God Jul!

Riktig God Jul!

Frosty (The Snowman..:) )

Ask titter inn gjennom kjellervinduet ifra hundegården i håp om en godbit eller to... Og bildet er faktisk heller ikke "photoshoppet"...Sånn går det rett og slett når tempen kryper ned til under 20 minus..og kun et lite "kikkerhull" gjør det mulig å titte ut gjennom ruta ..(eh..inn)..

Ser heller ikke rent lite "spøkelsesaktig" ut med frostrøyken liggende over sjøen.. Når det er sagt er nok ikke mest fornøyd med Canon (Ixus) sitt kompaktkamera, men måtte bare ha et lite og lett et til turbruk/ferier osv.. Det blir nok av og til litt veeeeeel "tungvindt" å dra på store fotobager...

Only the good...

Mens Helten har kidnappet samtlige hunder og med rim i barten svisjer rundt i de dype skoger med sitt unike hundespann, befinner jeg meg akkurat i kveld -strategisk nok (..i kulda..kremt)- hjemme i heimen med ny Kitchen Aid maskin.. Og regner med at innen kvelden er omme kan jeg lokke med et ukjent antall bakeverk.. (De fleste har riktignok fint lite med jul å gjøre...) Hvilket jo ser ut til å gå usedvanlig kjapt unna mens en lytter på musikk... Trikset er vel bare å kjøre musikken ENDA høyere enn nevnte kjøkkenmaskin som helt klart bråker som et uvær..

Ville bare dele denne videoen med de som måtte titte innom min ikke så veldig oppdaterte blogg. Gruppen heter Gotthard - og den mektige stemmen tilhører Steve Lee.. Vokalisten deres, som tragisk nok døde i en ulykke for et par måneder siden..
Så har altså to store musikere gått bort dette året... Ronnie James Dio og Steve Lee...trist... Men musikken lever jo som kjent for alltid, og godt er jo det...

November...

Til tross for bildene(under): Snøen har kommet. Ute er det hvitt, kaldt og vakkert, og det føles nesten som desember. THE Sesong for slede, spark og trekk samt snørekjøring på ski, er allerede kicket vel igang med alle tre hundene debuterende i løypa. Ellers syns jeg det er greitt med denne tida av året- når jakta er over- for det legger helt klart en smule begrensning på bevegelsesfriheten ute i naturen.. (Og hjelper jo ikke akkurat mer når man har en hund som syns det er moro å lete opp jegere(!) som sitter gjemt bak trær og knauser i fullt camo-utstyr og venter på elgen...):)Jeg fant - jeg fant!

Den som nok overrasket mest var Marco som med sine krefter dro for to... Og det gikk jo unna så det grein når han løper i sitt ess! Jaggu dro han ikke forbi huskyene...! Vet ikke hvem som hadde det gøyest - hundene eller oss..? (Ble jo svært fristende å spørre far om vi ikke skulle utvide spannet med et par schæfere til, he he...)
Ellers har vi kjørt en del felstsøk på "Blackie Lawless"- er litt gøy med fart i søket også (og ikke bare sporing)- og ikke ham i mot akkurat der han stormer avsted. Avleveringa går veldig fint, men det hender vel at han fillerister funnene sine og ikke greier stoppe heeelt før han er ti meter forbi meg...men så har jeg vel ikke pirket så veldig mye på de tingene så lenge han ellers kommer og avleverer på en ordentlig måte.

Ellers må innrømmes at gullgutten begynner å bli litt "bondehund" og stor i kjeften mot andre hannhunder... Nå skal vel ikke HAN klandres for det- heller jeg som ikke har vært flink nok til å ha han med inn til byen og oppsøke litt "folk og fe".. Dermed har vi også begynt å legge inn noen turer i og rundt byen der det faktisk fins hunder å se.... (Vel, det bor jo hunder her også, men det er bare så sjelden å se noen) Debuten var "finfin" den- møtte på selveste "Hundehviskeren" med syv stk løse hunder av rasene rottweiler, schæfer, gran danois...(som senere viste seg være brukshunddommer..) "Voff-voff-voff", sa mors store stolthet.... Veeel, vi skal nok få plukket vekk det der...! Inne på det området, så leser man så mangt rundtomkring på bloggene: Nå fins det jo mange slags grunner til at (hann)hunder er store i kjeften- og det er slett ikke sånn at samtlige er "redde og nervøse". Ofte(st) kan det være det direkte motsatte -og at man ikke har avlært sånne nykkere hos hunder med såvel dominans som territorial/revirforsvar osv. At schæfere (eller andre med instinktet intakt-so to speak) som er en såkalt "voktende hund" passer på hus og heim, er vel heller ikke noe bombe... Men om man ikke ønsker denne type adferden så må man avlære hunden dette eller rett og slett la den stå et annet sted der den ikke får overoppsyn med ALT (når den er ute) slik at man ender opp med å forsterke uønsket adferd. (Mao man har feilplassert hunden-og det er såvisst ikke hundens feil) Personlig syns jeg at det er helt greitt at min schæfer passer på hus og hjem -og heller ikke noe jeg kommer til å avlære han. (MEN han får heller ikke lov å stå ute og bjeffe huet av seg ute i oppkjørselen...!)
Siste båltur før snøen (Men egentlig er jo ikke det heller noen hindring på denne mørke tida av året.. Det er jo bare å utnytte lyset når man kan eller finne frem hodelykta!)

