Godt Nytt År!(Thumbs up for vinter og variabel hundetrening!)

Priceless..."Guttungen"...og hvilken stil....!

....Det er nok ikke akkurat flust mellom blogginnleggene for tiden, men vi ER aktive på hundefronten tross kulda og kalde minus ned mot 22.... Iallefall er innsatsen til min bedre halvdel ikke å forakte...det er ut ca hver kveld det med hundesleda eller sparken. Og selvsagt følger jeg mer enn villig med om anledningen byr seg... (Les: når en ikke er mest "comfy" inne foran vedovnen...) Da tar vi bare hver vår spark og kobler en og to hunder foran... Veeeldig moro for hunder og eiere! (Særlig de av oss som aldri blir riktig voksne...he he)

Tror ikke akkurat hundene lider noen nød, for å si det sånn....:)

Marco henger selvsagt i sela, han også! (..og trekker for to!)

Bilder har det derimot naturligvis ikke blitt så mye av, ettersom det blir fort mørkt om dagene på denne årstida. Men fikk iallefall lurt med meg kamera her forleden-om de ble så veeeldig mye å skryte av er vel en heeelt annen sak.... Batteriet var nok ikke på sitt mest optimale i over-23.... "Habitten" til glunten er nok også noe for seg selv - men varmedresser funker i kulda de, selv om det ser ut som man har rømt fra nærmeste sikringsanstalt......

Marka er iallefal praktfull om dagene tross bitende kulde. Og det kalde været gir som regel et upåklagelig vær - så det har vært noen helt praktfulle dager her...Trærne er jo så vakre når de nakne greinene blir kledd i snø...Og den gode følelsen det egentlig er når det knitrer under beina av snø og kulde... Man kjenner at man lever! (Spesielt når man har mista følelsen både i tærne OG i fjeset....)
Her har vi funnet vegen til skiløypene - når de er preparerte og hardpakka er det helt okei å kjøre på sia av sporet. (Og aller helst om kvelden.. da er det ingen som er ute og går på ski.. Og selv de mest ihuga skientusiatene av noen gamlinger har evakuert åstedet.) Ellers har vi brukt skogsbilveiene mye - og hvilken fart....! Herregud, det går unna...!Ask og Ulva storkoser seg på trekk... Huskyer er "enkle" sånn... (Og så fort som det gikk å få de samkjørte!:)Zoome-zoome med linsa... Vill fart ut i søket! :)

..mens den mørke velspelsede fikk et par oppsøk mellom innsatsen på trekk... Mentalt arbeid er jo et "must" når det gjelder akkurat den karen- SÅ lett slipper en ikke unna...! Ellers lager han seg fort egne "oppgaver", som bl.a iherdig vokting av territoriet sitt her hjemme...

Storme-storme...her er det noe!

Så da far i huset dro i vei og trakk en runde med ham og Ulva , hev jeg meg om og gjemte noen gjenstander ( votter og caps...) innunder snøen litt lengre inni skogen.

Hm...det gikk ikke upåaktet hen, for da Marco returnerte etter endt runde med sin herre tok han straks overvær og fanget opp ferten uti marka -og ble helt vill av iver...

Ingenting å si på søkslysta til den karen iallefall.....:) Den er absolutt tilstedeværende hos en usedvanlig årevåken kar .. Såpass tilstedeværende at han ved en anledning stakk av uti søket på EGET initiativ mens jeg ikke var HELT obs... Hmm, vel...ble til at vi gjorde flere runder med oppsøk;)

Det beste er jo at han kan brukes til ALT: spor, lydighet, feltsøk, trekk og u name it. Det er bare kreativiteten vår som måtte sette en stopper for det... Kan vel ikke få fullrost den karen nok - vår oppgave blir såklart å faktisk kunne gi han utfordringer nok. Er bare ikke så sikker på at jeg alltid er flink nok til det...... På den måten er huskyer "enklere"-de er storveis fornøyde bare de kommer seg ut pg får trekt...Nei, ikke tro at JEG gir opp!
Ulv - helt klart ULV!....og "Finders -keepers": MIN kong!

