For vel to år siden flyttet den unge Alaska Huskyen vår Ask, aka Speedy Gonzales inn i hundegården..hvorpå han etter nøysom gransking etterhvert ble vel inkludert i klanen.. Må vel innrømme at jeg gjorde meg en og annen tanke om hvordan det ville gå med to hannhunder i hus, begge på samme alder og sånn ca "passe" dominante...hvor turene ofte har bestått i "hvem-tisser-høyest-leken" avrundet med noen kolossalt solide spark i grusen så steinspruten står...
Heldigvis har dette gått over all forventning. Sugen på lek og kamping som den unge,selvsikre mørke herren er så har også han (...etterhvert..)forstått at huskyer er særdeles lite innstilte på akkurat den type lek...MEN "skinnangrep" og jaktleker har derimot vist seg å være en sikker vinner med de to herrene.. Artig å se hvordan to såpass forskjellige raser, individer OG sågar hannhunder allikevel har tilpasset seg livet med hverandre hvor gjensidig respekt får råde slik at livet i flokken fremdeles kan være rolig og forutsigbart...
 |
| Næmmen---fellessnusing på lukteflekk... Allikevel tror jeg neppe de hadde blitt såpass fort kjent med hverandre hadde de IKKE hatt anledning til bli kjent med hverandre ved å bli sluppet løse/ frislipp. Knuffing og knurring har det nok vært, men det betyr bare at NOEN setter grenser for hva de tolererer..eller ikke...essensielle (sterke..kremt!) signaler begge må lære seg å akseptere når leken blir tøffere/mer dominerende enn hva den ene er villig til å akseptere..;) |
Fine gutten min! Etter MYE jakt-leking på hverandre stiller Marco villig opp til fotografering...
