My Favourite Game

Det er vel i underkant av ett år siden undertegnede oppdaget bloggverden… En fantastisk reise som i grunn mer enn nok har avdekket at det fins ufattelig mange kreative og flinke sjeler der ute.
Jeg er vel samtidig klar over at skal man ha respons på innlegg, må man også selv legge seg i selen. Vel, der kommer definitivt jeg til kort....
Uansett har denne bloggeverdenen etter hvert ført en viss mani med seg – i allefall hva lesing angår, men hva mitt eget "forfatterskap" angår, har jeg unektelig ligget litt på latsiden… Det er vel heller ingen tvil om hva jeg foretrekker av tv. eller data'en…*frykt* Det er formelig som jeg kjenner svetten pipler nedover ryggens mens pulsen dundrer i 390 i vei, bare ved tanken på ordet datahavari…
Tv´n kan imidlertid ikke påstås å ha blitt beskuet nevneverdig dette siste året.. Kort sagt har den blitt til de grader nedprioritert – til tross for at en stor og fin flatskjerm så dagens lys sist jul. Det skumle er imidlertid at her inne kan man tydeligvis bli sittende å surre og lese mens tiden bare flyyyyr – og intet nevneverdig ble gjort. Inspirasjonen er faktisk såpass overveldende at man relativt kjapt rett og slett glemte hvorfor man tikket inn – og heller lite ble i praksis utført her hjemme! Hvilket var den egentlige intensjonen… om man er fan av interiørblogger, vel og merke! (Men på den andre siden; sliten i huet av søvnmangel og totalt B som en er, så er det vel stort sett den eneste sysselsettingen som er sosialt akseptabel når klokken tikker uti de små timer.. Støvsuging og gressklipping er vel heller bannlyst…)

Kreativ blogging mangler det såvisst ikke på der ute; og det er svimlende mange som definitivt er atskillig mer utstyrt enn jeg med så vel interesse for strikking, sy og søm – og ikke mist evner! Fortrengte minner blir med ett ytterst påtrengende...En smule beskjemmet, og med mildt sagt flau smak i munnen erindrer jeg -i klar kontekst- hvordan jeg for bare for noen ganske få år siden bestemte meg for å farge mine kakifargede bruksbukser i en mer "natur-grønn" kulør. Farge ble innkjøpt, og ditto salt ble dytta i maskinen.
Neste morgen var det på med "ny" bukse og tjollahopp rett i bilen med jobben i sikte. (Jeg skulle jobbe ute i felten) Etter en vel times kø-sitting, hvorpå den relativt dunkle januarmorgenen forsvant i soloppgangen, og nok en ny dag åpenbarte seg med dagslys flommende inn gjennom bilvinduene… Vantro kaster jeg et blikk ned på mine grønne bukser.. De var alt annet enn "natur-grønne" – kort sagt intet annet enn noe som mer eller mindre kan betegnes som EPLE-grønne… Det var den karrieren på husflidsfronten..

Så *trommevirvel* til min store svakhet: Interiørblogger.. Som omtrent har tatt over hele Interiørblad konseptet jeg i lengre tid har veltet meg i.. Iveren, og gløden samt interessen er upåklagelig i det en trykker seg frem på link etter link.. Det er vel saktens bare meg som snart ikke har et hus som er perfekt stylet fra innerst til ytterst. Så utrolig flinke og kreative folk er. Samtidig kjenner jeg en følelse av matthet over alt jeg selv så gjerne skulle ha gjort, men dog aldri ikke rakk annet enn tanken på å ta fatt på. Det overveldende smarte prosjektet; være seg kantebånd på (naturlig nok) selvsydde stoltrekk (..hvilket jeg ei heller rakk over, da jeg ikke innehar det dugg tålmodighet til å få gjennomført et prosjekt av en sånn skala), til sukkerbitlister og rosetter i taket i samtlige av husets rom. Så mye jeg ikke har tenkt på !?
Disse bloggene er videre sikkert like velfylt som min med bilder. Dog av atskillig mer allmenn interesse - og la oss si – en litt mer stylet variant, for ikke å snakke om en annen kvalitet… Speilrefleks kamera fungerer muligens også noe bedre enn min utslitte HP… og ikke er jeg særlig bevandret i Photoshop heller for å gjøre bildene mer blogg-presentable. Men dette kan disse jentene ALT om. Proffe til fingerspissene som de er! Her mangler det såvisst ikke på kasuser som kunne sklidd inni et hvilket som helst interiørmagasin..