Tror kaaanskje jeg skulle beholde Herr Kong litt ekstra... (Egen JEG??) WHAT?? Vil dere ikke leke lengre - nå som vi hadde det så morsomt?? (..sjekk det "fortvila" uttrykket..)
Helten igang med NOK en runde. Her Ulva og Ask in action......
Posten skal frem......
Gasellen til far.... Fine Aske-gutten....
He he... villhunden... "Hva i allverden er meninga med å stoppe??? Jeg vil i vei nååååååååå!"

Hmmmm....var vel ca sånn det var her forleden da han og far var på trekketur med Ulva og Ask. Gikk vedlig fort og i fin stil innover marka det, inntil en viss Marco fant ut han ville LEKE....og begynte hoppe og sprette etter midtlina og slite og dra. Riiiimelig rød i toppen kom Helten hjem og hadde kun følgende å berette: "Tror noen her bør kjøpe en skydsarm til schæferen "din"(!? ha ha....bare min???)."

(*Marcos pappa konkurrerer forøvrig i Elite Skyds.... Og mamman HKL spor, såklart:))

Precicely...så herlig det må være å bo sånn....helt uten naboer.. ..:) Masse trær og en stor hundegård der fjøset står- så hadde det hele vært perfekt! Til slutt: Det var ingen god følelse å via media være vitne til ca. 12 000 "tøffe" og skyteglade jegere som i helgen var igang med lisensjakt(troféjakt) på ulv i Sverige. Virker jo nå som denne jakten savnet vitenskapelig grunn til å gjennomføres allikevel.. Samt at den også strider mot EUs naturvernsoverenskomst.
Det hele føles bare helt nifst..Tenk om man har gjort et inngrep mot ulvestammen man faktisk ikke aner konsekvensen av i ettertid hva angår artens fremtid her i Skandinavia.....
Det hele er bare trist! Fryktelig trist! Det er som man spør seg selv: Hva fader er det de egentlig holder på med??!

God Jul! (Hundelivets gleder...)

Først litt Christmas-spirit: Ingen Jul uten den årlige post-forsendelsen med sjokolade og diverse accessories fra "Junaiten".. (USA....Og jepp, jeg har vært å snikspist av karamellene..yummmy!)

Så litt hundestoff, med litt mer om "Hundelivets gleder ":

"Helten" er trofast leser av "Postlista"; et nettforum for hundekjørere. Artikkelen under er fritt sakset herfra.Tydeligvis er erfaringene en gjør ute i felten "så som så", og noen av oss er kanskje mer ærlige enn andre...
Måtte allikevel le litt - det hele er temmelig tragikomisk!

"Nå avliver jeg snart meg selv... Nå ligger jeg på sofaen og lurer på om det var så lurt å begynne med hundekjøring og trenger helt klart psykoterapi.

Jeg har hatt et firespann i 1,5 år og har hatt det flott med de. Dessverre måtte jeg avlive ledertispa mi. Da stod jeg igjen med tre. Tre er jo alt for lite og det endte med at jeg fikk overta fire av en venn. Så nå fyker jeg rundt i Nordmarka uten kontroll og med syv trekkvillige hunder.
Nå har alle tispene hatt løpetid i løpet av de tre ukene jeg har hatt syvspann og den siste er nå høyløpsk. Gutta begynner å bygge opp en frustrasjon som når nye høyder og her begynner dagens moro…:.

Jeg kjøre avgårde fra Skar og kom ut på vannet Øyungen. Siden jeg ikke har noe god leder enda begynte de å surre ute på vannet. Jeg klarte med nød og neppe og stoppe spannet på isen for å forsøke å korrigere kursen. Hannen jeg hadde i front så nå sitt snitt til å få seg litt og snudde seg rundt for å gjøre et forsøk.

Det skulle ikke hann-hundene lengre bak i spannet ha noe av og la seg i selen for å få være med på morroa. Bakerst står jeg og har ikke en mulighet til å stoppe på den blanke isen. Det ender med en stor ball med hunder. To av hannene ryker selvfølgelig i hop. Midt ute på isen må jeg prøve å skille de to som sloss, samtidig som jeg må prøve å forhindre at flere blir med på slosskampen. Mens jeg prøver å skille de må jeg få løs de andre gutta av linesettet så de kommer seg unna. Jeg klarer tilslutt å skille de, men da renner allerede blodet friskt.

