Majas Skriblerier

Vinje....

2011-08-03T13:36:00.017+02:00

Når man endelig har fått mast seg til laptop og mobilt bredbånd, kan man vel egentlig ikke skylde på at man er utilgjengelig for blogging... Derfor litt kort innpå her for å dokumentere hvor fint det var for hund og eier i VINJE... i mai...;-) Enda kortere oppsummert så har Marco fått testet fascilitetene på nærmeste hundepensjonat da vi nylig besøkte venner på Evje--tror nok det falt i smak å leke med damene hele fire dager til ende....han som "ikke" fins leken...;-) Heaven!!! (klikk på bildene for større versjon)

Et lite livstegn...

2011-01-29T00:01:00.012+01:00

(Bladet Hundekjøring -kan anbefales for de fleste som er aktiv med hund.):-)

Vinteren holder stand- og Maja er lei kulda..veldig lei..! Dette til tross for at vinteraktiviteter med hund ER gøy.. Men det var liksom denne grensa da...hvor endeløs kulde, frostrøyk, "rim-i-barten" og lag-på-lag med klær begynner bli litt i kjedeligste laget. Temp. rundt en -5 hadde vært kjekkere, for å si det sånn...

Vel, kjedelig og kjedelig... Vi fikk oss iallefall en ganske så lang tur hjemover over skauen da Helten presterte låse bilnøklene (og Ask..!) inni bilen- og vi måtte ta fatt på en over to timer lang ferd for å hente ekstranøkler...;-) Om ikke annet var det to usedvanlig glade Marco og Ulva som fikk nyte godt av akkurat den turen! (At vi måtte krysse HELLIG GRUNN(!) - og attpåtil omtrent bli hevet utav lysløypa, der kondomdress-aktivistene får råde, er en heeelt annen sak. Det var jo en NY opplevelse å bli jaga av en sinna mann på tråkkemaskin, får en si...hehe)

Og fritidsaktiviteter sånn utenom mangler det jo ikke akkurat heller på. Særlig når en har fått det for seg at en skal male samtlige møbler i heimen -spisestue og ditto stoler, bord og seksjon..og u name it... Hvor grunning og samtlige to strøk med god gammel (og svært LITE luktfri) oljemaling selvsagt hører med.. Man kan vel si det gjør susen -om ikke annet enn i topplokket...!
Musikk må en selvsagt ha til arbeide- og schizofren i musikkverden som jeg er, gikk ferden til Platecompaniet hvor jeg tydeligvis hadde fått for meg at det var Girl Power Weekend som gjaldt.. Lykkelig spankulerte jeg utav butikken med både Rihanna, Pink, Lady Gaga og Christina Aguilera under armen-- "Let the party begin"...! Så da er det jo en naturlig ting at gode gamle Pretty Maids får kickstarte helgen! ;-) God Helg! :-)

God Jul!

2010-12-24T16:25:00.003+01:00

Riktig God Jul!

Frosty (The Snowman..:) )

2010-12-23T01:58:00.009+01:00

Ask titter inn gjennom kjellervinduet ifra hundegården i håp om en godbit eller to... Og bildet er faktisk heller ikke "photoshoppet"...Sånn går det rett og slett når tempen kryper ned til under 20 minus..og kun et lite "kikkerhull" gjør det mulig å titte ut gjennom ruta ..(eh..inn)..

Ser heller ikke rent lite "spøkelsesaktig" ut med frostrøyken liggende over sjøen.. Når det er sagt er nok ikke mest fornøyd med Canon (Ixus) sitt kompaktkamera, men måtte bare ha et lite og lett et til turbruk/ferier osv.. Det blir nok av og til litt veeeeeel "tungvindt" å dra på store fotobager...

Only the good...

2010-12-14T19:07:00.010+01:00

Mens Helten har kidnappet samtlige hunder og med rim i barten svisjer rundt i de dype skoger med sitt unike hundespann, befinner jeg meg akkurat i kveld -strategisk nok (..i kulda..kremt)- hjemme i heimen med ny Kitchen Aid maskin.. Og regner med at innen kvelden er omme kan jeg lokke med et ukjent antall bakeverk.. (De fleste har riktignok fint lite med jul å gjøre...) Hvilket jo ser ut til å gå usedvanlig kjapt unna mens en lytter på musikk... Trikset er vel bare å kjøre musikken ENDA høyere enn nevnte kjøkkenmaskin som helt klart bråker som et uvær..

Ville bare dele denne videoen med de som måtte titte innom min ikke så veldig oppdaterte blogg. Gruppen heter Gotthard - og den mektige stemmen tilhører Steve Lee.. Vokalisten deres, som tragisk nok døde i en ulykke for et par måneder siden..
Så har altså to store musikere gått bort dette året... Ronnie James Dio og Steve Lee...trist... Men musikken lever jo som kjent for alltid, og godt er jo det...

November...

2010-11-14T19:22:00.020+01:00

Til tross for bildene(under): Snøen har kommet. Ute er det hvitt, kaldt og vakkert, og det føles nesten som desember. THE Sesong for slede, spark og trekk samt snørekjøring på ski, er allerede kicket vel igang med alle tre hundene debuterende i løypa. Ellers syns jeg det er greitt med denne tida av året- når jakta er over- for det legger helt klart en smule begrensning på bevegelsesfriheten ute i naturen.. (Og hjelper jo ikke akkurat mer når man har en hund som syns det er moro å lete opp jegere(!) som sitter gjemt bak trær og knauser i fullt camo-utstyr og venter på elgen...):)Jeg fant - jeg fant!

Den som nok overrasket mest var Marco som med sine krefter dro for to... Og det gikk jo unna så det grein når han løper i sitt ess! Jaggu dro han ikke forbi huskyene...! Vet ikke hvem som hadde det gøyest - hundene eller oss..? (Ble jo svært fristende å spørre far om vi ikke skulle utvide spannet med et par schæfere til, he he...)
Ellers har vi kjørt en del felstsøk på "Blackie Lawless"- er litt gøy med fart i søket også (og ikke bare sporing)- og ikke ham i mot akkurat der han stormer avsted. Avleveringa går veldig fint, men det hender vel at han fillerister funnene sine og ikke greier stoppe heeelt før han er ti meter forbi meg...men så har jeg vel ikke pirket så veldig mye på de tingene så lenge han ellers kommer og avleverer på en ordentlig måte.

Ellers må innrømmes at gullgutten begynner å bli litt "bondehund" og stor i kjeften mot andre hannhunder... Nå skal vel ikke HAN klandres for det- heller jeg som ikke har vært flink nok til å ha han med inn til byen og oppsøke litt "folk og fe".. Dermed har vi også begynt å legge inn noen turer i og rundt byen der det faktisk fins hunder å se.... (Vel, det bor jo hunder her også, men det er bare så sjelden å se noen) Debuten var "finfin" den- møtte på selveste "Hundehviskeren" med syv stk løse hunder av rasene rottweiler, schæfer, gran danois...(som senere viste seg være brukshunddommer..) "Voff-voff-voff", sa mors store stolthet.... Veeel, vi skal nok få plukket vekk det der...! Inne på det området, så leser man så mangt rundtomkring på bloggene: Nå fins det jo mange slags grunner til at (hann)hunder er store i kjeften- og det er slett ikke sånn at samtlige er "redde og nervøse". Ofte(st) kan det være det direkte motsatte -og at man ikke har avlært sånne nykkere hos hunder med såvel dominans som territorial/revirforsvar osv. At schæfere (eller andre med instinktet intakt-so to speak) som er en såkalt "voktende hund" passer på hus og heim, er vel heller ikke noe bombe... Men om man ikke ønsker denne type adferden så må man avlære hunden dette eller rett og slett la den stå et annet sted der den ikke får overoppsyn med ALT (når den er ute) slik at man ender opp med å forsterke uønsket adferd. (Mao man har feilplassert hunden-og det er såvisst ikke hundens feil) Personlig syns jeg at det er helt greitt at min schæfer passer på hus og hjem -og heller ikke noe jeg kommer til å avlære han. (MEN han får heller ikke lov å stå ute og bjeffe huet av seg ute i oppkjørselen...!)
Siste båltur før snøen (Men egentlig er jo ikke det heller noen hindring på denne mørke tida av året.. Det er jo bare å utnytte lyset når man kan eller finne frem hodelykta!)

Mørketid gir også rom for å finne på andre ting- som å gå på konsert med feks Odd Nordstoga... Siden man er gift med ein gut med sine røtter frå Vinje i Telemark og i tillegg syns Odd både synger og spiller veldig bra, så passer jo det utmerket. (Ja, jeg er veldig schizofren når det kommer til musikk -og jeg liker faktisk ikke baaaare (hard)rock!)

Stålkontroll...:-)

2010-10-03T22:06:00.035+02:00

Denne videoen er et "must-see"! Moro å se den kontrollen hundekjøreren har på sine 14 Siberian Huskies - på vei rett gjennom Gjøvik sentrum...! Må si jeg bøyer meg i støvet for den!!!!! Glem ikke å ha på lyd - musikken er jo just perfect...ha ha!! Herlig!

Så litt gavedryss - spor og skogstur...

Ulva er først ute og "modellerer" de nye, amerikanske "Buffalo halsbåndene" til henne og Ask.. (faktisk..made in Colorado - og NOT China..) Marco skulle jo selvsagt også hatt, men av erfaring har denne type halsbånd en tendens til å forsvinne i manken på han.. Han må ha de en good del bredere for at de skal synes...
Se så dame jeg er da... Strass-smykke hører visst også med, he he...

Og Marco fikk hva han liker best her i verden: ny koooong! Samt ny klikker til oss begge :-) Kjekt med en som henger rundt armleddet... I tillegg kom det visst en leveranse fra Sverige med hele FEM KILO(!) godbiter til en rimelig pæng... (Leverbiter kjøpt på Rusta som alle hundene er helt ville etter...)

Ble skogstur på oss i finværet i uka som var. Hundene forsvarlig i bånd pga all jaktaktivitetene rundt øra.. Selvsagt var det en jeger som hadde mista kontrollen på hunden som hadde vært vekke i litt for mange timer. Den fant derimot vi...nå lykkelig gjenforent med eier... (..ikke at jeg skjønner det gøye med å jakte kaniner - bortsett fra at hunden helt sikkert syns det er en moro aktivitet, da..)
Stolt kar med bred kasse..he he.. Jepp, må kjetting til på denne karen - han gneger over det meste...Mens vi venter på at sporet skal få satt seg...

Sporing med Marco - det gikk som vanlig så det suste - og som vanlig også "FULL POTT" og alle pinnene vel berget. (Han gikk forøvrig også noen flotte vinkler.) Fikk tatt to spor rett etter hverandre - og ett av de gikk gjennom en sann URskog av et terreng, og var vel ikke akkurat mest framkommelig for oss tobeinte... (Typiskt når far legger ut sporet...) Har nesten ikke gått spor i hele sommer pga all flåtten (samt ormen som mor ikke er overvettes glad i...) Og til slutt er det beste sporterrrenget MIDT i saueeldoradoet om sommern- very boring... Men nå er vi på gang igjen! OG: Hvilken arbeidsglede, konsentrasjon og intensitet Marco har når ha sporer- det er jo bare gøy å se på!! Dette er jo noe han virkelig eeeeelsker!

FELTSØK har vi også fått unnagjort noen runder med - og gutten tok helt av siden det var så lenge siden sist, stakkar. Suste ut i feltet i 390, og presis samme fart tilbake med funnene sine...og greidde ikke stoppe før han var 50 meter forbi meg mens han ristet som bare pokker på gjenstandene, he he! Det var GLAAAAD vovve... Beats å stå oppstallet på hundegård i to lange uker, vil jeg tro...!

"Aske-busk"...

Speechless in Chicago

2010-09-19T21:54:00.050+02:00

For det er er nemlig ikke bare fjell, fjord, friluftsliv og hund som står i hodet på blogginnehaver... Storbyliv og reise er nemlig heller ikke å forakte - og nok temmelig så fjernt fra den hverdagen jeg profilerer her inne på bloggen.. Jeg legger vel ikke skjul på at de aller fleste ferier har en tendens til å bli en kombinasjon av hund og ferie - hvilket jo også er noe vi trives med..! Men iblandt er det kanskje også på tide å lufte vingene..man trenger kortsagt påfyll og variasjon. Sånn er det bare.. :-)
USA er og vil alltid være et av mine favoritt-ferieland. Man kan si hva man vil: her ER alt fra storslagen natur til den mest fantastiske storbyjungel.. Og USA HAR virkelig ALT å by på - det kan man ikke fornekte..om man vil eller ikke... Når man i tillegg har søte, koselige og morsomme mennesker en kjenner der borte og som en heller ikke ser for ofte, er jo heller ikke valget så veldig vanskelig. Man kombinerer kort sagt ferie og besøk...!
Med sine ca 9 millioner innbyggere, et mangfold av kulturell, arkitektorisk og historisk "showcase" er Chicago også en playground for det meste - og spør du far i huset var det ikke vanskelig å finne enda mer playground langs Michigan Avenues og the Magnificent Miles utallige butikker..(Jeg sier bare "Welcome to the jungle"!)
Trump Tower i midten
Jungel-life startet vel allerede på bussen vår inntil Chicago..og ble vel ikke mindre ettertrykkelig ettersom vi nærmet oss Freeport og div byer i umiddelbar nærhet til byen.. Kan vel trygt konstatere at det var mye "blanda drops" på bussen inn dit.:-) (...Som Helten kjapt oppsummerte: her manglet det i grunnen bare en person med pil og bue...det fullkomne "Gjøkeredet"..) Lenge var det vel en røslig og godt voksen kar, med en enda større pute under armen, som fikk hovedfokus i bussen. Kanskje ikke så rart da han snorka konstant og høylytt HELE veien fra Minneapolis til Chicago.. og overdøvet det meste.. Selv bussjåførens mang en spede, og enda mer fånyttes forsøk på å bekjentgjøre navnet på ankommende "stasjon" pr mikrofon.. Og ikke minst den laaange, og nøye innøvde menyen på nærmeste Truck-stop...);-)*gjesp*John Hancock v. Water Tower
Et ukjent antall BIG MAMAS som etterhvert entret bussen var definitivt heller ikke lettest å ignorere...Spesielt en av disse med en aldri så liten standup-komiker (eller tre) i magen...som umiddelbart ble commando in chief onboard.. Snorke-mannen hadde fått hard konkurranse - man kunne kort sagt høre henne over hele "prestegjeldet"...og enda lengre. Prisgitt bussing inntil jobben i Chicago hver helg - til "glede og begeistring" for de stakkars skjebnene ombord... overgitt til å høre det samme showet hver helg...
Ettersom klokka nærmet seg 19.30 nærmet vi oss sakte (ehh..eller foooort..amerikanerne kjører som griser!!.)men (u)sikkert vår destinasjon.. Med et ukjent antall skyskrapere stikkende opp av horisonten og solnedgangen i det fjerne, det første IKEA og Hooters vel forsert, og med et enda større antall fly (og biler) fra O`Hare sirklende rundt oss..
Buckingham Fountain med Sears/Willis Tower i bakgrunnnen. Akkurat her starter også ROUTE 66...(Så i realiteten har vi både gått og kjørt deler av the historic route 66..)

Etter ankomst busstasjonen var det en rask spin-off i taxien til hotellet...(Heller ikke ulikt kjøringen til min venninnes 70 år gamle far da han henta oss på flyplassen i Minneapolis.. mens en noe bekymra blogginnehaver ganske så "scared shitless" bare kunne konstatere: "Hjeeeelp, min første dag på amerikansk jord, og vi kommer til å døøøøø i en trafikkulykke.....!!" (Med en søtt, sovende og intetanende helt i baksetet...so to speak...) I USA eksisterer vel knapt noe som heter avstand til kjøretøyet foran en..her gjelder det å henge seg på kroken, og utnytte minst mulig luftmotstand i bakenden på bilen foran..(Selvsagt; bensin er jo "sooo expensive " i USA...Well, try 13 kr litern da, sier nå jeg.....) Sears Tower
Hotellet var vel den største overraskelsen. Hadde booket via nett og for å få ned prisen visste vi i grunn ikke hvilket hotell vi fikk, bare ca hvilken standard...(Og 4 stjerners fikk vi - med "et room with a view.."!) Og sånt kan jo alltids være kjekt å vite. Ergo til samme pris som "the neat and clean hotel"(som det stod i annonsen) med "de søte jentene sirklende utforbi døra " og med blodflekker på dusjforhenget (etter noe som garantert sikkert var et mord begått der inne på badet..*Bank i bordet!*) i erindring fra Chicago-turen vår noen år tidligere...

Vi var vel ellers innom det meste...til topps i Sears Tower med sine 103 etasjer og "the ledge" (glassbalkong med utsikt de samme 103..rett ned..) John Hancock med sine 93 etg og utsikt over Lake Michigan og hele Chicago..og visstnok 4 stater "on a clear day"--. Restauranter som "The Cheesecakefactory", "USAs beste innbakte pizza" på Giardonos og Ginos East,(liker det enkelt og greitt vi..) et ukjent antall større og kjente museums, Michigan Avenue med Macys og enda fler designer stores, Hardrock Cafè (uungåelig da den strategisk nok lå plassert et steinkast fra hotellet) osv osv.. Det ble MYE gåing rundt i byen ..(..men der er jo vi ganske så harde, he he) Allikevel kunne en utvilsomt vært her ei uke til... Men den uka ble brukt til å besøke venner og "familie". Chicago er tross i dens størrelse en fantastisk fin by, der den ligger plassert ved Lake Michigans strender...og med Chicago River rennende rett gjennom downtown...
Hard Rock Café

En udiskutabel erkjennelse er at jeg om mulig følte meg som verdens verste hundeeier da vi svingte innom pensjonatet der hundene skulle tilbringe sine to uker på koloniferie...

-----

Samtalen laaaaangt etter normal leggetid natta før avreise, og en hønemor med altfor klare og tunge erindringer om brune og store hundeøyne...:

--*Banke, banke, vekke, vekke... *--"Duh, vennen min...Eh, vi skulle ikke bare gitt bort billettene våre, gitt f... i og reise og kjørt og henta hundene i morra...?!"

---*Helten våkner med et rykk*--- "Ja, nei..syns du det? Ja, det kan vi vel kanskje vurdere... Var i grunnen inne på samme tanke..."

(En tanke som slår meg: Jaggu bra vi allikevel ikke har FOR stor påvirkning på hverandre...!)

På besøk hos Cheryl m. familie, som bor fantastisk fint til ved Diamond Lake/Green Lake, Minnesota (Rally-kjøreren til høyre...)
Ny hundebil....Til å være ca under middels bilinteressert gikk allikevel øynene i kryss av å kikke på alle de rå bilene til amerikanerne... Skulle gjerne hatt en sånn en!!!!
Lindas (my newfound shoppingfriend!!)hus like utenfor bydelen Edina midt i Minneapolis. Her var det litt å plukke og velge i av hus i nabolaget, må sies... Vel og merke om en har en 5-6-10 mill..
Mine amerikanske "foreldre"... Dad, den storkjefta, morsomme og ihuga football- og basketentusiast han er (her sees ALLE kampene på TV..HVER dag....Men som nylig pensjonert trener er vel det obligatorisk...!)... Og my sweetest mom... Elvis fan numbero ono... Tenk å ha et eget Elvis-rom....
My american family! Dad ser litt "søkkforfær" ut.. Ganske så ulikt han da...

Og hundenes reaksjon da vi hentet de ? Ask; veldig gladgutt.. Ulva og Marco : SKAMfornærmet..!! *se bildet* (Og det var vel stort sett også samme respons vår gamle, gode Caro også hadde i sin tid, de få gangene han var dømt til å sone ei uke eller to på pensjonat....) Heldigvis: en dag etter var alt i normalt gjenge, og Marco, Ulva og Ask har nå fått sine turer, feltsøk og spor...og alt er såre vel i heimen! Jaggu er det godt å være tilbake til normalen også!

Og ja..forresten..speechless...da aircondition i fly og særdeles mye skravling alltid er en sikker vinner. Legg så på et aldri så lite virus på tilbakereisen (samt enormt lite søvn sånn all in all..)og vi har TO sikre vinnere: en far og ei mor i heimen som kvekker forgjeves som to kråker...

Bye, bye Macys, Vanity, PotteryBarn, Crate and Barrels, Maurices, The Buckle, Shields, Old Navy, Watertower Plaza..osv osv. No more shopping-spree...

Sommer, sol og sjø..

2010-07-28T21:19:00.019+02:00

..Er akkurat hvor vi liker oss best for tiden. (..siden vi ikke akkurat bor i umiddelbar nærhet til fjellet..)Kort sagt fordi det er uutholdelig å være hjemme i hagen om ettermiddagene. (Rene "helvetes forgård", spør du meg) Da er det bedre med sjøluft og vind i håret, og hunder som bader...Gad vite hvor mange svømmeturer det ble på karen, men det gikk i ett sett i bortimot TO timer. (Rart HAN er trøtt her han ligger til tørk ved pc´n)Slutter aldri å forundre meg over luktesansen og innsatsviljen til disse schæferne.. Når de ikke ser pinnen/apporten, er det snuta rett i været og overvær over vann som gjelder.. Og det er tydeligvis en aktivitet man aaaaldri blir lei av.. Og Gud-forby om man må lete litt - skam den som gir seg - for det skjer bare ikke! "Apport-pinnen" både skal og må finnes! Det er bortimot en livsnødvendighet! (Den sorte prikken midt på bildet er Marco..he he)I´m coming - I´m coming....Jeg har den - jeg har den!
He he.. Der gikk 50 liter vann...Marco inviterer til enda mer lek.."Kast den - kast den..Nei, forresteeeeen ...jeg vil ha den selv...." Og etterpå var det to til som var klare for kveldsturen sin...

Et hus ved havet....

2010-07-28T20:28:00.008+02:00

.....skulle jeg mer enn gjerne (også) hatt...:) Et hvitt og vakkert, nyrestaurert, gammelt hus.. Med hvite, florlette gardiner som vaier i sjøbrisen fra åpne vinduer... Et sted der man våkner til måkeskrik og bølgeskvulp.

