God Jul! (Hundelivets gleder...)

Først litt Christmas-spirit: Ingen Jul uten den årlige post-forsendelsen med sjokolade og diverse accessories fra "Junaiten".. (USA....Og jepp, jeg har vært å snikspist av karamellene..yummmy!)

Så litt hundestoff, med litt mer om "Hundelivets gleder ":

"Helten" er trofast leser av "Postlista"; et nettforum for hundekjørere. Artikkelen under er fritt sakset herfra.Tydeligvis er erfaringene en gjør ute i felten "så som så", og noen av oss er kanskje mer ærlige enn andre...
Måtte allikevel le litt - det hele er temmelig tragikomisk!

"Nå avliver jeg snart meg selv... Nå ligger jeg på sofaen og lurer på om det var så lurt å begynne med hundekjøring og trenger helt klart psykoterapi.

Jeg har hatt et firespann i 1,5 år og har hatt det flott med de. Dessverre måtte jeg avlive ledertispa mi. Da stod jeg igjen med tre. Tre er jo alt for lite og det endte med at jeg fikk overta fire av en venn. Så nå fyker jeg rundt i Nordmarka uten kontroll og med syv trekkvillige hunder.
Nå har alle tispene hatt løpetid i løpet av de tre ukene jeg har hatt syvspann og den siste er nå høyløpsk. Gutta begynner å bygge opp en frustrasjon som når nye høyder og her begynner dagens moro…:.

Jeg kjøre avgårde fra Skar og kom ut på vannet Øyungen. Siden jeg ikke har noe god leder enda begynte de å surre ute på vannet. Jeg klarte med nød og neppe og stoppe spannet på isen for å forsøke å korrigere kursen. Hannen jeg hadde i front så nå sitt snitt til å få seg litt og snudde seg rundt for å gjøre et forsøk.

Det skulle ikke hann-hundene lengre bak i spannet ha noe av og la seg i selen for å få være med på morroa. Bakerst står jeg og har ikke en mulighet til å stoppe på den blanke isen. Det ender med en stor ball med hunder. To av hannene ryker selvfølgelig i hop. Midt ute på isen må jeg prøve å skille de to som sloss, samtidig som jeg må prøve å forhindre at flere blir med på slosskampen. Mens jeg prøver å skille de må jeg få løs de andre gutta av linesettet så de kommer seg unna. Jeg klarer tilslutt å skille de, men da renner allerede blodet friskt.

Og nå er jentene klare for å sloss. Jeg får tatt ut to av tispene av linesettet og klarer med det å forhindre en ny kamp. Nå står jeg med tre hunder igjen i spannet. To ankerhunder som er klare for mer tur og en som blør ganske kraftig. Jeg får dratt spannet inn til land for å få festet de, men i mellomtiden så er de andre gutta i full gang med å få parret seg litt. Jeg løper rundt i området som en gal mann for å forsøke å få stoppet parreleken og klarer tilslutt å få festet løpske tispa med en nakkeline til en busk nærme nok til at jeg kan gå i sleden uten at gutta prøver seg. I sleden får jeg henter oppstallingskjettingen som jeg heldigvis hadde med.

Jeg får hanket inn resten av bikkjene og klarer tilslutt å få snudd sleden, satt ankeret godt på plass og satt bikkjene tilbake i spannet. To av de må løpe uten bakline på grunn av skadene. Så bærer det tilbake og rett til veterinæren. Begge er skambitt og den ene har i tillegg brekt et bein i foten.

Og nå lurer jeg på om jeg bør gi meg "før noen blir skadet...

******************************************************************

...Og blir undertegnede frisk fra influensaen hun er berammet med for tiden hadde det jo vært suverent! Ingen god strategi å få besøk av Herr Svin like før jula ringes inn, syns nå jeg..hrmf! Og ikke er det gøy å måtte "isolere seg" fra omverdenen heller av frykt for å smitte andre. Men det mest kritiske er vel situasjonen for mannen som frykter en jul uten kaker...hvordan overlever man det, mon tro...?! He he.. Vel, det ordner seg nok for snille barn!:)

Riktig God JUl til de som måtte titte innom!

O'holy Night!