Og nå er jentene klare for å sloss. Jeg får tatt ut to av tispene av linesettet og klarer med det å forhindre en ny kamp. Nå står jeg med tre hunder igjen i spannet. To ankerhunder som er klare for mer tur og en som blør ganske kraftig. Jeg får dratt spannet inn til land for å få festet de, men i mellomtiden så er de andre gutta i full gang med å få parret seg litt. Jeg løper rundt i området som en gal mann for å forsøke å få stoppet parreleken og klarer tilslutt å få festet løpske tispa med en nakkeline til en busk nærme nok til at jeg kan gå i sleden uten at gutta prøver seg. I sleden får jeg henter oppstallingskjettingen som jeg heldigvis hadde med.

Jeg får hanket inn resten av bikkjene og klarer tilslutt å få snudd sleden, satt ankeret godt på plass og satt bikkjene tilbake i spannet. To av de må løpe uten bakline på grunn av skadene. Så bærer det tilbake og rett til veterinæren. Begge er skambitt og den ene har i tillegg brekt et bein i foten.

Og nå lurer jeg på om jeg bør gi meg "før noen blir skadet...

******************************************************************

...Og blir undertegnede frisk fra influensaen hun er berammet med for tiden hadde det jo vært suverent! Ingen god strategi å få besøk av Herr Svin like før jula ringes inn, syns nå jeg..hrmf! Og ikke er det gøy å måtte "isolere seg" fra omverdenen heller av frykt for å smitte andre. Men det mest kritiske er vel situasjonen for mannen som frykter en jul uten kaker...hvordan overlever man det, mon tro...?! He he.. Vel, det ordner seg nok for snille barn!:)

Riktig God JUl til de som måtte titte innom!

O'holy Night!

O'holy nigh! Her i huset er det stort sett kun en ting det dreier seg om om dagen : løpetid... O 'holy løpetid! Misforstå meg rett; men det høres virkelig ikke bra ut med en høyløpsk Siberian Huskydame ute i hundegården-som uler som hun er ALT annet enn tam. Så topper man det hele med en A.H-beiler som selv er levende overbevist om at han har verdens vakreste røst der han usedvanlig høylytt, og rustent uler i vei han også...-Det høres intet annet ut en som om han skulle lagt innpå med ei KASSE med whiskey så rusten som DEN røsten er.. Når de "bare for å toppa heile driden" korer sammen høres det jo videre alt annet enn nettopp magiskt ut. Nærmere manisk, for å si det sånn.. Kan nok kort beskrives som om man har fått besøk av samtlige medlemmer av den skandinaviske ulvestammen uti hagen...hihi! Marco er ikke mindre forfær, men tror du jammen ikke HAN også har stemt i med et par tapre ul han med?! (Og her ei natt satt han helt for seg selv og ulte som verdens tristeste ulv i stua her...) Vel, hadde det bare vært såvel...
Når det er sagt er han absolutt ellers ikke til å være i hus med.. Men det funker heldigvis bra å få kommet seg ut på tur og morsomme treningsøkter i form av felt/upplet.
Ulva og Ask bor jo ute i hver sin separate del av hundegården da ytterligere ekspandering av flokken er temmelig uinteressant for tiden.. . Har merkelig nok fått til noen turer på hundeslede og spark med de to, men Marco er (naturally) som en HAUK på Ulva, så den saken er definitivt utelukket. Ikke har han spist en eneste smule heller den uka det hele har pågått; stresser og står i som f..... Helt klart andre prioriteringer i hodet hans, ja! Hver gang man skal ut døra (og knapt nok det) er det et spetakkel uten like slik at naboene garantert tror man mishandler den stakkars hunden. Helten hadde jo store planer om lavvotur med sin lille ulveflokk, men som vanlig kom løpetida som julekvelden på kjeringa, så endte opp med at han fikk seg en overnatting i bilen heller..hi hi. Vet ikke om det var så veldig magisk akkurat, men en nødvendig onde var det iallefall slik at man ikke risikerer få diverse naboene på nakken her pga det ville ulekoret uti gården... Var ute på trekketur i dag med "gutta boys", mens damen med de gode duftene strategisk nok ble plassert hjemme denne gangen. Det ble fire runder i løypa (som er innpå et par km-totalt 8 km ). Vi kjørte de hver for seg, og ca midtveis i andre runde skjedde en "teknisk feil med koblingen" slik at den ene gasellen kom seg løs.. Dermed forsvant Mr Ask som et olja lyn nedover stien--sikkert levende overbevist om at far hang på slep etter med sparken...Not! Far stod imidlertid tilbake, alene og forlatt med et stk spark i løypa, livredd for hur dette skulle gå- og fikk etterhvert et unikt tempo på seg i fullt firsprang etter karen. (Dvs en "halvtam" gaselle som aldri har vært løs på skogen i hele sitt liv.. ) Her var det iallefall ingen som hadde ønsker om nok ei våkenatt uti "det fri" på befaring etter en løs husky man aldri har trent innkalling på.. MEN, den godeste Ask bestemte seg ganske kjapt for å returnere da han sikkert ikke rent lite måpende fant ut at hans gode venn ikke lengre befant seg bak han i sporet - (Da er det kaaanskje like greitt man ikke er oversosial og løper etter alle mennesker en ser . ) Således ble også alle fars visjoner om potensiell rådyrstek på middags-menyen relativt kjapt gjort til skamme. Og takke for det! ;) Vi får nok nøye oss med kylling-wraps... Maja goes Interiørblogging, hi hi... Nærmer jo seg jul og orntli' Holy Night og greier....gjør det ikke? ;)!!......