Og dette "fant jeg" tilfeldigvis på vår tur til sjøen i dag - ikke særlig langt unna der vi bor..Med egen brygge, bryggehus og noen få meter med sand under tærne .. Sier bare *sukk*... Og reality checks in - det var den lommeboka da.. (..og hadde jeg vært eieren hadde jeg garantert aldri solgt det heller!)Men jeg er veldig god på å bære stein, så kanskje jeg også i det minste kan få fylt opp oppkjøreselen med rullestein og skifer, he he... (Nå skjønte jeg plutselig hvor all den hvite, fine rullesteinen tok veien..Har nemlig lett lenge og vel i området etter akkurat dét!)

So long.. Dream on! For det er jo alltids lov å drømme ;-)

(Og best at Miss Cliffhanger og kameraet kom seg ned på trygg grunn etter å ha hengt i de bratte svabergene over tomta...sier nå jeg! Så var det bare å håpe at eier var like lite tilstedeværende som det kunne virke... )

Topptur til Blefjell...igjen

2010-07-07T19:53:00.011+02:00

Rettere sagt... Topptur til Blefjell/Bletoppen med Heltens gamle mobilkamera ettersom digitalkamera gikk fløyten og speilrefleksen ble for stor og tung å dra med seg i sekken... Ergo har vi med andre ord forklaringen på hvorfor samtlige bilder ser ut som de er noe gammelt oppgulp fra 1970-eller noe sånt..... Men, men..de gir iallefall en liten idè om fjell, sommer og sol - og en særdeles fin tur!:-)Marco... Fjellets løve...ehemm..raggete hund...Ca 1400 m.o.h
Om ikke bildekvaliteten var spesielt mye å ta av seg hatten for, så var iallefall turen uforglemmelig! Og herlig avkjølende for en stakkars velpelset "polar-schæfer"...som klatret i vei som han aldri har gått annet enn i fjellet... En som nok langt foretrekker det herlige, forfriskende klimaet til fjells enn akkurat de 25+ vi for tiden nyter her nede på "landejorda"... (Og der er jeg faktisk enig med ham!) Sukk, man skulle bare bodd en smule nærmere fjellheimen, slik at sånne turer kunne gjøres langt, laaangt oftere...!

Det er ikke med det letteste hjertet at en bare tar med seg kun én hund til fjells, men sannheten er den at både Ask og Ulva er trekkhunder så det holder...hvilket innebærer at de trekker like godt nedover fjellskrentene som oppover.. Det betyr igjen rene risikosporten for ekstremsportsutøveren som måtte befinne seg bak de i lina...*bare prøv* (Så her har far i huset en jobb med å pelle av dem akkurat det.. ) Det gikk til nød før med bare Ulva, men det har også skjedd at vi har måtte bære(!) henne ned fra fjellet..spesielt om hun har fått øye på sau... Et sikkert priceless syn det også...! Fenomenal utsikt fra toppen - og flere og bedre bilder fra forrige (topp)turer ligger her og her! (klikk link)

Begge har som polare raser flest et altfor godt utviklet jaktinstinkt så av den grunn kan vi heller aldri ha de løse på fjellet. (Selv om far i huset sikkert ikke hadde hatt noe imot å få fylt opp fryseren med det dusinet med ryper vi spaserte rett på- på vår vei oppover fjellsia.)

Andre serverdigheter som vi møtte på vår vei nedover, var et helt infanteri av løse Dachshunder (vel..6-7 stk iallefall..) som voktet reviret sitt (les:teltet!) med hud og hår og som kom løpende sinna som et uvær imot oss på sine små, korte ben.. Hva er nå oddsen for å oppleve akkurat DET ...på fjellet?! Joda, de fikk "grei beskjed" av en viss Marco,(i bånd) og spredt ble de for alle vinder utover fjellheimen, med en skrikende eier etter seg...som forhåpentligvis ikke løper rundt i fjellheimen og leter fremdeles... (Kanskje "koppla hunden" next time?!)
"Det blæs no på toppan".. Se så..t.o.m blogginnehaver var med på turen.... (I know - det eksisterer vel knapt et bilde av meg her inne!)
Ved Bolkesjø-har blitt et par badeturer dit også! (Samt også en fjelltur til Skrim)

Oppussing og sånn...

2010-06-02T22:57:00.024+02:00

Innimellom all hundegalskapen, må man også ta seg tid til LITT andre ting.. Og en av de tingene som lenge har stått på menyen "of things to do"(-"but-don't-wanna-do-yet") er "Prosjekt gulv"... Etter gjentatte episoder med banning og forargelse pga flis i beina pga de forbaska OPPSKRYTTE gamle, slipte tregulvene som ikke ser ut etter en mannsalder med hund i hus, fikk vi med GOD hjelp av vår gode "snekker"-kompis lagt ferdig gulv på kjøkken og gang.(TUUUSEN TAKK!) (Mon tro om det er for sent å melde far i huset på Snekkerlinja på Yrkesskolen ???? ..)Gulvet er det samme som i stua: ALLOC høytrykkslaminat (som tåler bortimot en bulldoser..og 15 dampveisvalsere..) i fargen "smoked oak".(Er en del lysere i fagen enn det ser ut som på bildene) Kan bare få anbefalt dette gulvet på det aller varmeste til andre hundevenner. I tillegg er det flott å se på, og heller ikke kaldt å gå på.. som laminat jo oftest er...

Innimellom slagene var det noen som fant frem gitaren, og vipps var det en full session i hagen med tribute til DIO... Helten drikker PepsiMax og later som han ikke er misunnelig fordi han IKKE kan spille gitar...(og med mye tåmodighet har mor faktisk lært seg noen få skarve grep på gitaren siste månedene..) Kan vel bare konstatere at det HER var det en heeelt annen klasse over - Helt2 er en temmelig dreven gitar spiller med noen års karriere i heavy-band på nakken.. Kanopadling med de samme gode venner på Blindevann stod på menyen i dag - dvs det ble vel mer grilling, kos og røyk-os enn noe annet - samt en noe overivrig Marco som holdt på å grave opp halve holmen i frustrasjon over at Miss rottweiler-venninne syns han var en litt vel voldsom kar å leke med...

Han eeelsker jo disse jakt- og nærkamp lekene... Lykkeligvis traff han en Hassemann-tispe (svensk tjh.oppdrett) på vår tur i Drammen en annen dag -tror sjelden jeg har sett han leke bedre med noe annet individ...Typemessig var de vel mer like. Hunder er vel som oss mennesker - de er forskjellige de også.:-)Selvsagt var det en som da fikk det travelt med diverse selvutnevnte redningsaksjoner...Far måtte helt klart reddes fra drukningsdøden i det dype, faretruende vannet der ute i kanoen...(hadde ikke kamera med, så her er fra en heelt annen redningsaksjon)

Det er fint der ute i Sandebukta... Og ikke å forglemme: resten av ulveflokken..som jo virkelig har blitt noen fine perlevenner og leker heeeele dagen lang sammen der ute i hundegården..dvs når de ikke er på trekketurer og skogsturer med Marco. (Ask har det forøvrig varmt om nettene og nyter "friluftslivets gleder" ute på pallen til fordel for hundehuset sitt..)Mens enn annen kar tidvis er på banen og trener lydighet og feltsøk, og leker med matmor... Men også han har det varmt i +22 om dagene, og etter nitidig børsting leverte han siste uke inn en hel bærepose med underull...som i samme sleng ble resirkulert til polstring av REIR (!)..til div småfugler som mannsterke jevnlig tropper opp i hagen for å snappe opp ull til bygging av reder i distriktet. De vet tydeligvis hvor "the good stuff"/kvalitetsull er å få tak i.. Og da har jeg ikke engang nevnt Ulvas frakk....(børste-børste-børste-børste...)

Spor - it is!

2010-05-19T21:56:00.030+02:00

....Eller Aces High(?!)- hadde jeg vel egentlig tenkt å bruke til overskrift på dette innlegget (bare at det er liiiittt i overkant kvalmt... )- for prinsen er jo virkelig i sitt ess om dagen ute i sporet. :)

Far i huset la i første omgang ut et spor til han over knusktørr vegetasjon (hovedsakelig gress, iblandet steinete kupert terreng) - og la inn noen vinkler. Og gutten gikk jo så det grein - perfekte finslipte vinkler (sjelden sett de så bra!) samtidig som han i vane tro plukket med seg rubb og rake med det sedvanlige trykket i lina, nesa godt i bakken og flott konsentrasjon under sporgangen...DET er vovven sin, det! Arbeidslysta er det jo -som kjent- ingenting å si på iallefall. (...Han jobber også bra bak i buret når vi kjører forbi kjent sporterreng - det skal gudene vite!)

Ergo mener Helten det er på høy tid for Marco å "klippe håret og se å få seg en jobb".....:-)(..som man i "gamledager" brukte si til tenåringene...godt mulig han har hørt det selv..?!)Neste sporene er de jeg har bilder fra i innlegget her : skogsspor... "sniffeti-sniff"....Jepp, her er det noe!Helten utvider pinnesamlingen i lomma...Se så, da fant jeg alle.......

"Welcome to the show...:"

Vi suser avsted etter kongen....

Og selv om det er belønning nok å få lov å gå spor og plukke pinner skal en flink vovve alltid belønnes med favorittleken sin i sluttsporet..Og løper tilbake til den andre delen av ekvipasjen for å leke....Here I come!Tuddelu! Man kan jo umulig ha det bedre...Meeeeer! (halser etter kongen)Ruske-rusk...Min-min-min-miiiiiin!!.....

"Neeeiiii, jeg viiiil ikkke slippe"......

Shit happens..Iblandt blir man litt for SÆR og ivrig..

Og ved siden av spor har vi en del kvelder kjør kortere 10-15 min lydighetsøkter på fotballbanen like ved her - alltid like enestående populært! Plutselig fikk han det for seg at han "nok desverre ikke på nåværende tidspunkt kunne utrede for forskjellen på STÅ og LIGG"...så vi tok noen repitisjoner-og så var det tilbake i vant gjenge. (Morohund!)

En annen ting er at jeg prøver å innføre litt av de samme lydighetsøktene også når vi er ute på tur slik at han ikke BARE assosierer FRI VED FOT osv med treningsbanen...hvilket har resultert i en til tider slavisk fotgående kandidat ved min side med håp i blikket om en real belønning... (Og like greitt er det at han oftere befinner seg akkurat der i det vi den siste uka har observert hele fire stk Herr Orm ute på spasertur... Ikke no moro - til tross for at man begynner få velutviklet røntgensyn...)

I tillegg har prinsen (og vi) hatt noen svært hyggelige turer sammen med sin rottis-venninne (får sørge for bilde en annen gang-de er så søte! !) samt koselig selskap for mor og far ...Fint med selskap av andre med samme hobbyer...som ball, feks! (Og spor fikk hun også prøvd seg på- interessen var fin den, så da får vi se om vi får konkurranse etterhvert!;)

*Sliter litt med formateringa/skrift til Blogger - så får beklage om ting ser noe pussig ut!

Dream On

2010-05-17T13:53:00.009+02:00

Ronnie James Dio (Rainbow, Black Sabbath, DIO*) har gått bort.....Og det ER faktisk trist når en av de virkelig store musikerene ikke lengre fins iblandt oss... Ingen hadde vel heller en mer unik og kraftfull stemme enn akkurat han... Her med "Dream On" sammen med Yngvie Malmsteen i en tribute til Aerosmith.. En av mine favorittlåter det også...Og ingen sang den som Ronnie...

Kopierer bare det jeg skrev på YouTube:
What a sad day...:-( There's nothing more to say. The world has lost a true legend. Thank you for sharing your incredible talent with so many of us- and making a huge part of my life... You'll always live on through your music. Rock in peace,master. We'll miss you! RIP *****

Sing with me, sing for the year
Sing for the laugh, sing for the tears
Sing with me, if it's just for today
Maybe tomorrow, the good lord will take you away, yeah

No Rest For The Wicked...;)

2010-05-01T14:43:00.017+02:00

Så var vi atter tilbake i skog og mark...
Vi skriver 1.mai...den dagen min aller første hund ble født; min store, staute og kjære Barro - en Curly Coated Retriever-hanne som rakk bli hele 13 år...
Og skog betyr som sagt ergo enda flere spor på den unge mørke herremannen i familien.(Den velpelsa saken, om noen skulle være i tvil om det...) Våknet opp til sol og fint vær, og så var det bare å samle sammen hunder og dra til skogs - --Enn så lenge, før i det vi rekker å parkere åpner himmelens sluser seg på vidt gap...det formelig bøttet ned! Hrmf! Særlig moro når det sitter en temmelig masete kandidat bak der i hundeburet som overhodet ikke er interessert i å vente på opphold og som syns spor er noe av det artigste i hele verden..Da var det bare å legge "prinsessefaktene" til side og skride ut i det våte element- Dvs den her gangen fikk helten oppgaven å legge ut sporet..(I wonder why...)

Mens sporet fikk 20 min på å klargjøre seg var det bare å sette seg i bilen og tålmodig vente mens handlelister for helga omtenksomt ble ført i penn... Og med et sporopptak som gikk i bortimot 190 var det bare å storme etter schæfern og fullføre...Det vil si: denne gang var det "tilfeldigvis" sporgang med Helten dinglende bak lina iført avklipte skinnhansker.. (Tør jeg si han var et mindre heltmodig syn?!)

Med dyp og fin nese, og den sedvanlige stramme lina gikk iallefall Marco det vi begge måtte si oss enige om at definitivt var årets beste spor...over viltspor og det hele...og plukket selvsagt med seg samtlige pinner... Helten, som nok iblandt kan være av den mer beskjedne typen var veeeldig imponert...og i det han setter seg i bilen sier han resolutt: -"Han burde virkelig vært med å konkurrert..det er synd og skam at vi ikke gidder gjøre det"... "FINT...!" For er det noe jeg ikke tør i denne verden så er det å utsette meg selv for sånne skumle saker.. Selv om jeg nok følte presset tynge der et øyeblikk innrømmer jeg gladelig at "det har jeg kort sagt verken nerver eller dress til", (...som en jeg kjenner proklamerte da han ble invitert i bryllupet til ex.en...)

For meg er det rett og slett morsomst å trene sammen med hunden, la hunden bruke hodet sitt og se hvilken glede det gir HAN- og selvsagt også se hvilke resultater det gir. Jeg veit jo han er flink! Det holder! (Og hva vet nå hunden om at den konkurrerer - det er vel mest for vår egen skyld..? :))

Hva jeg derimot føler på er at jeg nok skulle brukt han til noe mer "samfunnsmessig" nyttig! DET er en helt annen sak.... Hunder som dette burde jo brukes! :)

Og mens samvittigheten ulmer, har en annen mann fått..ehemm..kjørt med huskyene. Sledeturer er heldigvis en saga blott, og vår og barmark har åpnet vei for trekketurer på sykkel... Nå er vel casen den at jeg ikke syns mye om at han sykler med mer enn to hunder - det er evig nok motor i de om ikke Marco også skal henge foran der. JEG grøsser vel mest av tanken på at noe galt skulle "skje"; eks scenarioer der en flakser over sykkelstyret i en øyeblikks uforvarenhet. Ergo betyr vel det at skal han trekke med tre må det bevilges penger til en Master Trail her... Hm....

Vel, så mangler det vel heller ikke på oppfinnsomheten der i gården, da siste genuine innkjøp er en sykkelvogn til turbruk- som naturlig nok står parkert midt i stua på nåværende tidspunkt....

Back On Track-heit og ladet :)

2010-04-16T21:08:00.025+02:00

Tjoho! Sporsesongen er endelig blåst i gang, og hund og eier storfornøyde med det! Skal man bedømme forventningene til Marco i bilen på tur til skogen så kan man vel ikke klage..he he. Og innsatsviljen var såvisst heller ingenting å si på da sporinga var i gang. Har jo ikke gått spor siden i fjor høst (mest min egen latskap..det går jo absolutt an selv om det er vinter..men skogsspor er nå engang morsomst!) - og må vel konstatere at min lille "Blackie" nok ikke skuffet. Full pott på første sporing er absolutt bra!

Tempoet er jo det vanlige, det...han er jo veldig sugen på å arbeide og har vel ganske enkelt LITT dårlig tid, men så lenge han sporer bra så gjør jo ikke det så mye! --Og med et formidabelt trykk i lina er det vel ergo heller ingen annen utvei enn å finne frem de akk så berømmelige skinnhanskene så ikke lankene brenner opp av tauverket som fiser gjennom henda.... Andre sporet misset han kun én på, men da hadde det også blåst opp til en real dose motvind, og som hunder flest er det jo fristende å bikke nesa oppover da...ja..6 (alle)pinner og kong avlevert..dvs kongen ble pga div omstendigheter bært over én km på gåtur og tilbake til bilen av den sære hunden min som ikke var storveis happy for å slippe den og samtidig tygde som f.. og riktig mollkoste(=belønnet seg selv) seg underveis... (Verdens stolteste haleføring og u name it. ... Og ingen skal vel heller påstå jeg ikke er god i å bygge opp selvtilliten til karen, selv om han nok allerede har så det monner...!)Djiiises, se og pell frem kongen min...

Litt lydighetstrening har vi også vært innom både med og uten forstyrrelser. I den ene settingen med rottweilervenninne Roxy, men treningen gikk vel ganske ut i null...Koselig å trene med venner, men steike hvor sølete det var! (Sier seg selv når en har søleskvetter mellom øya..;) Tydeligvis lenge siden man hadde hilst på kongen sin for det var MYE skjelling, gitt, så vi tok det heller som kontakttrening (mye "fri ved fot/lineføring") med forstyrrelser... I neste setting var det vel ikke så veeeeldig mye bedre:

FRI VED FOT: Ganske så bra, rak og fin og superbra kontakt. Slevjemerker på lårene sier vel det meste...Og i venstrevendingene holder jeg på å tråkke han på tærne....

DEKK UNDER MARSJ: Legger seg kjapt, men litt skjevt...voff!

AVSTANDSDIRIGERING:

SITT: Kjapt ned i sitt..sitter rakt

LIGG: Legger seg rett (voff-voff..)

STÅ fra DEKK: Gjør som han skal, men tasser noen skritt fremover og voff-voff-vooouff)

LIGG fra STÅ :Stiller seg opp uten å tasse fremover med beina, og vov-vov-vooooooouuuuoooooov!!!

Alle andre posisjonsforandringer /versjoner av sitt/ligg/stå: Utfører kommandoene greitt, men vovvv-vovvv-vovvv-det-her-har-jeg-virkelig-ikke-tid-til-se-å-kast-den-jækla-kongen-min-NÅ!!....Puh!

Så hva er vel da bedre enn å trene på HALSMELDINGER når man nå engang er i det hjørnet?! ;) : "Full pott", men må nesten rope ut som den reneste "der Führer" STIIILLLE!...og da ble det tyst, gitt!:)

Som en skjønner: han hadde virkelig "dagen sin"....tjoho....

Selv om han kanskje ikke fortjente det heeeelt avluttet vi til slutt seansen (vel og merke når han "holdt kjeft" og klarte utføre noen øvelser i stillhet og ro) med "bitepølsefest"... Har jo ikke brukt den bitepølsa så veldig (lettere å stappe en kong i jakka) men gud-bedre...totalt fiksert på den. Kjempestas å omtrent hoppe opp på mor og røske til seg pølsa, dra imot og slite vettet av armene til mor som dansa rundt på plassen der til det gikk rundt i topplokket... Etterhvert ble han iallefall flinkere å vente på klarsignalet og spytte ut pølsa på kommando...(..bytter i kong...)....Tror nok det er fare for at den unge herremannen kunne kost seg noe alvorlig med bitearbeide/skyds, ja...:)

He, he.. Joda, litt moro får en jo ha.... You gotta love'em! En heit og ladet hund er uansett MYE bedre enn en uten futt i...!Joda, jeg KAN stå i ro også....

Mor og far har vært og sniksett på hus og eiendom.. Sjekk fascilitetene rundt.. Roooo og fred og skogsterreng med muligheter for hundetrening...(..hva ellers?! )(Ellers: Elva "Lågen" og laksefiskemuligheter innen 100 meters rekkevidde....:) Kan så å si kaste med stang fra balkongen...)

Sukk, men om det blir noe av den saken vites ikke....men er jo lov å drømme!:)

Home Sweet Home...

2010-03-29T23:20:00.035+02:00

Da er vi hjemme igjen etter langhelg i Mariestad med tilhørende bursdagsfeiring.. Og Gud så deilig det var å komme seg litt bort! Sol og ca +15 var nok heller ikke å forakte.. Som seg hør og bør reiser altså vi vekk FØR påsken setter inn, mens andre (selvsagt) gjør motsatt.. Stooor takk til gode venner som stilte så snilt opp og ordnet med tilsyn til Ask og Ulva hver eneste dag, mens schæfergutt gjorde svenske av seg. (Sant nok; han er jo svenske han, da!:)

Den enkle forklaringen på at bare Marco ble med er jo at huskiene våre bor ute - og stortrives med det - samtidig som de jo ikke er noe utpregede "varslere". Marco stortrives ute han også, meeeen HAN varsler. Punktum. Og det skal vel stort sett schæfere sørge for.. Men, det funker ikke nødvendigvis med naboer rundt seg på alle kanter en ellers dørgende stille vårnatt...Dessuten: tre hunder på besøk i blokk blir både styrete og sikkert ikke rent lite populært...;)Rulle-rulle-rull..Crocodille Dundee klar for nye oppdrag!

Så mens huskiene har vært hjemme og hundepasser har sørget for at de har trivdes med det, har Marco levd livets glade dager i Sverige.. Han har kost seg med ball på beachen, gått sjarmørrunder i nabolaget og langs Vänern og trent på forseringer av et ukjent antall hunder (...jaaadaaaa..), trålt bygater og handlesentre(!), (..og ehh..kremt: sovet i dobbeltsenga til bestefar.."fordi det fikk han nemlig lov til som valp"..og DET har man tydeligvis ikke glemt!...Så gjett hvem som KASTET seg oppi senga når vi sovnet..?) Videre har karen selvsagt tatt på seg "vaktmesteroppdrag" for hele borettslaget... (Marco: Jepp, noen må nemlig sørge for "sikkerheten" - tross alt....)

