Sunday, March 9, 2008

Back In The Saddle

I grell kontrast til i dag, må vel gårsdagen sies å være adskillig mer av det innbydende slaget, med sol og blå himmel.....Etter konstant uling i godt og vel ei hel uke i trekk fra tispe med løpetid på gang, tok far i huset med Husky-jenta vår med på overnattingstur i marka. Vært på Gooba og bydd og fått tak i lavo - noe som umiddelbart måtte testes ut. Rimelig trøtt i "aue-baillan" fulgte vi med på slepet inn i marka og hadde bål og koste oss. Seinere på kvelden returnerte jeg med Marco til en noe mer lukrativ "lavvo" (heimen) med utsikter til nytt Kamille i posten, fyr på peisen og en iskald Pepsi max på bordet. Det blir for mye ståhei med tispe med løpetid og en ung herremann som øyensynlig er i ferd med å finne ut av "livets gleder"..Desuten er det vel ikke å stikke under en stol at mor i huset er en SANN frysepinn når det gjelder å overnatte ute om vintern - selv med lavobrenner.... Brrrrrr! Der er nok gubben adskillig tøffere...

Vel, så mye for det stabile østlandske klima. I dag våknet vi opp til regn og gråvær. Selvsagt.. Med aktive hunder i hus (og ikke minst en overaktiv valp) + det faktum at jeg regelrett ikke fungerer uten et par timer ute i frisk luft og lys, er det en selvskrevnen regel at man skal ut uansett..;-) Er noen dager siden sist vi fikk gått spor med småen, så vi benyttet gråværsdagen til å legge ut spor i skogen. Hadde nettopp vært en haug av unger og herja der borte, så var litt spent på hur dette skulle gå med spor som krysset overalt. Men småen skuffa overhodet IKKE - og gikk sporet entusiastisk og i fast takt - og plukket opp alle pinnene. Så da ble det til at vi tok noen runder med det, mye ros og leking og la til slutt inn litt lydighetstrening. Glemt var iallefal ruskevær og dritt...! Intet er mer stas enn å se en hund jobbe og samhandling med hunden.

Må si jeg gjør meg mine tanker; dette er jo i likhet med Caro en hund som absolutt kunne vært brukt i tjeneste og gjort noe samfunnsmessig fornuftig. Men er nok hos meg at begrensningene ligger: for med søvnsykdommen føler jeg bare at jeg rett og slett ikke gidder alt maset rundt der alt skal foregå i A4 format. Ikke orka jeg det heller da jeg jobba flerfoldige år i vekterbranjen. Turen inn til Oslo for å trene ble for lang. Så jeg skal overhodet ikke uttale meg om at jeg har HELT reelle ambisjoner om å han godkjent til f.eks redningshund eller annen type tjenestehund;(men jeg har jo LYST om omstendighetene normaliserer seg litt hva helsa angår!) så altfor mange legger ut om nettopp slike mål, men veldig gjennomfører av uvisse grunner. Som mangeårig hundeeier er det noe jeg har hørt så altfor ofte. (Og egentlig er jeg vel strengt tatt litt lei av å høre det... Lurer på om det er fordi det ganke enkelt "høres så bra ut" ;vel og merke i ØYEBLIKKET når en legger ut om det...)

Så midlertidig får jeg kose meg med ting slik de er! Det er vel uansett sånn at veien blir til mens man går den, så hvem vet hva som skjer videre her i livet?! Jeg vet jo uansett at jeg har et prakteksemplar av en hund i hus - og et godt hundeliv VET jeg at han får. Nå gleder jeg meg til å begynne trekke tospann med ham til neste vinter; utrolig nok har han greidd venne seg av å bite etter skitupper - og sleda har han endelig forstått ikke er en lekesak heller...Så nå ligger han her svært så fornøyd og tar "tuppluren" sin, etter å ha fått brynt topplokket med dagens aktiviteter....

"Back In The Saddle", : Aerosmith, 1977

Thursday, March 6, 2008

Summer Wine


Out West, Yellowstone Nasjonalpark,Wyoming (Tihi..her er vi ikke gamle,nei..)"The Boys" Mount Rushmore, South Dakota
Sears Tower - Chicago
Sky-Deck Sears Tower- view Chicago
Tenkte jeg ville legge ut noen bilder (under) som jeg har fått tilsendt fra min kjære venninne, Cheryl som bor i USA.... Praktfullt, ikke sant?! Iallefall for de av oss som er glad i natur og villmarksliv....Bildene over er mine egne. Scannet....hm! Besøkte selv Yellowstone Nasjonalpak for flerfoldige år siden ; den gang jeg som 14 åring tilbragte hele skoleferien sammen med venninna mi og familien hennes... Den gang ALT føltes så stort og overveldende...Bare navnet U.S.A i seg selv, flyturen over Atlanteren og innflyvning over N.Y... ferietur i van'en til familen som gikk over kontinentet til fordums plasser og byer jeg aldri kunne drømt om å noensinne få oppleve å se. ..Å møte venninna mi som jeg hadde kjent sia jeg var ni, men dog aldri truffet...
Så sinnsykt stort alt føltes når man bare var 14 år... Mange ganger tar jeg meg selv i å fundere på om NOE noensinne vil komme til å føles sånn som det gjorde den gangen... Det er ikke det at jeg på noe vis er en mismodig person, men som barn/ungdom påvirkes en så mye lettere....Ting var kort sagt overveldende!

