A touch of winter...

Da kan man se tilbake på en riktig herlig uke hva vær, vind og hundesport gjelder. Vinteren så også endelig ut til å gjøre sin ankomst for alvor da vi skrev desember. Vi har riktig storkost oss med klare dager, snø og 8-10 kuldegrader. Ingenting er dessuten som lyden av knitring av snø og frost under skoa . Sol og klart vær på dagtid og stjerneklare, fine fullmåne-kvelder over islagte vann nearby...
Hva mer kan en ønske seg? I det hele tatt perfekte forhold for hundetrening og lange fine skogsturer...Og ikke minst for kropp og sinn.. Man BLIR piggere når sola skinner, sånn er det bare.

Men hvor lenge var Eva i Paradis?!Not long!(Gjett tre ganger hvilket vær som regjerer utforbi nå da.?!)
En lettere overivrig mann har allerede fått hjulene i gang på både sparken og Tobogan (hundesleden). Hver eneste kveld har det vært destination skogen og skogsbilveiene. Og som de har løpt og kost seg! (Usikker på hvem som er mest ivrig - guttungen på to bein og i hockeystil bak meiene, eller de tre firbeinte...) Er litt imponert over hvor kjapt det har gått å få de innkjørt sammen - dette til tross for løpetid på gang hos en viss frøken. (Eller om mulig en real trigger, he he..) Det har virkelig gått unna så snøfokken har stått rundt ørene. Men så er det nok litt lettere med innkjøring når man har et par individer fra før som allerede er godt komfortabel i sela. Det nye medlemmet i flokken har også vist inneha en enormt bra fysikk - som seg hør og bør hos en AH. Var inne på tanken å koble på et speedometer - må da minst være oppmot 30 km/t når de er i full drive. Og "lille frøken Tunell-syn" Ulva leder flokken an med den største presisjon...(Hun lar seg sjelden distrahere av noe som helst når hun er ute og trekker - derav navnet. Det går KUN en vei - og det er rett frem..)Siden sist har "Trolle-lusken" fått nytt navn.(!) Vi syns det var like greitt all den tid han ikke virket lystre navnet sitt. Så nå lyder han (faktisk) navnet ASK, og ser ut til å trives med det.... I korte trekk kan jeg bare konstatere at det går stadig fremover med karen - og han har sklidd utrolig fint inn i den lille flokken vår. Han er en rolig, snill og underdanig hund som ser ut til å kjenne sin plass. Ingen krangling og tull og tøv, og enn så lenge hersker den fulle harmoni. Marco "plager" han heller ikke med å stadig invitere til lek (beste-i-verden for en hund som jo har skrevet ordet LEK midt i panna...) MEN, han får jo også den lille ekstra stimuli han må ha. Så klart. :)(Bilde stjelt fra nettet - fornøyd Alaskan Husky)
Har vel ikke blitt så mye lydighetstrening på glunten. Men i dag hadde vi oss ei økt på en sørpete bane full av vann og snø. Var som vanlig en rimelig heit kar bak i buret der som MER enn antydet at han var klar for trening og moro! Kunne jo bare registrere at det nok er noe "i det", at det lønner seg at bare en person trener inn kommandoer. Tror han blir forvirret av at jeg gjør det på min måte, og Helten på en heeeelt annen. (I tillegg til at far i huset er veeeeldig glad i å kaste kong...:) Og når Marco blir over-ivrig og "matte og husse" ikke forstår, da er det jo HELT greitt å kjefte og smelle etter kongen sin....?? Sant?! :)Helten in training, utstyrt med hjelm og støttemeier....

SPOR da? Tja, vi har vel gått et par stykker siden sist. Skogssporet var ingenting å klage på det heller - det var full pott, det.:) Og det siste var vel i grunnen ikke noe planlagt spor... (Definitivt ikke!) Hadde en time i forkant registrert et par "turgåere" på skogen som relativt ufrivillig ble et aldri så lite offer.(...for min nysgjerrighet og bikkjas ivrige nese) Sånn er det når man er lat og har en hund som mer enn gjerne vil jobbe... Og polakkene.. se de hadde hatt seg en temmelig lang tur inn på skogen.. Sporet må ha vært innpå et par km langt. Og vi fant såvel fine rasteplasser (inklusive pølsepinner) og forlatte hytter man knapt ante eksisterte...

Fotografering - nei, se det glemte man visst heeeelt bort i finværet!