A touch of winter...

Da kan man se tilbake på en riktig herlig uke hva vær, vind og hundesport gjelder. Vinteren så også endelig ut til å gjøre sin ankomst for alvor da vi skrev desember. Vi har riktig storkost oss med klare dager, snø og 8-10 kuldegrader. Ingenting er dessuten som lyden av knitring av snø og frost under skoa . Sol og klart vær på dagtid og stjerneklare, fine fullmåne-kvelder over islagte vann nearby...
Hva mer kan en ønske seg? I det hele tatt perfekte forhold for hundetrening og lange fine skogsturer...Og ikke minst for kropp og sinn.. Man BLIR piggere når sola skinner, sånn er det bare.

Men hvor lenge var Eva i Paradis?!Not long!(Gjett tre ganger hvilket vær som regjerer utforbi nå da.?!)
En lettere overivrig mann har allerede fått hjulene i gang på både sparken og Tobogan (hundesleden). Hver eneste kveld har det vært destination skogen og skogsbilveiene. Og som de har løpt og kost seg! (Usikker på hvem som er mest ivrig - guttungen på to bein og i hockeystil bak meiene, eller de tre firbeinte...) Er litt imponert over hvor kjapt det har gått å få de innkjørt sammen - dette til tross for løpetid på gang hos en viss frøken. (Eller om mulig en real trigger, he he..) Det har virkelig gått unna så snøfokken har stått rundt ørene. Men så er det nok litt lettere med innkjøring når man har et par individer fra før som allerede er godt komfortabel i sela. Det nye medlemmet i flokken har også vist inneha en enormt bra fysikk - som seg hør og bør hos en AH. Var inne på tanken å koble på et speedometer - må da minst være oppmot 30 km/t når de er i full drive. Og "lille frøken Tunell-syn" Ulva leder flokken an med den største presisjon...(Hun lar seg sjelden distrahere av noe som helst når hun er ute og trekker - derav navnet. Det går KUN en vei - og det er rett frem..)Siden sist har "Trolle-lusken" fått nytt navn.(!) Vi syns det var like greitt all den tid han ikke virket lystre navnet sitt. Så nå lyder han (faktisk) navnet ASK, og ser ut til å trives med det.... I korte trekk kan jeg bare konstatere at det går stadig fremover med karen - og han har sklidd utrolig fint inn i den lille flokken vår. Han er en rolig, snill og underdanig hund som ser ut til å kjenne sin plass. Ingen krangling og tull og tøv, og enn så lenge hersker den fulle harmoni. Marco "plager" han heller ikke med å stadig invitere til lek (beste-i-verden for en hund som jo har skrevet ordet LEK midt i panna...) MEN, han får jo også den lille ekstra stimuli han må ha. Så klart. :)(Bilde stjelt fra nettet - fornøyd Alaskan Husky)
Har vel ikke blitt så mye lydighetstrening på glunten. Men i dag hadde vi oss ei økt på en sørpete bane full av vann og snø. Var som vanlig en rimelig heit kar bak i buret der som MER enn antydet at han var klar for trening og moro! Kunne jo bare registrere at det nok er noe "i det", at det lønner seg at bare en person trener inn kommandoer. Tror han blir forvirret av at jeg gjør det på min måte, og Helten på en heeeelt annen. (I tillegg til at far i huset er veeeeldig glad i å kaste kong...:) Og når Marco blir over-ivrig og "matte og husse" ikke forstår, da er det jo HELT greitt å kjefte og smelle etter kongen sin....?? Sant?! :)Helten in training, utstyrt med hjelm og støttemeier....