Varmt har han nok tidvis hatt det; han er jo den som forlanger å sove i vinterhagen om natta..spesielt om vinteren når tempen går ned mot +2 der ute. Meeen, det gikk rett og slett ikke som et substitutt å sove med verandadøra åpen i ei blokk med Marco LUTTER ØRE rett innforbi.. Voff,voff...

OG siden bestefar bor i tredje etasje i blokk med svingete, svinglatte rare trappetrinn har han fått lære seg hvor det funker best å gå i trappa..nytter lite å ha dårlig tid og frese ned på ei stupbratt innside da...

Og selvsagt har vi handlet så det monner....Med tre proppfulle frysere vil vi mest sannsynlig overleve langt inn i år 2020...(Ergo: en godt bevoktet bil på tur gjennom tolla...) Og jeg blir vel neppe fri for klær heller.. sånn umiddelbart. Spørsmålet er vel heller: hvor mange topper trenger en EGENTLIG?? Jeg går jo stort sett i bruksklær uansett og har ikke en jobb der jeg behøver "fjonge" meg så veldig...

OG dessuten: hvor mange seler og bånd behøver egentlig hundene? Helten er nemlig storshopper av ditto utstyr, og lar aldri en anledning gå fra seg... Iallfall ikke om en reiser til Sverige og får det meste for halve prisen...

Alltid godt humør! Verdens triveligste vovve! *smile*

Og ikke minst: Heltens lenge etterlengtede Frøken Bjørkis er avhentet og har allerede fått seg en testetur! (..men gad jeg finne frem kamera og forevige den stolte guttungen...? Huff, nei...)
Helten tyner den siste biten med snø....

..og demonstrerer samtidig hvordan man går "FOOOOT"!

Ask har dessuten fått prøvd seg litt på alenetrening i hundegården uten Ulva. Han er jo veldig vant med henne, og sikkert ikke lite avhengig blitt av henne heller...enda så "bitchete" hun kan være. (Her er det enormt strenge regler for hvem som får bruke det akkurat DA mest populære hundehuset til hvilket som helst tid på døgnet, og hun kan faktisk

finne på å kjeppjage han fra hytta si midt på natta.. Snakk om kjærring !) Og Gud forby om han stjeler pinnen "hennes".. Skjønte ikke hvor alle ble av, inntil jeg fant fem stykker under halmen inni hytta hennes....*kokkeliko*

Heldigvis har det gått veldig fint med Ask´s alenetrening. I tillegg har han fått egen "tisse-stubbe" (!)da han har hatt en kjeeeeempefin tendens til å pisse på husveggen som står rett opp i hundegården.. Selvsagt ser mor for seg scenarioet der husveggen formelig smulderer vekk hvorpå huset selvsagt også står i overhengende fare for å rase sammen pga pissinga..Helten ble således kommandert ut i skogen, og stubbe ble raskt hentet..) Og stubbe funket, det! Men stakkars den karen som ufovarende skulle komme til å sette seg på den...he he...Heldigvis var hundepasser informert om DEN saken!;)
Og ang. hundetrening: så har det ergo ikke blitt så mye av den sorten- ved siden av trekk. Har heller dårlig samvittighet overfor Marco mht mentale utfordringer. (Å leite opp snøballer er vel in-the-end egentlig mer stress-betont enn noe annet..selv om han eeelsker det!) På den andre siden: fysisk sett er han jo i kjempeform! Men looking at the positive aspects of things: dagene er lengre og det mørkner ikke før rundt 20, det er varmere i været og det kan se ut som det tross alt blir våååår i år også med utsikter for spor om ikke altfor lenge! Gud, som jeg gleder meg til mange og lange skogsspor med gutten, og treningsøkter med lydighet på banen!
I mellomtiden er det jo mulig jeg etter tips fra hundevenner finner frem til nærmeste kunstgress-matte(!) og trener litt lydighet..inntil man blir kjeppjaget, eller ikke...;) Høres iallefall sørgelig fristende ut for mor å slippe snø og søle...;)

God Påske! ..til de som fremdeles måtte titte innom en noe laidback blogger...:)

Vårfornemmelser, skitur og søkstrening med halsmarkering

2010-03-07T22:52:00.030+01:00

Hvor våren har tatt veien har vel lenge vært et aktuelt tema... Og det ser heller ikke ut som de høyere makter er villige til å fikse saken sånn veldig umiddelbart heller.... -16g på nettene er litt i drøøøøyeste lager når man tross alt straksens går mot midten av mars mnd. Og det kan jo ta tid med snøsmeltinga dersom det skal gå i det her fantastiske tempoet..

Den eneste som imidlertid ikke klager er helten, som ser den store fordelen med plussgrader og "smelting" på dagtid kombinert med lave nattetemperaturer = stålisføre i løypene og en umiskjennelig turboopplevelse ute på trekk i løypa med hundene på kveldene..
-

Riktignok fikk vi i dag endelig oppleve noe som lignet "vår/påske"-fornemmleser med sol som varmet deilig godt i kinnene da vi var ute på en lang og fin trekketur med Marco. (*huskyene testes f.t:les under)

Herregud, så deilig etter denne forbaska laange Sibir-vinteren.... Jeg vil ha våååår og ser stooort imot å få gå skogsspor med den velpelsede, unge schæfergutten vår etterhvert!

Såpass på høgget var vi at jeg bestemte meg for å ta noen søk på gutten etter endt tur... Ville ha igang halsmarkering/skallmarkering på gjenstand, og som vanlig kjørte vi vår egen variant der jeg fant frem et par av heltens gamle capser og hang de opp i noen trær. Sendte så Marco uti søket fra ca 50-60m. (selvsagt uten synspåvirkning) Nå er han jo mest vant til å finkjemme på bakkenivå, så var jo litt "spent" på den samme effektiviteten når det gjaldt å løfte nesa og ta overvær... Tror minsann gutten var like glad som jeg for litt forandringer i hverdagen, der han satte i vei i ei turbofart uti søket... Fikk kjapt teften av den første capsen, og satte seg ned og halsmarkerte av hjertens lyst. Det er gutten sin det, som aldri svikter! :) Belønningen var å få leke med capsen... Noe som kanskje straffet seg litt i neste omgang, for da greide han hoppe opp på treet og rive ned capsen...caps kjapt i kjeften og veeeeldig lykkelig hund.. Bytta så i kong da han kom og avleverte...(fordi han avleverte..)

Neste omgang fikk jeg gjemt capsen noe høyere og funn og halsmarkering ble det atter en gang. Belønning med kong. Kjørte samme opplegg noen ganger til -og like stor sucsess på funnene og halsmeldingene.

Ettersom Marco er veldig glad i gjenstander og lek, og elsker å bruke nesa er det jo bare en fryd å holde på med søksøvelser; og ikke er han særlig vanskelig å få til å gi halsmelding heller. (Herregud, han er jo den sanne mester til å halse...)

Det jeg imidlertid ikke visst var at det var båndtvang pga all snøen og viltet, så hadde han litt løs da vi kjørte innover marka...og etterhvert møtte vi på en skiløper rundt en sving. Marco hadde en veldig fin adferd og brydde seg heldigvis ikke nevneverdig der han løp litt foran meg. Litt nysgjerrig men hørte på meg da jeg bad han stoppe. Kom i prat med damen damen som jo heldigvis var av det blide og hundevennlige slaget----og samtidig ikke fikk fullrost hvilken fiiin hund... (Når sant skal sies får vi veldig mange fine ord om gutten-det har nesten blitt sånn at det er nesten "obligatorisk" hver gang man møter på fremmede. Og svært hyggelig er det å kunne fronte rasen på en sånn måte!:) Presiserer jo alltid at "det her er gode, gamle brukslinjer og ikke utstillingslinjer..."(gudforby!) At han har har vel så mye i topplokket/bruksegenskaper i seg som han er fin å se på... Det er jo tross alt det viktigste...:) Ikke sant?Hm...sa jeg eksemplarisk...?? Virkelig? Vel, leken som han er tok det ikke lange tiden før jeg leste det noe velkjente blikket hans, som denne gangen nærmest sa: "Næmmen, sååååå fiiiiine staver du har....vi skal ikke tilfedligvis leke???"......og i det damen høflig sa adjø og fortsatte videre på sin ferd var det en som ..ehh..travet i vei etter og forsøkte smånappe i stavene for å få igang leken.... *blush* (Ok, i en mentaltest er det vel høyst lovlig å leke med figgen) Oiii...var jo bare å rope han inn med mydig stemme, og for-sikkerhetsskyld (den alltid sikre vinneren): "Finne far!"......(som hadde gått i forveien forlengs der vi stod og skravlet) Da var det en som kom som et skudd!Bilde tatt på Hovden i mars i fjor...sukk!

Huskyene? Vel, vi driver denne helga å teste ut hvordan de fikser å være uten sine 10 km om dagen med trekk...Reiser bort om litt og skal ha venner til å kikke til de og kan jo ikke akkurat forlange at de kjører ei mil med de hver dag når de tross alt så snilt stiller opp... Ask og Ulva ser ut til å fikse det bra, stille og rolige som de er i hundegården.. Den som fikser det dårligst ser nok imidlertid ut til å være helten, som savner sine turer dypt og inderlig...og nærmer seg vel egentlig status smågretten... Puhhh!

Alt som står i hodet på han ft er nok mer i denne retningen.... (Musikken må høres, og legg så på vidder og hundespann og the freedom of life, eller noe sånt...!) *mor i huset som har gjort et dybdedykk i heltens cd-samling...*

....Og siden jeg er så klar for våren(!) har jeg gått til anskaffelse av nye fjellski : Atomic Mountain Fjellski, og ditto nye Alpina skisko, staver samt "Stormberg" jakke+skibukse...(total ca kr 4000 usj!! )*Og kryss i taket for at jeg ikke kjøpte sort jakke denne gangen,(for jeg har jo bare ca 70 sorte jakker i skapet) men faktisk cerise-rød....helt unikt!

So long....

2010-02-23T18:56:00.013+01:00

Heltens lenge etterlengtede slede (se over)er i disse dager herved solgt videre... Det antas derfor at tre lykkelige Alaskan Malamuter på dette tidspunkt svisjer rundt i de østfoldske skoger med en like lykkelig nybliven eier bak spakene. Or not!

Responsen etter vi la ut annonsen på nett var iallefall formidabel, etter kun ti minutter på FINN en veldig sein søndagsskveld var salget i boks... I løpet av mandagen var det unektelig en sann "razzia" pr mail, sms og telefon ..Responsen var såpass stor at folk i etterkant prøvde seg på visse stunts som å by over førstemann(!)samt tilfeller av garvede mannfolk som nesten gråtkvalt ikke greide skjule sin bitre fortvilelse over at sleden ble solgt såpass fort.... Og Helten? Joda, han har i dag fått seg maaaang en prat med ukjente trekkhund-entusiaster rundt omkring i det ganske land,(egentlig ikke ham i mot!) og burde vel i følge mor saktens satse på en fremtidig jobb som "Oppusser-av-gamle-sleder"...Han fikk nok litt mer for den enn hva han i sin tid ga - og har nå siktet seg inn på det svenske markedet og en ny og litt mindre og lettere slede ved navn Frøken Bjørkis (se bilde her) som ft sitter og venter på ham i traktene Skjellefteå/Kiruna.

Siden henter vel Postmann Pat sleden og bringer den trygt i havn til svigerfar i sør...hvor helten-den-lykkelige-eier garantert i løpet av mars måned vil stå parat, klar for å hente den...

Men hvorfor denne formidable interessen? Var nok sikkert ikke så mye unikt med vår gamle slede.. MEN kikket nettopp på den samme sleden her i Norge: 10 000,- skulle man ha for den vi nå kjøper for vel 5 000 norske.. UNØDVENDIG DYRT!!! Så det er vel i grunn ikke påfallende rart folk går mann av huse når brukte sleder står for salg....

Da er det vel bare for mor å innstille seg på en masetet og "hardt ventende" ektemann med lengsel i blikket etter en viss frøken Bjørkis som skal innfinne seg i residensen... "Coming soon to a theatre near u!"

Down memory lane...

2010-02-16T16:08:00.028+01:00

...Jeg bladde litt i fotoalbumet her om dagen, og vi skriver det herrens år 1997. (Som tiden går...!) Vi er og titter på valper og Caros gamle oppdretter viser oss hva "tikarna duger till"...(og oppdretter er for sikkerhetsskyld sladdet, i tråd med god nett-etikette.. da jeg er noe usikker på om han nødvendigvis har lyst til å profilere seg selv på denne bloggen, he he:)
Har vel hatt litt vel mye fokus på trekk og husky i det siste, så tenkte jeg godt kunne få oppveie for det ved å vise litt av opphavet til Marco såvel som Caro - dvs mye av hva disse hundene er avlet på! Arbeidende hunder med såvel forsvar, masse jakt-, kamp- og byttedrift etc. i seg. Selvsagt kan Marco aldri bli helt på linje med en husky hva gjelder trekk- (Huskyen er ca den eneste rasen som har har bevart utinstinktet der den rasjonerer krefter i likhet med ulven.. Marco kjører på: bånn gass!) Og vise versa skal det nok godt gjøres å få en like bra husky i sporet(ser da muligens bort fra viltspor...hi hi) eller forsvarsarbeide feks.som en god gammel bruksschæfer.

Så er jo dette også litt av det unike med rasene vi gjennom tidenes tann har avlet frem: hvert til sitt bruk! Ergo sier jeg ikke at man alltids kan strebe etter å få frem også andre egenskaper enn hva våre hunder nødvendigvis er avlet på - og bruke hundene våre variert- Men som eier av både husky og schæfer, så er det klart at det ER forskjeller og at de er "best" på hva de er avlet til, og veien frem til å nå visse mål en måtte ha er også lettere om man velger rett rase eller avl.
Sånn er det bare! :)

Ingen dårlige saker det der, iallefall! :)

Og HURRA for Norge med to GULL i langrenn, 2 i skiskyting og 1 i Super G i OL siste par dagene!!

Påskestemning i februar!:)

2010-02-14T16:40:00.011+01:00

....Det er ikke så veeeldig vanskelig å velge hvor man skal dra eller hva man skal finne på når været viser seg fra denne siden:

Huskyene i trekk....
Mainn min - godt polstra!
Ulva og Ask
Ulva har skrudd inn nesa i retning noe villspor...

Marco trakk den ene etappen....Utover det har han fått bry topplokket med å leite opp kongen sin i snøen.:)
Alle tre i trekk langt der fremme.......

Ca det næmeste man kommer bilde av meg på bloggen...he he

Sjøen nedforbi oss - totalt islagt den også- hvor det forøvrig også er et yrende badeliv om sommern,vel og merke:)

Enkelt og greitt så får bildene fra dagen i dag stort sett tale for seg selv:) Og : apropos så vurderer jeg anskaffe et nytt digitalkamera for lettere å ha med seg når man er ute på tur/el trener hund...(!)speilreflekskameraet blir nok desverre "noe" tungvindt i lengden... Hvis noen har anbefalinger å komme med så er jeg iallefall høyst mottakelig!

Håper også du som titter innom har hatt en like fin helg!

(Og kryss i taket for at jeg har fått til to blogge-innlegg på ei helg.....!)

Vinterdag med hundekjøring over islagt vann, lydighetstrening mm.

2010-02-12T00:55:00.023+01:00

Første trekketuren over islagt vann... (Vannet er egentlig ganske så stort men kamerasikten forsvinner, der det frosne vannet fortsetter til venstre inn i bildet...)

Samme vannet ca en times tid i forveien - Som alle ser har tråkkemaskinen laget fine spor - "spesiallaget" til Helten, vil jeg tro....he he...
Marco poserer i frostrøyk... (Ser så stille og rolig ut - men det var vel riktignok like før han bare mååtte ytre noen meninger om "tingenes tilstand" et par sek seinere da....)
....Marco gir jernet! Budføring...Titt- tei!Kan jo nesten SE hvor kaldt det er... -18 i dag også. Helten gjør seg klar til å kjøre huskyene utover islagt vann...og har fått streng beskjed om å forholde seg rolig så man kan få tatt noen bilder her...Pinnejegeren....klatrer i tung løssnø.
TIMBEEEER!!!! Hoppsannnnn...!...i vill fart tilbake for å avlevere pinne -rett over alle tømmerstokkene..

....Som vi sier nordpå: "Ja, dagan dæm går no! " ...

Og de har jammen en tendens til å gå styggfort også! Før man vet ordet av det er uka bare borte på et mystisk vis...

Kulden kom også tilbake etter at jeg og Marco eeendelig fikk oss ei økt med lydighetstrening i noe som nærmest fortonet seg som reneste vårværet der mor og en særdeles ivrig Marco i baksetet, svingte inn til fotballbanen på skolen... Bare et par minusgrader og sol som faktisk varmet i kinnene!!

Selv om vinteren er nydelig den også, er det ikke fritt for at man også gleder seg til tiden som står foran oss med vår, sol, snøsmelting, og varmere og lysere dager...

Vidunderbarnet var selvsagt i vårstemning han også..(som alltid!) Så ut som kyrne når de blir sluppet ut av fjøset om våren etter en lang vinter...ALLTID like glad og begeistret..og arbeidsvillig! (Og egentlig er vel DET Marco i et nøtteskall: han må garantert være en av de gladeste hundene som svisjer rundt på denne jord. En del "meninger" har han vel, men det syns jeg bare er artig og med på å gi han nettopp den personligheten han har...Litt "utfordringer" må man ha - det er jo presis sånn jeg liker det!:) Og for å ha det sagt: skulle vi noen gang ha flere hunder må det definitivt bli på disse linjene! Så betatt er jeg faktisk!)

På en noe glatt bane gikk vi(..eller rettere sagt balanserte mor seg) gjennom "det vanlige" programmet..: Innkalling, fri ved fot, svinger, dekk under marsj, holdt, bli, avstandsdirigering med: dekk, sitt fra dekk, stå fra sitt, stå fra dekk osv. Noe av det artigste jeg vet er vel det siste...fordi jeg engang neppe trodde at Marco med alle sine lopper i blodet ville ha evnen til å samle seg såpass. Han hadde jo mye "meninger" om dette da vi engang begynte treningen--rask til å bjeffe etter kongen f.eks...selv om den er aldri så mye skjult og gjemt i jakka mi.(...Dermed ble Herr Kong også like raskt byttet ut med pølsebiter) Treningen i dag gikk vel egentlig ganske så bra, og innkallingene var iallefall kanon...han gav virkelig jernet og det hvinte omtrent i bremsene da han prøvde stoppe..for så å skli rett forbi og i snøhaugen like bak meg, he he!

Innkallingen da vi skulle pakke sammen for å dra hjem var det vel kanskje bare en en smule verre med....

Vi avrundet akkurat den dagen med å overvære ishockey-match på skøytebanen med en noe storøyd Marco sittende ved min side. Ikke vanskelig å se hva HAN tenkte der han satt som et tindrende julelys og stirret...:

"My God, de spiller ishockey med KONG"!!! ..

Og bare for å ha nevnt det: med en viss varme i kinnene av flauhet husker mor like krystallklart en ca 4-5 mndr gammel velpelset gråschæfer ved navn Marco-Ronaldo som fant straka vegen inn på en fotballbane..midt i en match! Kan tro det var usigelig flaut å skride inn på den banen for å fange hunden som løp ellevill av glede rundt med en fotball i kjeften, mens gutta lo...og tildels prøvde fange han de også... (No can do) Så vi er nok ikke heeelt der at jeg tør slippe han ved sånne "events" uten en solid forsterker i lomma!

********Bildene over får tale for seg!:) **********

...Og en riktig god helg til de som måtte titte innom!

Kickstart...

2010-02-02T16:02:00.032+01:00

Ja, her går det jo kjapt i svingene.... Men "superbloggeren" er atter tilbake, om enn i en noe medtatt form. (Men er nok av den typen moro som går over, så det er sagt!) Derav bloggpause - og derfor mer arbeid på far. Og av den grunn en ekstra takk til helten i huset som har ivaretatt samtlige av hundenes behov den siste tiden--. Kong Vinter ser nemlig også ut til å fortsetter å vise seg fra sin beste side, med ned mot 20 kalde, og knitrende fine dager..

Når sant skal sies ble vel Marco "midlertidig diskvalifisert" fra hundekjører-teamet til Helten da han ved siste seanse med sleden nok engang fikk det for seg at det er MYE morsommere å HENGE etter midtlina og rive og slite. (Det er vel noe med det der med to hunder foran han som trigger jaktlysta noe så veeeeldig- for i tospann går det jo så det suser!) Far i huset blei lei av korrigeringer og stadige stopp på spannet, og noe lettere sur fant han frem munnkurven i en fei--og dermed var det slutt på DEN moroa for den unge, viltre og lekne karen i familien...PLUPP! Bare så synd man ikke fikk foreviget den seansen med fotoapparatet.. Trekkhund MED munnkurv...

Vi tester munnkurv - her en ca 5 mndr ung Hannibal Lechter....

Om det mao ikke har vært mest lydighetstrening, så har vi iallefall fått kjørt en del søksøvinger på Marco, sånn at også HAN er 100% tilfreds med tilværelsen. Kortere sagt søksøvelser i snøen... Veldig moro å se han jobbe, for innsatsviljen har vi vel aldri kunnet klagd på... Han slenger seg opp de bratteste skråninger, og selv om det er over en meter snø i hengene og omtrent hele hunden forsvinner og han ikke alltid får helt taket, så jumper han på med liv og lyst, KLORER seg fast og klatrer i vei og gir seg ikke før han når målet. Hva gjør man ikke for en sporpinne eller en vott?! He he.. Ypperlig trening for musklene også vil jeg tro! (Mors trim av muskler var det visst verre med etter en uke vel plassert i heimen...)

