So This Is Christmas...

Da skriver vi faktisk julen 2008, og de fleste "heavye" høytidsdagene er vel tilbakelagte. Har kost oss masse, og spesielt siden vi fikk vårt ønske om upåklagelig vinterføre/vær innfridd.(Se innlegg under) Sol og et par minus hver eneste dag – så selvsagt har man benyttet tiden ute med hundene også.
MEN; jeg blir altså fort rastløs av å bare sitte inne og velte meg i julemat, kaker og sjokolade -til det ugjenkallelige- mens jeg febrilsk trykker på fjernkontrollen… og snev av "ADHD-tendenser" begynner fort å jage såvel i beina som i hodet... Hvilket ikke minst også gjelder min mann....

Dvs, vi prøvde vel å ta det litt med ro selve Julaften, men etterhvert var det to velpelsede med brune øyne som la seg "pædddeflat" på gulvet, med deeeet blikket:"Herregud, livet er jo bare sååå meningsløst! Mener dere virkelig at vi ikke skal på skogen i dag – bare ligge her?! Ikke noe mer?!"
Så da bar det allikevel utpå tur like før presten fikk på seg kappa, køene utenfor kirka forengangsskyld nådde uante lengder, og kirkeklokkene begynte å slå mens julen atter engang ble ringt inn... Hele skogen for oss selv,(bortsett fra én observert "hundehvisker"med sin firbeinte) sol fra skyfri himmel og to stk som raste rundt helt elleville! Knallfint var det! Og julestemning det ble det!

Joda, julen er en fin tid til å sette seg ned å ta inn over seg julebudskapet og finne freden og roen.. MEN er vi i det hele tatt så veldig mange som virkelig gjør det? Har ikke julen blitt et gedigent stress for mange, der vi febrilsk raser rundt på "the big hunt" etter julegaver, styrer og står på verre for å presentere "the ultimate" festbordet.. Og måååå vi nødvendigvis bake alle 258 sorter (tørre) kakeslag, som svært få egentlig er så stor fan av,(eller orke dytte innpå midt inni overfloden av all annen type festmat) bare for å kunne si at vi følger tradisjonene…? I tillegg skal man treffe folk man kanskje ikke har sett på veldig lenge.. (og kanskje ikke engang kommer spesielt godt overens med… Se link..!Mye rart der ute...)

Man trykker seg sammen 18 stk inn i en 3+2-seter sofa og håver innpå med enda mer julemat, mens dressen til far stadig blir strammere og strammere, og slipsknuten forsårsaker et mer eller mindre kokett, rødt fjes... Eller skyldtes det kanskje det faktum at tante Astrid liker å ha det veeeldig varmt i tillegg, og kjører på med full gass i vedovnen mens tempen såvel inni stua som under topplokket når uante høyder…..? Eller skyldes det simpelthen også det faktum at onkel Torvald endelig får benytta anledningen til å røyke all sigar han bare orker denne ene gangen i året, mens far i huset febrilsk prøver ignorere sine asmatiske tendenser... *plystre*
Uansett, håper jeg de som måtte lese bloggen også har (hatt) en riktig fin jul og koser seg, og ikke bare kjører på med forpliktelser om å rekke over alt.
Å ta vare på hverandre bør vel uansett være det mest fundamentale...!

Og hundene, de har selvsagt også blitt ivaretatt denne jula: Marco og Ulva har fått prøvd seg på trekk i disse dager. Løypene har vært perfekt preparerte, så sparke-sleden fikk virkelig kjørt seg den også. Er jo Marcos første intro, da Ulva er godt innkjørt etter noen år i sela. Litt hopp og sprett ble det jo til å begynne med, men fyyy så sterk den karen er. Er glad far i huset har snekret en egen anordning med scooter-matte(brems) ellers hadde det nok gått over stokk og stein. Han LIKTE virkelig å trekke og få utløp for den form for energi…

Ulva; ser ut som hun har fått grønne linser til jul.. Men har fremdeles sine vakre, mandelformede,brune øyne intakt, altså...

Etterpå ble det noen søksøvelser (Felt)for å få bryna topplokket til "småen", men jeg orka ikke tråkke så veldig hit og dit opp til knærne i snø, så endte vel med at han mer gikk/dvs LØP på selve sporet for å lete opp de nå så populære felstøvlene, enn å direkte gå på overvær.... Det var to sekunder det, og så var en svært blid og fornøyd gutt tilbake og "avleverte".. (Dvs fortsatt like gjeve..heh! Men går fremover med avleveringa.) Iallefall bar det rett ut for å finne objekt nr 2 (+avlevere)og så nr 3 like etterpå. Fint at han avleverer èn og èn gjenstand istedenfor å rase videre for å finne de andre gjenstandene i samme slengen. Ellers tror jeg at i hans hode er disse definert som = kong/ball (og moro selvsagt .) De små apportpinnene er han definitivt flinkere til å avlevere som han skal. Da vi kom hjem, var det rett i matfatet, og akkurat like pigg.... Hællanduttan, jeg kan jo ikke være ute med den gutten hele dagen……?!

Legger ut et par bilder her av hundene (klikk for større versjon) og "sparke-sleden" som altså er en light-variant av slede. Funker veldig fint det med 1-2 hunder. Sparken flyter altså oppå snøen med "ski" som settes på meiene (som altså er ment for spark og kjøpes i sportsforretning til den nette sum av 299,-), og hundene er festa i line i krok foran på sparken. Så hardpakka som løypene har vært nå kommer man seg faktisk realtivt kjapt langt inni marka med trekkevillig hund...!

(Og nei, nytt digitalt speilrefleks-kamera er ennå ikke i hus, men det kommer!!!!!! Tjoho! )

"So This Is Christmas" : John Lennon, 1971. Celine Dions versjon her (OK jeg er ikke den største fansen av C.D, men må vel bare erkjenne at dama har en særdeles god stemme da...)