SPOR da? Tja, vi har vel gått et par stykker siden sist. Skogssporet var ingenting å klage på det heller - det var full pott, det.:) Og det siste var vel i grunnen ikke noe planlagt spor... (Definitivt ikke!) Hadde en time i forkant registrert et par "turgåere" på skogen som relativt ufrivillig ble et aldri så lite offer.(...for min nysgjerrighet og bikkjas ivrige nese) Sånn er det når man er lat og har en hund som mer enn gjerne vil jobbe... Og polakkene.. se de hadde hatt seg en temmelig lang tur inn på skogen.. Sporet må ha vært innpå et par km langt. Og vi fant såvel fine rasteplasser (inklusive pølsepinner) og forlatte hytter man knapt ante eksisterte...

Fotografering - nei, se det glemte man visst heeeelt bort i finværet!

Turlivets gleder...

Kristian Valen i sin geniale figur Kjartan. Fra Valens Frokost TV som sendes på TV Norge.

Her møter Kjartan Helt og polfarer Børge Ousland, og sammen skal de se på utstyrspakka....

Ny beboer i hundegården:)

Marco og Ulva er blitt velsignet med "søsken". For snart tre uker siden flyttet det nemlig inn en staut og velpelset Alaska Husky-gutt i det ene hundehuset. Ett år gammel, og lyder (ikke) navnet Troll. (Derfor en liten diskusjon hvorvidt det blir en ny dåp hvor navnebytte foretas...) Han har hele sitt unge liv bodd sammen med 15 andre AH som ble brukt til aktiv hundekjøring - men kennelen ble avviklet og hele gjengen ble av den grunn omplassert. Må vel si at de første døgnene her hjemme bar preg av MYE stress for den unge mannen pga omplasseringen...og uling som reneste ulven hver morgen presis på slaget åtte.;) (=Fóringstid) Skal vi leke???

I tillegg er han nok ikke utpreget sosial... (Sånn ca like sky som ulvene på Langedrag, vil jeg muligens tro...) Noe som enten kan skyldes linjene/avl eller rett og slett det faktum at han kanskje ikke har blitt mest preget på mennesker i valpekassa/tidlig oppvekst.

Nå er jo enkelte AH og SH tilbøyelige til å være en smule tilbaketrukne da dette jo er såkalte urhunder, MEN det er ikke ønskelig at de innenfor avl er så sky. Og egentlig var det vel ikke direkte ønskelig fra vår side heller at han skulle være nettopp det. Jeg hadde aldri feks ville hatt en schæfer eller annen rase med de 'egenskapene'....(Men så sitter også forsvaret i AH/SH veldig, veldig langt inne. Det kan jo noen ganger være en smal linje mellom frykt/aggresjon i hunder generelt)

Første forsiktige møte..

Men til det positive: det går fremover. Han har fremfor alt et svært klart og tydelig språk og er lett å lese - selv om han ei stund her viste SAMTLIGE av alle de dempende signalene Turid Rugås skriver om i sin bok "Dempende Signaler"... Pelsen både lukter og ser adskilllig freshere ut - noe den nok ikke kan påstås gjorde her tidligere pga all stresset ved omplasseringa. Ikke minst SER han adskillig mer avlsappet og rolig ut, og tar nå smått om senn kontakt.

Fra å veksle på å dingle bak far i lina/rase som en rakett i ring rundt oss har han nå forflyttet seg til oppløpssia og strutter av selvtillit i selen sin der han får lov å gjøre presis det han er avlet på: trekk!

Tjo hei!