Forøvrig har alle tre -inklusive gasellen -til far fått løpt løse på skogen... DET ble det fart av, og jaktleken (etter hverandre, so to speak) var en sikker vinner... Og hvilken GLAD Ask...et eneste stort smil fra øre til øre! Ellers kan vi vel konstatere at unge herr Ask ikke virker mye tilbøyelig til å stikke av...Han holder seg til flokken, han. Når de er løse holder han seg til Marco... Og når jeg ber Marco "løpe og finne far", sprinter like greitt han også i vei sammen med Marco for å finne ut hvor helten er...(...og sist gang ble det vel ca ei halv skiløype..."Budføring" på høyt plan, he he... Han hadde sluppet de løse foran seg da de tok runden på spark - jeg derimot satt "ensom,forlatt og syk og svak" i bilen og ventet...juhu..)

....og angående nettopp SPARK...Denne måtte jeg bare stjele da jeg så den inne på denne fine bloggen....Så nå tenker jeg det ikke er lenge før helten trimmer sparken sin han også...

Forøvrig har Herr Ask fått sin første runde med børsten..Det skjønte han visst fint lite av der han stod og stirret på far og lurte på hva i vide verden det der skulle være godt for...

Godt Nytt År!(Thumbs up for vinter og variabel hundetrening!)

2010-01-05T16:45:00.035+01:00

Priceless..."Guttungen"...og hvilken stil....!

....Det er nok ikke akkurat flust mellom blogginnleggene for tiden, men vi ER aktive på hundefronten tross kulda og kalde minus ned mot 22.... Iallefall er innsatsen til min bedre halvdel ikke å forakte...det er ut ca hver kveld det med hundesleda eller sparken. Og selvsagt følger jeg mer enn villig med om anledningen byr seg... (Les: når en ikke er mest "comfy" inne foran vedovnen...) Da tar vi bare hver vår spark og kobler en og to hunder foran... Veeeldig moro for hunder og eiere! (Særlig de av oss som aldri blir riktig voksne...he he)

Tror ikke akkurat hundene lider noen nød, for å si det sånn....:)

Marco henger selvsagt i sela, han også! (..og trekker for to!)

Bilder har det derimot naturligvis ikke blitt så mye av, ettersom det blir fort mørkt om dagene på denne årstida. Men fikk iallefall lurt med meg kamera her forleden-om de ble så veeeldig mye å skryte av er vel en heeelt annen sak.... Batteriet var nok ikke på sitt mest optimale i over-23.... "Habitten" til glunten er nok også noe for seg selv - men varmedresser funker i kulda de, selv om det ser ut som man har rømt fra nærmeste sikringsanstalt......

Marka er iallefal praktfull om dagene tross bitende kulde. Og det kalde været gir som regel et upåklagelig vær - så det har vært noen helt praktfulle dager her...Trærne er jo så vakre når de nakne greinene blir kledd i snø...Og den gode følelsen det egentlig er når det knitrer under beina av snø og kulde... Man kjenner at man lever! (Spesielt når man har mista følelsen både i tærne OG i fjeset....)
Her har vi funnet vegen til skiløypene - når de er preparerte og hardpakka er det helt okei å kjøre på sia av sporet. (Og aller helst om kvelden.. da er det ingen som er ute og går på ski.. Og selv de mest ihuga skientusiatene av noen gamlinger har evakuert åstedet.) Ellers har vi brukt skogsbilveiene mye - og hvilken fart....! Herregud, det går unna...!Ask og Ulva storkoser seg på trekk... Huskyer er "enkle" sånn... (Og så fort som det gikk å få de samkjørte!:)Zoome-zoome med linsa... Vill fart ut i søket! :)

..mens den mørke velspelsede fikk et par oppsøk mellom innsatsen på trekk... Mentalt arbeid er jo et "must" når det gjelder akkurat den karen- SÅ lett slipper en ikke unna...! Ellers lager han seg fort egne "oppgaver", som bl.a iherdig vokting av territoriet sitt her hjemme...

Storme-storme...her er det noe!

Så da far i huset dro i vei og trakk en runde med ham og Ulva , hev jeg meg om og gjemte noen gjenstander ( votter og caps...) innunder snøen litt lengre inni skogen.

Hm...det gikk ikke upåaktet hen, for da Marco returnerte etter endt runde med sin herre tok han straks overvær og fanget opp ferten uti marka -og ble helt vill av iver...

Ingenting å si på søkslysta til den karen iallefall.....:) Den er absolutt tilstedeværende hos en usedvanlig årevåken kar .. Såpass tilstedeværende at han ved en anledning stakk av uti søket på EGET initiativ mens jeg ikke var HELT obs... Hmm, vel...ble til at vi gjorde flere runder med oppsøk;)

Det beste er jo at han kan brukes til ALT: spor, lydighet, feltsøk, trekk og u name it. Det er bare kreativiteten vår som måtte sette en stopper for det... Kan vel ikke få fullrost den karen nok - vår oppgave blir såklart å faktisk kunne gi han utfordringer nok. Er bare ikke så sikker på at jeg alltid er flink nok til det...... På den måten er huskyer "enklere"-de er storveis fornøyde bare de kommer seg ut pg får trekt...Nei, ikke tro at JEG gir opp!
Ulv - helt klart ULV!....og "Finders -keepers": MIN kong!

Tror kaaanskje jeg skulle beholde Herr Kong litt ekstra... (Egen JEG??) WHAT?? Vil dere ikke leke lengre - nå som vi hadde det så morsomt?? (..sjekk det "fortvila" uttrykket..)
Helten igang med NOK en runde. Her Ulva og Ask in action......
Posten skal frem......
Gasellen til far.... Fine Aske-gutten....
He he... villhunden... "Hva i allverden er meninga med å stoppe??? Jeg vil i vei nååååååååå!"

Hmmmm....var vel ca sånn det var her forleden da han og far var på trekketur med Ulva og Ask. Gikk vedlig fort og i fin stil innover marka det, inntil en viss Marco fant ut han ville LEKE....og begynte hoppe og sprette etter midtlina og slite og dra. Riiiimelig rød i toppen kom Helten hjem og hadde kun følgende å berette: "Tror noen her bør kjøpe en skydsarm til schæferen "din"(!? ha ha....bare min???)."

(*Marcos pappa konkurrerer forøvrig i Elite Skyds.... Og mamman HKL spor, såklart:))

Precicely...så herlig det må være å bo sånn....helt uten naboer.. ..:) Masse trær og en stor hundegård der fjøset står- så hadde det hele vært perfekt! Til slutt: Det var ingen god følelse å via media være vitne til ca. 12 000 "tøffe" og skyteglade jegere som i helgen var igang med lisensjakt(troféjakt) på ulv i Sverige. Virker jo nå som denne jakten savnet vitenskapelig grunn til å gjennomføres allikevel.. Samt at den også strider mot EUs naturvernsoverenskomst.
Det hele føles bare helt nifst..Tenk om man har gjort et inngrep mot ulvestammen man faktisk ikke aner konsekvensen av i ettertid hva angår artens fremtid her i Skandinavia.....
Det hele er bare trist! Fryktelig trist! Det er som man spør seg selv: Hva fader er det de egentlig holder på med??!

God Jul! (Hundelivets gleder...)

2009-12-21T16:46:00.051+01:00

Først litt Christmas-spirit: Ingen Jul uten den årlige post-forsendelsen med sjokolade og diverse accessories fra "Junaiten".. (USA....Og jepp, jeg har vært å snikspist av karamellene..yummmy!)

Så litt hundestoff, med litt mer om "Hundelivets gleder ":

"Helten" er trofast leser av "Postlista"; et nettforum for hundekjørere. Artikkelen under er fritt sakset herfra.Tydeligvis er erfaringene en gjør ute i felten "så som så", og noen av oss er kanskje mer ærlige enn andre...
Måtte allikevel le litt - det hele er temmelig tragikomisk!

"Nå avliver jeg snart meg selv... Nå ligger jeg på sofaen og lurer på om det var så lurt å begynne med hundekjøring og trenger helt klart psykoterapi.

Jeg har hatt et firespann i 1,5 år og har hatt det flott med de. Dessverre måtte jeg avlive ledertispa mi. Da stod jeg igjen med tre. Tre er jo alt for lite og det endte med at jeg fikk overta fire av en venn. Så nå fyker jeg rundt i Nordmarka uten kontroll og med syv trekkvillige hunder.
Nå har alle tispene hatt løpetid i løpet av de tre ukene jeg har hatt syvspann og den siste er nå høyløpsk. Gutta begynner å bygge opp en frustrasjon som når nye høyder og her begynner dagens moro…:.

Jeg kjøre avgårde fra Skar og kom ut på vannet Øyungen. Siden jeg ikke har noe god leder enda begynte de å surre ute på vannet. Jeg klarte med nød og neppe og stoppe spannet på isen for å forsøke å korrigere kursen. Hannen jeg hadde i front så nå sitt snitt til å få seg litt og snudde seg rundt for å gjøre et forsøk.

Det skulle ikke hann-hundene lengre bak i spannet ha noe av og la seg i selen for å få være med på morroa. Bakerst står jeg og har ikke en mulighet til å stoppe på den blanke isen. Det ender med en stor ball med hunder. To av hannene ryker selvfølgelig i hop. Midt ute på isen må jeg prøve å skille de to som sloss, samtidig som jeg må prøve å forhindre at flere blir med på slosskampen. Mens jeg prøver å skille de må jeg få løs de andre gutta av linesettet så de kommer seg unna. Jeg klarer tilslutt å skille de, men da renner allerede blodet friskt.

Og nå er jentene klare for å sloss. Jeg får tatt ut to av tispene av linesettet og klarer med det å forhindre en ny kamp. Nå står jeg med tre hunder igjen i spannet. To ankerhunder som er klare for mer tur og en som blør ganske kraftig. Jeg får dratt spannet inn til land for å få festet de, men i mellomtiden så er de andre gutta i full gang med å få parret seg litt. Jeg løper rundt i området som en gal mann for å forsøke å få stoppet parreleken og klarer tilslutt å få festet løpske tispa med en nakkeline til en busk nærme nok til at jeg kan gå i sleden uten at gutta prøver seg. I sleden får jeg henter oppstallingskjettingen som jeg heldigvis hadde med.

Jeg får hanket inn resten av bikkjene og klarer tilslutt å få snudd sleden, satt ankeret godt på plass og satt bikkjene tilbake i spannet. To av de må løpe uten bakline på grunn av skadene. Så bærer det tilbake og rett til veterinæren. Begge er skambitt og den ene har i tillegg brekt et bein i foten.

Og nå lurer jeg på om jeg bør gi meg "før noen blir skadet...

******************************************************************

...Og blir undertegnede frisk fra influensaen hun er berammet med for tiden hadde det jo vært suverent! Ingen god strategi å få besøk av Herr Svin like før jula ringes inn, syns nå jeg..hrmf! Og ikke er det gøy å måtte "isolere seg" fra omverdenen heller av frykt for å smitte andre. Men det mest kritiske er vel situasjonen for mannen som frykter en jul uten kaker...hvordan overlever man det, mon tro...?! He he.. Vel, det ordner seg nok for snille barn!:)

Riktig God JUl til de som måtte titte innom!

O'holy Night!

2009-12-13T13:27:00.027+01:00

O'holy nigh! Her i huset er det stort sett kun en ting det dreier seg om om dagen : løpetid... O 'holy løpetid! Misforstå meg rett; men det høres virkelig ikke bra ut med en høyløpsk Siberian Huskydame ute i hundegården-som uler som hun er ALT annet enn tam. Så topper man det hele med en A.H-beiler som selv er levende overbevist om at han har verdens vakreste røst der han usedvanlig høylytt, og rustent uler i vei han også...-Det høres intet annet ut en som om han skulle lagt innpå med ei KASSE med whiskey så rusten som DEN røsten er.. Når de "bare for å toppa heile driden" korer sammen høres det jo videre alt annet enn nettopp magiskt ut. Nærmere manisk, for å si det sånn.. Kan nok kort beskrives som om man har fått besøk av samtlige medlemmer av den skandinaviske ulvestammen uti hagen...hihi! Marco er ikke mindre forfær, men tror du jammen ikke HAN også har stemt i med et par tapre ul han med?! (Og her ei natt satt han helt for seg selv og ulte som verdens tristeste ulv i stua her...) Vel, hadde det bare vært såvel...
Når det er sagt er han absolutt ellers ikke til å være i hus med.. Men det funker heldigvis bra å få kommet seg ut på tur og morsomme treningsøkter i form av felt/upplet.
Ulva og Ask bor jo ute i hver sin separate del av hundegården da ytterligere ekspandering av flokken er temmelig uinteressant for tiden.. . Har merkelig nok fått til noen turer på hundeslede og spark med de to, men Marco er (naturally) som en HAUK på Ulva, så den saken er definitivt utelukket. Ikke har han spist en eneste smule heller den uka det hele har pågått; stresser og står i som f..... Helt klart andre prioriteringer i hodet hans, ja! Hver gang man skal ut døra (og knapt nok det) er det et spetakkel uten like slik at naboene garantert tror man mishandler den stakkars hunden. Helten hadde jo store planer om lavvotur med sin lille ulveflokk, men som vanlig kom løpetida som julekvelden på kjeringa, så endte opp med at han fikk seg en overnatting i bilen heller..hi hi. Vet ikke om det var så veldig magisk akkurat, men en nødvendig onde var det iallefall slik at man ikke risikerer få diverse naboene på nakken her pga det ville ulekoret uti gården... Var ute på trekketur i dag med "gutta boys", mens damen med de gode duftene strategisk nok ble plassert hjemme denne gangen. Det ble fire runder i løypa (som er innpå et par km-totalt 8 km ). Vi kjørte de hver for seg, og ca midtveis i andre runde skjedde en "teknisk feil med koblingen" slik at den ene gasellen kom seg løs.. Dermed forsvant Mr Ask som et olja lyn nedover stien--sikkert levende overbevist om at far hang på slep etter med sparken...Not! Far stod imidlertid tilbake, alene og forlatt med et stk spark i løypa, livredd for hur dette skulle gå- og fikk etterhvert et unikt tempo på seg i fullt firsprang etter karen. (Dvs en "halvtam" gaselle som aldri har vært løs på skogen i hele sitt liv.. ) Her var det iallefall ingen som hadde ønsker om nok ei våkenatt uti "det fri" på befaring etter en løs husky man aldri har trent innkalling på.. MEN, den godeste Ask bestemte seg ganske kjapt for å returnere da han sikkert ikke rent lite måpende fant ut at hans gode venn ikke lengre befant seg bak han i sporet - (Da er det kaaanskje like greitt man ikke er oversosial og løper etter alle mennesker en ser . ) Således ble også alle fars visjoner om potensiell rådyrstek på middags-menyen relativt kjapt gjort til skamme. Og takke for det! ;) Vi får nok nøye oss med kylling-wraps... Maja goes Interiørblogging, hi hi... Nærmer jo seg jul og orntli' Holy Night og greier....gjør det ikke? ;)!!......

A touch of winter...

2009-12-05T18:28:00.032+01:00

Da kan man se tilbake på en riktig herlig uke hva vær, vind og hundesport gjelder. Vinteren så også endelig ut til å gjøre sin ankomst for alvor da vi skrev desember. Vi har riktig storkost oss med klare dager, snø og 8-10 kuldegrader. Ingenting er dessuten som lyden av knitring av snø og frost under skoa . Sol og klart vær på dagtid og stjerneklare, fine fullmåne-kvelder over islagte vann nearby...
Hva mer kan en ønske seg? I det hele tatt perfekte forhold for hundetrening og lange fine skogsturer...Og ikke minst for kropp og sinn.. Man BLIR piggere når sola skinner, sånn er det bare.

Men hvor lenge var Eva i Paradis?!Not long!(Gjett tre ganger hvilket vær som regjerer utforbi nå da.?!)
En lettere overivrig mann har allerede fått hjulene i gang på både sparken og Tobogan (hundesleden). Hver eneste kveld har det vært destination skogen og skogsbilveiene. Og som de har løpt og kost seg! (Usikker på hvem som er mest ivrig - guttungen på to bein og i hockeystil bak meiene, eller de tre firbeinte...) Er litt imponert over hvor kjapt det har gått å få de innkjørt sammen - dette til tross for løpetid på gang hos en viss frøken. (Eller om mulig en real trigger, he he..) Det har virkelig gått unna så snøfokken har stått rundt ørene. Men så er det nok litt lettere med innkjøring når man har et par individer fra før som allerede er godt komfortabel i sela. Det nye medlemmet i flokken har også vist inneha en enormt bra fysikk - som seg hør og bør hos en AH. Var inne på tanken å koble på et speedometer - må da minst være oppmot 30 km/t når de er i full drive. Og "lille frøken Tunell-syn" Ulva leder flokken an med den største presisjon...(Hun lar seg sjelden distrahere av noe som helst når hun er ute og trekker - derav navnet. Det går KUN en vei - og det er rett frem..)Siden sist har "Trolle-lusken" fått nytt navn.(!) Vi syns det var like greitt all den tid han ikke virket lystre navnet sitt. Så nå lyder han (faktisk) navnet ASK, og ser ut til å trives med det.... I korte trekk kan jeg bare konstatere at det går stadig fremover med karen - og han har sklidd utrolig fint inn i den lille flokken vår. Han er en rolig, snill og underdanig hund som ser ut til å kjenne sin plass. Ingen krangling og tull og tøv, og enn så lenge hersker den fulle harmoni. Marco "plager" han heller ikke med å stadig invitere til lek (beste-i-verden for en hund som jo har skrevet ordet LEK midt i panna...) MEN, han får jo også den lille ekstra stimuli han må ha. Så klart. :)(Bilde stjelt fra nettet - fornøyd Alaskan Husky)
Har vel ikke blitt så mye lydighetstrening på glunten. Men i dag hadde vi oss ei økt på en sørpete bane full av vann og snø. Var som vanlig en rimelig heit kar bak i buret der som MER enn antydet at han var klar for trening og moro! Kunne jo bare registrere at det nok er noe "i det", at det lønner seg at bare en person trener inn kommandoer. Tror han blir forvirret av at jeg gjør det på min måte, og Helten på en heeeelt annen. (I tillegg til at far i huset er veeeeldig glad i å kaste kong...:) Og når Marco blir over-ivrig og "matte og husse" ikke forstår, da er det jo HELT greitt å kjefte og smelle etter kongen sin....?? Sant?! :)Helten in training, utstyrt med hjelm og støttemeier....

SPOR da? Tja, vi har vel gått et par stykker siden sist. Skogssporet var ingenting å klage på det heller - det var full pott, det.:) Og det siste var vel i grunnen ikke noe planlagt spor... (Definitivt ikke!) Hadde en time i forkant registrert et par "turgåere" på skogen som relativt ufrivillig ble et aldri så lite offer.(...for min nysgjerrighet og bikkjas ivrige nese) Sånn er det når man er lat og har en hund som mer enn gjerne vil jobbe... Og polakkene.. se de hadde hatt seg en temmelig lang tur inn på skogen.. Sporet må ha vært innpå et par km langt. Og vi fant såvel fine rasteplasser (inklusive pølsepinner) og forlatte hytter man knapt ante eksisterte...

Fotografering - nei, se det glemte man visst heeeelt bort i finværet!

Turlivets gleder...

2009-11-25T00:07:00.008+01:00

Kristian Valen i sin geniale figur Kjartan. Fra Valens Frokost TV som sendes på TV Norge.

Her møter Kjartan Helt og polfarer Børge Ousland, og sammen skal de se på utstyrspakka....

Ny beboer i hundegården:)

2009-11-17T18:42:00.020+01:00

Marco og Ulva er blitt velsignet med "søsken". For snart tre uker siden flyttet det nemlig inn en staut og velpelset Alaska Husky-gutt i det ene hundehuset. Ett år gammel, og lyder (ikke) navnet Troll. (Derfor en liten diskusjon hvorvidt det blir en ny dåp hvor navnebytte foretas...) Han har hele sitt unge liv bodd sammen med 15 andre AH som ble brukt til aktiv hundekjøring - men kennelen ble avviklet og hele gjengen ble av den grunn omplassert. Må vel si at de første døgnene her hjemme bar preg av MYE stress for den unge mannen pga omplasseringen...og uling som reneste ulven hver morgen presis på slaget åtte.;) (=Fóringstid) Skal vi leke???

I tillegg er han nok ikke utpreget sosial... (Sånn ca like sky som ulvene på Langedrag, vil jeg muligens tro...) Noe som enten kan skyldes linjene/avl eller rett og slett det faktum at han kanskje ikke har blitt mest preget på mennesker i valpekassa/tidlig oppvekst.

Nå er jo enkelte AH og SH tilbøyelige til å være en smule tilbaketrukne da dette jo er såkalte urhunder, MEN det er ikke ønskelig at de innenfor avl er så sky. Og egentlig var det vel ikke direkte ønskelig fra vår side heller at han skulle være nettopp det. Jeg hadde aldri feks ville hatt en schæfer eller annen rase med de 'egenskapene'....(Men så sitter også forsvaret i AH/SH veldig, veldig langt inne. Det kan jo noen ganger være en smal linje mellom frykt/aggresjon i hunder generelt)

Første forsiktige møte..

Men til det positive: det går fremover. Han har fremfor alt et svært klart og tydelig språk og er lett å lese - selv om han ei stund her viste SAMTLIGE av alle de dempende signalene Turid Rugås skriver om i sin bok "Dempende Signaler"... Pelsen både lukter og ser adskilllig freshere ut - noe den nok ikke kan påstås gjorde her tidligere pga all stresset ved omplasseringa. Ikke minst SER han adskillig mer avlsappet og rolig ut, og tar nå smått om senn kontakt.

Fra å veksle på å dingle bak far i lina/rase som en rakett i ring rundt oss har han nå forflyttet seg til oppløpssia og strutter av selvtillit i selen sin der han får lov å gjøre presis det han er avlet på: trekk!

Tjo hei!

