I grell kontrast til i dag, må vel gårsdagen sies å være adskillig mer av det innbydende slaget, med sol og blå himmel.....Etter konstant uling i godt og vel ei hel uke i trekk fra tispe med løpetid på gang, tok far i huset med Husky-jenta vår med på overnattingstur i marka. Vært på Gooba og bydd og fått tak i lavo - noe som umiddelbart måtte testes ut. Rimelig trøtt i "aue-baillan" fulgte vi med på slepet inn i marka og hadde bål og koste oss. Seinere på kvelden returnerte jeg med Marco til en noe mer lukrativ "lavvo" (heimen) med utsikter til nytt Kamille i posten, fyr på peisen og en iskald Pepsi max på bordet. Det blir for mye ståhei med tispe med løpetid og en ung herremann som øyensynlig er i ferd med å finne ut av "livets gleder"..Desuten er det vel ikke å stikke under en stol at mor i huset er en SANN frysepinn når det gjelder å overnatte ute om vintern - selv med lavobrenner.... Brrrrrr! Der er nok gubben adskillig tøffere...Vel, så mye for det stabile østlandske klima. I dag våknet vi opp til regn og gråvær. Selvsagt.. Med aktive hunder i hus (og ikke minst en overaktiv valp) + det faktum at jeg regelrett ikke fungerer uten et par timer ute i frisk luft og lys, er det en selvskrevnen regel at man skal ut uansett..;-) Er noen dager siden sist vi fikk gått spor med småen, så vi benyttet gråværsdagen til å legge ut spor i skogen. Hadde nettopp vært en haug av unger og herja der borte, så var litt spent på hur dette skulle gå med spor som krysset overalt. Men småen skuffa overhodet IKKE - og gikk sporet entusiastisk og i fast takt - og plukket opp alle pinnene. Så da ble det til at vi tok noen runder med det, mye ros og leking og la til slutt inn litt lydighetstrening. Glemt var iallefal ruskevær og dritt...! Intet er mer stas enn å se en hund jobbe og samhandling med hunden.
Må si jeg gjør meg mine tanker; dette er jo i likhet med Caro en hund som absolutt kunne vært brukt i tjeneste og gjort noe samfunnsmessig fornuftig. Men er nok hos meg at begrensningene ligger: for med søvnsykdommen føler jeg bare at jeg rett og slett ikke gidder alt maset rundt der alt skal foregå i A4 format. Ikke orka jeg det heller da jeg jobba flerfoldige år i vekterbranjen. Turen inn til Oslo for å trene ble for lang. Så jeg skal overhodet ikke uttale meg om at jeg har HELT reelle ambisjoner om å få han godkjent til f.eks redningshund eller annen type tjenestehund;(men jeg har jo LYST om omstendighetene normaliserer seg litt hva helsa angår!) så altfor mange legger ut om nettopp slike mål, men veldig få gjennomfører av uvisse grunner. Som mangeårig hundeeier er det noe jeg har hørt så altfor ofte. (Og egentlig er jeg vel strengt tatt litt lei av å høre det... Lurer på om det er fordi det ganke enkelt "høres så bra ut" ;vel og merke i ØYEBLIKKET når en legger ut om det...)
Så midlertidig får jeg kose meg med ting slik de er! Det er vel uansett sånn at veien blir til mens man går den, så hvem vet hva som skjer videre her i livet?! Jeg vet jo uansett at jeg har et prakteksemplar av en hund i hus - og et godt hundeliv VET jeg at han får. Nå gleder jeg meg til å begynne trekke tospann med ham til neste vinter; utrolig nok har han greidd venne seg av å bite etter skitupper - og sleda har han endelig forstått ikke er en lekesak heller...Så nå ligger han her svært så fornøyd og tar "tuppluren" sin, etter å ha fått brynt topplokket med dagens aktiviteter....
"Back In The Saddle", : Aerosmith, 1977
"The Boys" Mount Rushmore, South Dakota
Sears Tower - Chicago
Ikke alle som har Bambi-tvillinger i bakgården...
...eller denne gjengen her!