Mørketid gir også rom for å finne på andre ting- som å gå på konsert med feks Odd Nordstoga... Siden man er gift med ein gut med sine røtter frå Vinje i Telemark og i tillegg syns Odd både synger og spiller veldig bra, så passer jo det utmerket. (Ja, jeg er veldig schizofren når det kommer til musikk -og jeg liker faktisk ikke baaaare (hard)rock!)

Stålkontroll...:-)

Denne videoen er et "must-see"! Moro å se den kontrollen hundekjøreren har på sine 14 Siberian Huskies - på vei rett gjennom Gjøvik sentrum...! Må si jeg bøyer meg i støvet for den!!!!! Glem ikke å ha på lyd - musikken er jo just perfect...ha ha!! Herlig!

Så litt gavedryss - spor og skogstur...

Ulva er først ute og "modellerer" de nye, amerikanske "Buffalo halsbåndene" til henne og Ask.. (faktisk..made in Colorado - og NOT China..) Marco skulle jo selvsagt også hatt, men av erfaring har denne type halsbånd en tendens til å forsvinne i manken på han.. Han må ha de en good del bredere for at de skal synes...
Se så dame jeg er da... Strass-smykke hører visst også med, he he...

Og Marco fikk hva han liker best her i verden: ny koooong! Samt ny klikker til oss begge :-) Kjekt med en som henger rundt armleddet... I tillegg kom det visst en leveranse fra Sverige med hele FEM KILO(!) godbiter til en rimelig pæng... (Leverbiter kjøpt på Rusta som alle hundene er helt ville etter...)

Ble skogstur på oss i finværet i uka som var. Hundene forsvarlig i bånd pga all jaktaktivitetene rundt øra.. Selvsagt var det en jeger som hadde mista kontrollen på hunden som hadde vært vekke i litt for mange timer. Den fant derimot vi...nå lykkelig gjenforent med eier... (..ikke at jeg skjønner det gøye med å jakte kaniner - bortsett fra at hunden helt sikkert syns det er en moro aktivitet, da..)
Stolt kar med bred kasse..he he.. Jepp, må kjetting til på denne karen - han gneger over det meste...Mens vi venter på at sporet skal få satt seg...

Sporing med Marco - det gikk som vanlig så det suste - og som vanlig også "FULL POTT" og alle pinnene vel berget. (Han gikk forøvrig også noen flotte vinkler.) Fikk tatt to spor rett etter hverandre - og ett av de gikk gjennom en sann URskog av et terreng, og var vel ikke akkurat mest framkommelig for oss tobeinte... (Typiskt når far legger ut sporet...) Har nesten ikke gått spor i hele sommer pga all flåtten (samt ormen som mor ikke er overvettes glad i...) Og til slutt er det beste sporterrrenget MIDT i saueeldoradoet om sommern- very boring... Men nå er vi på gang igjen! OG: Hvilken arbeidsglede, konsentrasjon og intensitet Marco har når ha sporer- det er jo bare gøy å se på!! Dette er jo noe han virkelig eeeeelsker!

FELTSØK har vi også fått unnagjort noen runder med - og gutten tok helt av siden det var så lenge siden sist, stakkar. Suste ut i feltet i 390, og presis samme fart tilbake med funnene sine...og greidde ikke stoppe før han var 50 meter forbi meg mens han ristet som bare pokker på gjenstandene, he he! Det var GLAAAAD vovve... Beats å stå oppstallet på hundegård i to lange uker, vil jeg tro...!

"Aske-busk"...