Ser nok litt tøffere ut enn hva man egentlig er...:)

En annen ting er at han faktisk også lærer mye av å være sammen med Marco og Ulva. Hunder er utrolige sånn. Han tør mer opp, og forhåpentligvis lærer han seg til å bli et tøffere individ. Slik ser det iallefall ut! Han har nok ikke vært med på så altfor mye i sitt korte liv, og tror nok aldri han har møtt større utfordringer enn de han har hatt de siste ukene. Og Marco da? Undertegnede var vel mer enn spent på hvordan akkurat Marco ville takle en ny broder i familien. Men som den herlige, fine og trygge hunden han er så har jo dette gått over all forventning! Fordi Troll er så enkel å lese han også. Han kjører ikke på med kamplekene sine- istedenfor har de hatt noen artige jaktleker uti hagen her der de har fått lov å more seg som hunder bør få lov til! (Umulig å få avbildet de-det gikk så fort unna!)Moro å se hvor glade og fornøyde de er - spesielt Troll da som knapt nok har lekt siden valpekassa! Med Ulva funker det selvsagt utrolig bra - og han har tydeligvis blitt veldig glad i henne. Så sånn sett har han tilpasset seg flokken veldig bra! Og motsatt også selvsagt! (Hey, han har jo havnet hos selveste FAMILIEN KOS, så det her bør jo gå bra:)Sjekk cowboyen i bakgrunnen...fnis:)

Helten da? Kan vel si han har hintet vel og leeeeenge om å utvide spannet sitt - og da var det vel på tide å gjøre noe med saken. Den andre halvdelen her kunne jo feks blitt gal av mindre masing... Videre antok jeg vel det kunne bli visse innskrenkninger på mitt og Marcos (trenings)forhold om han utelukkende skulle kjøre han i spann hele vinteren! ;) Og det vil vi jo ikke ha noe av!Ulva prater og "sjårrer" så det står etter...

Så i går foregikk debuten på barmarks-kjøring. En "mørk og stormfull aften" var det en stolt og ivrig mann som selte opp spannet sitt -og avsted bar det med sykkelen på slep. Med sikkert verdens tøffeste spann bestående av en Alaska Husky, en Siberian Husky,og en Schäfer (som jo iallefall trekker for to!)

Bare for å konstatere at man ikke var alene om den saken...

...Oppe i marka møtte han nemlig sin "overmann "med hele ti stk siberian huskies i spannet ...he he:))) (Sikkert et tegn fra oven om at han burde få fler...iflg Helten)

Uansett: debuten på barmarkskjøring gikk veldig bra! Troll hang i lina og hjalp til så godt han kunne- og i løpet av vinteren får vi nok garantert se mer av Speedy Gonzales in action. I følge stamtavla har han mye bra å slektes på - og som navnet tilsier så ser jeg amerikanske navn (fra Alaska) på hundene tre ledd bakover i stamtavla hans. Blir jo spennende å se! Så nå kan vinteren bare komme. Jeg er dessuten dritlei regn og mørke!!!

SPORHUNDEN SLÅR TIL IGJEN: Selvsagt er ikke SELVESTE vidunderbarnet blitt glemt mitt oppi "familieforøkelsen"... Marco har vært og gått spor en av disse våte, mørke dagene. Der også mørket i tillegg kom på (og man måtte ta frem hodelykta=mørkespor) og hvor snøen hadde dekt pinnene innen sporet fikk lagt seg, snuste Marco seg frem til ti stk sporpinner. Det ble med andre ord full fangst: ti av ti mulige. ;) Han e sååååå flink, den gutten!WITH SPECIAL THANKS TO: For å avlutte dette megainnlegget: Jeg har lenge lovet dyrt og hellig at jeg skulle gjøre ære på de to Heltene som på slutten av sommeren her la (etterlengtet) nytt og fint gulv i stua! Her kan jeg presentere de to kjekke håndverkerne:Udo Birkenschneider og Toro Pesch. Begge kommer fra den lille byen Anton Bergolius i Polen, hvor de begge tidligere-som de fleste andre polske håndverkere her tillands- har bak seg en lang karriere som lærere.

Faktisk hadde han ene Helten med seg sin egen lille valp: rottweileren Roxy. Som forøvrig må sies å være en "lugn" liten sak i forhold til diverse schæfervalper som har vokst opp i denne residensen...:) Det var vel egentlig aldri så mye som aktuelt å engang vurdere ordet "besøk" med et villdyr av en schäferulve-valp som utelukkende kun hang i foten og bare ville kampe og leke med alt og alle han så den gangen....

En ettermiddag utenom det vanlige...

2009-11-05T23:37:00.018+01:00

Det er kanskje ikke alt her i verden som egner seg for blogging. Men noen ganger hender det ting her i livet som utvilsomt gjør at en uungåelig stopper opp et øyeblikk og tenker. Hvor tilfeldig livet kan være : at man ganske enkelt er på rett sted til rett tid. Opplevelsen vi var vitne til og etterhvert ble innblandet i i går var av et slikt kaliber. Hadde ikke noen kommet - hadde historien mest sannsynlig fått et tragisk utfall. Det føles helt fryktelig å tenke på, samtidig absurd og rart - fordi det kun var snakk om tilfeldighetnes spill - og at noen om mulig hadde såkalte "englevinger"..

Det hele utspant seg i går- etter vel 5 kilometers kjøring innover øde skogsbilveier inntil tur/treningsterrenget vi ofte benytter i lag med hundene våre. Et beferdet område i helgene - men veldig stille og rolig på hverdagen. I det vi svinger inn på parkerinsplassen får vi øye på en personbil - samtidig er det uungåelig ikke umiddelbart å se den gule slangen som er tapet fast i eksosanlegget til bilen som står med motoren i gang. Den andre delen av nevnte slange er festet i et forsåvidt lukket og igjentapet vindu - inn i bilen.

"Men hva fan..." sier mannen min.. Vi kikker sjokkerte på hverandre og før mannen min får rukket å parkere bilen løper jeg utav bilen mens adrenalinet pumper som pokker.. "Han kan umulig være i live", tenker jeg bare der jeg napper tak i en låst bildør, river ut slangen som er solid tapet fast og hamrer alt jeg orker på bilvinduet til mannen som sitter innenfor mens jeg roper: "Hva er det du gjør? Du må våkne!!!".

Han sitter bakoverlent med lukkede øyne og munnen åpen. Han er langt borte...

Så, som ved et mirakel åpner han etterhvert øynene... og åpner etter en stund såvidt bildøra på gløtt. Han er sløvet og forbannet - forbannet på at han ikke fikk gjennomført det han var i ferd med å utrette - å ta sitt eget liv. Jeg nesten skriker til han at "du må komme deg ut herfra" og skal til å ta tak i ham. På et eller annet vis greier han allikevel å få låst døra. Mannen min løper rundt og tar tak i alle dørene, til slutt finner han sidedøra ulåst, åpner den på vid gap for å få luftet ut. Han prøver strekke seg etter bilnøklene, men mannen er i mental ubalanse og vi må bare trekke oss litt til siden.

Selv løper jeg etter telefonen for å få hjelp av politi/ambulanse- bare for å finne ut at det ikke er mobil-dekning her inne i skogen! I det jeg skal til å snu meg begynner han å kjøre vekk fra området. Jeg rekker å nappe løs slangen bak i eksosanlegget. "Han skal fader meg ikke greie utrette det han hadde tenkt ved en senere anledning i dag", er alt jeg tenker mens jeg memoriserer bilnummeret. Vi hopper i bilen vår igjen, og må kjøre alle 5 km ned til hovedveien for å få dekning på mobilen- der ringer vi politiet og vi greier spore hvem han er på bakgrunn av opplysninger om bilen...

Vi hadde hyppige telefoner fra politiet den ettermiddagen. Og historien endte hveldigvis godt! Han ble til slutt funnet- og mannen fikk den hjelpen han trengte. Selv håper jeg han etterhvert selv skjønner at livet er kostbart- og verdt å leve uansett... Og jeg håper inderlig han nå får hjelp til å takle den motgangen han tydeligvis opplevde og ikke maktet takle - hva enn det måtte være.

Politikonstabelen i andre enden av tråden kunne ikke få takket oss nok "for vel utført arbeide". Og Helten og jeg ble såkalt "dagens helter " inne på kammeret. Hva det enn betyr... Det syns jeg var å ta veldig i. Alt var i grunn bare et "tilfeldighetenes spill" - At NOEN i det hele tatt var der- samme hvem. Enhver hadde jo gjort det samme - det er en selvfølge at man gjør hva man makter. Samtidig føles det som om det var en slags mening at vi skulle nettopp dit. På det tidspunktet. Den dagen... Tilfeldigheter eller ikke. Jeg er lettet at det tross alt gikk så bra. Uendelig lettet.

FRA HUNDEFRONTEN: Amputert tur; resulterte i at vi den kvelden tok på oss hodelyktene og selte opp samtlige hunder. Også den Alaska Huskyen far har på lån her et par uker. ;) (Historie følger senere) Den beste måten å avreagere på er jo uten tvil å komme seg ut i naturen og gå! Så vi siktet oss inn på skogen - denne gangen på andre siden av bygda. Og med mentalt understimulert hund på tur, (vi hadde jo tenkt å spore denne dagen) ordnet Marco mye av biffen selv ved å sørge for å FINNE spor selv! I godt og vel 1,5 km gikk han med nesa limt i bakken etter mannen som hadde gått foran oss og som vi møtte ved veis ende...(..og hadde ikke hund.) Når mor ikke tar tak i saken, får jeg ordne det selv!

Det fikk man forsåvidt også bevist forelden da vi (nok engang) var ute på ferd. Jeg hadde savnet den ene skinnhanskene i noen uker. Dypt savnet var den, og etterhvert gikk tidligere innehaveren til innkjøp av nye slik at lankene fremdeles kunne holdes varme. Ca tre km inne i marka setter Marco snuta i været og tar et fantastisk overvær...jeg stusser litt. Han hopper og støter ivrig mot et tre. Til slutt setter han seg ned foran det og kikker opp mens han bjeffer som f...!

Jeg stopper, går bort til han og kikker opp. Regner med at det er en fugl eller noe annet rart. En elgeskank kanskje?;) Neida du, der henger skinnhansken min fast i treet! Noen hadde funnet den og hengt den opp. Naturligvis ble mor veeldiiiig stolt over sporhunden sin, og Marco kjeeeempefornærmet fordi han ikke fikk LEKE MED HANSKEN! Den lille raringen. Hell at man hadde noen godbiter i lomma som man kunne belønne med...;)

Som han minner om Caro- han brukta alltid finne ting han også. Etterhvert ble skuffen full av solbriller, dyre slire-kniver, smykker etc. Men det "beste" funnet var nok den gang han ivrig skrittet mot et par poser fulle av øl som lå gjemt inni tjukkeste skogen, inn under masse løv. Det er vel unødvendig å si at det den kvelden ble en aldri så liten fest på'n far!? ;)... Og heeelt sikkert et griseører eller to i belønning til den andre delen av ekvipasjen! ;)

Staut kar.. "Se på han 'a. Sitter og kikker etter damer!:)"

Vi er ikke bare på skogstur eller trener. Her har Marco tatt turen til strandpromenaden i byen, og sitter på en gigantisk (og svin-glatt) marmor-stol-stein og kikker etter damer.... Kan vel si han fikk oppmerksomhet den dagen...:)

*Mor unnskylder samtidig tidenes mest elendige mobilkamera*...

Beautiful Day

2009-10-17T23:34:00.010+02:00

Sol fra skyfri himmel, 5-6 g i lufta, noen km gange opp- og innover skogen dekt i høstfarger, knitrende bål med inntak av varm drikke og mat (derav store mengder sjokolade hos visse personer, he he) og ikke minst: selskap av gode venner.

Kort oppsummert :essensen av dagen i dag... som må sies å ha vært svært så vellykket! Vi kom oss heller ikke hjem før mørket seg inn over skogskanten, og det var tid for å dra frem hodelyktene. ("Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur - og ingen ville hjem!". Neste gang blir det vel overnatting..?!;) Og utover dette har vi hatt flere hyggelige oppmøter i lag med venner og aspiring hundefolk. Marco har videre gått sitt første spor lagt av "fremmede".(dvs der den fremmede faktisk var klar over at han ble gått spor etter...ref. mine tidligere "polakk-spor"... ;)

Bank i bordet, han sviktet virkelig ikke og plukket også med seg samtlige pinner! Må innrømmes at jeg var litt spent før vi forsvant uti skogen...det blåste nemlig fra samtlige vindretninger og jeg tenkte bare at: herregud, det er jo så typisk når man endelig skal vise seg frem... Men etter sporoppsøk bar nesa rett i bakken, den. Og med Marco etterfulgt av fire stk kandidater på rekke og rad, gikk gullgutten både ett og to spor før vi gav oss. Og han kunne garantert gått fler, for er det noe den gutten virkelig elsker så er det å få jobbe, jobbe og jobbe! Alltid våken, alltid klar - og man må nesten dra han med seg hjem! Og det er så moro å se han in action også....det lyyyyyser formelig lykke av gutten lange veier!
At han før sporoppsøket attpåtil trekker som en hest i lina og durer rett forbi, og ikke engang bryr seg om å hilse på "favoritt-onkel" (farbror) som står rett ved bildøra, sier vel også sitt!;) Vinterepler - det gror enda i hagen...
Så da har vi fått testet den biten - veit jo at det er hunder som blir såpass preget av å kun gå spor lagt av eier, at de ikke viser interesse for noe annet. Og sånn var det ikke - virkelig ikke. Og i grunnen følte jeg meg vel nokså trygg på at det ikke var tilfelle her! Veit jo at jeg har en himla bra hund!;)

Videre har vi også gått 600 m lange spor i ulendt/delvis beferdet terreng. Og spor-utholdenheten er stor den. Men ved et tilfelle snudde karen seg , tittet på meg og lurte vel på om det skulle være sååå langt mellom spor-pinnene.. "Er det virkelig ikke fler her jeg burde finne??" Det han derimot etterhvert faktisk også markerte på var mine nøkler som hadde ramlet utav lomma mi da jeg la sporet....! Han ble stående å snuse og ville bare ikke gå videre, og jeg visste godt det ikke lå noe sporpinner der..
Så galt kan man ta.. I neste øyeblik står han der med nøkkelknippa i kjeften! Og hvordan skulle så jeg kommet meg hjem uten sporhunden min da - uten bilnøkler - mange kilometer hjemmefra som vi var!?

Vel, nok skryt! ;)Høsten er iallefall min klare favorittid mht hundetrening - hvor spor nå er den klare vinner.(Kjekt å variere treningen iallefall!) Man må benytte seg av sånne fine dager som det er nå...
Litt lur Ulva, myser på stokken til Marco...."Den skal jeg ha"...!
NOT SO BEAUTIFUL DAY: At ikke alle hunder (eller eiere!) er like bra i hodet sitt - kan vel være en heeelt annen sak...! Jepp, vi har vært i konfrontasjon med den samme helvetes airedale terrieren som yppet seg for et par uker siden. Denne gangen var vi på tur i skogen; Marco festet i sele og line og belte rundt livet mitt. Og før vi aner ordet av det er den jævla hunden rett opp i trynet på oss - glefsende etter halsen på Marco så fråden stod utav munnen! Jeg hadde virkelig ingen sjanser for å få skremt den, såpass langt inn i "rød-sona" var den da den gikk til frontal-angrep på Marco. Og selvsagt var jeg også svært lite interessert i alvorlige bitt skader - og hadde intet valg annet enn å lange ut med et velplassert spark for å få vekk udyret! (Takk for solide legger-legger som det muligens ser ut som man har sparket fotball OG kjørt profesjonell utfor med hele ens liv! Tror allikevel jeg skal være glad for de - og at de kom til nytte i en ikke akkurat drømme-situasjon! ) Jeg går virkelig ikke inn med henda på hunder som er inni angreps-modus . Det sier seg selv at det videre er praktisk talt en umulig kombinasjone samtidig som man prøver å holde sin egen hund som fremdeles er i bånd. Og selvsagt vil forsvare seg den også!

Det merkelige var jo at da eier endelig dukket opp, ble hun stående der ti meter unna og torde ikke engang gripe inn! Tør jeg si jeg var forbannet? Det kokte mildt sagt under topplokket da jeg kommanderte henne til å se å få den jæ--hunden i bånd. Men nei... Da den endelig pauset mellom angrepene etter det tydelig velplasserte sparket, kom endelig mannen til unnsetning. Gad vite hvor han i mellomtiden hadde stått gjemt mellom trærne?!

Hva er det med enkelte hundeeiere? Og hvorfor skal man på død og liv ha løs hunder som er aggressive mot andre? (Eiers svar: det er ikke så mange som går turer her. Right! Bygdas mest populære turområde...!) Og hvorfor har en i det hele tatt hund når man ikke engang tør gripe inn? Gang etter gang? Jeg bryr meg filla i at overnevnte hund selv hadde blitt angrepet av hunder en gang i tidenes morgen og derav i sin tid ble aggressiv- det gir eierne ingen rett -whatsoever- til å ikke ta ansvar slik at sirkelen bare fortsetter og eventuelle andre hunder blir angrepet, full av bittskader og ødelagt i hodet de også!

Nå ble jo heldigvis ikke dette utfallet her. Marco er heldivis en stødig kar i topplokket og har heldigvis evnen til å kjapt skake av seg ubehageligheter - og takk og lov for det! Byturen dagen etter der vi passerte flere hunder var som den pleier. Men jeg føler meg så forbannet maktesløs når andre eiere ikke tar ansvar for dyra sine, og andre, uskyldige hunder (og eiere) ender med å måtte svi for dette. (Nå altså for andre gang!) Man blir gående på "tå-hev" og kikke til høyre og venstre.. Når blir neste gang dette skjer - og hvor kan man i det hele tatt ferdes trygt?? At det ikke ble bittskader denne gangen var virkelig bare pur flaks...(og litt kan man vel denne gangen også takke den tykke gode pelsen til gullgutten!) Men jeg undres - og det er ingen god følelse.

"Beautiful Day": U2

Ulvebesøk...

2009-10-03T20:05:00.020+02:00

I et praktfullt høstvær tok vi (omsider) forrige helg turen til Langedrag Naturpark,(link) i Nore og Uvdal kommune... En to-tre timer lang biltur gjennom vakre fjell og landskap i fantastisk fine høstfarger. Og enda mer fantastisk må vel også vårt besøk sies å ha vært. Det innfridde virkelig totalt til forventingene.

-"Husk nå å nyte øyeblikket her og nå, og ikke kun bli opphengt i fotografering og tilværelsen BAK linsa", sa "guiden" i det vi ble loset inn gjennom slusa til ulvegården.

-"Jeg ser poenget", sa jeg....

...Og endte naturligvis opp med godt over 80 bilder....

Nå er jo saken slik at vi ved et par tidligere anledninger også har avlagt ulvene et besøk. En unik mulighet til å se, tilegne seg mer kunnskap og oppleve ulv, da sannsynligheten for å møte den i vill tilstand er så uendelig liten. Det mest minneverdige var nok dette besøket (link) som ble avviklet for noen år siden, og hvor vi fikk hilse på de sosialiserte ulvene Ask og Embla. Denne "attraksjonen" er imidlertid nå stengt for besøkende, og såvidt jeg forsto var noe av årsaken at de som drifter parken og har ansvaret for ulvene registrerte at ulvene ble noe "stresset" av stadig besøk av fremmede inne på territoriet-og at de faktisk var tilbøyelig til å reagere/endre adferd mot enkelte mennesker.

De 8-9 ulvene vi nå besøkte var imidlertid ikke sosialiserte (som ulvene på Polar Zoo og i Kolmgården) - og med andre ord fantes intet rom for å klappe ulvene. De kunne kort sagt betegnes som ville - men habituert til situasjonen der mennesker kommer inn forbi innhengningen- vel og merke på deres premisser. Selv sitter jeg igjen med inntrykket at selv om de til å begynne med var sky og forsiktige, allikevel virket veldig rolige og veltilpasset til tross for oss menneskers tilstedeværelse..

Ulvene var ikke synlige da vi kom inn - de befant seg inne i terrenget på den vel 40 mål store boltringsplassen sin innenforbi en solid innhengning. Men èn etter èn dukket de opp etter at vi: en gruppe ulveinteresserte-mennesker på 8-10 personer -rolig spaserte inn i "formasjon" og satte oss ned på en anvist plass i gruppe. Og mye av grunnen til nysgerrigheten var nok også tilgangen til vafler fra personalet som stod i spissen....:0)

Vi ruslet rolig inn i ulvegården i samlet tropp på rekke og rad - hvor de eldste og mest dårlige tilbeins faktisk ble henvist til ikke å gå bakerst... (Usikker på om det hadde noe med adferd og kroppsspråk/ulvens tolkning av signaler...)

Som mangeårig hundeeier var det ikke vanskelig å se likhetstrekkene i ulvens kroppsspråk kontra tamhunden. Den er presis lik, og flere ganger tok jeg meg i å tenke at dette her er jo som hunder...!Ulvevalp født i mai-måned og still growing!Stille og forsiktig kom de mot oss... Hele tiden på noen meters avstand.Før vi fikk anledning til å komme inn i innhengningen var ulvene blitt godt fóret med mat... Her en litt trøtt ulv - hvor øynene hang på glipp etter matinntaket..........
Øyekontakt med ulvevalpen. Uforvarende kom jeg til å knekke noen tynne strå som sperret utsikten foran linsa - det reagerte den naturligvis på og ble litt skeptisk...
Sky, men allikevel så veltilpasset og rolig...Her en lavrang ulv. Man kan se arrene i ansiktet etter kamp/jaktlekene i flokken/rangordning som noen gang gikk litt vel hardt for seg-hvor de ranghøye ofte biter de langrave i ansiktet. Tjihi, liten Marco? :0)

Må tilføye at jeg brukte en 55-200mm linse - DET er grunnen til at det ser ut som alle ulvene er "up close"....

Vil til slutt anbefale boken "Ulv i Norge", skrevet av Unsgård og Vigerstøl". Denne tar for seg ulven som art, ulveflokken og ulvespråket mm, samt ulven som tamhundens forfedre.

