av småen, altså. Men med de linjene/stamtavla han har så har han jo mye å slektes på! (Skydshundlinjer/spor/søk/IPO)
Ser han vel knapt nok herunder på bildet i den mørke skogen; men er her i ferd med å ta opp sporpinnen...:
Nye, fiiiine tenner har jeg også fått!
Se så nydelige farger jeg har fått! Mon tro om han har fått litt av fargene til farfar Task..?!
På sporet sammens med far! Her er det ingen som behøver å "sparkes" uti sporet iallefall, for her går det unna! :-) Mangler hverken på interesse eller innsatsvilje. "Forsterker" behøvs ikke i større grad, når selve forsterkeren ganske enkelt er omtrent bare det å få lov til å gå sporet i seg selv - akkurat som hos Caro. :-) Så her ulmer det av drifter iallefall. Føler omtrent at jeg må løpe etter han; begynner bli en sterk liten kar! Syns han er veldig flink til å være så liten; han plukker opp pinner (og hva ellers vi måtte finne på å legge i sporruta) så det står etter. Tror han kan bli like flink som "storebror"...det hadde jeg nesten ikke trodd. Må innrømme jeg ble veldig rørt da jeg noterte meg at han hadde sånn voldsom interesse for spor/feltsøk....allerede som 3 mndr gammel valp. Det var jo nettopp det vi ble så fascinert av når det gjaldt Caroen vår. Han var temmelig unik der, og utmerket seg tidlig selv om vi aldri konkurrerte med ham. Gode skussmål manglet det ikke på fra de i brukshundmiljøet som konkurrerte selv. (Han hadde forøvrig en far som ble Nordisk mester i spor)
Vi begynte gå de første sporene med Marco da han var 3-4 mndr. (Før den tid var det mest godbit-søk på plenen.. Og med matlysta på topp var det jo ingen sak! ) Den gang la vi ut pølsespor eller kong/ball i sluttsporet. Utover det passa jeg på å kaste fra meg votter etc i grøftekanten langs ruta vi gikk tur for å se om han var "våken" i det vi returnerte. Disse ble som regel alltid funnet igjen av en stolt liten valp!
Det var i grunnen ingen sak å få han til å begynne å ta pinnene når vi begynte med det. Nå har vi lagt inn noen vinkler og varierer terrenget noe; noe er jo mer avansert å gå på enn annet. Når den tid kommer går han vel asfaltspor han også, som Caro gjorde den gang. Jeg må innrømme at jeg er veldig stolt av småen, altså. Men med de linjene/stamtavla han har så har han jo mye å slektes på! (Skydshundlinjer/spor/søk/IPO)
Ser han vel knapt nok herunder på bildet i den mørke skogen; men er her i ferd med å ta opp sporpinnen...:
Nye, fiiiine tenner har jeg også fått!
Se så nydelige farger jeg har fått! Mon tro om han har fått litt av fargene til farfar Task..?! "You're No Different" : Ozzy Osbourne, 1983
2 comments:
Klem t Marco!Du er en prins!!
*Logrer med halen* Puss på dej också, "tante Anne"!Marco
Post a Comment