Speechless in Chicago

For det er er nemlig ikke bare fjell, fjord, friluftsliv og hund som står i hodet på blogginnehaver... Storbyliv og reise er nemlig heller ikke å forakte - og nok temmelig så fjernt fra den hverdagen jeg profilerer her inne på bloggen.. Jeg legger vel ikke skjul på at de aller fleste ferier har en tendens til å bli en kombinasjon av hund og ferie - hvilket jo også er noe vi trives med..! Men iblandt er det kanskje også på tide å lufte vingene..man trenger kortsagt påfyll og variasjon. Sånn er det bare.. :-)
USA er og vil alltid være et av mine favoritt-ferieland. Man kan si hva man vil: her ER alt fra storslagen natur til den mest fantastiske storbyjungel.. Og USA HAR virkelig ALT å by på - det kan man ikke fornekte..om man vil eller ikke... Når man i tillegg har søte, koselige og morsomme mennesker en kjenner der borte og som en heller ikke ser for ofte, er jo heller ikke valget så veldig vanskelig. Man kombinerer kort sagt ferie og besøk...!
Med sine ca 9 millioner innbyggere, et mangfold av kulturell, arkitektorisk og historisk "showcase" er Chicago også en playground for det meste - og spør du far i huset var det ikke vanskelig å finne enda mer playground langs Michigan Avenues og the Magnificent Miles utallige butikker..(Jeg sier bare "Welcome to the jungle"!)
Trump Tower i midten
Jungel-life startet vel allerede på bussen vår inntil Chicago..og ble vel ikke mindre ettertrykkelig ettersom vi nærmet oss Freeport og div byer i umiddelbar nærhet til byen.. Kan vel trygt konstatere at det var mye "blanda drops" på bussen inn dit.:-) (...Som Helten kjapt oppsummerte: her manglet det i grunnen bare en person med pil og bue...det fullkomne "Gjøkeredet"..) Lenge var det vel en røslig og godt voksen kar, med en enda større pute under armen, som fikk hovedfokus i bussen. Kanskje ikke så rart da han snorka konstant og høylytt HELE veien fra Minneapolis til Chicago.. og overdøvet det meste.. Selv bussjåførens mang en spede, og enda mer fånyttes forsøk på å bekjentgjøre navnet på ankommende "stasjon" pr mikrofon.. Og ikke minst den laaange, og nøye innøvde menyen på nærmeste Truck-stop...);-)*gjesp*John Hancock v. Water Tower
Et ukjent antall BIG MAMAS som etterhvert entret bussen var definitivt heller ikke lettest å ignorere...Spesielt en av disse med en aldri så liten standup-komiker (eller tre) i magen...som umiddelbart ble commando in chief onboard.. Snorke-mannen hadde fått hard konkurranse - man kunne kort sagt høre henne over hele "prestegjeldet"...og enda lengre. Prisgitt bussing inntil jobben i Chicago hver helg - til "glede og begeistring" for de stakkars skjebnene ombord... overgitt til å høre det samme showet hver helg...
Ettersom klokka nærmet seg 19.30 nærmet vi oss sakte (ehh..eller foooort..amerikanerne kjører som griser!!.)men (u)sikkert vår destinasjon.. Med et ukjent antall skyskrapere stikkende opp av horisonten og solnedgangen i det fjerne, det første IKEA og Hooters vel forsert, og med et enda større antall fly (og biler) fra O`Hare sirklende rundt oss..
Buckingham Fountain med Sears/Willis Tower i bakgrunnnen. Akkurat her starter også ROUTE 66...(Så i realiteten har vi både gått og kjørt deler av the historic route 66..)

Etter ankomst busstasjonen var det en rask spin-off i taxien til hotellet...(Heller ikke ulikt kjøringen til min venninnes 70 år gamle far da han henta oss på flyplassen i Minneapolis.. mens en noe bekymra blogginnehaver ganske så "scared shitless" bare kunne konstatere: "Hjeeeelp, min første dag på amerikansk jord, og vi kommer til å døøøøø i en trafikkulykke.....!!" (Med en søtt, sovende og intetanende helt i baksetet...so to speak...) I USA eksisterer vel knapt noe som heter avstand til kjøretøyet foran en..her gjelder det å henge seg på kroken, og utnytte minst mulig luftmotstand i bakenden på bilen foran..(Selvsagt; bensin er jo "sooo expensive " i USA...Well, try 13 kr litern da, sier nå jeg.....) Sears Tower
Hotellet var vel den største overraskelsen. Hadde booket via nett og for å få ned prisen visste vi i grunn ikke hvilket hotell vi fikk, bare ca hvilken standard...(Og 4 stjerners fikk vi - med "et room with a view.."!) Og sånt kan jo alltids være kjekt å vite. Ergo til samme pris som "the neat and clean hotel"(som det stod i annonsen) med "de søte jentene sirklende utforbi døra " og med blodflekker på dusjforhenget (etter noe som garantert sikkert var et mord begått der inne på badet..*Bank i bordet!*) i erindring fra Chicago-turen vår noen år tidligere...