Spor til begjær!:)

2009-09-24T21:58:00.037+02:00

Kan jeg få fem minutter til å skryte av den unge, mørke velpelsede i dag? Stolt hønemor er vel noe jeg bare må vedgå at jeg er. Og blir, sånn anyways.

Som de fleste andre "hundemødre" - og kanskje mødre generelt. For i mine øyne blir man jo det når man har hunder som elsker å jobbe! Hunder som VIL jobbe

Men i dag hadde jeg vitterlig også god grunn til å meske meg i endeløs stolthet over lille prinsen..! Gullgutten gikk nemlig et bortimot knirkefritt spor til tross for kort liggetid. Og liggetiden? Kun ca 15 minutt - men ditto vanskeligere er det jo med vitringer "overalt" i fertgata, og ergo forestilte jeg meg litt sånn "full mann på vei hjem fra puben-tendenser" før vi gikk ut og jobbet... Tankegangen var vel i realiteten at: det er bedre å få lagt ut et spor enn ikke å gå noe i det hele tatt .(..når man ikke har tid til å la det ligge lengre. )Ung, studerende "Ferdinand"..."My God, hva ER det der? Okser-hva-for-noe???"

...Og lengden på sporet? Tipper ca 300 meter. Noen vinkler ble også lagt til. Og sporet det gikk over grusvei, sti, lyng, masse kratt, felte trær og stein. Det var nok kort sagt et like krevende terreng for mor å gå i.. Når sant skal sies var det vel en luring som løfta huet opp av sporet og riktig sniffet goooodt inn lufta der vinkelen kom, snudde ørlite på hodet bare for å påpeke at: der gikk du! Men enda lurere som jeg liker å tro jeg er,(hrmf) holdt jeg han litt igjen i sporlina .. Innen ca 5 sekunder var nesa vendt ned igjen: Da hadde iallefall ikke jeg noe grunn til å klage. Han gikk jo som en gud!

Som kjent er han jo (fremdeles) ikke av typen som somler i sporet akkurat, og trykket i lina er absolutt tilstedeværende. (Og hansker må nok allikevel innrømmes at man bruker) Men finne alle apportene (pinner) og markere - det gjør han!
Vel, litt usikker på hvor mye (..og hvordan?) jeg skal jobbe med å få ned farta når han allikevel går så bra...*Gruble*

Dagens kommentar fra medbragt observatør-kompis/rottweiler-eier-soon-to-be som ivrig forklarer observatør-konemor : "Det nytter ikke å gjemme noe for Marco - han finner ALT uansett". *Glis*

_________________________________
Mitt første lille spor: (..samt elendig kamera) Liten gutt på ca 11 uker som går "spor" etter kongen sin... Da felte mor en liten gledeståre..(og sms'er ble utsendt i øst og vest, he he) Minte visst litt vel mye om schæfergutten vi hadde før vi fikk Marco. Moro å få bekreftet at de liker å jobbe - og at det er noe de kommer til å ha stor glede av!

...seeee hva jeg fant, da!

My Guy...

2009-09-23T00:10:00.018+02:00

Fotografert i sitt rette element...På fjellet et sted i Telemark med Marco, ca 1 år

Min kjekke, snille og samtidig ganske så "gale" mann fyller år i dag...
(31 tror jeg det var?? *plystre*)
Gratulerer så inderlig masse med dagen!

Ønsker deg alt godt på dagen din.

Du betyr så veldig masse for oss, kjære gutten min.

You're the wind beneath my wings...akkurat som de sang i bryllupet vårt for noen år siden nå...

Glad i deg, Varme klemmer fra Maja og vovsene

Fotografert i et heeeelt annet element: Sjefsulven med bursdagskake...(Dvs før man fikk malt veggene og byttet ut litt stæsj noterer jeg med et enda større GRØSS mens kuldegysninger sakte går nedover ryggen...)

Jeg ba Helten velge "bursdagssang", og da ble det denne...he he. Filmet directly from GAUSTADTOPPEN, (KLIKK LINK) der vi for ca et år siden kravlet oss til topps. Dog betviler jeg at disse karene akkurat KLATRET opp....

(..Og flagget ble naturligvis medbrakt i anledning bursdagen til Helten...;)

Seven Days to the Wolves...

2009-09-16T17:13:00.032+02:00

"Northern Lights over lighted teepees", Yellowknife, Canada... Pretty!!

Det nydelige høstværet ser ut til å fortsette - og El Ninjo-or whatever-et-eller-annet-sted ut i Atlanteren ser ut til å yte hva den har lovet. Noe jeg forsåvidt lenge inderlig håpte på etter den relativt lusne sommeren man nå kan se tilbake på.

Og hva bedriver man så f.eks lørdagskvelder med - unge, urbane og vitale som man er?(!;) Fest og spill?! Hm... Hundegal som man definitivt er så har vel diverse andre lørdagskvelder forsåvidt også vært benyttet i hundetreningens øyemed. Men akkurat denne kvelden bestemte mor og far i huset seg for å ganske enkelt pakke sekken og siktet seg inn på skogsvandring i nærliggende områder. En av disse typisk "plutselige innskytelsene" og babling "om å ta vare på dagene"..og kveldene likeså...

Som sagt så gjort... Ca 15 km med trasking på to- og firbeinte, ble det...

Og hvilken nydelig kveld det også ble!! Stjerneklart og vakkert, mens kaffekjelen ble glo'varm og pølsene fikk brenne i fred på bålet...(...Her snakker vi ikke om å steke mat på glør..mannen forlanger flammer-og det skal være enorme flammer!! Slik at hele byen ikke kan unngå å se at far i huset er ute på tur en lørdag kveld! Prøv å forklar ham "the right way of cooking", liksom...*plystre*... )

Og stjerneklart og vakkert fortsatte det vel stort sett med å være innen vi rakk hjem i 12-01 tiden om natta. Det viste seg jo etterhvert at far kun hadde pakket ned kun ett stk hodelykt. Frustrasjon? Hm, ja...prøv å jogge etter hverandre ned steinurer i det tjukkeste mørke med kun den ene lykta...samtidig som hundene går foran koblet til magebeltet og trekker det de makter, he he... Ikke fritt fram for at man tryna en gang eller to...;) Lekeslossing er imidlertid gøy! "Uæææh! Careful now med mitt vakre ytre, Ulvamor..!"

Uansett: jeg er iallefall "determined" om at, til tross for at jeg er verdens største frysepinne, nå skal hive meg i kast med utelivets gleder (bokstavelig talt!) og overnatte mer i det fri! I promise! Vinter-soveposen er bestilt-og "spenstig" som man er må jeg vel røpe at det er av extreme-varianten. Ikke fordi jeg noensinne satser på overnatting om vinteren, (...nei, gud forby) men simpelthen fordi de er de eneste som funker for denne dama om sommeren såvel som om høsten (Heltens vintersovepose er utprøvd-og til tross for mas om overtaglese var det tydeligvis svært lite aktuelt fra hans side.. Derimot overnatter jo faktisk han ute om vinteren...)

Ytterligere et par lange skogsturer har siden blitt avviklet denne uka. Og hundene har vært mer enn nok fornøyde! Marco er i likhet med Ulva blitt storveis flink på å slappe av når vi raster - leker med seg sjøl og knasker pinner så det står etter. Og det er jo greitt, det! Nå var han jo forsåvidt heldig nok med utbyttet av turen, da han fikk lov til å spore ca én km med ku-spor(!) Dyp og fin nese der ja, he he he... Mens Ulva som tydelig var hellig overbevist om at dette måtte være sau (vi så de ikke) pga velkjent bjelle-klang i øst og vest- simpelthen måtte bæres ned! Hun trakk som en tulling, og far ble oppriktig drittlei.... Hun er forbaska sterk (og sta!), den lille ulven vår! Marco henger seg på bakfoten...som ulver flest når de nedlegger byttet, vil jeg jo tro?! Ulvas pels? He he, forsåvidt lik en vorsteher i disse dager pga utstrakt røyting...

Selvsagt har gull-gutten fått lov til å gå et par ordentlige spor eller tre i tillegg. Det vanlige opplegget: parkere bil, gå lengst mulig utav syne for så å tråkke opp spor, for til slutt å manøvrere hunden utav bilen og i motsatt retning med tur i sikte, slik at sporet kan få sette seg en times tid...

Veldig "lett" når Marco tar sporoppsøket rett fra bildøra og haler frenetisk i lina i retning sporet...!

I det jeg nå sist gang skal til å ta Marco utav bilen, kommer plutselig en Airedale Terrier (tror jeg de heter-litt større med "permanentert" pels) løpende fra intet i full fres rett i mot oss. Dette skulle vise seg å være en skikkelig suring; knurret og glefset og var - av alle ting i hele verden -på vei inn i angrep. Og Marco vet jo samtidig å passe på bilen/reviret sitt, han - så selvsagt stod han på sitt og besvarte utfallet til den andre hunden mens jeg stod å niholdt ham i båndet! (Men han springer derimot ikke bort til andre hunders eiendommer/revir eller biler for å pøble - det bryr han seg jo bare ikke om!") Omsider fikk jeg heldigvis kommandert han inn i buret igjen. Farsken, så lei man kan bli av folk som bare slipper løs hundene sine og ikke tar ansvar! Og toppen av kransekaka er jo når man ikke engang ser trynet av eieren!Dirrty! Litt dirty ulve-tricks under utprøving - sjekk Ulva gape over Marcos labber...

Etter endt opptrinn enset jeg den andre delen av "ekvipasjen" i det fjerne - en dame som så ut til å bry seg midt i panna, der hun var på vei i full galopp i retning skogen på andre sida(!) Noe småsur (naturlig nok!) ropte jeg på henne for å underrette at villdyret var løs, samtidig som man naturlig nok ytret ønske om at hun også burde vurdere koble hunden. (Er jo tross alt også andre husdyr i området-som sau og kyr) Og gjerne begge hundene sine... ( Joda, hun hadde nemlig enda en løs hund...av typen rottweiler, løpende rundt beina der hun for døve ører fortsatte "powerwalke" avgårde i motsatt retning.)

No reaction -whatsoever! Snakk om å ta ansvar...

Siden har vi hatt et par turer bort på fotballbanen og trent litt lydighet - og den mørke kandidaten i buret bak i bilen kakler jo alltid som reneste (særdeles høylytte)høna (og bjeffer nok tildels også...) hele veien til banen .. Han har vel lenge kunnet alle rutene til skogen -eller hvor det enn er vi bruker trene. Å påstå han er ivrig er vel en underdrivelse... Han er mildt sagt overykkelig!!

Jepp, nå er det to stykker her som hopper ivrig rundt og er klare for trening. Det er trekketur på sykkel på menyen i dag. Heldig er man iallefall som har så ivrige og treningsglade hunder!

Ukens höjdare: Etter ca 5 000 ørkesløst kjedelige episoder med "Familien Knurrhår", har Animal Planet begynt vise K9-dogs on TV!! Jipppi-jeiiii! Endelig noe interessant å se på, sier nå jeg!

...Og da Photosession'en var over kom dette (førerløse? he he) flyet seilende inn over hustaket... Lurer fremdeles på den laserstrålen under, jeg... ?

"Seven Days To The Wolwes": Nightwish

Ramble On...

2009-09-09T22:23:00.037+02:00

Grand Teton, Yellowstone Nasjonalpark, WY

(A touch of) INDIAN SUMMER: Akkurat i det en var blitt vant til kjøligere dager og ditto innpakning i klesveien, ser det ut som sommeren banker på døra for et siste krampetrekk.. Tror du ikke tempen viste seg være +37 i solveggen utforbi her da jeg overmodig åpnet døra her i formidddag iført ullgenseren? Kan vel si jeg kom meg raskt inn for klesbytte, mens Marco gjødde som besatt fordi han umiddelbart ikke kom seg ut allikevel..til Ulva som stod klar og ventet ved hundegården.(!)

Vi skriver midtveis i uka allerede, og nok en uke er atter tilbakelagt uten altfor mye oppsummering her inne på bloggen..Far og Ulva tilbragte forrige helg på fjellet og har hatt det kjempefint der med muligheter for turer, trekking på sykkel og fisking... I mellomtiden var vaktmesteren og jeg avskrevet med å være "home-alone". Og det med bil med totalt resignert batteri... Passet jo særdeles dårlig det, jeg som faktisk hadde store planer for glunten.. Så da ble det lydighets-trening her hjemme (*Kjappeste dekken/liggen jeg har sett under marsj!*) og miljøtrening rundt bygda...(*Bank i bordet ikke et eneste boff på andre hann-hunder!*)

Ja ja, jeg kan jo forøvrig bare tørt konstatere at det nok ikke er så mange som kan prestere å komme seg usett inn i residensen her iallefall...Vaktholdet kan nok neppe klages på...;)

Anyways, litt av siste tidens "begivenheter" på hundefronten:

SPOR: Eeendelig har det blitt tid til litt sporing med den velpelsede unge, mørke herren i huset! Og når tiden var slagen for det, fant også mor ut at hun ville prøve seg på et spor av den mer lengre varianten.. Så til skogs bar det og undertegnede skrittet flittig opp minst 700 meter med skogsspor, vinkler etc så schäfergutt skulle få noe å bryne topplokket med. Mens sporet fikk satt seg ble en litt lengre tur i nærliggende terreng avviklet.. Dvs. litt strevsomt var det vel, ettersom en alltid våken og beredt ung mann skrudde nesa inn på sporoppsøk fra grusveien hvor nevnte tur skulle finne sted. Så da var det bare å holde fast til de "verste" god-duftene var vel passert. (Men ikke tro at han IKKE hadde glemt det ved retur til bilen..samme overivrige draginga i selen. Og han fikk i allefall ikke lov å være løs, for da vet jeg en som hadde rast avgårde i rakettfart med sporet i sikte!) Vel tilbake til bilen ble han satt på sporoppsøket, og ivrig som han var snurret han rundt litt før han fikk satt seg ordentlig på sporet. Da gikk han så det grein! Fremdeles er det vel en som har det litt travelt i løypa, men gudforby: han misser jo knapt en eneste pinne, den gutten!:) Og selvsagt ikke slutt-apporten heller...(Ja, jeg planta kongen allikevel..) Fornøyd hund og fornøyd mor! Når sant skal sies ble også sporet krysset av en ukjent antall bær- og sopp-plukkere på utflukt, så litt forstyrrelser ble det jo:) Det tar vi som et bonus!
...Og da undertegnede, til sin store glede, registrerte at nevnte sporterreng også var proppfullt av store, fine blåbær, var det bare å raske frem bær-plukkern fra koffertlokket og begi seg i gang med VM i blåbær-plukking. 5 kg ble ialt rasket frem fra sidemenyen -på i underkant av en time. Dette mens far -riktignok noe makelig anlagt hva bærplukking angår - hadde resignert til bilen og musikk på spillern. Det er vel en underdrivelse å si at jeg ikke hadde blåbær fra øyebryna og ned; kort sagt over hele meg da oppdrag "fylle frysern med bær" var vel unnagjort-og antioksydanter og smoothies for en hel vinter sikret! (Vel, noen mndr iallefall! Jeg har fått dilla på smoothies!)
SØK! Søkstrening! Hadde tenkt jeg skulle følge prinsippet til Järverud og ikke trene mer (felt)søk nå mens vi var igang med spor igjen. (Dette for at han skal bli enda bedre på det han gjør - har iallfall forstått det sånn at det kan lønne seg å ikke "blande" for mye med søk OG spor i "startfasen")

Siden Brukshundklubben etter min mening er litt dårlig plassert på kartet (..Iallefall i henhold til hvor jeg bor...) kan man jo allikevel øyne mulighetene i enhver situasjon-hvilket gjenspeiler det faktum at man har tatt i bruk deler av herrens venneflokk i hundetreningens øyemed. ;)Strategisk nok har jeg etter noen morsomme turer, hvor iallefall humor har vært vel så selvskreven som mosjonen, riktig elget meg innpå... (Tro meg, det er noe helt "eget" å være med "Gutta på tur"...!)

Og sant å si så fikk vi til en søkstrening med Marco som virkelig sa pang! Vi kjørte tre stk oppsøk med ca 100 meter ut i tjukkeste skogen, uten påvirkning. Hver og en av oss gikk i tur og orden ut og gjemte oss mens Marco ble ført bak ei hytte så han "ikke fikk med seg opptrinnet". Var jo litt spent siden han ikke virker sååå kjeeempeinteressert i "fremmede". Så feil kan man ta - gutten løp som en kanon ut fra "midtlinja", tok resolutt overvær og løp rett på figurant. (To av oss godt gjemt bak noe trær, mens jeg hadde lagt meg i ei grop (!)bak noen trær...) Han var dyktig - drev ikke å støtet, men satt (og stod vel ved et tilfelle) ca en meter ifra figurant og gav halsmelding. Kunne jo kjørt på med flere slag siden han jo virker elske denne formen for trening,(i likhet med alle typer trening, egentlig!) men sluttet mens leken var god. Det er gutten til moooor, det!På turen vår påtraff vi denne karen-dvs Marco fant (og skremte..ehemm) den. Vår gode (og vel så gale..) venn øynet straks muligheten i situasjonen og kom med "gode" forslag om å anskaffe seg en orrhane-hatt til bruk når han skulle i butikken å handle(!)..Ikke at jeg noensinne har sett en... men jeg kan faktisk levende godt forestille meg synet! Ha ha ha!
BORN TO RUN! .. Apropos løping..Mor i huset har funnet ut at formen kunne vært bedre - Gad vite hva som rørte seg under topplokket. Hvorvidt det egentlig var et øyeblikk av pur overmot iblandet nostalgi, og håp om å bli presis like flittig med jogginga som man engang i tidenes morgen vitterlig var.. Glansdager som riktignok passerte for sånn ca 20 år siden, og ditto 20 kilo siden...vil jeg jo også tro...! Iallefall har disse mer eller mindre veldokumenterte unnskyldningene for ikke å jogge i årtider nå ligget smørt utpå en som en tykt lag... (Men litt hjelper det jo på samvittigheten at man (mer eller mindre frivillig?) power-walker hunder og klatrer pittelitt fjell innimellom...)

Anyways, løpetur ble det... Og gjett om jeg følte meg flinkis der jeg hadde sett meg ut en litt vel mørk kveld da startskuddet skulle gå...sånn at man ikke risikerte vekke altfor mye oppsikt... Jommen sa jeg smør..i det jeg runder hjørnet skimtet jeg en liten herremann på ca 10-12, med capsen på snei som står og iakttar "strandet hval på løpetur"... "HOPPLA- HOPPLA", hører jeg høyt og tydelig i det jeg passerer... Visste ikke om jeg skulle le eller gråte...Ha ha ha! Unger kan jummen få det sagt! Kanskje på tide å snøre inn litt her og der og få opp dampen?!:)

Untill next time: Hoppla!:)

"Ramble On": Led Zeppelin

Summer Moved On...

2009-08-27T20:01:00.031+02:00

Jeg skal ikke påstå at formen har vært så veeeeldig å skryte av lately -- MEN er det noe som utvilsomt hjelper på så er det natur,stillhet og ro! Nothing beats that! Terapi for kropp og sjel! Og med ferieutsikter hvor ordet lavbudsjett-ferie med ett har fått en mer nyansert mening (da *kremt* tidenes rest-skattekrav tilfeldigvis ramlet ned i postkassa...) var det bare å skrape sammen sykler, kano, fiskestenger og soveposer og sikte oss inn på et av de stedene vi trives best i hele verden.. Hvor også utsiktene til å gå i fjellet og padle kano er høyst tilstedeværende..Og å trene hund langt mer morsomt enn her nede i flåtte-kolonien! Felt, spor og søkstrening samt litt lydighet har ergo stått på programmet. (Og det blåste jo en del fra samtlige vindretninger utenom akkurat motvind da vi la feltet - så skal si gutten LØP! ... OG han er jo ikke akkurat den som gir opp heller...)

Besøk hos eier av hundespann på 12 stk Alaska Husky er også tilbakelagt - og i øyeblikket befinner det seg nå en stk mann i residensen som "ikke" lot seg inspirere og som samtidig ser ut til å øyne muligheter for utviding av to-spannet sitt. (Gjenstår vel bare å søke om tillatelse fra "høyeste hold" da vil jeg tro, he he..)

Desverre måtte Tromsø-turen vike denne gangen..hvor enn mye jeg skulle ønsket å få truffet noen personer som står meg svært så nær!

Med andre ord er grunnen til bloggtørken i det siste inten annet enn ekstraordinær ferie! Og selvsagt har jeg tatt bilder så det monner...:

Litt regn på veg innover fjella...
Utsikten fra "Casa del Traume" som møtte en hver morgen en slo opp øya...Her litt av den store, fine stranda nede ved vannet...
Herlig med ei hel strand for seg selv hvor hundene kan løpet løse og riktig boltre seg!
I kill you! "Drepe-leken"--Yohooo! Legg merke til at ingen av Marcos labber toucher bakken...Tjihi!Ikke ofte Priscilla gidder leke med "lillebror"--Voksne damer vil visst opparbeide seg respekt fra innpåslitne lillebrødre som eeeeeeeeeeelsker kamp- og jaktleker!