Stilene går rimelig "surr i kalotten" på undertegnede; alt fra Skandinavisk stil, Shabby-Chic, New England, Fransk landstil…..til minimalistisk og retro. Begrepsforvirringen er kort sagt total! Selv er jeg i grunn litt schizo mht hvilken stil som beskriver nettopp meg.. Retro eller minimalisme er det definitivt ikke! Mht at huset vårt er gammelt prøver jeg holde meg til en stil som matcher husets alder og preg.. Litt lyst og lett, samtidig litt klassisk,varmt og jordnært. Noe shabby, noe chic - stæsjet rundt en stor amerikansk skinnsofa som troner i stua vår.. (Da sistnevnte er absolutt obligatorisk med hund i hus og hva ordet hundehår angår…)

Når man er to stykker; og attpåtil en av respektive hann- og hunnkjønn, kan det utarte seg meninger om mangt. Og noen NI-holder mer enn andre på stilen…I løpet av siste året maktet jeg allikevel få fjernet og for alltid tilintetgjøre de aller siste spor av de bonderøde og blåmalte veggene vi i vår iver hev oss over i det vi endelig ble huseiere. Nå kunne vi endelig gjøre som vi selv ville – og det skulle være FARGE med stor F!
DET ble utrolig slitsom i lengden. Først i fjor gikk altså den siste veggen - og ble dust roet ned i sarte lyse naturtoner ala beige/gråhvite. Det funket nok bedre for mitt hode i alle fall; i lengden blir det utrolig masete å måtte forholde seg til så mye bonderomantikk…!

Overinspirert og någet fornøyd har jeg i et tappert forsøk også klattet ferdig div. skap og kommoder rundt om i huset som i tidenes morgen fortrinnsvis var av den furuluta varianten. Jeg ble i alle fall fornøyd med innsatsen og det faktum at jeg, i det minste, endelig fikk satt i gang ett prosjekt… Pussig hvor man lar seg påvirke allikevel…

May I present noen bilder fra yttergangen....Skap, kommode og speil i ny drakt..:

"My Favourite Game" : The Cardigans, 1998

Dark Is The Night (Bark At The Moon!)

Vel ,det er visst ikke bare natten som er mørk - man kan vel bare konstatere at også dagene blir stadig mørkere OG kortere. Det er jummen ikke mye en rekker å få gjort ute av så vel praktiske ting, så vel som hundetrening, før lysene slukkes… En ikke heeelt ideell kobling for meg og mine søvnproblemer iallefall...
Et hvitt teppe dukket faktisk også plutselig opp utforbi huset her i forrige uke, til stor begeistring for store og små… Særlig også førstnevnte, som i skrivende stund så og si er i gang med å preparere ski og raske frem alt ekstra friluftsutstyr som hører vintermånedene til.. Og det er jo litt… Og ja, det er også skammelig tidlig i sesongen, syns nå jeg. Marco og far i huset innok også villmarka en flott høsthelg i oktober - da med fjellene i retning øvre Telemark i sikte. Det fristet definitivt til gjentakelse...begge var storveis fornøyde da de slitene og i beste "Monsen-stil" ankom residensen her hjemme.
For ordens skyld kjører far i huset knallhardt på den gamle stilen, med nær sagt antikt kamera innkjøpt en gang i tidenes morgen - Har ikke ennå oppdaget moroa med digital-kamera, derav scannede bilder....

Vakkert er det imidlertid også når vi skriver november, og fortrinnsvis når sola er oppe, vel og merke! Som rene julekortet har marka åpenbart seg på nettopp slike godværsdager. Interessen for jakting på hverandre i snøen, rulling, basing og u name it (og vi snakker fremdeles hund) er upåklagelig! Dvs. småen tar enda rimelig av, og Ulva går til dels veldig lei ham. Han er kort sagt mer innpåsliten enn en full og kjerringgal gubbe på pub ca 3 minutter før dørene stenges…

Hva hundetrening angår har vi kjørt litt feltsøk og ettersøk på personer (dvs. figuranter..) i mørke. Det går i alle fall unna så det spøles i svingene. Med den mørke pelsen sin er ikke han heller direkte lett å oppspore i mørket. Spiller tydeligvis ingen rolle for ham at det er "svarte natta", man må jo tross alt finne disse menneskene med en stedssans lik null, og som har en utrolig tendens til bare å regelrett gå seg vill hver gang man tilfeldigvis skal utav hundeburet i bilen…
Har vel gått ut ca 400-500 meter (skogsterreng), og latt han søke opp. Må jo presisere at vi er i begynnerstadiet, og noe system i form av rundering (hvor det kreves flere figuranter) har vi ikke hatt tid til å få gjennomført. MEN interessen til hund og fører er absolutt der, og videre påvirkning trengs virkelig ikke på hund i alle fall! Innen ett halvt minutt så er han på pletten og bjeffer i stor iver etter sin elskede kong. Halsmeldingen kan man iallfall ikke klage på; det tok ikke mange sekundene før småen skjønte poenget… Skjønt men er jo schæfer.. Hva er vel bedre enn å få bruke den mørke, kraftige røsten sin og "bark at the moon"... i beste Ozzy stil....! Wowoooow!!
Apropos Halloween; sjekk disse bildene tatt av Marco ca 6 mndr. ung.... (...Klikk for større versjon) Gatas beste antrekk?? Er det videre rart Ulva syns HAN er slitsom?! (Halve Ulva i kjeften..)
"Dark Is The Night": A-ha, 1993