Vi var vel ellers innom det meste...til topps i Sears Tower med sine 103 etasjer og "the ledge" (glassbalkong med utsikt de samme 103..rett ned..) John Hancock med sine 93 etg og utsikt over Lake Michigan og hele Chicago..og visstnok 4 stater "on a clear day"--. Restauranter som "The Cheesecakefactory", "USAs beste innbakte pizza" på Giardonos og Ginos East,(liker det enkelt og greitt vi..) et ukjent antall større og kjente museums, Michigan Avenue med Macys og enda fler designer stores, Hardrock Cafè (uungåelig da den strategisk nok lå plassert et steinkast fra hotellet) osv osv.. Det ble MYE gåing rundt i byen ..(..men der er jo vi ganske så harde, he he) Allikevel kunne en utvilsomt vært her ei uke til... Men den uka ble brukt til å besøke venner og "familie". Chicago er tross i dens størrelse en fantastisk fin by, der den ligger plassert ved Lake Michigans strender...og med Chicago River rennende rett gjennom downtown...
Hard Rock Café

En udiskutabel erkjennelse er at jeg om mulig følte meg som verdens verste hundeeier da vi svingte innom pensjonatet der hundene skulle tilbringe sine to uker på koloniferie...

-----

Samtalen laaaaangt etter normal leggetid natta før avreise, og en hønemor med altfor klare og tunge erindringer om brune og store hundeøyne...:

--*Banke, banke, vekke, vekke... *--"Duh, vennen min...Eh, vi skulle ikke bare gitt bort billettene våre, gitt f... i og reise og kjørt og henta hundene i morra...?!"

---*Helten våkner med et rykk*--- "Ja, nei..syns du det? Ja, det kan vi vel kanskje vurdere... Var i grunnen inne på samme tanke..."

(En tanke som slår meg: Jaggu bra vi allikevel ikke har FOR stor påvirkning på hverandre...!)

På besøk hos Cheryl m. familie, som bor fantastisk fint til ved Diamond Lake/Green Lake, Minnesota (Rally-kjøreren til høyre...)
Ny hundebil....Til å være ca under middels bilinteressert gikk allikevel øynene i kryss av å kikke på alle de rå bilene til amerikanerne... Skulle gjerne hatt en sånn en!!!!
Lindas (my newfound shoppingfriend!!)hus like utenfor bydelen Edina midt i Minneapolis. Her var det litt å plukke og velge i av hus i nabolaget, må sies... Vel og merke om en har en 5-6-10 mill..
Mine amerikanske "foreldre"... Dad, den storkjefta, morsomme og ihuga football- og basketentusiast han er (her sees ALLE kampene på TV..HVER dag....Men som nylig pensjonert trener er vel det obligatorisk...!)... Og my sweetest mom... Elvis fan numbero ono... Tenk å ha et eget Elvis-rom....
My american family! Dad ser litt "søkkforfær" ut.. Ganske så ulikt han da...

Og hundenes reaksjon da vi hentet de ? Ask; veldig gladgutt.. Ulva og Marco : SKAMfornærmet..!! *se bildet* (Og det var vel stort sett også samme respons vår gamle, gode Caro også hadde i sin tid, de få gangene han var dømt til å sone ei uke eller to på pensjonat....) Heldigvis: en dag etter var alt i normalt gjenge, og Marco, Ulva og Ask har nå fått sine turer, feltsøk og spor...og alt er såre vel i heimen! Jaggu er det godt å være tilbake til normalen også!

Og ja..forresten..speechless...da aircondition i fly og særdeles mye skravling alltid er en sikker vinner. Legg så på et aldri så lite virus på tilbakereisen (samt enormt lite søvn sånn all in all..)og vi har TO sikre vinnere: en far og ei mor i heimen som kvekker forgjeves som to kråker...

Bye, bye Macys, Vanity, PotteryBarn, Crate and Barrels, Maurices, The Buckle, Shields, Old Navy, Watertower Plaza..osv osv. No more shopping-spree...