Teton Mountain Range,Teton National Park, USA Bison/Buffalo
Svart bjørn i sikte! Ikke alle som har Bambi-tvillinger i bakgården......eller denne gjengen her!

Siden den gang har vi møttes flere ganger; dog kanskje ikke så ofte som vi kunne ønskt oss. Ei venninne som alltid vil være her for meg....through "good or bad"! Det er godt å ha slike venner... Til tross for at avstanden er stor - er den vel i og for seg for tiden ikke lengre unna enn et tastetrykk eller telefon. Men mangfoldige brev og bilder har i årenes løp krysset Atlanteren siden vi den gang som ni-åringer "fant" hverandre på baksiden av "Donald Duck" med link til en "Pen-Pal klubb" i Santa Barbara.... Det hjalp godt å ha en snill pappa som i et par år oversatte brevskrivinga mi, hvorpå jeg med sirlig penn førte engelsken ned på brevpapiret... Lite visste vi vel om at det kom til å bli spiren til et livslangt vennskap....Og også så mye mer...for i USA har jeg også en hel familie som betyr så veldig mye for meg -og som kom inn og ble en del av livet mitt da jeg påfølgende år tilbrakte et år som utvekslingsstudent i nabostaten... Så takk til foreldre som har trua på ungene sine og tør sende dem ut i den store verden... Det er virkelig minner og erfaringer for LIVET!

En liten kuriositet er at jeg og mannen min faktisk giftet oss "over there"..:-)


Chicago; en av mine favorittbyer...

"Summer Wine" : Ville Valo & Natalia Avalon, 2006 / The Corrs & Bono, 2002 (gammel cover)

Sunday, March 2, 2008

You're No Different

Spor med Marco



Dagens tur gikk til sjøkanten - labbet i vei rundt ei vakker øy utforbi her. Tenkte jeg måtte legge ut noen bilder av gullklumpen. Han vokser stadig: herunder 7 mndr. Er nå vel 63 cm og veier 33 kg. Fargene hans har forandret seg mye siden 3-4 mndrs alderen;og han er i ferd med å vokse seg til en utrolig flott,mørk og vakker hund....(Selv om han også var en spesielt fin valpis!) En godt pelset bundle of joy, so to speak!





På sporet sammens med far! Her er det ingen som behøver å "sparkes" uti sporet iallefall, for her går det unna! :-) Mangler hverken på interesse eller innsatsvilje. "Forsterker" behøvs ikke i større grad, når selve forsterkeren ganske enkelt er omtrent bare det å få lov til å gå sporet i seg selv - akkurat som hos Caro. :-) Så her ulmer det av drifter iallefall. Føler omtrent at jeg må løpe etter han; begynner bli en sterk liten kar! Syns han er veldig flink til å være så liten; han plukker opp pinner (og hva ellers vi måtte finne på å legge i sporruta) så det står etter. Tror han kan bli like flink som "storebror"...det hadde jeg nesten ikke trodd. Må innrømme jeg ble veldig rørt da jeg noterte meg at han hadde sånn voldsom interesse for spor/feltsøk....allerede som 3 mndr gammel valp. Det var jo nettopp det vi ble så fascinert av når det gjaldt Caroen vår. Han var temmelig unik der, og utmerket seg tidlig selv om vi aldri konkurrerte med ham. Gode skussmål manglet det ikke på fra de i brukshundmiljøet som konkurrerte selv. (Han hadde forøvrig en far som ble Nordisk mester i spor)

Vi begynte gå de første sporene med Marco da han var 3-4 mndr. (Før den tid var det mest godbit-søk på plenen.. Og med matlysta på topp var det jo ingen sak! ) Den gang la vi ut pølsespor eller kong/ball i sluttsporet. Utover det passa jeg på å kaste fra meg votter etc i grøftekanten langs ruta vi gikk tur for å se om han var "våken" i det vi returnerte. Disse ble som regel alltid funnet igjen av en stolt liten valp!

Det var i grunnen ingen sak å få han til å begynne å ta pinnene når vi begynte med det. Nå har vi lagt inn noen vinkler og varierer terrenget noe; noe er jo mer avansert å gå på enn annet. Når den tid kommer går han vel asfaltspor han også, som Caro gjorde den gang. Jeg må innrømme at jeg er veldig stolt av småen, altså. Men med de linjene/stamtavla han har så har han jo mye å slektes på! (Skydshundlinjer/spor/søk/IPO)
Ser han vel knapt nok herunder på bildet i den mørke skogen; men er her i ferd med å ta opp sporpinnen...:

Nye, fiiiine tenner har jeg også fått!


Se så nydelige farger jeg har fått! Mon tro om han har fått litt av fargene til farfar Task..?!
"You're No Different" : Ozzy Osbourne, 1983

LinkWithin

Blog Widget by LinkWithin