Citizens on Patrol!Tuddelu! Manglet visst bare en rød badedrakt akkurat nå da...Så vil jeg bare hilse til oppdretteren min og si at ferien ikke var så verst...:)Fint sykkelterreng også... En av dagene syklet vi faktisk en mil med hundene "på trekk". Var visst en kar i høyre hjørne som like gjerne dro med seg sykkel´n på stranda-- Og hva muligheter for padling og fisking angår skal man jo absolutt heller ikke klage... Ørreten hoppa nesten inn i kanoen...ehemm!
" Hold ut far! Jeg kommer, jeg kommer. Jeg skal redde deg, jeg!" Marco syns det var like greitt å svømme etter kanoen.. Godt man fikk lurt ham inn i bilburet før ferden gikk videre, for jeg kan love deg det var strømninger i elva som rant ut like ved (bakerst i bildet) --og fyttekatta som vi jobba for å komme oss tilbake igjen... Wouoff! (Til orientering brukte vi andre årer da..)"Look what the cat dragged in". Amerikansk football på menyen - "Og den er MIN og BARE MIIIIN! "..(Sjekk det litt vel bestemte, mørke blikket..:) ...Og selvsagt var den punktert på ca to sekunder... (Min dypeste beklagelse til evt. eier som gjenglemte ballen..og som like fort fant veien til de evige jaktmarker...)
Men egentlig er jeg ganske fin når jeg poserer...(Så usedvanlig stille og rolig man kan se ut, hmmmm!)
Litt nærbilde av fjellet..... Det var observert tre stk bjørn i nære trakter. En av disse hadde i følge "folkemunne" stått og vinket til bilistene i veikanten...Hmmm...! Ble jo litt vel "spennende" for oss byfolk da ta vi da tok turen til fjells på Vehus der nok en bjørn har overvintret to vintre på rad.;) (Og oddsen er nok hller IKKE så høy for å se de så sky som de er)Værskifte...Sol og regn..!Footprints in the sand! Hmm, jeg TROR det er Ulvas labber (eller rettere sagt KLØR...)... På den andre siden observerte far i huset GAUPE på tunet en mørk og stormfull aften, så det er jo godt mulig det er gaupespor da jeg regner med den heller ikke hadde klipt klørne på en stund... (Kan forresten opplyse om at HELE ALARMSENTRALEN tok av inni huset da gaupa ruslet forbi vinduet....!)Ellers avdekte jeg jo selveste drømmehuset som lå strategisk velplassert rett ved vannet- Taktisk snek meg rundt som reneste HIAWATHA i ført kamo-utstyr for å sikre meg noen bilder.. Men det var sannelig ikke lett å få til gode bilder på en litt diskré måte uten å omtrent måtte klatre inn på balkongen..(..og da hadde vel arrestajon vært neste på menyen, tenker jeg) Såpass for seg selv lå residensen plassert.(Men allikevel med stoooorsveis utsikt.) Teeenk å bodd her- kunne jo bare ha slentret ut på plenen i ført pysjamasen om morran.. Sukk! Så om eier lese bloggen (..hvilket jeg nok desverre tror er svært lite sannsynlig...og kanskje like greitt?) vil jeg bare opplyse om at jeg er beredt til å overta på flekken! Anytime!!

Med hilsen fra Wyoming... Min amerikanske venninne og familie ferierte tradisjon tro i Wyoming også dette året. Og tradisjon tro er jeg like misunnelig hvert år... Tenk å sitte på en hesterygg og ri fire hele timer innover Rocky Mountains fantastiske natur... Sukk!

Vil bare ønske de som titter innom en riktig God Helg!

"Summer Moved On": Aha

Søndagstur og Feltsøk...

2009-08-16T22:21:00.018+02:00

Selvsagt kan hunder smiiiile!:) Det syns vel at denne frøkna er happy?!Allright, så det går tregt med blogginga-men det betyr ikke at vi ikke er ute i felten og koser oss- tvert i mot. (Er vel derfor man ikke har tid å sitte på tastaturet...) Det er bare å nyte disse varme augustdagene mens sommern fremdeles er her...:)Så mye skogs-spor med glunten har det nok desverre ikke blitt i sommer, men lover at vi kommer sterkere tilbake til høsten. Grunnen er jo dette terrenget rundt oss som yrer og kryr av BÅDE sauer og flått (fasting.sv?)- og etter siste seanse så Hr Schæfergutt ut som han hadde vandret rett ut fra Blitzhuset og punkernes enevelde der han bokstavelig så ut som selveste Piercing-Kongen himself med hele fire flått i ansiktet...til tross for behørig impregnering med Expot...Men vi skal vel ikke hjem NÅ? Som jeg har funnet et helt JULETRE til oss...Aja, litt får en slappe av inni mellom øktene.... (Eh, så lenge det varte!)Men feltsøk fikk vi tatt ei lita økt på! Nå er jeg egentlig litt "i mot" å legge inn øvelser ute på tur,(selv om flere hundetrenere mener det motsatte..) Dette av den enkle grunn at det lett kan bli mas av sånt når man har en hund som "vil" mye og syns feltsøk, sporing og jobbing er den morsomste leken i hele verden. (Er man ute på tur så skal alle være rolige når vi skal raste og nyte Pepsimax'en or whatever, sånn er det bare....At det ikke alltid har vært sånn er en ganske annen sak...ehemm. Men det kan en jo bare takke seg selv for! Iallefall syns jeg Marco har blitt veldig fin på dette området-og flinkere en sin stakkars forgjenger som vi så solid skjemte bort med underholdning og pinner hver gang det skulle rastes... DET kan jeg love deg ble masing og leven av...! ) Nok en glad hund klar for ei økt!Tjo ho, here goes!! (Og tjenestedekken fint plassert på hylla hjemme...)
Som vist over la vi et felt med fire pinner i åpent terreng. Skal man tro det Järverud (Min guru.;"Din Hund Forsetter" er ei bok jeg ikke kan få fullrost) sier hva feltsøk angår så er det mye vanskeligere å få en hund til å gå feltsøk på åpne flater, og har man i startfasen gått felt i skogen bør man gå over fra det til åpne flater (-og så bare switche tilbake til skogsterreng igjen senere, ettersom det er lettere match). Dette fordi en hund er mer tilbøyelig til å bruke nesa i terrenget - og motsatt heller vil bruke øynene på åpne flater.Vel jeg har ikke merket så mye til det, annet enn at Marco virker stole en hel del bedre på nesa si (...og ørene sine, he he!) enn nettopp øynene....;)Sporpinne nr én i farta........og nr 2..... Og gullgutten sviktet ikke denne gangen heller.. Han påviste og leverte samtlige "spontan-felt-oppsøks-pinner........" :)

Må nok medgi at jeg kjører mest på pinner både i spor og søk. Virker kanskje som noen hunder har litt problemer med å påvise og plukke pinner både i sporet og i søket - men heldigvis er også interessen for gjenstand upåklagelig! For han er det evig nok belønning å få gå sporet, og når han tross alt ikke har problemer med å i tilegg plukke pinner da nekter jeg gå tilbake på "pølsebit- og lekegjenstand stadiet". (Vi kjørte ei stund et sånt opplegg med Caro, med pinner i sporet samt kong i sluttsporet. Det som da skjedde var at fra å ha sporet som en Helt og plukket samtlige ti pinner ute i løypa - til slutt endte med at han ruste gjennom sporet for å finne kongen i slutten. Og det er jo ikke direkte optimalt...)

Derimot er det jeg behøver jobbe med: å få en bedre avlevering på alt som ikke er pinner! (...klær, sko etc) Så må nok bøye meg i støvet og raske frem noe fra kjellern allikevel... Byttedriften og viljen til å beholde byttet er nok fortsatt mye høyere her...

Skipsklokke klang...

2009-08-08T21:58:00.034+02:00

Noe ærespris for aktiv blogging kommer jeg visst neppe noensinne til å motta -- og om det er noen som fremdeles leser bloggen begynner vel heller bli noe usikkert.... Men at Marco får vært med på litt allsidige ting er nok en helt annen sak. Så i går ettermiddag da været eeeendelig slo til med +25 og sol fra skyfri himmel var gode råd dyre- Og vi bestemte vi oss for å ta oss en aldri så liten tur med båten til Sverige på litt real "Harry-handel" (For de uinnvidde svensker som fremdeles leser bloggen vil dette si en ihuga tradisjon vi nordmenn har med særdeles utagerende grense(sprengende)shopping av kjøttvarer, sjokolade brus og øl mm - under mottoet: "alt er billigere i Sverige"!)
Ulva fikk etter sykkeltur nyte tilværelsen på pallen i hundegården - slik at vi også fikk tid til annet enn bare "hund", som blandt annet å få tatt en tur innom ymse butikker i båten... Proppfullt av mennesker var det også..Som schæfereier syns jeg heller ikke en hund som såkalt "krever litt" kan få vært med på nok ting i det daglige -(og heller ikke andre hunder for den del!) Som eiere forplikter vi oss. Og det gjør også den daglige omsorgen i hundeholdet lettere. Jeg har en hund som jeg ikke fornekter er nokså territorial, som varsler og passer hus og hjem med "hud og hår" og som så inderlig godt vet hvem flokken "hans" er. Resten er ikke så interessant. Og det passer meg greitt. (At han ikke bryr seg om alle mennesker syns jeg egentlig er helt ok- syns egentlig schæfere skal være sånn. Ikke alle trives nemlig med en schæfer som styrter bort og hilser på alle.. I know!)

At det også styrker båndene mellom hund og eier, sier jo seg selv...

Og denne gangen skal jeg iallfall ikke gå i den fella at jeg sniker meg unna når "det butter imot". Også Caro var jo (tildels..) med oss hvor enn vi dro - i fjellheiser, i racerbåter, på ferger og i tog, på utallige vakt-runder på jobben og sivilt - og til og med et par tur-retur i lasterommet på flyet med destinasjon Nord Norge....

Men den dagen han omtrent jagde konduktøren ut av tog-kupeen - vel da sa jeg vel "takk for meg"- og tenkte det kanskje var like greitt at en hund av det kaliberet der ikke var med på alt... Wrong! (Men så skal det vel også veeeldig godt gjøres å oppdrive en hund av akkurat det kaliberet han var...) Skipshunden nyter utsikten fra soldekket i 9.ende etasje...
Nysgjerrig type.........!
My God, what's that!? Følger ivrig og interessert med på alle båtene... Vannscooter er vel ikke å forakte! Og dette huset med denne tomta er nok heller ikke å forakte! ...Hadde jeg nok muligens ikke sagt "nei-takk" til!True love....!Tja, med hus her kunne det nok blitt litt...ensomt?! (Og muligens værhardt, he he..)
Gutten sin som riiiktig slapper av på dekk.......My God...
Han fikk nok masse oppmerksomhet den dagen, grabben.(...schæfern altså, he he) Og utelukkende av det positive slagetStadige kommentarer om "Hvilken fiiin schæfer", "Og for en flott pels"...(...varmer jo en hønemors hjerte..) Og til slutt vinneren: "La du merke til det pappa? Det lignet på en ulv....!!!" ...Ha ha.. ...Etter 2.5 t begynte tålmodigheten til vidunderbarnet å ta bittelitt slutt....... Kanskje man kan invitere til lek med å bite i lina si..ehemmm!? (..Nice hair i vinden, noterer jeg...)
Apropos: Fin lineføring på dekk med far!?
Ikke noe å utsette på fascilitetene med "gullskilt" på soldekket. Men vi foretrakk utendørstilværelse og deilig sol fra skyfri himmel!
En av de siste på vei ut. Her på vei mot en fullstendig fullstappet heis....og noen litt forbausa og lattermilde passasjerer. (Akkurat hva som manglet: en hund i heisen..) Så da tok vi i bruk trappene på vei ned alle ni etasjene til bildekket-riktignok veldig bratte og smale trapper for en hund. Men intet problem for denne karen:)
Destinasjon Strømstad....

Hjemover stoppet vi med bilen på Svinesund - sånn at man riktig kunne få proppet fryserne hjemme enda mer med alskens delikatesser- (Dvs. om feks Kebab også går under den kategorien vites ikke..) og selvsagt supplert varelageret med sjokolade og brus...(..dvs nevnte sjokoladelager er pr dags dato allerede tømt... Er vel også derfor vi så sjelden kjøper sjokolade, tenker jeg.. Funker heller lite med en og to sjokoholikere i hus...!

Ble for første gang i historien stoppet av tollere på grensa mellom Norge og Sverige. Det var laget den totale sperre i veibanen og alle som én ble dirigert i retning tollstasjonen. (Mulig noen de lette etter... aldri vært ute for dette før) Kan vel si at det var en som reagerte i buret bak i bilen da Mr Toller flashet Magliten rett inn i kupeen bak -og i trynet på Marco.. Kan vel også trygt konstatere at det var litt "dårlig timing" nå som "han" hadde fått fylt opp hele bilen med alskens kjøttvarer, griseører og "delikatesser" mm....Intet annet ble imidlertid avdekket enn eiers skrantne bokser med Cider og en liten Baileys...(som jeg håper jeg får drukket, for de to siste flaskene måtte jeg kaste da de hadde gått ut på dato...Sier jo litt hvor "mye" jeg drikker...)

Vel, som man skrev på slutten av stilene i skolen: "alle var enige om at det hadde vært en fin tur.......":) Marco oppførte seg helt eksemplarisk!

Og siden vi ikke har båt (annet enn en kano!) mente "far i huset" at "vi kan jo godt ta et sånt lite cruise hver dag i ferien"- for da blir det nesten cruise på "orntli' "-riktig rigge oss til med solstoler og paraplydrinker og u name it....? I can go for that! Så da får vi håpe finværet varer denne gangen, right?!

"Skipsklokke-klang": Erik Bye...

Dr. Alban...

2009-07-29T20:22:00.021+02:00

Nei, jeg har ikke glemt hundene mine..
(De får sine vanlige doser med sykling, turer og lydighetstrening for tiden.) Det er bare moro å "tulleblogge"!
...Og siden jeg tydeligvis ikke er av den sorten som "blir voksen sånn umiddelbart", tenkte jeg bare jeg måtte dele denne:
Torsdag kveld fra Nydalen/aka Saturday Night Live med Dr Laban...

(Naturlig nok også Doktor, rapper og bror av en viss Dr. Alban...)

Her med sin heeeelt egen versjon av 90-tallets - og altså Dr Albans låt "No Coke".....
(Og selvsagt snakker han svensk, he he)........Enjoy!

Lost...

2009-07-29T16:18:00.006+02:00

Totally lost - og fordypt i den nye katalogen! Det er med andre ord ikke bare bra hunder som kommer fra Sverige..Men også IKEA- O-store-IKEA!
Den nye IKEA katalogen ble altså nylig lansert på nett i USA. HER fins minsann maaange godbiter... Fikk rast gjennom katalogen i full fart i dag - så den gir nok rom for et eller flere dybdedykk utpå kvelden og muligheter for å drømme seg litt bort, tenker jeg! Herlige farger, styling og u name it!

...Og altså ikke bare hvitt... ...

Så nå skulle jeg bare hatt en stylist her ... Men reality checks in.. Det blir nok ikke mange varpene på denne sida av jula med tidenes skattesmell som så fint dumpet nedi postkassa her... Muligens også fordi jeg definitivt har brukt opp min del av "kvoten" da jeg ved siste besøk "for kjapp middag" på nevnte varehus snek meg ubemerket inn i kjøkkenavdelinga og faktisk presterte å handle i skjul for mannen. Hvorpå nevnte "frue" samtidig mestret å balansere ut et halvt service i veska.. til slutt omhyggelig gjemt i smug inn i bilen.

(Selv Ulva som må sies å være bortimot PROFF på å grave ned griseører i hundegården -hadde nok blitt ørlite misunnelig på mine ferdigheter)

Og hvorfor smughandling? Faktum er at jeg og mannen var blitt enige om å ikke bruker mer penger på "unødvendige ting"(hrmf!) inntil nevnte skattebeløp er innkassert hos kemnern... Så da blir gode råd - bokstavelig talt - dyre...
Men jeg vedgår gladelig at jeg nok gikk en smule over streken og handlet mot prinsippene - selv om også følelsen av triumf nok var høyst tilstedeværende overfor en intetanende mann i forsetet, og altså en veske proppfull av tallerkener gjemt innimellom setene.. (En annen sak var at han også hadde gjemt sitt lille varp -handlet på sin egen yndlingsbutikk- et helt annet sted i bilen. Nemlig i ene hundeburet...!) So I guess we are even!

Og hvordan mestret så denne dama å få mannen sin med innover til IKEA-det sikkert mest forhatte objekt blandt ektemenn?? Hvor offentlig krangling antar en ny dimensjon? Hvor voksne menn plutselig forvandrer seg til fireåringer; tramper i gulvet og truer med å forlate arenaen med umiddelbar virkning om ikke kjerringa samler sammen alle 5000 stearinlys og glass og innfinner seg i bilen om max 5 minutt...når man tross alt bare har shoppet i 8 timer... ?! (OK, min har nok bedre oppførsel enn som så!)

Nettopp det skyldes nok ikke mine ferdigheter! Men..etter nærmere observasjon har strategisk nok enda et varehus ved det nette navn BILTEMA etablert seg i udiskutabel nærhet av nevnte yndlingsobjekt.. Hvilken lykke?! Mor kan nå få handle, drømme, styre i fred og riktig meske seg i varehusets ca 200 avdelinger. Mens masete mann, som ved gjentatte besøk har oppholdt seg mer enn lenge nok i varehusets kafeteria og samtidig spist opp omtrent hele pølsefabrikken, skylt nedpå en hel tank med kaffe OG cola - nå faktisk kan sendes direkte til Biltema... Hvor sjansene er relativt store for at også far vil gjenfinne samme lykken i sin egen lille drømmeverden-med stor utsikt for å utvide skru- og "duppeditt"samlinga si! Virkelig to fluer i ett smekk! Så på vegne av alle koner vil jeg bare si: Takk, Biltema!

Og egentlig skulle jeg vel vært et helt annet sted nå. Jeg skulle mekket gjerde sammen med "far i huset"... Det har seg nemlig sånn at til tross for at hundene er velsignet med en hundegård, har de også det privilegium at de kan gå fritt ut og inn av hus og hage som de ønsker. Ikke fordi vi bor så veldig landlig til-(desverre) men fordi vi er velsignet med stor og tildels inngjerdet tomt. Samtidig desverre også "velsignet" med en viss trafikert vei utforbi. Derfor inngjerding! Ulva elsker jo sin hundegård med tilhørende hytte,"fliser på badet" og det hele-(mangler vel bare lysekrone i taket) men Marco visst ikke er videre imponert--han befinner seg kun der om han virkelig må! Som schäfere flest vil han jo- selvsagt- "være der det skjer"...(Mildt sagt)

Hm, her ropes det........får vel hjelpe litt til da! Noen som nevnte ordet Lost? Yeah, right...!

"Lost": Coldplay

Kondisjonstrening på sykkel...

2009-07-26T21:48:00.017+02:00

...Kondisjontrening for HUNDENE får jeg vel presisere. For det går styggfort unna når man har to store og vitale hunder som løper foran og faktisk trekker hele sykkelen -selv med de ekstra antall kilo det måtte innebære... Om man selv rekker å få tatt i så mye med beina, er jo en annen sak...Man henger vel derimot helst mest på bremsene. (Jevnlig utbytting av bemseklosser sier nok sitt...!)"NÅ må du skynde deg!!! Jeg vil løøøpe og trekke meeeeeeer!

Innimellom besøket vårt her har vi faktisk rukket noen turer - og egentlig er vel sykkelen en genial måte å trene hund på når man ikke har mest tid og samtidig vil ha max utbytte av treningen... For ikke å snakke om når man selv er lei av å tråkke kilometervis på beina i alskens terreng. Man kan faktisk bli lei når man labber så mye som det vi gjør og har gjort i årenes løp.... Variasjon er tingen - både for eier og hund vil jeg tro!Fine områder for trekk på sykkel med hund.....

Når det er sagt foregår trekk med sykkel også totalt på hundens premisser. Helst løping i trav, (hmm..har vel en tendens til å bli noen "flying starts") og temperaturen bør som en gylden regel ikke være mer enn +15 grader pga faren for overoppheting av hundene. Marco er dessuten overhodet ikke glad i varmen- og plages nok litt ekstra på grunn av den solide "frakken" han er utstyrt med. (Han har faktisk mer pels enn en HUSKY, så det er sagt...!)

Trekking i tospann

Kan bare signere under at det har vært litt innkjøring for å få dette til å funke uten at det blir rene skjære villmannskjøringa utav det hele. Ulva var godt innkjørt fra før, men det er først i år at Marco har blitt introdusert til det hele - og det har jo med hans unge alder å gjøre. I fjor var han for ung (og VILL!) og vi hadde dessuten ikke fått røntget han. (Han var bare med på et par aleneturer) Marco har jo vært med på trekk og trukket tospann med Ulva i vinter-så det har utvilsomt hjulpet på slik at de nå er vante til hverandre og Marco vet hva han skal gjøre...som å trekke (og ikke leeeeke...) Han var jo en racer på å bite i båndet i startfasen på trekk med sparken.. Inntil far satte han bakerst som "ankerhund" og Ulva litt foran. Passer jo godt ettersom han er tyngst og sterkest, og Ulva altså fra før er innkjørt. (Og kan få den erverdige tittelen av å være "lederhund", he he)
Flinke vovver! Det ble noen kilometer innover skogsbilveier - og oppoverbakker - og full fres i nedoverbakker på returen hjem....
Vann må man ha!
En liten pause i varmen... Marco syns +20 er i drøyeste laget...

... og Ulva spiller "overlegen"......

Fornøyde hunder på tur hjem i buret sitt! (..enn så lenge!:)

.....og nå mases det om MasterTrail og trehjuling....... Det er vel lov å håpe! Kan nok gå med på at det nok føles litt sikrere med en doning. Men først må man vel se og få cashet inn de 40 000 man pådro seg i skattesmell, vil jeg jo tro....

Just cute....:)

2009-07-25T14:51:00.008+02:00

Måtte bare dele på bloggen - denne var for søt!:)

Vi har sommergjester på besøk ft, så her er to stk hund som tydelig "syns livet er tooootalt meningsløst" siden aktivitetene tydeligvis ikke stiller til forventningene... Men noen få sykkelturer har det iallefall blitt!:)

Ha en riktig fin helg så lenge!

Miss you...

2009-07-24T01:42:00.023+02:00

I dag er det nøyaktig to år siden Caro forlot denne verden... Det føles så fryktelig lenge siden jeg sist så ham, kunne klappe ham, kose med ham og kjenne lukta av den go'e pelsen hans... Samtidig som jeg husker hvert eneste minutt, hver eneste sekund den dagen i utrolig klar detalj... Den vil for alltid vil stå risset inn i minnet mitt som den tyngste dagen i hele mitt liv...

Savner deg så veldig, gutten min...