O'holy nigh! Her i huset er det stort sett kun en ting det dreier seg om om dagen : løpetid... O 'holy løpetid! Misforstå meg rett; men det høres virkelig ikke bra ut med en høyløpsk Siberian Huskydame ute i hundegården-som uler som hun er ALT annet enn tam. Så topper man det hele med en A.H-beiler som selv er levende overbevist om at han har verdens vakreste røst der han usedvanlig høylytt, og rustent uler i vei han også...-Det høres intet annet ut en som om han skulle lagt innpå med ei KASSE med whiskey så rusten som DEN røsten er.. Når de "bare for å toppa heile driden" korer sammen høres det jo videre alt annet enn nettopp magiskt ut. Nærmere manisk, for å si det sånn.. Kan nok kort beskrives som om man har fått besøk av samtlige medlemmer av den skandinaviske ulvestammen uti hagen...hihi! Marco er ikke mindre forfær, men tror du jammen ikke HAN også har stemt i med et par tapre ul han med?! (Og her ei natt satt han helt for seg selv og ulte som verdens tristeste ulv i stua her...) Vel, hadde det bare vært såvel...
Når det er sagt er han absolutt ellers ikke til å være i hus med.. Men det funker heldigvis bra å få kommet seg ut på tur og morsomme treningsøkter i form av felt/upplet.
Ulva og Ask bor jo ute i hver sin separate del av hundegården da ytterligere ekspandering av flokken er temmelig uinteressant for tiden.. . Har merkelig nok fått til noen turer på hundeslede og spark med de to, men Marco er (naturally) som en HAUK på Ulva, så den saken er definitivt utelukket. Ikke har han spist en eneste smule heller den uka det hele har pågått; stresser og står i som f..... Helt klart andre prioriteringer i hodet hans, ja! Hver gang man skal ut døra (og knapt nok det) er det et spetakkel uten like slik at naboene garantert tror man mishandler den stakkars hunden. Helten hadde jo store planer om lavvotur med sin lille ulveflokk, men som vanlig kom løpetida som julekvelden på kjeringa, så endte opp med at han fikk seg en overnatting i bilen heller..hi hi. Vet ikke om det var så veldig magisk akkurat, men en nødvendig onde var det iallefall slik at man ikke risikerer få diverse naboene på nakken her pga det ville ulekoret uti gården... Var ute på trekketur i dag med "gutta boys", mens damen med de gode duftene strategisk nok ble plassert hjemme denne gangen. Det ble fire runder i løypa (som er innpå et par km-totalt 8 km ). Vi kjørte de hver for seg, og ca midtveis i andre runde skjedde en "teknisk feil med koblingen" slik at den ene gasellen kom seg løs.. Dermed forsvant Mr Ask som et olja lyn nedover stien--sikkert levende overbevist om at far hang på slep etter med sparken...Not! Far stod imidlertid tilbake, alene og forlatt med et stk spark i løypa, livredd for hur dette skulle gå- og fikk etterhvert et unikt tempo på seg i fullt firsprang etter karen. (Dvs en "halvtam" gaselle som aldri har vært løs på skogen i hele sitt liv.. ) Her var det iallefall ingen som hadde ønsker om nok ei våkenatt uti "det fri" på befaring etter en løs husky man aldri har trent innkalling på.. MEN, den godeste Ask bestemte seg ganske kjapt for å returnere da han sikkert ikke rent lite måpende fant ut at hans gode venn ikke lengre befant seg bak han i sporet - (Da er det kaaanskje like greitt man ikke er oversosial og løper etter alle mennesker en ser . ) Således ble også alle fars visjoner om potensiell rådyrstek på middags-menyen relativt kjapt gjort til skamme. Og takke for det! ;) Vi får nok nøye oss med kylling-wraps... Maja goes Interiørblogging, hi hi... Nærmer jo seg jul og orntli' Holy Night og greier....gjør det ikke? ;)!!......

A touch of winter...