Ser nok litt tøffere ut enn hva man egentlig er...:)

En annen ting er at han faktisk også lærer mye av å være sammen med Marco og Ulva. Hunder er utrolige sånn. Han tør mer opp, og forhåpentligvis lærer han seg til å bli et tøffere individ. Slik ser det iallefall ut! Han har nok ikke vært med på så altfor mye i sitt korte liv, og tror nok aldri han har møtt større utfordringer enn de han har hatt de siste ukene. Og Marco da? Undertegnede var vel mer enn spent på hvordan akkurat Marco ville takle en ny broder i familien. Men som den herlige, fine og trygge hunden han er så har jo dette gått over all forventning! Fordi Troll er så enkel å lese han også. Han kjører ikke på med kamplekene sine- istedenfor har de hatt noen artige jaktleker uti hagen her der de har fått lov å more seg som hunder bør få lov til! (Umulig å få avbildet de-det gikk så fort unna!)Moro å se hvor glade og fornøyde de er - spesielt Troll da som knapt nok har lekt siden valpekassa! Med Ulva funker det selvsagt utrolig bra - og han har tydeligvis blitt veldig glad i henne. Så sånn sett har han tilpasset seg flokken veldig bra! Og motsatt også selvsagt! (Hey, han har jo havnet hos selveste FAMILIEN KOS, så det her bør jo gå bra:)Sjekk cowboyen i bakgrunnen...fnis:)

Helten da? Kan vel si han har hintet vel og leeeeenge om å utvide spannet sitt - og da var det vel på tide å gjøre noe med saken. Den andre halvdelen her kunne jo feks blitt gal av mindre masing... Videre antok jeg vel det kunne bli visse innskrenkninger på mitt og Marcos (trenings)forhold om han utelukkende skulle kjøre han i spann hele vinteren! ;) Og det vil vi jo ikke ha noe av!Ulva prater og "sjårrer" så det står etter...

Så i går foregikk debuten på barmarks-kjøring. En "mørk og stormfull aften" var det en stolt og ivrig mann som selte opp spannet sitt -og avsted bar det med sykkelen på slep. Med sikkert verdens tøffeste spann bestående av en Alaska Husky, en Siberian Husky,og en Schäfer (som jo iallefall trekker for to!)

Bare for å konstatere at man ikke var alene om den saken...

...Oppe i marka møtte han nemlig sin "overmann "med hele ti stk siberian huskies i spannet ...he he:))) (Sikkert et tegn fra oven om at han burde få fler...iflg Helten)

Uansett: debuten på barmarkskjøring gikk veldig bra! Troll hang i lina og hjalp til så godt han kunne- og i løpet av vinteren får vi nok garantert se mer av Speedy Gonzales in action. I følge stamtavla har han mye bra å slektes på - og som navnet tilsier så ser jeg amerikanske navn (fra Alaska) på hundene tre ledd bakover i stamtavla hans. Blir jo spennende å se! Så nå kan vinteren bare komme. Jeg er dessuten dritlei regn og mørke!!!

SPORHUNDEN SLÅR TIL IGJEN: Selvsagt er ikke SELVESTE vidunderbarnet blitt glemt mitt oppi "familieforøkelsen"... Marco har vært og gått spor en av disse våte, mørke dagene. Der også mørket i tillegg kom på (og man måtte ta frem hodelykta=mørkespor) og hvor snøen hadde dekt pinnene innen sporet fikk lagt seg, snuste Marco seg frem til ti stk sporpinner. Det ble med andre ord full fangst: ti av ti mulige. ;) Han e sååååå flink, den gutten!WITH SPECIAL THANKS TO: For å avlutte dette megainnlegget: Jeg har lenge lovet dyrt og hellig at jeg skulle gjøre ære på de to Heltene som på slutten av sommeren her la (etterlengtet) nytt og fint gulv i stua! Her kan jeg presentere de to kjekke håndverkerne:Udo Birkenschneider og Toro Pesch. Begge kommer fra den lille byen Anton Bergolius i Polen, hvor de begge tidligere-som de fleste andre polske håndverkere her tillands- har bak seg en lang karriere som lærere.

Faktisk hadde han ene Helten med seg sin egen lille valp: rottweileren Roxy. Som forøvrig må sies å være en "lugn" liten sak i forhold til diverse schæfervalper som har vokst opp i denne residensen...:) Det var vel egentlig aldri så mye som aktuelt å engang vurdere ordet "besøk" med et villdyr av en schäferulve-valp som utelukkende kun hang i foten og bare ville kampe og leke med alt og alle han så den gangen....