R.I.P, kjære Caro

"How do you pick up the threads of an old life? How do you go on, when in your heart you begin to understand there is no going back. There are some things that time can not mend. Some hurts that go too deep...that have taken hold.”

------------------------------------------------

Her er minneordene jeg engang skrev til han....

------------------------------------------------

Men i dag har jeg ikke lyst til å bare være trist- jeg vil heller minnes han som den flotte hunden han var, den motoren han var ute i felten, sterk og arbeidsivrig, på tur i fjellet og som treningskamerat, temperamentsfull og samtidig så snill og GO'!

Som for mange andre betyr musikk også mye for meg- og jeg velger meg derfor denne låten...sånn vil jeg huske ham!!:) Sånn var han, jo!

Lydighet og Feltsøk

2009-07-20T01:44:00.021+02:00

Kompanjongen (-3kg ull som ft er blitt børstet vekk) og jeg tok turen inntil byen for å få litt forstyrrelser mens vi trente lydighet-alltid bra med nye omgivelser for oss begge! Fotballbaner(..ehemm) er jo ideelle for slike øvelser-spesielt når det går turløype i umiddelbar nærhet med mye folk og hund. (Vel, det kan jo alltids bli enda fler,etter min mening...)

Wrooom! Fin fart rett uti søket!:)

Fikk lagt inn et feltsøk på ca halve banen. Mye overtråkk pga at det naturlig nok var blitt spilt fotball der like før. La ut fire små pinner-og glunten spurtet overlykkelig ut i fin fart -og i løpet av relativt kort tid var også alle pinner sport opp og avlevert hos like lykkelig eier. Dette var så altfor tydelig noe han hadde savnet-"kun" lange turer blir booooring og er absolutt ikke nok for å tilfredsstille denne karen!;)
Mental aktivitet er alltid toppers!

..og halve banen gjennomsøkt i løpet av knappe to minutter...

Ingen tvil om at det Järverud skriver i sin bok om at alle hunder har behov for stimulering og nesearbeide er så sant som det er sagt - og også noe flere hundeeiere burde huske på. Nesearbeide i form av enten spor, felt og rundering betyr nemlig mye for en hunds psykiske helse. Og er en "naturlig" aktivitet som såklart også skal stimuleres - også ved siden av lydighetsprogrammet. Nettopp dette har jeg overhodet ingen problemer med å forstå er tilfelle-for Marco er virkelig i sitt ess når han får lov å holde på -og blir også en mer avslappet og tilfreds hund i etterkant.(Selv om han ikke er noe mase-kråke - vel, dvs man har jo alltids lov å prøøøve seg..!) Selv Ulva går sine små spor - om enn ikke så lange! (Det vil si :ved siden av å være borimot profesjonell på å spore opp mus....uhummm!!)

Mission completed...Lykkelig tyggende hund:) (Tygginga er vi derimot altså ikke kvitt...:)
Det morsomme er at han lenge nå har skjønt det her med dirigering. Om jeg ønsker at han skal lete i et spesielt område, så gjør han også det. (Erfaring tilsier at der fins det ofte noe!) Men på banen ordnet han såklart biffen selv. Er bare moro å vite at han faktisk kan-om man har behov!

Så var det dags for litt lydighet på programmet. Vi trente:
FRI VED FOT/VENDINGER -venstre-vendinger har vi (av uforklarlig grunn)ikke trent så mye på, så her må vi trene mer. Ellers gikk han kanonfint og veeeeldig tett-fin førlighet. (Slevjemerker på lårene sier jo det meste....!)
INNKALLING(MED SITT/DEKK) UTGANGSSTILLING - Kanonflink i dag!
SITT UNDER MARSJ -Han er blitt flink, men kan bli bittelitt kjappere.
DEKK FRA HOLDT (15 METER) -Veldig bra!
SITT OPP FRA DEKK (KONTROLL OVER HUNDEN PÅ AVSTAND-(15 M) -Tja, jeg måtte korte inn distansen en del for å få inn sitt opp fra dekk. Vi har jo ikke øvd så mye før.
LINEFØRING -Veldig bra den også! Han følger så ivrig og fint med!

Til tross for varmen-som absolutt ikke er noe favoritt av glunten,(han plages nemlig max!) så syns jeg han viste seg fra sin beste side. Dette også til tross for forstyrrelser - og at jeg ved sist trening gjorde det man overhodet ikke skal gjøre: nemlig det at jeg med viten og vilje lot han få lov til å leke med en hund som kom helt opp til oss mens vi trente....Marco elsker nemlig å leke..men det er så sjelden han får anledning til å leke med andre hunder da Miss Husky her i huset er ordentlig Primadonna og sjelden nedlater seg til nettopp det! (Jeg blir omtrent like frustrert som hunden, bare så det er sagt...!) Well, crap! Det er jo bare hunder- og litt moro må de få lov å ha! Så får jeg vel heller bryne meg på nettopp det en annen gang....he he.

Beklager til slutt dårlige bilder med gammel HP i sterk sol...!Ingen god kombinasjon...

Veteranbil, my ass!

2009-07-18T22:06:00.031+02:00

Da var bilen reist på verksted for å få stilt en diagnose, og forhåpentligvis rett behandling. Vi snakker det totale bilhavari... Joa, vi har riktignok i løpet av de siste månedene anskaffet oss en bil til, en litt eldre en, og jeg kan vitterlig ikke lengre skryte av at vi er så ufattelig miljøbevisste at vi lengre er eiere av kun den ene bilen...Som seg hør og bør i enhver storfamilie har vi nå altså "hele" to stk...

Samtidig er det uungåelig at undertegnede ikke blir både svett og klam ved tanken på verksted, eldre biler og ordet nedgangstider... Jeg ser helt klart for meg scenarioet utspinne seg på nærmeste offentlig godkjente verkstedhall som står i stygg fare for nedleggelse:
Oversjefen: (Litt vel overlystig i stemmen) Vi har i dag fått inn en Pontiac Transport..en -94 modell!
Ute på verkstedhallen: (Stemningen stiger-endelig noe for karene å gjøre etter månedsvis med ørkesløs tørke,lite arbeid, permitteringer og tomme lønningsposer)
Oversjefen: Da tar vi litt brainstorming, gutter! Alt dere makter finne på på en såpass gammel bil.....! (---Kan jo ikke være vanskelig---) Børre, Cato, Ronny - dere først!
Børre: Hva med nye bremseklosser og skiver?
Cato:....og forhjulslager
Ronny: ...samt bakhjulslager OG registerreim
Oversjefen (klør seg i skjegget) og nikker ivrig! Jaaaa , det er ikke verst. Bare sett igang: skift alt dere kan komme på!

Om varsellampa ikke direkte lyste på displayet på dashen i bilen da tidligere eier (litt vel) ivrig ved overdragelse av bil oppsummerte at han hadde kjøpt inn et større og billig parti olje og samtidig fylt halve bilen med diverse flasker-burde vitterlig nok en lignende lampe ha blinket faretruende oppi huet hos en annen..
Og uungåelig nok går mine tanker til fordums tider, og en viss Saab. 18 år gammel og min første bil. Friheten -og ergo selve livet- stod naturlig nok for tur! Selvsagt var selve lykken også ensbetydende med bare det å få lov til å eie en bil. Men samtidig må jeg vel erkjenne at det var mer enn en gang jeg var forbanna og oppgitt over den gamle 77-modellen som hadde gått i arv fra min far.(mao. det man kaller gjennom generasjoner...!) Når ting røyk, hadde det en stygg tendes til å bare fortsette- og falle som det berømmelige korthuset... Var det ikke det ene så var det iallefall det andre. Og det ble ikke minst dyrt og kjøre den gamle bilen inn på verksted ..stadig vekk. Særlig når man var evig student!Nå kan jeg derimot le litt mer av det hele,: som den ene gangen jeg hadde fått motorhavari rett utforbi garasjen til byens Begravelsesbyrå (not kidding!) og hvorpå det etterhvert befant seg tre stk sortkledde menn i dress fra nevnte begravelsesbyrå,(mao hva man kaller begravelsesagenter..) som panisk og stressa stod og kikka under panseret, slik at man kunne få flyttet bilen og de kunne fortsette arbeidsdagen sin... og ta de oppdrag som røynet på... Det var ikke bare de som var stressa, det kan jeg love deg....!

Eller dengangen jeg som svært fersk bileeier fikk stans midt i Tromsø by. Frustrasjonen lå tykt utpå meg, samtidig som jeg øynet håp da et par italiernere- (og noe som etterhvert desverre viste seg å være et helt italiensk fotballag) ruslet forbi og til slutt forbarmet seg over den stakkars jenta med den gamle bilen... Tror dere jeg holdt kjeft da jeg skjønte at det denne (ene) gangen faktisk ikke var motoren, men ganske enkelt det faktum at jeg hadde gått tom for bensin, som var selve årsaken til havariet...?! Mjo! Det er mange historier som fulgte med den bilen der - ikke bare gav den rom for frihet og påfunn med jentene, men det var som sagt også en del frustrasjon inne i bildet. Jeg husker det som det var i går: dengang min venninne og jeg bestemte oss for å flytte fra Tromsø og ned til Oslo. Bilen ble pakket full :med to hele jenterom fulle av gods og gull..og alt som tenkes kunne! Så bar det ut "på tur" med Thelma og Louise. Visst hadde vi en flott tur nedover, de ca 200 milene distansen tross alt var- Og visst kjørte vi som noen svin, og en stolt venninne fikk øvelseskjøre med meg som "kjøreskolelærer".(Og sikkert jeg enda stoltere..) I et øde kryss langt nord i Sverige forsvant vi riktignok såvidt uti grøfta, men ingen skade skjedd på hverken bil eller eiere-og videre bar det. Ned gjennom hele Sverige, beina utav vinduet, og full gass på kassett(!)spilleren inntil vi nærmet oss grensa seint på natta..(I vår iver bestemte vi oss for å gasse på slik at vi tross alt nådde vår destinasjon i løpet av et par dager..)

Dengang ei, midt i det mest øde territorie vi kunne tenke oss dukket det opp en litt vel gjenkjennelig lukt..sterk røykos..som selvsagt kom fra inn under panseret på bilen. Driftsstans! Så da ble det overnatting i bilen, mens vi skremte vettet av hverandre...Stygge historier fra nyhetsbildet om en morder som hadde gått berserk langs øde veistrekninger i nordsverige fikk plutselig en helt annen og nyansert mening...
Den gang eksisterte det vel knapt en mobiltelefon, så dagen etter måtte man oppdrive en telefonkiosk og få den fordømte bilen inn på et verksted...uten så mye ekstra gryn at det gjorde noe. (...de skulle vi jo tross alt shoppe klær for i Oslo...) MEN den verste historien var vel da hele bilen tok fyr. Jeg skulle feire Nyttår med venninner i Oslo. Parkerte bil og skridet fornøyd og forventningsfull inn døra til ventende jenter. I det jeg fikk hengt av meg jakka, og vinkorker ble åpnet hørte jeg lyden av sirener..og da vi forfjamset tittet utav vinduet stod en hel ansamling av folk i sirkel rundt en bil....min bil....! Som rett og slett hadde antent seg selv-dvs motorn hadde faktisk tatt fyr...ehemm! -------------------Brann slukket, bil fikset og bil på hjulene igjen. Man var da tross alt "ikke" avhengig av bil...

..OG den godeste bilen nøyde seg ikke med det.. et års tid senere gjentok samme historien seg. Jeg tror det var sånn ca da jeg fikk nok. Gruelig nok! Ikke bare var mannen fra forsikringsselskapet frekk og påståelig da han mer enn antydet, men rett og slett hardnakket påstod jeg hadde satt fyr på bilen selv....Yeah, right.."After all these years, all those memories"... Det trenger man jo ikke når man har en bil som ordner den biffen selv....Selv om tanken i grunnen ikke var så dum! Det var da jeg lovde meg selv at aldri mer skal jeg eie en gammel Saab... En gammel Pontiac får vel holde..?!

(...Og "point idea": selve "nostalgien" ved å eie en gammel, bedriten bil - og mekke og styre som bare mannfolk kan- det har jeg bare aldri skjønt meg på....!)

...og rekk opp hånda alle som gadd lese dette lange innlegget.....;))))Tuddelu!

Photo-session...

2009-07-09T14:47:00.045+02:00

I mangel av så mye annet å skrive om på hundefronten-legger jeg istedet ut noen bilder jeg tok her i forrige uke mens varmen stod på som aller verst. Kan nok ikke skryte av at jeg har vært for ivrig på hverken lydighet, spor eller søksfronten med han "driftige" beboeren i huset. (Hunden, altså...) Og det kommer IKKE av at det lenge etterlengta regnet/monsunen på noen måte har hindret oss . Snarere fordi det er så max herlig å gå laaange turer såvel som å sykle med hundene i dette adskillig mer "veltilpassa" været for denne stakkars nordlendingen i eksil. ("So what" om det snart går mot det 20 året..)

Så vi har travet og gått-og faktisk lagt en del turer inn til skogsområder og herlig turterreng nær byen(!) To fluer i ett smekk: for grabben har ikke vondt av å vedlikeholde litt miljø-trening i forhold til feks andre hannhunder. Joda, han er egentlig fin han! Men blåser andre seg opp, er ikke han heller noe verre-og må liksom ha "et ord med i laget", han med... Schæfergutter seg lik, det...

Men kan vel i det minste få presisere at jeg faktisk tok han med på "appell-banen vår" i går kveld. Ivrig og ikke rent lite forventningsfull kar i buret bak i bilen. Og jeg gledet meg, jeg med...bevæpnet til tenna med pølsebiter og konger, som jeg var. Meeen, hvor lenge var Maja i paradis?..Rekker akkurat å parkere og plukke med meg de svært så dyrebare kongene OG konstatere at han er heit som bare pokker, før samtlige av himmelsens sluser åpenbarer seg rett over hodet mitt. *Neijegkanikkehuskehvajegskreviforrigeinnlegg..Det plaska kort sagt ned. Så var det bare å lokke med seg en litt uvillig og særdeles skuffa kandidat og få han inn i bilen..som stod ti skritt unna. Æ va mildt sagt våt til skinnet før æ fikk parkert ræva inni!

Kunne vel bare medgi at det var nok nabojenta (..hun på 12, og ikke 39!..;) også i det jeg rullet inn oppkjørselen her. Som den glade oppdretter av kaniner(!) hun er, (hun har kjørt noen "kull" på rappen nå-om det var planlagte svangerskap eller ikke, kan sikkert diskuteres) hadde hun mer enn nok med å løpe igjennom hagen på ca 2 mål og sanke sammen samtlige 200 små, lodne vesener som var ute på "frislipp"....... (Hadde nok gått fortere om en viss kar hadde fått lov å delta i jakten..uhumm. Men tok meg i å komme med dårlige forslag..) Når det er sagt, må dette vel sies å være svært så godt ivaretatte små vesener.. Hun trener tross alt "agility" med de daglig.. Dette på sin helt egen lille oppsatte hinderbane..Denne var riktignok i sin tid oppsatt rett utforbi gjerdet vårt (og der er det jo to som spankulerer svært så fritt innenfor)- men har altså strategisk nok nå blitt overflyttet noen hundretalls meter mot vest...

Dette (klikk link) gleder jeg meg forøvrig til å gjennomføre om ikke altfor lenge... Vi har hilst på den ene karen for flere år siden. (link) Nå kan man komme inn forbi innhengningen og hilse på en enda større flokk -vitterlig nok er denne flokken ikke sosialisert på mennesker,(dvs at de er tatt fra moren før fylte tre uker) så denne gangen må man visst holde fingrene av fatet og ikke klappe... I en annen innhengning befinner en flokk på fire habituerte individer seg - og her har vi altså både klappet og koste med den ene ulven years ago. Blir iallefall spennende-det fins ialt syv individer og tre-fire valper etter at den ene tispen fikk valper tidlig i vår...! Og ulvevalper er jo "ikke" søte.... *Smelte!*

Nothing Like The Rain!

2009-07-05T20:30:00.018+02:00

Av fare for å hisse på meg noen innbitte nordlendinger eller å virke fullstendig bortskjemt: men jeg er faktisk gått alvorlig lei varmen som har regjert over østlandet den siste tiden.....Trodde aldri det skulle skje!
Skyene som kom inn over østlandet her forleden var av den grunn høyst velkomne...! Er bare å konstatere at det desverre er fint lite man får utrettet når temperaturen passerer +30 kombinert med høy luftfuktighet -og jeg har virkelig savnet de lange turene og treningen med hundene- som har hatt mer enn nok med seg selv, de også!Litt i underkant av 2000 lynnedslag og ditto tordenskrall gjorde vitterlig nok de fleste som (fremdeles?) har hørsel og syn intakt mer enn observant på naturen og værets krumspring-og at en viss endring av temperatur såvel som vær var under oppseiling. Det kort sagt pissregnet hele natten -og temperaturen gikk ned med hele 12 grader i løpet av bare én time.....Fascinerende! Måtte jo prøve meg på noen bilder av skyene....!:)*Note to myself:huske på å minne meg selv på dette innlegget når høststormene river i veggen, og regnet styrter ned på 14.de dagen.......Ingen klaging! Og for all del: aldri glem hvilken landsdel du kommer fra....!

"Nothing Like The Rain":2Unlimited

Spending My Time....

2009-07-05T00:24:00.044+02:00

Ulva har skjønt det---hvordan man best innordner seg i varmen...Vakre Ulva!
...Og selv begynner jeg bli litt usikker på om vi gjorde rett da vi kansellerte turen til Tromsø (min barndomsby) i disse tider... Har faktisk ikke bestemt meg enda for hva som egentlig er mest/minst forlokkende.. +50 i solveggen eller skarve +9 grader og regn... Kanskje ikke det vanskeligste valget for en hund, riktignok...;) Vi får se om det kan bli noen tur litt senere på sommeren-når mannen også er mer motivert til å kjøre vel 400 mil tur-retur - uten air-condition i bilen...Hoppetihopp! Ikke vanskelig å by opp til "dans".. Marco har iallefall fritidsinteressene i orden. Her leker han og "far" uti hagen etter en lang og varm dag i sola....Rusking og riving så det står etter. Syns det var like greitt at jeg var fotograf...far er sterkere! Bading ved Hajern/Øksefjell og Bolkesjø.Vi er bortskjemte på å ha vann og sjø for oss selv-og det er sannelig ikke lett å oppdrive i disse tider!

Når det er så intens varme som det er for tiden, står selvsagt bading på menyen. En mer eller mindre risiko-sport for oss tobeinte til tider. Marco er nemlig reneste Baywatch duden, og syns det er veldig greitt å kalle til rednings-aksjon for å redde mor fra "druknings-døden"...selv om den ikke er så veldig reell da... Legger jeg ut på svøm-er han der umiddelbart! Fort gjort å få et par klor-og det sviiiir! ...Men ingenting slår selvsagt det å apportere etter vannlekene sine! Det ble noen tur-retur'er med vannleken!....Samt litt speiding etter "om noen er i potensiell fare"......Eller -selvsagt:Apportere PINNER! Ha ha --hvilken stil! Marco-usedvanlig lik et REINSDYR ...eller hva??! - OG: Gud-bedre-om-man-skulle-bli-våt-på ørene!!!!"Who Cares"!? Det der med bading har Ulva aldri helt skjønt poenget med- er visstnok helt forferdelig å bli våt i pelsen og det holder fint å vasse til skuldrene-bare ikke over! Men frøkna slapp allikevel ikke unna, og ble ved et par anledninger regelrett bært ut i vannet for så å svømme i hastig tempo til land...""Citizens On Patrol"! Baywatch-duden sørgelig våt...

Nåja, litt lydighetstrening har det blitt i varmen-og som vanlig når vi har hatt opphold en liten stund er Marco OVERlykkelig og enda mer heit enn vanlig over å få trene igjen/jakte på kong. (Kall det hva du vil!) Det blir noen skjell og smell til å begynne med, og så er vi mer på "G".. Kjørte bort til idretts-plassen her- og forventningene fra buret bak i bilen var jo upåklagelig (selv om vi prøver bytte treningssteder) Kjørte "det vanlige programmet"-samt terpet litt på "ligg" under marsj. Den kan utvilsomt bli kjappere,(TIPS??) og han er tildels litt avhengig av at jeg kikker bakover (..for å se at han ligger der, vel!) Det er noe jeg forsøker trene vekk. Ellers var Marco flink på "stå'en"- han stiller seg opp og står bom-stille inntil til signal om opphør av kommando-uavhengig om jeg beveger meg rundt ham. (Men kan jo selvsagt fint kjøre på med mere forstyrrelser!)

Litt morsomt er det jo når jeg drar fram "klikkern" her hjemme da. Lille Ulva har nemlig skjønt det her med klikker og belønning til tross for at jeg aldri har trent henne med klikker! Hun hører "klikket" når jeg og Marco trener og kommer styrtende ut fra huset.. Så går de to "fri ved fot" og gjør "fellesdekk" i tog ved siden av hverandre..Litt av et syn! Priceless!Det her med fremadsending har for mitt vedkommende gått helt i glemmeboka. Men skal se om vi får trent litt en dag. Tror jeg kommer til å bruke ball som forsterker. Noen tips om hur man går frem med disse "driftige hundene"? ! Jeg er virkelig nokså grønn her, for var aldri noe jeg trente med Caro.

(*legger ut et hav av bilder tatt med HP'en...)

"Spending My Time": Roxette

2 år...

2009-07-01T12:13:00.009+02:00

(Eneste muligheten for å ta bilde av ham som valp, var når han sov eller et "stille øyeblikk"..ellers var han overalt...!)

Verdens beste "lille ulltusse"/Svartepetter/Frisøren/Marceboogie/Putte/Troill-tampen (kjært barn har mange navn) fyller hele 2 år i dag! Hvor i alle dager ble tiden av....?! Bursdagsbarnet har såklart tyvstartet feieringen allerede i går kveld med en liten fjelltur, grilling og"utstrakt" bading og svømming etter pinner.....Juhuuu! I dag håper vi selvsagt på noe ekstra godt servert i forskåla...

Grattis til alle kullsøsken også!