Da kan man se tilbake på en riktig herlig uke hva vær, vind og hundesport gjelder. Vinteren så også endelig ut til å gjøre sin ankomst for alvor da vi skrev desember. Vi har riktig storkost oss med klare dager, snø og 8-10 kuldegrader. Ingenting er dessuten som lyden av knitring av snø og frost under skoa . Sol og klart vær på dagtid og stjerneklare, fine fullmåne-kvelder over islagte vann nearby...
Hva mer kan en ønske seg? I det hele tatt perfekte forhold for hundetrening og lange fine skogsturer...Og ikke minst for kropp og sinn.. Man BLIR piggere når sola skinner, sånn er det bare.

Men hvor lenge var Eva i Paradis?!Not long!(Gjett tre ganger hvilket vær som regjerer utforbi nå da.?!)
En lettere overivrig mann har allerede fått hjulene i gang på både sparken og Tobogan (hundesleden). Hver eneste kveld har det vært destination skogen og skogsbilveiene. Og som de har løpt og kost seg! (Usikker på hvem som er mest ivrig - guttungen på to bein og i hockeystil bak meiene, eller de tre firbeinte...) Er litt imponert over hvor kjapt det har gått å få de innkjørt sammen - dette til tross for løpetid på gang hos en viss frøken. (Eller om mulig en real trigger, he he..) Det har virkelig gått unna så snøfokken har stått rundt ørene. Men så er det nok litt lettere med innkjøring når man har et par individer fra før som allerede er godt komfortabel i sela. Det nye medlemmet i flokken har også vist inneha en enormt bra fysikk - som seg hør og bør hos en AH. Var inne på tanken å koble på et speedometer - må da minst være oppmot 30 km/t når de er i full drive. Og "lille frøken Tunell-syn" Ulva leder flokken an med den største presisjon...(Hun lar seg sjelden distrahere av noe som helst når hun er ute og trekker - derav navnet. Det går KUN en vei - og det er rett frem..)Siden sist har "Trolle-lusken" fått nytt navn.(!) Vi syns det var like greitt all den tid han ikke virket lystre navnet sitt. Så nå lyder han (faktisk) navnet ASK, og ser ut til å trives med det.... I korte trekk kan jeg bare konstatere at det går stadig fremover med karen - og han har sklidd utrolig fint inn i den lille flokken vår. Han er en rolig, snill og underdanig hund som ser ut til å kjenne sin plass. Ingen krangling og tull og tøv, og enn så lenge hersker den fulle harmoni. Marco "plager" han heller ikke med å stadig invitere til lek (beste-i-verden for en hund som jo har skrevet ordet LEK midt i panna...) MEN, han får jo også den lille ekstra stimuli han må ha. Så klart. :)(Bilde stjelt fra nettet - fornøyd Alaskan Husky)
Har vel ikke blitt så mye lydighetstrening på glunten. Men i dag hadde vi oss ei økt på en sørpete bane full av vann og snø. Var som vanlig en rimelig heit kar bak i buret der som MER enn antydet at han var klar for trening og moro! Kunne jo bare registrere at det nok er noe "i det", at det lønner seg at bare en person trener inn kommandoer. Tror han blir forvirret av at jeg gjør det på min måte, og Helten på en heeeelt annen. (I tillegg til at far i huset er veeeeldig glad i å kaste kong...:) Og når Marco blir over-ivrig og "matte og husse" ikke forstår, da er det jo HELT greitt å kjefte og smelle etter kongen sin....?? Sant?! :)Helten in training, utstyrt med hjelm og støttemeier....

SPOR da? Tja, vi har vel gått et par stykker siden sist. Skogssporet var ingenting å klage på det heller - det var full pott, det.:) Og det siste var vel i grunnen ikke noe planlagt spor... (Definitivt ikke!) Hadde en time i forkant registrert et par "turgåere" på skogen som relativt ufrivillig ble et aldri så lite offer.(...for min nysgjerrighet og bikkjas ivrige nese) Sånn er det når man er lat og har en hund som mer enn gjerne vil jobbe... Og polakkene.. se de hadde hatt seg en temmelig lang tur inn på skogen.. Sporet må ha vært innpå et par km langt. Og vi fant såvel fine rasteplasser (inklusive pølsepinner) og forlatte hytter man knapt ante eksisterte...

Fotografering - nei, se det glemte man visst heeeelt bort i finværet!